Det snakkes ofte om hvordan barn kan bli skoleklare, men ukas gjest mener vi i større grad må spørre oss hvordan skolene kan bli barneklare. Hvordan skal vi sørge for at alle barna blir sett, føler seg trygge, lærer og er motiverte?   Ukas gjest er igjen Camilla Stien-Martinsen. Hun er lærer i 1. klasse på Høyenhall skole i Oslo. Gjennom sin Instagram-konto @frk.1.klasse deler hun sine opplevelser fra skolehverdagen og lager ellers opplegg som hun gir ut gratis på sin Facebook-konto. Hun forklarer hva det betyr å gjøre skolen barneklar og hvordan dette kan se ut i praksis.

Hvordan kan vi få til frilek i klasserommet? Ukas gjest er Camilla Stien-Martinsen. Hun er lærer i 1. klasse på Høyenhall skole i Oslo. Gjennom sin Instagram-konto @frk.1.klasse viser hun hvordan hun lar elevene frileke i klasserommet. Hun deler også fra andre deler av skolehverdagen og lager ellers opplegg som hun gir ut gratis på sin Facebook-konto.  Camilla forteller om hvorfor frileken er så viktig, læringen som ligger i det og hva som skal til for å få det til. Frileken har sannsynligvis aldri eksistert i nevneverdig grad i norske klasserom, men med en voldsom økning i antall skoletimer mener Camilla det er store muligheter for å leke - noe hun også mener er helt nødvendig.

Ukas gjest er igjen Elise Farstad Djupedal.Hun engasjerer seg i mye innenfor skole. Derfor har Andreas denne gangen forberedt mange temaer og spørsmål som han trekker opp fra en bolle. Farstad Djupedal er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hennes doktorgradsprosjekt har arbeidstittelen Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1954 til 2008.

Ukas gjest er Elise Farstad Djupedal. Hun er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hennes doktorgradsprosjekt har arbeidstittelen Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1954 til 2008. Elise snakker om den tverrpolitiske enigheten om en ny skolepolitisk kurs, konsekvensene av dagens smale kompetanseprofil blant lærere og hvordan overgangen til en mer praktisk skole kan realiseres. Hun er samtidig bekymret for om den kommende stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole ikke gir tydelige økonomiske forpliktelser. Elise sier også at dagens skole mangler den samme "praktiske infrastrukturen" som tidligere støttet valgfag og praktiske fag.

Hva er forskjellen på angst og det å være engstelig? Er det en misforståelse mellom foreldre, BUP og skole når det gjelder ufrivillig skolefravær? Hvordan kan lærere tilrettelegge for elever med Tourettes? Hvordan skal skole og foreldre forholde seg til kapittel 9 A i opplæringsloven som handler om elevens skolemiljø? Alt dette og mer får vi svar på i denne episoden. Ukas gjest er igjen barne- og ungdomspsykolog Kirsten Holtmon Resaland. Hun er forfatter av den prisbelønte boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas. Kirsten er aktuell med en ny bok; Snakk til meg! Kirsten har lang erfaring og bred kompetanse, og nettopp derfor har Andreas denne gangen forberedt drøssevis av spørsmål og temaer som han har skrevet på lapper og trekker fra en skål.

Ukas gjest er Kirsten Holtmon Resaland. Hun er barne- og ungdomspsykolog og forfatter av den prisbelønte boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas. Kirsten er aktuell med en ny bok; Snakk til meg!  Andreas spør Kirsten om kravene til dagens unge endret har seg sammenlignet med tidligere generasjoner, og hvordan vi skal håndtere barn og unges følelser. Hun forklarer forskjellen på validering og invalidering. Hun kommer også inn på hvordan vi kan lære de unge å håndtere  avvisning, men at heller ingen skal måtte øve på utenforskap.

Hva sier læreplanen om Mat og helse? I denne episoden gis det en grundig innføring i hva som forventes av læreren og elevene i faget. Dagens gjest er Siri Tøvik. Hun har en bachelor i ernæringsfysiologi og er lærer på Høyenhall skole i Oslo. Hun driver både skolekjøkkenet og skolens kantine.  Hun brenner spesielt for folkehelse og at elevene som liker praktisk arbeid best, får en mestringsarena hos henne. Siri og Andreas snakker om progresjonen i faget fra 4.-9. klasse, hva som kan lages, samarbeid, tilrettelegging, tallerkenmodellen, vurdering og mye mer. 

Malgorzata Maciejewska deler sin historie om ufrivillig skolefravær hos eget barn. Hun holdt et flammende foredrag på Bli sett-konferansen på Gol i høst, og ønsker nå å gå ytterligere ut med foreldrestemmen rundt temaet. Hun tar til orde for å se nærmere på presset barn kan føle i skolen og hvilke strukturelle utfordringer hun mener skolen har. Hun forteller blant annet om hvordan hun mener ungdomsskolen kan omstruktureres slik at den blir mer praktisk og variert. Hun forteller om hvilke tidlige signaler på utrygghet hun så hos eget barn og hvordan hun møtte seg selv i døra i sitt syn på hva vi skal forvente av barnas skolegang. Det diskuteres skolen som system, vurdering og vi får høre om hvordan avdøde Per Fugelli har vært til inspirasjon for Malgorzata når han snakket om det å være god nok. Hun forteller også hvorfor pandemien faktisk var positiv for hennes familie.

