Birk Florian Fisher Magnussen i samtale med Jan Inge Reilstad om programmet på årets sakprosafestival.

Tid: Onsdag 27. oktober 2021, kl. 21:00-22:00 Sted: MS Sandnes, på Skagenkaien Heilt sidan 1814 har det stått skrive i Grunnlovas paragraf 75 c at «Det høyrer Stortinget til å føre tilsyn med pengestellet i riket». For det meste er dette ein «sovande» paragraf; sjeldan vist til, sannsynlegvis lite forstått på Løvebakken òg. Men sakleg sett meir aktuell enn nokosinne? Den raude tråden gjennom dei siste to hundre åra er privatisering av pengestellet: Kontantar utferda av Noregs Bank finst nesten ikkje lenger; brorparten av kroner og øre er kontopengar. Framover kan nye endringar koma: Både nye statlege pengar i form av digitale sentralbankpengar og – kven veit – «private» virtuelle valutaer. I stort er pengestellet i støypeskeia. Vi treng opplyst debatt om kva tilsyn med pengestellet inneber og bør innebera framover. Me spør: Er pengestellet vårt på stell? Bør paragraf 75c vekkjast opp? Korleis kan og bør Stortinget føra tilsyn med pengestellet på moderne og tidsrett vis? Korleis kan Stortinget medverka til at pengestellet vårt er i samsvar med folkeviljen? Bør Stortinget ha noko å gjera med pengar i det heile, eller skal pengestellet fullt og heilt overlatast til «den usynlege handa», fri konkurranse og teknologisk utvikling? Panel: – Eirik Holmøyvik, professor ved Universitetet i Bergen – Torbjørn Bull Jenssen, dagleg leiar i Arcane Crypto Ordstyrar er Morten Søberg, direktør for samfunnskontakt, SpareBank 1 Gruppen

Tid: Onsdag 27. oktober, kl. 18:00-19:00 Sted: Påfyll Deltagere: – Joar Haga, førsteamanuensis VID, fakultet teologi, diakoni og ledelsesfag – Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets – Siri Valseth, førsteamanuensis HH UiS Ordstyrar: Kristin Aalen, journalist og redaktør kulturkritikk.no I Noreg i dag går nullrente og ågerrente hand i hand. Styringsrente frå sentralbanken er nesten lik null, mens rente på kredittkortgjeld kan vere skyhøg. Kva gjer dette med oss? På papiret er det forbod mot rente i islam, medan jødane tidleg såg motsett på dette. I kristne land var rentene gradvis «sleppte fri»; så seint som i 1888 vedtok Stortinget «Rentefodens Frigivelse» – men heldt fast på forbodet mot ågerrenter. Kva meiner Paven og Taliban om renter i dag? Kva med Den norske kyrkja? Og politikarane med omhu for dei kristne velgjarane? Og korleis vert renter fastsette? Har sentralbankar faktisk så mykje dei skal ha sagt i så måte? Kor høg må rente på eit lån forresten vera før det er rett og rimeleg å snakka om ågerrente?

Tid: Lørdag 30. oktober, kl. 17:00 – 18:00 Sted: Gaffel og karaffel, Festsalen KÅKÅnomics 2021 inviterer en sykepleier og en lærer til selv å foreslå hvordan de kan og bør lønnes i et fremtidig, bærekraftig norsk samfunn. Innlederne er riktignok også ledere av hvert sitt forbund, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet. De innleder til et lite panel av samfunnsøkonomer som forsker på arbeidsmarkedet. I kjølvannet av koronakrisen, hvor sykepleierne og lærerne var blant dem som tok støyten, er det naturlig å følge opp med en generell debatt om hvordan vi som samfunn kan og bør verdsette arbeidet deres. Dessuten kan debatten nå tas med forslagene i ny regjeringsplattform på bordet. Innledninger ved: – Gunn Reidun Tednes-Aaserød, fylkesleder for Utdanningsforbundet i Rogaland – Aud Hølland Riise, sykepleier og fylkesleder fos Sykepleierforbundet Deltagere: – Mari Rege, professor samfunnsøkonomi HH UiS, forsker bl.a. på arbeids- og adferdsøkonomi – Ola Kvaløy, dekan og professor samfunnsøkonomi HH UiS, forsker bl.a. på organisasjons- og adferdsøkonomi Ordstyrer: Odd Magne Bakke

