Hans Stormoen var odelsgutt og arving til Stormoen gård i Nord-Odal. Derfor fikk han en påkostet utdannelse. Etter ti år i hovedstaden, valgte han en militær karrierevei. Hans var 22 år gammel etter fullført krigsskole og dro ut i verden. Han endte sine dager i belgisk tjeneste i kolonien Kongo. Dødsårsaken til nord-odølingen forblir omstridt. Hans Stormoen skal ha dødd av sykdom, men ingen grav er påvist. Odølingens dødsårsak kan også ha vært noe helt annet. Kilder:Bjørn Godøy: Solskinn og død: Nordmenn i kong Leopolds Kongo, Spartacus, 2010 Harald Jenssen-Tusch: Skandinaver i Congo: Svenske, norske og danske maends og kvinders virksomhed i den uafhaengige Congostate, Nordisk forlag, 1905Aleksander Jæger: «I Civilisationens Navn!» Om norske avisers dekning av Fristaten Kongo, norske kongofarere og den internasjonale humanitære debatten, 1900-1908, masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2020.Kirkeby, Birger. (1973). Nord-Odal bygdebok, bind III: Gards og slektshistorie for Mo sogn I, Nord-Odal kommune, nb.noSteinar Sørensen: En Odøling i Kongostaten, Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Nr. 2/1977, Solør-Odal Historielag 1977Steinar Sørensen: Fra Kristiania til Kongo-staten, Byminner, nr. 2/1977, Oslo bymuseum, 1977, nb.noHans Marius Trøseid: Et apropos til «En Odøling i Kongostaten», Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Nr. 3/1977, Solør-Odal Historielag, 1977Folketidende, lørdag 21. oktober 1893.Romsdalsposten, torsdag 26. oktober 1893Aftenposten, onsdag 2. januar 1895Dagbladet, torsdag 3. januar 1895Dagbladet, fredag 4. januar 1895

Rett nord for politiskolen på Sæter - og like nord for Kongsvinger by på Glommas vestside, ligger Urmakerberget skanse, én av skansene fra 1905-urolighetene. Urmaker Hans Christian Kreutz ga berget sitt nåværende navn. Det finnes mange skanser i vår region, både fra 1905 og tiden før, men de er snart gjemt av naturen og glemt av folket. Historiker Oskar Aanmoen har gravd i arkivene og funnet historien om én av de nesten-glemte skansene: Urmakerberget skanse. Kilder:Glåmdalen, fredag 16. juni 1967Glåmdalen, mandag 3. juli 1967Glåmdalen, onsdag 30. juni 1982Glåmdalen, tirsdag 19. juni 1984Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0010. Kopibok 16 – 1915Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0044. Forsvaret 6. festningsbataljon – Kongsvinger festning 1903-1916Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0417Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0416/0001. (2267) Hemmelig: Dokumenter fra unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige – ForsvarsdepartementetRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0026/0002. Betenkinger fra KongsvingerkommisjonenRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0038/0001. Kongsvingerkommisjonen, betenkingRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0025. Forpleiningsplan for Kongsvinger festning 1920 – hemmeligstempletRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0028. Dokumenter tilknyttet artillerietRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0036. Saksarkiv 1916-1940Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0037. Skriv fra 19. artillerikompani og Kongsvinger festningRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0031. Kongsvingers sivile og militære luftvernRekrutering for den norske arme 1905, Forsvarsdepartementet, 1906Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie bind III: Fra skarpskytterregiment til heimevern, Kongsvinger festning, 1987, nb.noLars Erichson: Det svenske militæret og unionsoppløsningen, Forsvaret i 1905, Norges forsvarsforening, 2005Henrik Kristian Borchgrevink: Fra grensevakten ved Kongsvinger festning 1905, Aschehoug forlag,1929, nb.noKnut Werner-Hagen: Norske landmilitære planer i 1905, Krigsskolen, 2006Nils Vigeland: Kongsvinger 1854-1954, Kongsvinger kommune, 1954, nb.noGeneralstaben: Betækning af 31te August 1905 fra generalstabkommissionen angaaende grænsebefestningerne, Grøndahl & Søns bogtrykkeri, 1905

