In this episode (which is recorded in English) we will learn about how genes can change due to changes in the environment over time, and how we can use that information to produce salmon in a better and healthier way in the future. Ross Fisher Cairnduff is a Ph.D student at the University of Bergen, and will try to help us understand this complicated theme. His group are looking at changes in the gene expression in salmon that grow in the normal way, that is in the sea, and salmon that are landlocked, meaning they live their whole life in freshwater. Understanding the systems at play within the fish can help us improve how we manage these fish and therefore reduce welfare concerns.

Med mer enn 40 år i bransjen har Solveig vært borti det meste innen akvakultur, og er nok kjent for de fleste. Fra den spede starten og fram til idag har det vært ulike utfordringer å bryne seg på, og vi er fortsatt ikke i mål. Med fiskehelse og velferd i fokus har Solveig hele tiden jobbet for at fisken skal produseres på en måte som i størst mulig grad tar vare på fiskens behov. Da må biologien alltid tas med i regnestykket. Vi skal få høre om hennes valg av karriere og første jobb, introduksjon (og ikke minst bruk) av nye vaksiner og sammenligne tidligere utfordringer med dagens. Sist, men absolutt ikke minst, skal vi ta en prat om Solveigs hjertesak, nemlig fiskevelferd.

Hvordan skal man ta en blodprøve av en laks? Og hvorfor?  Det skal fiskehelsebiolog Martin Huun-Røed fra PatoGen fortelle oss om i dagens episode. Vi skal få høre om hans erfaringer med bruk av blodprøver på laks i Skottland, hvordan det fungerer i praksis, hvilke parametre man kan måle og selvfølgelig hva en blodprøve kan fortelle oss. Ikke minst hvordan vi ligger an i forhold til å begynne med dette i utstrakt skala i Norge og hva som eventuelt er fordelene.

Vi er ikke ferdig med gjeller! I dagens episode er det bakterielle sykdommer vi ser nærmere på. Denne gangen har vi fått besøk av Even Mjølnerød, doktorgradsstipendiat i fiskehelse ved Fiskesykdomsgruppen på UiB. I doktorgradsprosjektet sitt skal han prøve å gjennomføre den første genetiske karakteriseringen av den intracellulære bakterien Candidatus Branchiomonas cysticola som har vært et kjent problem assosiert med gjellesykdom i næringen i ett tiår nå. I tillegg til å bli bedre kjent med denne plagsomme bakterien skal vi snakke generelt om bakterier som patogen i oppdrettsnæringen, epidemiologi, dyrkning og sekvensering.   I tillegg til Even har vi også fått besøk av ca 80 studenter! Episoden er nemlig spilt inn live på LFFHs Næringslivsdag i Bergen.

I dagens episode skal vi stupe inn i gjellenes verden. Dette utrolige organet som kort kan beskrives som at vi mennesker hadde lungene vrengt på utsiden av halsen. Gjellene er i konstant kontakt med miljøet rundt, noe de håndterer overraskende bra, med tanke på alt som kan flyte rundt i vannet. Allikevel går det av og til galt. Innimellom fryktelig galt. Og da er det folk som dagens gjest, Alf Seljenes Dalum, er utrolig gode å ha. Alf er veterinær og histopatolog med et brennende engasjement for gjellehelse. Dette ble naturligvis også temaet for hans doktorgrad. Sammen med Alf skal vi lære det grunnleggende om gjellenes oppbygging og funksjon, vi skal snakke om diagnostikk og prøvetaking, og ikke minst hva som kan skje når gjeller utfordres. For et organ som bokstavelig talt bader i nærmiljøet sitt, kan det fort bli dramatisk. Enten det er smittestoffer, dårlig vannkvalitet eller enda verre, en kombinasjon, de blir utsatt for.

I vår nye serie "Havbruksfolk" blir vi bedre kjent med engasjerte og dyktige mennesker i havbruksnæringen. Vi skal lære mer om hvordan deres vei er blitt til gjennom ulike valg, tilfeldigheter og muligheter. Lytt, lær og la deg inspirere :) det har i alle fall vi! Første gjest ut er et kjent navn med en spennende reise fra lokale forhold på Sunnmørske trakter til store avgjørelser på globalt nivå. Vi blir bedre kjent med tidligere CEO i Mowi, Alf Helge Aarskog!