Tid: Lørdag 30. oktober 2021 Sted: MS Sandnes Helt til slutt i årets festival, litt ut på kvelden, spør vi så enkelt og rett fram som vi kan: Hva er det gode livet nå? Historien er som kjent lange strekk med balanse og ekvilibrium, men innimellom kommer det korte perioder hvor alt er i bevegelse, gjerne i forbindelse med teknologiske nyvinninger, vitenskapelige gjennombrudd, naturkatastrofer, kriger og kriser. Vi lever åpenbart i et av historiens største overgangsvindu, til hva? Hva tenker økonomene og fagfolka om hva det gode livet er eller bør være, som ivaretar både menneske og natur, og som demmer opp for krisene som lurer? Vi inviterer et knippe av årets festivaldeltagere til å svare like mye personlig som faglig på spørsmålet, under vennlig ledelse av søstrene Gjengedal. Deltakere: – Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi UiO og leder ESOP. – Victor Norman, professor emeritus i samfunnsøkonomi, – Hilde Sandvik, journalist, redaktør, forfatter, stifter av Broen.xyz og talkshowvert for Norsken, svensken og dansken. – Rieta Aliredjo, City Maker Amsterdam – Tone Smith, samfunnsgeograf og økologisk økonom i Rethinking Economics Programledere er: – Kjerstin Gjengedal er frilansjournalist på dagtid og skriver artikler om tema som vitenskapelig publisering, internasjonal forskningspolitikk og universitetenes samfunnsoppdrag. – Reidun Gjengedal er samfunnsgeograf og halvstudert økonom, hun har vært journalist og tekniker i RadioNova, arbeidslivet har handlet om bistand, i kontortiden jobber hun i Regnskogfondet.

Fra KÅKÅnomics 2021 Hvor stort problem er ulikhet egentlig, i et av verdens rikeste og likeste land? Trenger vi ikke litt ulikhet for å løpe fortere og gi liv til drømmene? Burde ikke den norske ulikhetsdebatten heller handle om ulikhetskrisen i verden? Jo, mindre forskjellene er, jo lettere er det å få øye på dem. Kanskje er det derfor ulikhetsdebattene stadig hjemsøker oss. Inntektsforskjellene i Norge er små sammenlignet med andre land, og de holder seg lave. Men det er økning i halene. Vi har fått flere som defineres som fattige. Flere barn som lever i lavinntektsfamilier. Og vi omgir oss med stadig flere rikinger, stadig flere milliardærer, også i Norge. Formue-ulikheten øker. Hva kan vi gjøre, hvis vi ønske å redusere ulikheten her hjemme? Handler det om skatt, handler det om fagforeninger, handler det om innvandring, handler det om skole? Vi tar den store ulikhetsdebatten. Deltagere: – Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi og dekan ved HHUiS – Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi UiO og leder av ESOP (Equality, Social Organization and Performance) – Eirin Sund, leder LO Rogaland Ordstyrer: Lars Helle, tidl sjefredaktør Aftenbladet, kommende stabsredaktør Dagbladet