Vi drar over 200 år bakover i tid og møter bøndene på Magnor og den “ulveplagen” som de opplevde. Men de samme bøndene hadde neppe trodd at de selv, og deres hverdag, skulle leve videre i én spesiell reisedagbok. Professor Thomas Robert Malthus' nedtegnelser fra 1799 finner vi i “Reisedagbok fra Norge 1799”. Den gir oss et unikt innblikk i hvem folk var, hvordan de tenkte og hvordan livet var ute på bygdene for 225 år siden. Kilder:Anita Krok: En professor i ulveland, Glåmdalen 18/2, 2017Anita Krok: Ulvejakt med åte og gevær, Glåmdalen 18/2, 2017 Anita Krok: Ny jaktforordning fra danskekongen i 1733, Glåmdalen 18/2, 2017 Thomas Robert Malthus: “Reisedagbok fra Norge 1799”, Cappelen, 2005. nb.no Norges Bank priskalkulator, norges-bank.no/ Grini gård, lokalhistoriewiki, lokalhistoriewiki.no Fidekomiss, Store Norske leksikon, snl.no Niels Quist Lasson, lokalhistoriewiki, lokalhistoriewiki.no Det Ankerske fideikomiss, lokalhistoriewiki, lokalhistoriewiki.no Reisebrev fra Lisa Rokkan: Skottland - om villkatter og the most wonderful time of the year: Seal season, leienbiolog.no SSB: Folketallet, www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen Miljødirektoratet: Små variasjoner i tap til rovvilt de siste år, www.miljodirektoratet.no

Vi dykker ned i fortida og finner ut alt du ikke trodde om påsken i gamle dager. Feiringen av påsken, slik vi kjenner, er ganske ulik den som våre forfedre hadde. Ikke alt er like delikat. Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før grøt med silde-smak var én av de mange spesielle retter som folk spiste under påsken. Mange av oss ville i dag sagt nei til en slik servering. Visste du også at det tidligere, da var helt normalt å bli banket og slått, fordi det var langfredag. Kilder:Lisbeth Chumak: Høytid med tradisjoner, Solør-Odal tidsskrift for lokalhistorie. Nr. 1/2006, Anno museum, 2006Jorunn Engen: Eidskog bygdebok. Bind 3: Gnr. 34-52. Eidskog: Eidskogkommune, 1988, nb.noJorunn Engen: Eidskog bygdebok. Bind 5: Gnr. 61-73. Eidskog: Eidskogkommune, 1996, nb.noPål Furuberg: Slekter på Mo i Grue på 1700-tallet, Slækt & slekt, Solør slektshistorielags tidsskrift nr. 2/1995 Ørnulf Hodne: Påske - tradisjoner omkring en høytid, Grøndahl og sønn, 1988, nb.noØrnulf Hodne: Kjærlighetsmagi: Folketro om forelskelse, erotikk og ekteskap, Cappelens forlag,1994, nb.noBirger Kirkeby: Nord-Odal bygdebok. Bind 5: Gards og slektshistorie for Mo sogn III og tillegg til bind I-IV. Nord-Odal: Nord-Odal kommune, 1977, nb.noGunnar Mandt: Brandval-boka. Bind 2: Gardshistorie, Kongsvinger kommune, 1968, nb.noInger Rønaasen: Grueboka: Gardsnr 22 Voll-Vollermoen, Solør slektshistorielag, 2001, nb.no.Håvard Skirbekk: Tru og tenkjemåte: Folkeminne frå Nordre Solør samla 1923-1930, Noregs boklag, 1980, nb.no.Knut Ola Storbråten: Påsketradisjoner i Odalen, Solør-Odal tidsskrift forlokalhistorie. Nr. 1/2005, Anno museum, 2005Ole Svendsen: Solør og Solørfolket, Indlandspostens trykkeri, 1926, nb.noRiksarkivet: Privatarkivet etter Andreas Faye. NFS Andreas Faye avskrift, s. 390. SIN1178.