Endelig skal vi snakke om laksenyren! Kanskje tidenes mest imponerende organ, ifølge oss. For i motsetning til våre kjedelige menneskenyrer som kun må forholde seg til ferskvann, må laksens nyre bytte fra ferskvann til saltvann og tilbake igjen. Og tilbake igjen. Og så videre. Vi skal snakke om nyrens anatomi og funksjon, smoltifisering og produksjonslidelser og spesielt om nefrokalsinose. Denne litt mystiske sykdommen som man egentlig ikke vet så mye om, bortsett fra at det har vært en økning de siste årene. Det har også vært en økning av hemoragisk smoltsyndrom, kan det være en sammenheng? I tillegg skal vi selvfølgelig også prate om hva man kan gjøre fremover for å få bukt med problemet. For å lære oss og dere mer om dette har vi fått besøk av en innmari trivelig fyr fra Sotra som er helt oppslukt av laksenyrer, nemlig Marius Takvam. Han er PhD-student hos UiB og NORCE og heldigvis stor Fiskepodden-fan! Link til artikler: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fphys.2021.664588/full

De fleste har vel nå hørt om apekopper, så da tenkte vi det passet bra å snakke om laksens koppevirus, nemlig salmon gill pox virus. Populært kalt laksepox. Laksepox forårsaker en gjellesykdom som er funnet hos norsk oppdrettslaks siden 1995. Sykdommen kan ramme i alle faser av produksjonen, men vanligst er et dramatisk forløp med store tap i settefiskfasen. Heldigvis er det tiltak man kan sette inn dersom man mistenker laksepox, som faktisk kan bidra til at fisken kommer seg gjennom med livet i behold. For å lære oss mer om dette har vi vært så heldig å få besøk i studio av en levende legende innen fiskehelse, nemlig Brit Tørud! Det faktum at hun nå er pensjonist hindrer henne ikke i å jobbe videre for fiskens ve og vel, blant annet i prosjektet TRACEPOX. Vi skal få høre historien fra da laksepox ble oppdaget, om selve viruset, hvordan det påvirker fisken og ikke minst hva man kan gjøre dersom man får det inn i anlegget sitt.

Sammen med Ida Beitnes Johansen fra NMBU skal vi i dag snakke om hjertet til laksen. Hvordan det er bygget opp, hvordan det skiller seg fra vårt hjerte og hvordan det kan tilpasse seg stress. Laksen sitt hjerte kan nemlig både remodellere og vokse som en reaksjon på fysisk stimulering. Ida har skrevet en doktorgrad på nettopp hvordan laksefiskenes hjerte responderer på stress og stresshormoner. Takler laksen stress på samme måte som vi mennesker og hva slags stress blir den utsatt for? Ikke minst, kan stress føre til sykdom eller dårlig prestasjon? Alt dette og mer til skal vi får svar på i dagens episode.

Melaninflekker hos laks regnes som det største og mest kostnadskrevende kvalitetsproblemet for norsk oppdrettsnæring. Men hva er de, hvordan oppstår de og hvorfor? Kan vi gjøre noe for å redusere problemet, eller enda bedre, bli kvitt det? Og ikke minst, er det kun et kosmetisk problem som reduserer prisen i fiskedisken, eller er det også et helseproblem for selve fisken? Vi har vært så heldig å få besøk av veterinærkollega Håvard Bjørgen fra NMBU som har en fersk PhD på emnet. Sammen med han skal vi få svar på disse og flere spørsmål, i tillegg til å lære mer om hvordan man går fram for å forske på multifaktorielle problemstillinger som dette.