Fra KÅKÅnomics 2021 – Er 6-timers dagen smart eller blir det økonomisk ruin? Det er 100 år siden 8-timers dagen ble innført, er det ikke snart på tide å innføre 6-timers dagen? Det er bare SV og Rødt av de politiske partiene som har programfesta 6-timers dag. Tidligere i år sa finansminister Jan Tore Sanner at sekstimers arbeidsdag vil knekke velferden både for familiene og for det norske samfunnet – og at vanlige familier kan få 210.000-220.000 mindre å rutte med i året. Ferske tall fra Finansdepartementet våren 2021, kan imidlertid tolkes som at en vanlig familie vil være rikere i 2060 enn i dag – også med sekstimersdag. «Vi kan bli rikere og jobbe mindre. Vi kan styrke velferden og ha økt privat forbruk», var Rødt raskt ute og proklamerte. Vil det være for få som jobber i fremtidens Norge, for å kunne opprettholde dagens inntekter og velferd? Eller blir problemet at vi i for liten grad fordeler arbeidet på alle? Blir det sekstimers- eller nitimersdag i fremtiden? KÅKÅnomics 2021 inviterer til debatt. Deltagere: – Øystein Dørum, sjeføkonom NHO – Dag Arne Kristensen, Leder politikk og organisasjon Finansforbundet – Mari Rege, professor samfunnsøkonomi HH UiS – Anja Bakken Riise, leder Framtiden i våre hender Ordstyrer: Kjetil Wiedswang, journalist og kommentator DN KÅKÅnomics 2021 i samarbeid med Kvinnegruppa Ottar.

Fra KÅKÅnomics 2021 Vil du ha høyere lønn? Kvinner har til alle tider hatt lavere lønn enn menn. Hvorfor er det slik? Og hva kan du gjøre med det? Få gode råd til hvilke grep du kan ta for å forhandle deg til høyere lønn og hør hvorfor det fortsatt er et tabu for mange kvinner å snakke om penger. Og hva slags erfaringer har unge kvinner? Innledning og moderasjon ved Anita Hoemsnes, kommentator DN, ute med boka «Penga og livet. Ta grep om egen økonomi – bli en økonomisk superkvinne». Deltagere: – Mari Rege, professor samfunnsøkonomi ved HH UiS med arbeid og utdanning som forskningsfelt – Live Olsen Hølmo, markedsansvarlig for Econa Ung, som har gjort en del forskning sammen med Core-senter for likestillingsforskning om økende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter at kvinner får barn.

KÅKÅnomics 2021 får besøk av den nye sjefen for Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet, som de fleste bruker til daglig. Vi har spurt den nye sjefen om å ta et skritt tilbake og forklare oss: Hva er oljefondet, egentlig? Vel, det finnes en nettside med med et stort tall med 14 siffer på framsida, som spinner avgårde i et voldsomt tempo. Sist jeg kikket stod det 11 929 145 345 172 NOK. Det vil si et millisekund etterpå begynte tallet med 11 930, eller nesten 12 000 milliarder NOK. https://www.nbim.no/no/ Hvordan har vi klart å bygge en slik formue? Hvor kommer pengene fra? Skal vi leve av oljefondet i fremtiden? Er det realistisk å tro på en like eventyrlig vekst for fondet fremover? Hvor etisk plasseres pengene? Hvordan påvirker fondet verdensøkonomien? Kan pengene forsvinne? Kan oljefondet bety noe for klimautfordringen? Hvem bestemmer over fondet? Hva kan våre barnebarn forvente? All the basic questions. Du møter oljefondsjef Nicolai Tangen i samtale med Hilde Sandvik om alle de store og små tingene som er verdt å vite om vår felles formue – i byen vår, der oljeeventyret startet

Fra KÅKÅnomics 2021 Ny teknologi og nye aktører i finansbransjen kan få store konsekvenser for både publikum og bransje. Men vil det også kunne bidra til at vi får et pengevesen som er fundamentalt forskjellig fra det vi har i dag? Vil banker og nasjonale valutaer om noen år være utkonkurrert av globale teknologikjemper og kryptovaluta? Og hva vil dette kunne bety for Norges Banks rolle og ansvar? Innledning ved Ida Wolden Bache, visesentralbanksjef i Norges Bank. Kommentatorer og panel: – Trine Stangeland, adm. dir Sandnes sparebank – Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge – Torbjørn Bull Jenssen, daglig leder i Arcane krypto Moderator Harald Espedal, investor og næringslivsleder.