Postkort-ordningen kom til Norge i 1871 og det ble med tiden veldig populært. Den meget unge Eberhard Bredesen Oppi forlot plassen Oppi i Hof i Solør i det han sto og gikk i. Han dro inn til hovedstaden Christiania - og han ble til noe. Eberhard B. Oppi, som han nå kalte seg, svingte seg opp både med eget postkortforlag, kunstforlag og et boktrykkeri. Han ble en godt aktet borger i Christiania - senere Oslo - og latvisk konsul. Kilder:Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind 2, Gards- og slektshistorie for Sør-Jara og Mosogn, nb.noFra Norges Næringsliv: dets mænd og institutioner ved begyndelsen af det 20. aarhundrede. 4: Den grafiske branche, 1915, nb.noMorgenbladet, torsdag 15. desember 1921, nb.no“Norges musikhistorie”, Eberhard B. Oppi - kunstforlag, 1921, nb.noTrestjerneordenen, wikipedia.noHedemarkens Amtstidende, lørdag 17. november 1928, nb.noAkers-posten, 25. september, 1939, nb.noEberhard Bredesen Oppi, lokalhistoriewiki.noEberh. B. Oppi (forlag), lokalhistoriewiki.noKeysers gate, lokalhistoriewiki.noBlysats, Store Norske Leksikon, snl.noFolketellingen 1891, 1900, 1920, Arkivverket.noIvar Ulvestad, Miriam Edmunds: Norske postkort: Kulturhistorie og samleobjekter, Damm, 2005, nb.noNutta Haraldsen: Norske Postkort, Norgesforlaget, 2018www.begravdeioslo.no/Anita Krok: Derfor sender historiker Oskar (27) julekort i posten: – Fordi det virkelig er hyggelig!, Glåmdalen, 11.desember, 2022, glomdalen.noAnders Kristiansen: “Søndagssplitten – «Der var opdrift i ham» – Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk”, 26. november 2023, https://pennenermektigere.no

I 1971 hadde Martin Bakåsmoen drevet Sønsterud Gjestgiveri i fire år og gitt det et meget godt rykte som bevertningssted. Lørdag 13. november i 1971 ble den populære og hyggelige vertshusholderen funnet død samme sted. Sønsterud lå og ligger litt øst for tettstedet Flisa. Da politiet kom til stedet denne dagen, var de raske med å konkludere at Martins død var en ulykke. Men så begynte ryktene i bygda å svirre. Kilder:Glåmdalen mandag 15. november 1971Glåmdalen torsdag 18. november 1971Arbeiderbladet fredag 19. november 1971Østlendingen lørdag 20. november 1971Glåmdalen lørdag 20. november 1971Arbeiderblad mandag 22. november 1971Østlendingen 23. november 1971Østlendingen onsdag 24. november 1971Glåmdalen tirsdag 30. november 1971Glåmdalen onsdag 10. mai 1972Glåmdalen lørdag 26. februar 1972Glåmdalen 25. mai 1972