Fiskebæsj er kanskje ikke det som setter igang julestemningen hos folk flest, men forbruket vårt i juletider gjør bærekraft til et aktuelt tema. Og skal man tenke bærekraft innen fiskeoppdrett så er rett og slett fiskeavføring en for god ressurs å ikke benytte seg av. Fiskegjødsel, ofte kalt slam, kan nemlig vise seg å bli en grønn gullgruve, heller enn det problemet mange mener det er i dag. Men hvordan skal man gjøre det og hva skal det brukes til? Ikke minst, hva er potensialet? For å få svar på dette har vi vært så heldig å få julebesøk av Øyvind Hilmarsen fra Sintef Ocean! Med lang erfaring fra havbruksnæringen og et brennende engasjement for å utnytte ressursen dette er, er vi sikre på at flere enn oss kan tenke seg å satse på fiskegjødsel fremover!

In this episode we will do a technical deep dive into the biofilter and have a closer look at what makes them work or not, namely the bacteria. What is the purpose of the bacteria, and what does it take to establish an effective and viable biofilter? Is seeding the biofilter with the right bacteria, and then just leaving it, the best solution? And which bacteria are the right ones? We are very pleased to welcome Julian Beatty and Tom Scrope from Nova Q, VESOs new partner in RAS technology. Together they possess an abdundance of knowledge and experience within the area of starting and maintaning biofilters. We will go through the whole process from start up to a stable biofilter. In addition we will also have a look at what can go wrong, and especially what to do if things don`t go according to plan. Link geosmin study:  https://www.veso.no/ras-right-geosmin-studie-2

En episode om laksefòr og alt man må tenke på. Det sies at man blir hva man spiser, så da sier det seg selv at det er ganske viktig hva man putter i seg til en hver tid! Flaks for laksen at det jobber svært mange dyktige folk i fòr- og havbruksnæringen som har bidratt til at fisken får i seg akkurat det den trenger. Ikke nok med det, fòret skal også inneholde råvarer som ikke belaster miljøet, ikke er farlig for oss, være tilpasset ulike produksjonsformer...og mere til. I dagens episode får vi lære mer om hva laksen egentlig burde få til middag, og ikke minst hvilket arbeid som ligger bak en formidabel utvikling mot å gjøre laksen til den legenden den på mange måter kan sies å være.

Bør man få fisken på land eller blir det like fjernt som å produsere kylling på havet? Fiskepodden fortsetter sin reise i RAS-land, denne gangen ser vi nærmere på fullskala oppdrett på land. Det er ingen tvil om at landbasert oppdrett og RAS er i vinden for tiden, spesielt hos investorene, men har det en fremtid? For å finne ut mer om det har vi vært så heldig å få tak i CFO hos Columbi Salmon, Kolbjørn Giskeødegård. Etter mange år som bankmann innen sjømatsektoren valgte han nylig å gå over til andre siden av bordet, nemlig produsentenes.   Vi skal snakke om hvilke utfordringer som finnes, hvordan man ligger an i forhold til plan, markedet for landbasert oppdrett og sist men ikke minst bærekraft. Litt prat om aquaponics blir det også tid til.

Fra å være utskjelt for bare noen år siden har nå RAS blitt stas. Men hva går det egentlig ut på og hvorfor har det blitt så viktig? Hvilke utfordringer er det? Og ikke minst, hva er greia med disse bakteriene? For å oppklare dette, og lære oss det grunnleggende om RAS, har vi fått besøk av selveste Kari Attramadal fra Nofitech og NTNU. Med mange års erfaring og et brennende engasjement for bakterier og fisk kunne vi ikke fått funnet en bedre lærer!

Vi har invitert tilbake vår første gjest, Johan Kvalheim, for å fortelle oss mer om jobben som sjømatutsending og for å oppsummere koronaåret sett fra akvanæringens ståsted. Johan har tidligere vært sjømatutsending for Storbritannia og Frankrike, nå har turen gått til Japan og Sør-Korea. Det er med andre ord en erfaren utsending vi har fått på besøk. Sammen med Johan skal vi ta et globalt tilbakeblikk på det siste året og gjøre opp status etter koronaens herjinger. I tillegg skal vi høre mer spesifikt om sjømatmarkedet i Japan og Korea. Dette er land kjent for sitt lidenskapelige forhold til mat og fokus på gode råvarer. Vi er spent på å høre om hva de synes om norsk fisk, både rød og hvit, i butikkhyller og restauranter.