Fra KÅKÅnomics 2021 Allerede før eldrebølgen snart slår inn for fullt, er helse og omsorg en stor sektor i norsk økonomi: Her jobber 14 prosent av alle årsverk i Norge. Eldrebølgen kan øke denne andelen til mer enn 25 prosent mot 2060. Er en slik omprioritering av samfunnets ressursbruk i det hele tatt realistisk? Gjør behovet for betydelige skatteskjerpelser en slik vekst politisk uspiselig? Hvis folk ønsker mer helse og omsorg, er det da verre å betale for disse godene via skatt enn via priser, når det kan være god grunn til å tro at markedene fungerer dårlig for helse og omsorg? Hva mener helsearbeiderne? Helsevesenet omstilte seg i 2020 rekordraskt til å håndtere pandemien. Hva lærte vi om krisehåndtering, ansvarsfordeling eller om relevant beredskap i helsesektoren med tanke på nye kriser? Lærte vi noe av koronakrisen som gjør oss bedre rustet ved neste krise, og også overfor den kommende eldrebølgen? Innleder er Erling Holmøy, samfunnsøkonom og forsker i SSB. Deltagere: – Bent Høie, fylkesmann Rogaland, tidl. helseminister – Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør Helse-Vest – Aud Hølland Riise, leder Sykepelerforbundet Rogaland – Espen Søbye, filosof, forfatter, biograf og sakprosakritiker, tidl historisk statistiker i SSB Ordstyrer er Klaus Mohn, professor samfunnsøkonomi og rektor UiS

Debatt fra KÅKÅnomics oktober 2021 Strømprisene setter dag for dag stadig nye rekorder. Vi er et kaldt land som forbruker strøm til oppvarming, og vi har bare så vidt begynt på høstens og vinterens forbruksøkning. Er det bare mangel på regn og vind? Samtidig er det enorme prisforskjeller i landet. Har vi ikke et fritt strømmarked? Er vi prisgitt kabler og nettverk? Hvorfor er det slik? Dersom kraftressursene ikke strekker til, hva er viktigst å bruke dem til? Ja, hva er egentlig kraftsituasjonen vår? Og hva slags kraftsituasjon må vi helst ha for å få til det grønne skiftet? Elektrifisering basert på ren, fornybar kraft er avgjørende for å få til det grønne skiftet. Får vi det til? Bør Norge eksportere mer kraft til Europa? Og hvor mye mer fornybar kraft kan og bør vi bygge ut før naturtapet blir for stort og protestene for sterke? Deltagere: – Eric Nævdal, seniorforsker Frisch-senteret – Kjetil Lund, direktør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) – Ingrid Fiskaa, visepresident Stortinget, stortingsrepresentant for SV i Rogaland – Eimund Nygaard, adm.direktør i Lyse Ordstyrer: – Tom Hetland, historiker, journalist og kritiker

Vi inviterte to av landets aller fremste akademikere og formidlere til en samtale om «verdens tilstand». Det ble et møte på tvers av fag og vitenskapelige disipliner, og med perspektiv på de store spørsmålene i vår tid, når Øystein Dørum, sjefsøkonom i NHO møtte den allestedsnærværende filosofen Einar Duenger Bøhn til samtale. Vi tenker på denne samtalen som et bidrag til landets intellektuelle beredskap. Programleder: Hilde Sandvik, journalist, redaktør, forfatter, stifter av Broen.xyz og talkshowvert for Norsken, svensken og dansken. Programleder: Hilde Sandvik, journalist, redaktør, forfatter, stifter av Broen.xyz og talkshowvert for Norsken, svensken og dansken.

Brageprisvinnende fysiker, Anja Røyne, forteller hvordan vi kan rydde opp i klimarotet vårt ved å fjerne klimagasser fra atmosfæren, eller til og med å lage en global solskjerming for hele planeten. Muligheter som inntil nylig bare fantes som tankeeksperimenter og science fiction er i ferd med å bli realiteter. Men hvor realistiske er egentlig disse løsningene, og hva vil de kreve av oss? Nå gjelder det å holde hodet kaldt og veie konsekvensene mot hverandre. I samtale med Thomas Hylland Eriksen, professor sosialantropologi og leder av forskningsprosjektet Overheating. ARRANGØR: NFFO, KÅKÅ kverulantkatedralen og SØLVBERGET bibliotek- og kulturhus.