Poteten reddet mange, fordi den ga folk sikre og gode avlinger. Samtidig som menneskene ble mindre sårbare for nød, lurte det en skygge: Da potetdyrkingen tok seg opp, gjorde også hjemmebrenning og drukkenskap det samme. Mye av potetavlingen gikk til å brenne sprit. Drukkenskapen skapte også sosial elendighet. Vi skal i dag tilbake da det var mer lovløse tilstander, det vil si forbudstid, hjemmebrenning og smugling. Kilder:Anita Krok: Ikke alle vet at Vinmonopolet er åpent på valgdagen: – Det er noen som har spurt, ja, Glåmdalen, 13. september 2021 Christine Myrvang: «Et ekte vin-monopol», norgeshistorie.no, 2015 Lars Ovlien: De reiste gjennom Kongsvinger, Ovlien og sønn, 2014 Olav Nærland Hamran: Det egentlige drikkeonde: Måtehold i etterforbudstida, Universitetet i Oslo, masteroppgave i historie, 2005 Per Ole Johansen: Den illegale spriten: Fra forbudstid til polstreik, Unipub, Oslo, 2004 Per Fuglum: Brennevinsforbudet i Norge, Tapir, Trondheim, 1995 Per Ole Johansen: Brennevinskrigen: en krønike om forbudstidens Norge. Oslo: Gyldendal, 1985 A.T. Kiær: Edruelighetsforholdene i Norge i 1932 og 1937: på grunnlag av politiberetninger fra 1932 og oplysninger innhentet av Statens edruelighetsråd for 1936-37 samt offisiell statistikk. Oslo: Landsrådet for edruelighetsundervisning, 1939Aftenposten, tirsdag 29. mai 1934 Aftenposten, onsdag 30. mai 1934 Østlendingen, lørdag 8. november 1924 Arbeider-Avisa, mandag 27. oktober 1924 Arbeidets Rett, onsdag 3. desember 1924 Wilhelm Keilhau: Det norske folks liv og historie gjennem tidene, Aschehoug, 1929, nb.no

Dagens historie starter med Ingeborg Dorothea Flor Aagaard på Grue vestside. Hun ble bortgiftet i en alder av 16 år. Historien hennes korte liv ble også utrolig nok funnet i noen få linjer i en gammel kokebok. Da Ingeborg satte sitt tredje barn til verden, som var det tredje på like mange år, ble hun syk og døde kort tid etterpå. Da var det bare én måned før hun selv skulle ha fylt 19 år. Men den vesle, nyfødte gutten hennes, han skulle én dag bli Eidsvollsmann. Kilder:Anita Krok: Historien bak historien, Glåmdalen, 31.05, 2015, www.glomdalen.noEidsvollsdamer: http://eidsvoldsdamene.net/xl-ingeborg-dorothea-aagaard/ Fra hånd til hånd gjennom 300 år - https://kokekunst.tumblr.com/ Eidsvoll1814.no Hans Marius Trøseid, medforfatter Harald Hveberg: Grueboka: gards-, bosetnings- og slektshistorie: Gardsnr 81-90 : Svinøre – Fuglerud, Solør slektshistorielag, 2000, nb.no Camilla Collett: Amtmannens døtre, roman, opprinnelig utgitt i 1854 og 1855, innledning av Torill Steinfeld, Gyldendal 1992, nb.no Oscar Wergeland: Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, maleri, 1885 Jacob Munch: Portrett av Andreas Aagaard Kiöning, malt etter 1835, digitalmuseum.no

Et lik med skuddskader ble gravd opp fra ei myr på Magnor for over 100 år siden. De norske avisene slo saken stort opp og kalte det rovmord. Denne historien handler om dobbeltmorderen Karl Johan Johansson. Sykkelen han stjal, var verdifull. En ny sykkel kostet i 1919 den samme som en industriarbeider tjente i løpet av ett år. Drapssaken forteller også noe annet - hvordan Norge og Sverige behandlet omstreifere og tatere for 100 år siden. Kilder:Anita Krok: Morderen som tok sykkelen, Glåmdalen, 6. juli, 2019“När järnvägen förendrade Sverige”, podkast, Historia.nu med Urban Lindstedt, episode 54, 12. juni 2019 “Sykkelen er menneskets mest perfekte oppfinnelse”, Aftenposten, 22. november 2014 Knut Kjeldstadli (red): “Norsk innvandringshistorie”, bind 2, Pax, 2003 Hedemarkens Amtstidende 30. mai 1919, nb.no Nya Wermlands tidningen fra 30. mai til 7. august 1919 Glommendalens Social-Demokrat, 5. juni 1919, nb.no Akershus Social-Demokrat, 5. juni 1919, nb.no Teledølen, 7. juni 1919, nb.no Kirkebok for Eidskog, 1919 Stockholmskällan, https://stockholmskallan.stockholm.se/

