I 2021 slo tidsskriftet The Economist fast at Taiwan var «verdens farligste sted». Den lille øya utenfor kysten av Kina er blitt en brikke i det geopolitiske spillet mellom Kina og USA. Etter Russlands invasjon av Ukraina har flere også pekt på faren for at Kina kan la seg inspirere og gå fram på samme måte i Taiwan. I mai fikk øya en ny president. William Lai ønsker å holde Kina på avstand og mener at Taiwan allerede er et selvstendig og uavhengig land. De siste 30 årene har Taiwan utviklet et av verdens mest avanserte og åpne demokratier. Kun 2,5 prosent av Taiwans innbyggere anser seg i dag som kinesere. Kina mener at Taiwan er en del av Kina, til tross for at øya aldri har vært innlemmet i Folkerepublikken Kina. Men Kinas leder Xi Jinping har som mål å "gjenforene" de to landene. De siste årene har det kinesiske forsvaret gjennomført flere militærøvelser rundt Taiwan. USA har lovet å forsvare Taiwan dersom Kina skulle gå til angrep. Hva betyr denne trusselen for Taiwans befolkning – og for demokratiet i Asia? Kan konflikten ende opp i en storkrig mellom Kina og USA? Utenriksjournalist Kristoffer Rønneberg er tidligere USA- og Kina-korrespondent i Aftenposten, og har tidligere skrevet boka Veien til Mandalay. I høst er han aktuell med boka Stormens øy, som handler om taiwanernes kamp for en egen identitet. Nå gir Rønneberg en innføring i Taiwans posisjon i regionen, og hvordan Kina øker presset mot Taiwans selvstyre og frihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Belarus kalles gjerne «Europas siste diktatur». Siden 1994, kort etter Sovjets fall og landets selvstendighet, har Belarus blitt styrt av president Aleksandr Lukasjenko, som har tatt bort innbyggernes rett til å ytre og organisere seg og knyttet landet tett opp mot Putin og Russland. Masseprotestene mot regimet i 2020-2021 ble slått hardt ned på. Over 35 000 mennesker ble arrestert i etterkant av demonstrasjonene. Fortsatt sitter rundt 1400 mennesker fengslet. Mens regimet hardner ytterligere til i skyggen av Russlands krig mot Ukraina, er det mange belarusere som frykter at deres skjebne er knyttet til utfallet av krigen. Hvordan er det mulig å kjempe for demokrati i en autoritær politistat? Ane Tusvik Bonde er statsviter, og har jobbet med Belarus og menneskerettigheter i Øst-Europa i en årrekke, blant annet i Human Rights House Foundation og Amnesty. Nå gir hun en tilstandsrapport fra Belarus og en region preget av krig og uro, med opptil flere stormannsgale presidenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De siste 25 årene har Venezuela beveget seg i stadig mer autoritær retning. Det som under president Chavez begynte med sosiale reformer og økt lokaldemokrati, bleknet raskt mot undertrykkelse av uavhengige medier, arrestasjoner av politiske motstandere og manipulasjon av valg. I dag er landet et autokrati. Hvordan har Venezuela beveget seg fra demokrati til autokrati? Hvilke mekanismer har sørget for å vanne ut folkestyret, og kan vi trekke lærdom av prosessen i Venezuela for andre land? Benedicte Bull er professor i statsvitenskap ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, og jobber særlig med forholdet mellom politikk, økonomi og utvikling i Latin-Amerika. I dette foredraget gir hun oss en innføring i Venezuelas vei vekk fra demokrati og mot et stadig mer autoritært styresett. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1994 forlot Sør-Afrika nesten et halvt århundre med apartheidstyre, og med det historiske valget av Nelson Mandela tok de steget inn blant verdens demokratier. 30 år senere vokser ulikheten og korrupsjonen i landet. I 2017 eide de åtte rikeste sør-afrikanerne mer enn den fattigste halvdelen av befolkningen, ifølge organisasjonen Oxfam. Skal man forstå den systematiske korrupsjonen i landet og hvordan den påvirker demokratiet, er man nødt til å gå lenger tilbake i historien enn 1994. Det mener Hennie van Vuuren, grunnlegger av den sør-afrikanske organisasjonen Open Secrets, som etterforsker økonomisk kriminalitet og menneskerettsbrudd. I boka Apartheid, Guns & Money avdekker han hvordan det aldri ble tatt noe oppgjør med apartheids korrupte nettverk, men at de tvert imot har fått leve videre. I dette foredraget gir van Vuuren en oversikt over både gamle og nye trusler mot demokratiet i Sør-Afrika. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Demokrati som styreform oppsto i antikken i det gamle Hellas, lærte vi på skolen. Men så enkelt er det ikke. Folkestyre har oppstått i mange ulike deler av verden til ulike tider, blant annet i republikker på det indiske subkontinentet, blant urfolk i Amerika og på det afrikanske kontinentet. Vår forståelse av styreformen er rett og slett «eurosentrisk», ifølge Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sammen med Andreas Forø Tollfesen har han skrevet boka The Deep Roots of Modern Democracy. Nå vil Wig ta oss med gjennom demokratiets globale historie, og vise hvordan geografien har betydning for styreformen i et område, og hvordan «representativt demokrati» (med valgte representanter) har blitt dominerende i verden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rachel Cusk er en av vår tids fremste nålevende forfatterstemmer, og står bak 12 romaner, så vel som en rekke sakprosautgivelser og teaterstykker. Hennes modige, sylskarpe og originale litterære stemme har gjort henne til en favoritt blant lesere så vel som kritikere. Cusk er en nyskapende forfatter i ordets rette forstand, i den grad at hver nye utgivelse fra hennes hånd er noe helt nytt. Hun var milevis foran den offentlige, feministiske debatten