I oktober kom Jon-Are Masternes ut med boka “Det som spiser meg” med undertittel “Min historie om autisme og utenforskap” (Aschehoug). Jon-Are fikk diagnosen ASF (autismespekterforstyrrelser) da han var 35 år, for to år siden. Gjennom en åpenhjertig samtale får vi høre om hans vei til en diagnose. Vi får høre om barndommens utfordringer, der tankene om død allerede meldte seg da han var åtte år. Vi snakker om skolegangen og overgangen fra ungdomsskole til videregående, med rus i bildet. Vi berører også hvorfor overganger generelt har vært og fortsatt er en utfordring for ham. Gjennom samtalen avdekker vi hva barn med ASF trenger fra voksne i barnehagen og skolen for å navigere i sosiale settinger og håndtere overganger i hverdagen. Vi diskuterer også dagens skolesystem, ufrivillig skolefravær, samt maskering – en strategi for å passe inn – og hvordan det påvirker både barn og voksne med ASF. Episoden berører personlige bekymringer, som frykten for ikke å bli trodd. Til slutt snakker vi om behovet for flere bøker om ASF sett fra innsiden. Vi får høre hva Jon-Are tenker om kvaliteten på bøkene fra folk som ikke har ASF og hvordan de står i forhold til den virkelige opplevelsen av å leve med ASF.

Professor i historie Merethe Roos er igjen gjest i Utforsk. Hun kom nylig ut med boka “Å se framtiden gjennom fortiden”. I boka kan lærere plukke fra ulike undervisningsopplegg, men Roos sier også at intensjonen er å inspirere lærere til å utforme sine egne undervisningsopplegg. Vi snakker ellers om hvordan historieundervisningen kan bidra til å forme en dypere forståelse av samfunn, kultur og menneskeheten generelt. Målgruppa for denne boka er studenter i lektorutdanning og lærerutdanning, samt lærere som jobber i videregående opplæring.

I 2022 kom professor i historie Merethe Roos ut med boka “Å forstå fortiden og formidle for framtiden”. Vi snakker om hvordan historieundervisningen kan tilpasses for å engasjere dagens elever.  Vi drøfter utfordringene lærere kan møte og hvordan de kan håndtere dem. Vi dykker ned i en bok som fokuserer på konkrete metoder for å vekke historieinteressen hos elever, og deler grunnleggende prinsipper som kan gjøre historiefaget mer engasjerende. Vi snakker om hvordan lokale ressurser og steder kan integreres i historieundervisningen, med eksempler som inkluderer gravhauger og historiske lokalaviser for å forsterke forståelsen av historie. Vi diskuterer også hvordan historisk kunnskap kan fylle kompetansemålene i samfunnsfag i henhold til den nyeste læreplanen (LK20). Vi kommer også inn på hvordan lærerutdanningen kan bedre forberede fremtidige lærere til å undervise i historiefaget, med vekt på bruk av lokale ressurser og historiske kilder. Denne episoden gir verdifull innsikt for lærere som ønsker inspirasjon til sin historieundervisning. Boka er tilpasset grunnskolelærerstudenter og lærere i grunnskolen.

I juni kom dagens gjest ut med boka “Pedagogikk på lag med hjernen” (Universitetsforlaget). Forlaget skriver følgende i sin omtale av boka: “Ved å lære om hjernens funksjoner og hvordan den bearbeider informasjon, kan du øke elevenes forståelse. Hanne S. Finstad presenterer det nyeste innen hjerneforskning, og viser deg hvordan du kan skape en mer effektiv og engasjerende læringsopplevelse for dine elever.” I denne episoden får vi høre om viktigheten av å ta hensyn til både arbeids- og langtidsminnet når vi planlegger undervisning. Finstad hevder også vi i Norge trenger nye råd om leseopplæring. Med forskning i hånd sier Finstad at lydmetoden bør være sentral i norsk leseundervisning. Hun sier at leseopplæringen ikke tar hjernen på alvor. Hun forteller også om viktigheten av å inspirere barn til å utvikle matematisk forståelse fra en tidlig alder. Boken nevner ellers behovet for ungdom å få mer søvn om morgenen. Finstad forklarer hvorfor, og viser til skoler som faktisk har endret sin timeplan basert på hennes råd. Hanne S. Finstad har opprinnelig bakgrunn som biokjemiker med en doktorgrad i kreftforskning. I 2002 grunnla hun Forskerfabrikken og begynte sin utforskning av pedagogikk og undervisningsmetoder. 