Alf Olai Adorsen fra Våler og Rolf Erik Christoffersen fra Sør-Odal vokste opp her i skoglandet, som vi ofte kaller distriktet vårt. Da de to var blitt konfirmert, forlot de både skogen og barndomshjemmet, for å dra til sjøs. Nå skal vi møte dem som ble kalt skogsmatrosene - altså krigsseilerne. Til sammen seilte 30.000 krigsseilere i handelsflåten under den andre verdenskrig. Dette er historien om to av dem. Kilder:Det Norske Krigsseilerregisteret, https://www.krigsseilerregisteret.noDet Norsk-Amerikanske krigsseiler-prosjektet «Warsailors», https://www.warsailors.com/Hjalmar Svennevik: Norske gardsbruk: Hedmark fylke. 3, Forlaget Norske Gardsbruk AS, 1970Gabriel Berg: Norges skibsførere 1935-1953, Paul T. Dreyers forlag, 1954Sverre Hansen: Nortrashipflåtens skyttere 1941 til 1946, Rotatrykk, 1989Kjell-Ragnar Berge: Krigsseglarar, Selja forlag, 2008Ukjent: Krigsforliste norske skip: 3. september 1939 - 8. mai 1945, Sjøfartskontoret, Grøndahl & søn, 1949Ording, Arne. (1949-1951). Våre falne: 1939-1945. Oslo: Den norske stat. Bind 1-4Carlett, Ronald. (1992). Under Hazardous Circumstances: A register of awards of lloyd´s war medal for bravery at sea 1939-1945. Dallington: The Naval and Military PressRiksarkivet: Londonregisteret. S-2081 – Det norske innskudds- og trekkontor i Oslo, serie Fe – «Londonregisteret»Riksarkivet: Forsvarets dekorasjonsregistre. RA/RAFA-5156: Forsvaret, KrigsdekorasjonskansellietRiksarkivet: Døde 1951–2014Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 11. juni 1938Glåmdalen, tirsdag 14. april 1959Glåmdalen, fredag 20. juli 1990

Peder Sæther ble født i i 1810 og var yngste sønn på gården Nordstun Sæther på Disenå. Da han var 22 år, emigrerte han til USA. Han var kløktig og sto bak opprettelsen av det som skulle bli både Bank of California og Berkeley University i California i USA. Sæter var en samfunnsbygger. I delstaten California var han pioner for at like rettigheter skulle gjelde både slaver, kvinner og barn. Han brant også for å gi unge mennesker utdanningsmuligheter. Kilder: Peder Gammeltoft: Mysteriet Peder Sæther, På Høyden, Universitetet i Bergen, pahoyden.no, 14. april 2023 Terje Sundby: Odølingen som grunnla et av verdens mest kjente universiteter, Glåmdalen, 31. desember 2019 Kari Gjerstadberget: Klassereisen fra Disi til California, Glåmdalen, 7. februar 2011 Skrev bok om odølingen som var med å grunnla Berkeley, NTB/NRK.no/innlandet, 13. januar, 2011 Karin Sveen: “Mannen i Montgomery Street: Portrett av en norsk emigrant”, roman, Oktober forlag, 2011 Thor Martinsen: I skyggen av Saether tower, Glåmdalen, 18. desember, 1999 University of California, Berkeley, www.timeshighereducation.com

