Frank Rossavik er journalist i Aftenposten og forfatter. En gang i tiden forsøkte han å få barn, som homofil med en lesbisk kvinne. Rossavik er mannen som gir oss gode kommentarer i Aftenposten. Det er mye som ikke er rett fram i livet, heller ikke et ønske om barn. Derfor tittelen Den tvisynte

Når vi definerer noe som normalt, blir andre ting noe uønsket og et avvik. Denne episoden skulle egentlig vært med i en ny podkastserie, men fordi den ble lagt på is og jeg synes innholdet her er så viktig, tar jeg den med i denne podkasten. I tidligere episoder har også Thomas Hylland Eriksen snakket om vårt syn på kjernefamilien som det normale. Her snakker Lars Grue, sosiolog om normalitet generelt. Han har en sønn, Jan Grue, som er funksjonshemmet og av den grunn har han dykket ned i vår oppslukthet over det normale. - Vi løser ikke problemet med å prøve å bli mer perfekt eller ligne det bilde som er et uttrykk for det Ideelle.

Har vi alt for høye forventninger om kjærligheten? Hvordan er det med deg, tenker du at en kjæreste skal gjøre deg hel? Filosof Monica Roland har Dr. grad på kjærlighet. Hun mener vi har et urealistisk o for romantisk syn på kjærligheten. Noe som gjør at det kan være vanskelig å finne den rette.

Hvorfor holder vi på med denne sammenligningen med andre? Hva godt kommer ut av det? Line Marie Warholm er psykolog og spaltist i Aftenposten. Hun mener det handler mye om å vurdere sin egen verdi, finne sin plass. Klarer vi å droppe sammenligningen?

Hvor kommer forventningene våre til livet fra? Skaper de en fastlåst identitet eller er vi i stand til å endre på forventningene? For tar vi egentlig selvstendige valg? Filosofen Sunniva Gylver, teologen Monica Roland og psykologen Sondre Liverød i panelsamtale med biologen Cecilie Hoxmark. Hvilke forventninger til livet hadde de selv? Selv hadde jeg en forventning om å få min egen familie og barn. Det skjedde ikke. Når forventningene ikke innfris, er risikoen for å mislykkes stor.

Tenkte du at vi kan velge fritt og stort sett gjøre som vi ønsker? Det kan vi dessverre ikke. Vi er kjent for å ha liten grad av mangfold og strenge sosiale normer. Det betyr at vi gjerne vil at andre skal gjøre som oss selv. Thomas Hylland Eriksen mener at han selv også følger normene, til tross for at han som sosialantropolog har studert dette fra utsiden. Vi skiller oss også fra andre land som Danmark og Storbritania for å nevne noen.

Selv har han aldri hatt et ønske om barn og mener han kommer lettere fra det som homofil mann enn om han hadde vært kvinne. Knut Olav Åmås, direktør Fritt Ord, har skrevet kronikker om barnfrihet. Samfunnet er i en stor grad rettet inn mot barnefamilier og selv har han kjent på et snev av utenforskap.

Har du tenkt over hvor forventningene til livet ditt kommer ifra? Hva er det som gjør at jeg og mange andre bruker mange år på å forsøke å få barn? Her snakker jeg med Sondre Liverød, psykologen med podkasten Sinnsyn. Han har tre barn og føler at tiden hans allerede er slukt av aktiviteter rundt barna. Min tid må jeg fylle selv. Uten barn, foreldre og en stor slekt jobber jeg hardt for å skape meg sosiale arenaer og et fellesskap. Sondre tenker at jeg er god på dette og at han selv ville ha strevd med å ha klart seg bra hvis han ikke hadde hatt kjernefamilien. Etter at episoden var ferdig tenkte jeg at jeg ikke har noe annet valg.

Vi gjør det kanskje litt vanskelig for oss selv, sier Annie Tønnessen sexologen som driver sexologakutten. Vi må slutte med å være så skamfulle over egen seksualitet og heller slippe oss mer løs. De små tingene som en kjærlig melding eller et godt kyss når du ser din kjære kan ha stor effekt. At de som strever med å få barn trøbler i sexlivet, tenker hun er normalt, men det kan komme tilbake igjen og det er viktig å ha troen på det.

- Vi må ikke glemme hvordan det var å streve med å få barn, sier Mina Gerhardsen. Hun deler sin historie for å støtte åpenheten. Som rådgiver for Stoltenbergregjeringen skjulte fikk hun en kollega til å dekke over henne når hun skulle igjennom IVF-behandling. Hvordan endret vennskap seg i årene hun strevde? Om hvorfor gruppen barnløse kanskje ikke får den politiske oppmerksomheten de trenger.