10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. I ukene 39-42 rettes det et spesielt fokus mot temaet, og i Norge markeres det på arbeidsplasser, i foreninger og på skoler. Årets tema handler om å høre til, og i 2023 jobber Verdensdagen spesielt for å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende. I denne episoden snakker vi om viktigheten av å anerkjenne ensomhet og utenforskap som betydelige psykiske helseproblemer og hvordan de påvirker enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Gjest er Anura Sankholkar. Hun er nasjonal kampanjeleder for Verdensdagen for psykisk helse. Hun forteller hvordan vi kan markere Verdensdagen ute på skolene, og hvordan vi kan bruke deres nettside som ressurs i undervisning om psykisk helse. Du finner mer informasjon på verdensdagen.no

Boka “Literacy i skolen” skrevet av dagens gjest, utkom i 2. utgave i starten av 2023. Literacy er, kort fortalt, evnen til å lese og skrive. Hvilke retninger innenfor forskningsfeltet finnes, og hva anbefales lærere å fordype seg i? Og hva er det som har endret måten vi forholder oss til tekst på? Med solid forskning i hånd presenterer Blikstad-Balas også syv prinsipper for god undervisning. Marte Blikstad-Balas er professor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

Det er kommune- og fylkestingsvalg 11. september, og det ligger an til et meget spennende valg. Vi retter blikket mot Oslo og hører hva SV og Høyre ønsker for Oslo-skolen. Vi kommer inn på testing, spesialundervisning, vold og ufrivillig skolefravær. Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) er leder i Oslo SV og byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Mehmet Kaan Inan (H) er Utdannings- og kulturpolitisk talsperson for Høyre i Oslo.

Hvordan skal vi ta imot elevene som kommer fra ungdomsskolen, og hvordan kan vi som lærere sikre at elevene får et godt treårig skoleløp på videregående? Det er kanskje ingen fasitsvar på dette, men i denne inspirerende episoden deler to VGS-lærere sine tips og råd for hvordan vi kan starte opp året med VGS1-elevene og legge til rette for både faglig og sosial utvikling. Gjester er lærerne Marianne Hermansen fra Stovner VGS i Oslo og Øyvind Johannessen fra Nes VGS på Årnes.

Sesongens siste Utforsk er spilt inn live på Aschehougs hagefest for skole med nærmere 150 publikummere. Tema er digitale læremidler i den videregående skolen. Gjester er Marte Blikstad-Balas (professor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO), Jesper Havrevold (leder for VGS i Aschehoug), Hoda Imad (gruppenestleder og utdanningspolitisk talsperson i Viken Arbeiderparti og lærer) og Øyvind Gilleberg Stensli (lektor ved Nydalen VGS som har vært med i utviklingen av digitale læremidler og ressurser både for Aschehoug og Gyldendal). Panelet diskuterer heldigitale læremidler som dekker alt pensum. Med andre ord er det, på mange måter, snakk om fremtidens læremidler som ikke er en egen ordinær lærebok hverken fysisk eller digitalt. Hva er gevinsten ved å undervise heldigitalt? Hvordan bør balansegangen mellom fysisk bok og det digitale være? Og hva vet vi om hva elevene selv og lærerne ønsker? Alt dette får vi svar på i denne episoden.

I lærerrådet diskuterer fire lærere stort og smått om lærernes hverdag. I denne episoden tar panelet for seg følgende: Hvordan får vi til et godt samarbeid med de foresatte og hvor går grensen for hvor tilgjengelig vi skal være? Til slutt gir panelet sine tips til hvordan vi kan drive undervisning ute. I dagens panel sitter Thea Mei Yu fra Rustad skole, Martin Sørdal fra Marikollen ungdomsskole og Lena Vaag fra Høyenhall skole.

I lærerrådet diskuterer fire lærere stort og smått om lærernes hverdag. I denne episoden tar panelet for seg følgende: Søkertallene på lærerutdanningen går ned. Hva skal til for å snu trenden? Caps eller lue inne; hva er problemet? I dagens panel sitter Thea Mei Yu fra Rustad skole, Martin Sørdal fra Marikollen ungdomsskole og Lena Vaag fra Høyenhall skole. 

Hvordan kan vi få i gang en skolehage, hvordan opprettholde et yrende liv i skolehagen, hva kan dyrkes og hvordan kan vi organisere arbeidet? Skolehager har vært nedprioritert på mange skoler i årevis, men det ser ut til at denne trenden heldigvis er i ferd med å snu. Dagens gjester er Markus Hustad, daglig leder i Økologisk Norge og Kraig Hein, lærer på Høyenhall skole. Markus har vært med å etablere mange skolehager og gir gode tips og råd til hvor lærere kan finne ressurser. Kraig er i skolens skolehagekomité og brenner for at elevene skal få undervisning i skolehagen. I denne inspirerende episoden forteller Markus og Kraig om hvorfor skolehagen er en så viktig læringsarena, og Markus viser til forskning som bør overbevise alle lærere og skoleledere om at enhver skole bør ha en skolehage.