I forrige episode forlot vi et beleiret Kongsvinger anno 1808. Napoleon herjet ute på kontinentet, mens svenskene, de gravde skyttergraver og bygde skanser i traktene rundt Vingersjøen. Dette var Skinnarbøl-linjen, det vil si en svensk serie av forsvarsverk langs østsiden av Glomma. Målet var Kongsvinger festning og med det en norsk overgivelse. Men nordmennene hadde andre planer, de skulle jage svenskene ut, koste hva det koste vil. Dette er episode to av to. Kilder: Angell, Henrik. (1995). Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Kristiania, Aschehoug Bergsgård, Arne. (1941). Folket og krigen i 1814, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219. Bergsgård, Arne. (1945). Året 1814, bind II. Oslo: Aschehoug. Lowzow, H. D. (1895). Kampene foran Kongsvinger. Kristiania: Bentzen boktrykkeri. Statsarkivet i Hamar. Arkiv: Fylkesmannen i Hedmark. Serie: Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem. Serie: Brev fra fogdene. Stykke: Brev fra fogden i Solør og Odalen. (L0633). Statsarkivet i Hamar. Arkiv: Fylkesmannen i Hedmark. Serie: Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem. Serie: Brev fra fogdene. Stykke: Brev fra fogden i Solør og Odalen. (L0634).

Stedsnavnet Skinnarbøl er kanskje mest i dag for "det rosa grenseslottet". I 1808 stod det ikke noe praktbygg på Skinnarbøl - for lokalt ble Skinnarbøl-navnet opphavet til det svenske kommandosenteret med samme navn: Skinnarbøl-linjen. Dette var en serie med ulike svenske forsvarsverk som gikk langs østsiden av Glomma. Disse skulle igjen sperre mot en norsk fremrykning og et norsk motangrep. Dette er episode én av to. Kilder: Angell, Henrik. (1995). Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Kristiania, Aschehoug Bergsgård, Arne. (1941). Folket og krigen i 1814, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219. Bergsgård, Arne. (1945). Året 1814, bind II. Oslo: Aschehoug. Lowzow, H. D. (1895). Kampene foran Kongsvinger. Kristiania: Bentzen boktrykkeri. Statsarkivet i Hamar. Arkiv: Fylkesmannen i Hedmark. Serie: Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem. Serie: Brev fra fogdene. Stykke: Brev fra fogden i Solør og Odalen. (L0633). Statsarkivet i Hamar. Arkiv: Fylkesmannen i Hedmark. Serie: Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem. Serie: Brev fra fogdene. Stykke: Brev fra fogden i Solør og Odalen. (L0634).

Borghild Bryhn Langaard er Kongsvingers største operasangerinne gjennom tidene. Hun slo gjennom på Covent Garden i London, turnerte over hele Europa og sang på til sammen åtte språk. Hun var i sin tid en meget berømt grammofonstjerne. Borghild turnerte ute på de europeiske operascener i ti år før hun forsvant. I dag er en egen veg oppkalt etter henne i Marikollen i Kongsvinger. Borghild var gift tre ganger, vet vi, men hvem var hun? Kilder: Håndskriftsamlingen i Nasjonalbiblioteket Teatermuseet, Oslo Museum Aftenposten 1906-1939, nb.no Dagbladet 21/111939, nb.no, Norsk biografisk leksikon/Store norske leksikon, nbl/snl.no, Olaf Brynn: Kongsvinger, 1929, nb.no Nils P. Vigeland: Kongsvinger,1954, nb.no Arkivverket, folketelling 1875 og 1900 JP Wearing: The London Stage 1900-1909: A calendar of plays and players, bok Finn Benestad-Dag Scheldrup-Ebbe: Edvard Grieg, mennesket og kunstneren, Aschehoug, 1980, nb.no Roald Amundsen: Sydpolen, 1912 i “Roald Amundsens dagbøker fra Sydpolsekspedisjonen 1910 – 1912”, Fram-museet, bok, 2011 Anita Krok: Hun flammet opp, sang og forsvant, Glåmdalen, lørdag 6. januar 2018, e-avisa Anita Krok: – Jeg vil aldri synge offentlig mer, Glåmdalen, lørdag 6. januar 2018, e-avisa Fru Borghild Bryhn Langaard Brunelli, begravdeioslo.no Ermanno Gennaro Nicola Berniamino Brunelli, sveaas.net