Visste du at det å småprate med folk du knapt kjenner har stor betydning for lykkefølelsen? Vår higen etter oppnåelser eller konkrete ting i livet gir oss ofte mer motstand enn lykke. Professor Ragnhild Bang Nes forsker på vår tilfredshet. Her forteller hun om hverdagsgledens fem og deler av sin kunnskap om hvordan vi kan skape oss mer tilfredshet. Advarsel: De kan være rett i nærheten!

Det er stadig flere som velger å ikke å få barn av hensyn til klimaet. De tenker at de gjerne vil gjøre noe utover det de ellers kunne ha gjort. For de fleste av oss vil et slikt valg noe vi ikke ville ha vært i nærheten av. I et klimaregnskap vil det å ha barn gi 20-30 ganger mer utslipp sammenlignet med det å fly eller å ha bil. Forskeren og psykologen Erik Nakkerud har intervjuet par som har valgt bort barn og hvilke begrunnelser som ligger bak.

Psykologen, den ufrivillige barnløse pg den frivillig barnløse. Hvordan kan noe føles som det viktigste å få til her i livet mens andre ikke ser for seg at de skal ha barn. Med publikum i salen og et panel bestående av Frode Thuen (psykolog), Håvard Nes (sosiolog og frivillig barnløs, Cecilie Hoxmark (biolog og ufrivillig barnløs). Samtalen om hvordan liv leves, forventninger godt ledet av Kari Birkeland (journalist).

Jorun Stiansen har aldri sett for seg selv som forelder og har aldri hatt et ønske om barn. Hvordan er det å få høre at hun sikkert kommer til å ombestemme seg? Om å ikke bli trodd og om et ønske om at vi utvider normal begrepet.

Våre forventninger til livet speiler seg i fastlåste samfunnsstrukturer om hvordan vi skal og bør leve. Vi sammenligner oss med andre, søker anerkjennelse og tilhørighet. I jakten etter det "perfekte liv" gjør vi oss noen antagelser som viser seg å ikke stemme. Hvilken betydning får barnløshet i dette? Hvilke tanker psykologen, biologen og filosofen får du høre under panelsamtalen som ble arrangert på Litteraturhuset i Oslo. Det ble en god prat med alvor og latter.

Hvordan er det å vokse opp på et lite sted når alle er opptatte av at du ser annerledes ut? Om å kvie seg for å fortelle foreldrene sine at hun er skeiv fordi hun tenker at de har opplevd nok annerledeshet. Om å ikke ha barn og hva hun som familieterapeut forteller de som strever med å få barn. Møt Anne Kyong Sook Øfsti i et åpent intervju hvor hun ser behovet for at vi er mer åpne om hvordan det er å leve uten barn men også hvordan det faktisk er å leve med barn.

I Asker kommune er 41% barnefamilier, 28 % er familier uten hjemmeboende barn og 31% er aleneboende. Likevel er fokuset og aktivitetstilbudet mye rettet mot barnefamilier. Jeg ønsket å belyse dette for Lene Conradi. Jeg ble imponert over hennes oppriktig interesse, som hun selv sier til Budstikka i en reportasje i forbindelse med intervjuet: "Etter at jeg snakket med Hoxmark, slo det meg at dette er en form for utenforskap mange rett og slett ikke tenker over. Vi kan alle bidra til et mer inkluderende samfunn".

15 % av kvinner og 25 % av alle menn er barnløse ved 45-års alder, så hvorfor tør vi ikke snakke om det? Vi kjenner alle noen som ikke har barn, men kvier oss for å spørre om dette tabuet. Hvorfor forteller vi som er barnløse ikke historiene selv? Debatt om: Vårt familiesentrert samfunn, hva gjør politikere for de som ikke har barn, forestillinger om voksenlivet, parforholdet, og om livet uten barn, frivillig eller ufrivillig. Er lykken å få barn? Vi må finne veier til å snakke om barnløshet på, - løst og ledig og med alvor og munterhet! Bjørk Matheasdatter, Thomas Hansen i tillegg til meg selv deltok i panelet. Dene panelsamtalen arrangerte jeg som en del av Prosjekt Åpenhet

Avisoversskriftene forteller oss at vi stadig blir mer ensomme. Er vi virkelig mer ensomme nå enn før? Hvor står egentlig individet i forhold til at vi hittil har levd i et familiesentrert samfunn? Lars Svendsen er filosof og professor ved Universitetet i Bergen og ansatt ved Civita. Her forteller han om egen forskning som vil endre vårt syn på både ensomhet og individets posisjon.

Her forteller Bjarte Hjelmeland om hvordan han sto i bresjen for åpenhet rundt homofili. Skam og annerledeshet tenker han er likhetstrekk ved både homofili og barnløshet. Selv har han kjent på sorgen over å ikke bli far. Hva tenker han nå rundt barnespørsmålet og hva er hans oppskrift på et godt liv?