Hvert år brukes det store beløp på forskning og utvikling av nye produkter innen akvakultur. Men hva gjør du hvis du har utviklet en kandidat til en ny vaksine eller et legemiddel og vil teste at den faktisk fungerer? Og om den fungerer, hva skal du gjøre for å få lov til å selge den? Det skal vi finne ut av i dagens episode. For enten det gjelder vaksiner, legemidler, fòr, avl eller teknologiske løsninger så er det en forutsetning å kunne dokumentere at produktet fungerer før det tas i bruk. For å opplyse oss har vi vært så heldige å få besøk av forskningsdirektør i VESO, Marie Løvoll. Marie er molekylærbiolog med lang fartstid innen forskning på fisk. Hun skal ta oss med på reisen fra idè, via lab og feltforsøk, til godkjent produkt. Vi skal lære mer om grunnforskning, krav til fisk i forsøk, smittemodeller, forsøksdesign, lab vs feltforsøk og mye mer!

I Fiskepoddens serie om virus er det nå på tide å ta for seg det viruset som muligens er det mest forekommende viruset i hele verden, nemlig PRV! Opp mot 90% av oppdrettslaks i sjø har PRV og det kan også ramme i settefiskfasen. Heldigvis forårsaker det ikke alltid sykdom, men når det gjør det kan det medføre store tap. Sykdommen viruset gir kalles hjerte og skjelettmuskelbetennelse (HSMB). Faktisk så ble diagnosen HSMB stilt lenge før man visste hva det var som forårsaket symptomene og forandringene i fisken.  Det ligger mye forskning og detektivarbeid bak oppdagelsen av dette viruset, og det er nettopp det vi skal få høre mer om dag! For hvordan går man egentlig fram når man oppdager en sykdom hos fisken uten en anelse om hva som forårsaker det? Hvor skal man begynne? Dette kan Øystein Wessel Finstad fra NMBU veldig mye om, og heldigvis takket han ja til å dele dette med Fiskepoddens lyttere! Øystein tok sin doktorgrad på nettopp PRV og er en av forskerne som står bak oppklaringen av dette mysteriet. Som vi skal høre så var det ikke bare plankekjøring å avsløre den skyldige…  I tillegg skal vi selvfølgelig også snakke litt om mulige løsninger på problemet. Er det en vaksine på gang? Kan man avle seg bort fra dette eller hjelpe fisken med riktig fòr? Finnes det desinfeksjonsmidler som dreper viruset? Dette og mer til skal vi prøve å gi et svar på i dagens episode!

Det har i en årrekke vært stor spenning forbundet med lanseringen av den årlige Fiskehelserapporten, og i år var intet unntak. Selv om den ikke er helt på nivå med Oscarutdelingen og gir en oversikt over "årets nykommer", "beste mannlige og kvinnelige røkter" eller "mest sexy smolt", så gir denne rapporten oss en årlig oppsummering for norsk status på nasjonal fiskehelse.   Like etter årets publisering var vi så heldige å få selveste redaktøren på besøk, nemlig Ingunn Sommerset! Vi skal bli litt bedre kjent med Ingunn, få høre om historien til rapporten og ikke minst snakke mer om årets rapport og hva vi kan og bør ta med oss fra denne framover.

I vår serie om oppdrett av nye arter er det endelig kråkebollens tur! Dette sjøpinnsvinet med det tøffe ytre er enda ikke en selvskreven gjest på det norske middagsbordet, men i Asia og Middelhavsområdet er den regnet som en delikatesse. Noe prisen også avspeiler. Det vi trodde skulle bli en episode om oppdrett skulle vise seg å handle om mye mer, nemlig et helhjertet forsøk på å rette opp en alvorlig ubalanse i havet. Vi har vært så heldig å få med oss Brian Tsuyoshi Takeda, CEO i Urchinomics, for å fortelle oss mer om dette. Urchinomics høster kråkeboller, fòrer de opp i RAS-anlegg og selger de over hele verden. Denne prosessen skal vi lære mer om i denne episoden, men dette er ikke hovedmålet til Urchinomics. Det er å redde tareskogen, «havets grønne regnskog».