Kongsvinger festning som en tysk fangeleir utpå høsten i 1939. Kommandant Hoch Nielsen på festningen hadde en relativt stor stab som var satt til å passe på tyskerne. Allerede 1. desember 1939 var dette blitt formalisert. Meningene blant Kongsvinger-folk flest, på det tyske nærværet i byen, var mildt sagt delt. Vi er nå kommet fram til tiden da det var kun var måneder igjen før krigen kom til Norge og Kongsvinger. Dette er episode to av to. Kilder: Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret, Kongsvinger festning kommandantskapets sakarkiv. Arkivet. Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Bind III. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, nb.no. Haarr, Geir. (2018). Nøytralitetens pris - Altmark-saken i februar 1940 og dens betydning for Norges nøytralitet. Oslo: Commentum. Eriksen, Henning. (1999). Vinger kirke 1699-1999: Fra garnisonskirke til soknekirke, Kongsvinger- Vinger menighetsråd, 1999, nb.no Indlandsposten 6. november 1939, nb.no Indlandsposten 16. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. november 1939, nb.no Indlandsposten 22. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. desember 1939, nb.no Indlandsposten 23. desember 1939, nb.no Indlandsposten 27. desember 1939, nb.no. Indlandsposten 20. januar 1940, nb.no. Hedemarkens Amtstidende 1. desember 1939. Hedemarkens Amtstidende 12. februar 1940. Hedemarkens Amtstidende 20. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 16. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 1. april 1940. Historiker Oskar Aanmoen vil rette en stor takk til Bremen Statsarkiv og Nederlands Krigshistoriske Samfunn. Begge har bidratt med opplysninger og bilder tilknyttet avsnittet om hva som skjedde med tyskerne etter at de forlot Kongsvinger.

Krigen kom til Norge den 9. april 1940 - og til Kongsvinger den16. april samme år. Men visste du at det allerede i 1939 kom tyske nazi-styrker til Kongsvinger? Det var til sammen hele 37 tyske soldater innom Kongsvinger festning, og disse var fanger i forkant av selve krigsutbruddet. 24 av soldatene forble internert her på festningen i mange måneder. Hvorfor skjedde dette, og hvem var disse soldatene? Dette er episode én av to. Kilder: Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret, Kongsvinger festning kommandantskapets sakarkiv. Arkivet. Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Bind III. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, nb.no. Haarr, Geir. (2018). Nøytralitetens pris - Altmark-saken i februar 1940 og dens betydning for Norges nøytralitet. Oslo: Commentum. Eriksen, Henning. (1999). Vinger kirke 1699-1999: Fra garnisonskirke til soknekirke, Kongsvinger- Vinger menighetsråd, 1999, nb.no Indlandsposten 6. november 1939, nb.no Indlandsposten 16. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. november 1939, nb.no Indlandsposten 22. november 1939, nb.no Indlandsposten 18. desember 1939, nb.no Indlandsposten 23. desember 1939, nb.no Indlandsposten 27. desember 1939, nb.no. Indlandsposten 20. januar 1940, nb.no. Hedemarkens Amtstidende 1. desember 1939. Hedemarkens Amtstidende 12. februar 1940. Hedemarkens Amtstidende 20. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 16. februar 1940. Kongsvinger Arbeiderblad 1. april 1940. Historiker Oskar Aanmoen vil rette en stor takk til Bremen Statsarkiv og Nederlands Krigshistoriske Samfunn. Begge har bidratt med opplysninger og bilder tilknyttet avsnittet om hva som skjedde med tyskerne etter at de forlot Kongsvinger.