En av landets fremste sakprosaforfattere tar oss med tilbake til historien og ordene som ble velkjente for alle i tiden da Drillos herjet på fotballbanen, vi snakker om breakdown, Flo-pasning og best uten ball. Fortellingen om Egil Drillo Olsen er også en historie om utviklingen fra Samholds-Norge til Olje-Norge, fra amatørfotball til storkapitalisme. Det er et portrett av en mann som alltid har hatt pælene godt plantet i jorda, mer bekymret for markedsliberalismens frammarsj i Europa enn Rune Bratseths skadde kne. Det er historien om verdens fotballprofessor som fikk sin egen is og ble trener for Irak. Drillo og og Alfred Fidjestøl i samtale med Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar, fotballbokforfatter og fotballjournalist. ARRANGØR: NFFO, KÅKÅ kverulantkatedralen og SØLVBERGET bibliotek- og kulturhus.

Mennesket er én av 10 millioner arter på jorda. Men naturen trekker det korteste strået i en verden styrt kun av økonomiske hensyn. Med sin fabelaktige formidlingsevne forteller forfatter og biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson om hvordan vi er helt avhengige av dette artsmangfoldet, og at vi sager over greina vi sitter på om vi ikke innser at fungerende natur er grunnlaget for vår eksistens. Hvordan kan vi i 2020 legge til rette for at naturen selv kan være med på å redde oss og verden? I samtale med Per Anders Todal, forfatter og journalist. ARRANGØR: NFFO, KÅKÅ kverulantkatedralen og SØLVBERGET bibliotek- og kulturhus.

Robert Steens bok om sønnens liv på nettet med en uhelbredelig sykdom som gjorde at musklene hans sakte men sikkert svant hen, gjør oss klar over vår egen uvitenhet om hva som foregår i nettspillenes verden gjennom gamernes hverdag. Mats Steen levde et tilsynelatende isolert og ensomt liv, han ble 25. Etterpå viser det seg at han har en masse ukjente venner, som sørger og forteller om et nært vennskap. Hva vet vi egentlig om virkningene av spilling og skjermbruk i en stadig mer digitalisert hverdag? Hva er et godt liv? Hva er vennskap? Hva er godene med nettspill? I samtale med Janne Amble, regissør, produsent og programleder for «Norge bak fasaden».

En bok om å sykle på ett hjul — for det meste i skogen — høres ut som noe bare Erlend Loe kan skrive, skrev en anmelder, før han la til at han var direkte sjokkert: «Forhandle med virkeligheten» er den mest nakne, inderlige og «vanlige» boka Erlend Loe noen gang har skrevet. Hvorfor bestemmer Erlend Loe seg, nesten 50 år gammel, for å bli han raringen på enhjulssykkel som vil oppdage og bevege verden — kjenne at han virkelig lever? Vil han som Thoreau helst unngå å oppdage på dødsleiet at han egentlig aldri har levd? I samtale med Jan Inge Reilstad, festivalsjef og leder KÅKÅ | nomics. ARRANGØR: NFFO, KÅKÅ kverulantkatedralen og SØLVBERGET bibliotek- og kulturhus.

Hvordan vil en eventuell ny regjering etter høstens stortingsvalg sikre at Norge oppnår klimamålene sine, samtidig som oljå skal videreutvikles og vinden skal få være i fred? Hvordan skal kraftkrevende industri få tilgang på billig og miljøvennlig strøm? Hva betyr en aktiv statlig næringspolitikk? Med Mímir Kristjánsson (R), Torstein Tvedt Solberg (Ap), Ulrikke Torgersen (MDG) og Ingrid Fiskaa (SV). Programleder: Trond Birkedal.

Under KÅKÅnomics 2020 møttes historiker og forfatter Terje Tvedt og Kjetil Lund, direktør i NVE, til en frisk debatt om vann, vind og det norske kraftsystemet. Programleder: Tom Hetland. Husk å abonnere på podcasten vår, så får du siste nytt om programmet og billettsalget til høstens KÅKÅnomics, 27-30 oktober i Stavanger.