Dronning Sophie tilbrakte til sammen 11 somre på «grenseslottet» Skinnarbøl utenfor Kongsvinger. Det var en sosial begivenhet av dimensjoner da hun kom til Kongsvinger: Innbyggerne stilte i finklæme, Kongsvinger stasjon var pyntet og Vinger Musikkforening spilte «Kongesangen». For hadde ikke dronning Sophie stått så trofast ved nordmennenes side i unionens siste ti-år, ville det trolig blitt et mye mer dramatisk brudd med Sverige i 1905. Kilder: Oskar Aanmoen: “Karl XV - den glemte monark”, 2020 Kari Gjerstadberget: “Sanatoriet Gjøsegården - en pioners kamp mot tuberkulosen”, 2007 Lisbeth A. Chumak: Dronningen som vernet om freden, Solør-Odal nr 2 2005 Anita Krok: Dronninglist og kongemakt, Glåmdalen, 2. juni, 2005, nb.no Oddbjørn Sørmoen: “Dronningsomre” temahefte, Tidsskriftet Solør-Odal, 1990 Anne Riiber: “Dronning Sophie”, Lutherstiftelsen 1958, nb.no Sophies Minde: “Vår historie”, hjemmesiden ut.no: Dronningens utsikt

Julenissen er en hyggelig gammel mann, han har hvitt, langt skjegg, rød lue og deler ut gaver til de små. Men slik var det ikke før. Da hadde vi både skogsnisser, husnisser, låvenisser, kystnisser, bergenisser, skipsnisser og kirkenisser. Den aller verste av dem var bergenissen. Slik startet skikken med å sette ut grøt til nissen på låven. Folk satte ut mat i ren frykt, fordi de var redde for hva bergenissene kunne finne på av pøbel og ugagn. Kilder: Trude Monssen: Våre juletradisjoner, Cappelen forlag, 2002 Vidar Bergset: Heim til jul: Juletradisjoner gjennom tidene, Blaksæter forlag, 2019 Per Holck: Merkedager og gamle skikker, Cappelen forlag, 1993, nb.no Ørnulf Hodne: Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner, Cappelen forlag, 1996, nb.no Riksarkivet: Privatarkivet etter Magnus Brostrup Landstad. Eventyr og sagn. Norsk folkeminnesamling, Universitetet i Oslo, URL: https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?fylke=7

Lussinatten, den 13. desember, ble i gamle dager kalt for årets lengste og farligste natt. Det var også en magisk natt, for da kunne dyrene snakke. Lussi Langnatt er en svært gammel og norsk markering. Da kom også Lussifæren, et selskap av menn og kvinner med hester, farende over himmelen. Disse var gjengangere og avdøde urostiftere fra det lokale bygdesamfunnet. Kilder: Kristin Støle Kalgraff: Lussi langnatt - den farligste natten i året, Universitetet i Stavanger, forskning.no, 2010 Ørnulf Hodne: “Vetter og skrømt i norsk overtro”, Cappelen, 1995, nb.no Peter Nicolay Arbo: “Åsgårdsreien”, Nasjonalmuseet, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.B.06055 Norske folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte ved Reidar TH. Christiansen. Norsk Folkeminnelag, Oslo 1925, nb.no Lilit, Store Norske Leksikon, snl.no Demoner, Store Norske Leksikon, snl.no Jólasveinarnir av Jóhannes frá Kötlum - http://notendur.snerpa.is/systaoggaui/jolasveinavisa.htm

I gamle dager var det stor variasjon på hvordan man utøvde sine juletradisjoner i vårt distrikt. Det var for eksempel egne regler for hvordan man satte opp juleneket og hvor mange kakesorter du skulle sette på bordet. I dag er julen i stor grad preget av juletradisjoner som oppstod på 1800-tallet. De var mer tilpasset et by-liv og et langt enklere liv enn det våre forfedre levde. Kilder: Trude Monssen: Våre juletradisjoner, Cappelen forlag, 2002 Vidar Bergset: Heim til jul: Juletradisjoner gjennom tidene, Blaksæter forlag, 2019 Per Holck: Merkedager og gamle skikker, Cappelen forlag, 1993, nb.no Ørnulf Hodne: Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner, Cappelen forlag, 1996, nb.no Riksarkivet: Privatarkivet etter Magnus Brostrup Landstad. Eventyr og sagn. Norsk folkeminnesamling, Universitetet i Oslo, URL: https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?fylke=7