da hun ga ut den ærlige morskaps-skildringen A Life’s Work. Omriss-trilogien ble av mange kritikere ansett som revolusjonerende innenfor romanformen, og den nye utgivelsen Parade (til norsk ved Agnete Øye) står heller ikke tilbake for den karakteristikken. Her fortsetter Cusk sin utforskning av ukonvensjonelle fortellingsstrukturer, og dykker ned i livene til flere kunstnere, alle referert til med initialen G, fortalt gjennom en navnløs forteller som beveger seg sømløst ut og inn av de ulike historiene. Resultatet er en dristig komponert utforskning av kunstnerrollen, av hva som driver noen til å skape kunst, og om hvordan både kunst og kunstner også formes av samfunnets blikk. Samtidig er ikke skildringene og spørsmålene hun utforsker begrenset til kunstnere; mellommenneskelige relasjoner og eksistensielle spørsmål dissekeres presist og nådeløst. I Universitetets aula møter Cusk journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om forbindelsene mellom kunsten og livet, om kunstnerroller, kjønnsroller og hvordan vi mennesker lever sammen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Få evner å ta så store sveip i tid, historie og samtid, som forfatter Johan Harstad. I over 20 år har han vært en av våre mest nyskapende litterære stemmer, og produsert bøker som kombinerer stor idérikdom og presis, generasjonsbeskrivende prosa, med psykologisk dybde og varme. Den nærmere tusen siders romanen Under brosteinen, stranden! inneholder mye. Den strekker seg over et halvt århundre, med flere geografiske avstikkere. Den handler om kjernekraft og radioaktivt søppel, containershipping, amatørradio, øya Tristan da Cunha, mystiske etterretningstjenester og kald-krig-spioner. Den handler om tid og det å vente, om kjærlighet og vennskap. I sentrum for alt dette står ungdomsgjengen Ingemar, Peter, Jonathan og Ebba, som vokser opp i en forstad utenfor Stavanger på slutten av nittitallet, og oppdagelsen av en underlig, brosteinformet stein som lar deg erfare et helt mangfoldig liv på bare syv minutter. Johan Harstad gjorde braksuksess med sin første roman Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, og for Max, Mischa & Tetoffensiven har han mottatt flere priser og strålende kritikker både i Norge og internasjonalt. Nå er Harstad ute med Under brosteinen, stranden!, romanen han har brukt åtte år på å skrive – en varm og stor roman, i tankegods og i emosjonell tyngde.  En som har fulgt Harstads forfatterskap med entusiasme, er forfatterkollega Erlend Loe. De møttes til en samtale om skaperkraft og kjernekraft, et underlig artefakt og tiden som kanskje aldri var på vår side. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Odd Lyng av Alf Martin Jæger kan regnes som Norges første homoroman. Da den ble utgitt i 1924 var den det første norske skjønnlitterære verket til å bruke ordet ‘homoseksuell’, og Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. I romanen beskriver Jæger stigmatiseringen homofile menn opplevde på starten av 1900-tallet, og frykten for avsløring, ydmykelse og straff. Alf Martin Jæger (1895–1967) var en norsk-kvensk lærer, forfatter og journalist fra Alta. Jæger var tidlig ute til å argumentere for, både i skjønnlitteraturen og i det offentlige ordskiftet, at homofile følelser var noe iboende, og ikke en sykdom. I tillegg til Odd Lyng ga han ut kortromanen Strengen brast, og ungdomsromanen Ser du en stjerne. Alle tre bøkene tematiserer kjærlighet mellom menn og tilhørighet for homofile i Nord-Norge. M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris og Havmannprisen. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Simonsens andre diktsamling, Den tredje, viderefører utforskningen av identitet, tilhørighet og språkløshet, denne gangen spesielt knyttet til kjønn og seksualitet. I dette personlige foredraget forteller Simonsen om Jægers roman, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I det siste har politiske angrep på høytstående forfattere blitt gitt mye oppmerksomhet. Mordforsøket på Salman Rushdie og bokmessen i Frankfurts kansellering av palestinske Adania Shibli vekket store reaksjoner verden over og startet debatter om ytringsfrihetens kår og den frie litteraturen. Det snakkes mindre om at flere land bruker fengselsstraff som våpen mot forfattere og skribenter som tar til motmæle mot undertrykkende regimer. Tyrkia har lenge ligget i verdenstoppen for sitt antall fengslede forfattere og journalister, og trenden vokser hvor enn krig og konflikt danner et gunstig bakteppe. Hvordan påvirkes individuelle forfattere av politisk forfølgelse? Hvilken effekt har den på de «frie» forfatterne, som ikke er direkte berørt? I flere tiår har Yasemin Çongar vært en av Tyrkias mest markante journalister og motstemmer til det tyrkiske regimet. Siden 2016 har hun selv vært siktet for sitt journalistiske virke, og har måttet forsvare seg i retten for å unngå fengselsstraff. I 2018 grunnla Çongar også Litteraturhuset Kıraathane i Istanbul, hvor hun var daglig leder frem til mars 2023. På Kıraathane, i tillegg til i sitt virke som oversetter og skribent, har Çongar synliggjort og løftet utfordringene som forfattere møter i dag. Nå gjester Çongar Litteraturhuset med et filosofisk og personlig foredrag om frihet, kreativitet og litteraturens transenderende kraft. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Igoni Barrett er en nigeriansk forfatter, kjent for sine noveller og den prisbelønnede romanen Blackass fra 2015. I 2014 ble han inkludert på Hay-festivalens Africa39, en liste over 39 lovende afrikanske forfattere under 40. Barrett sitter også i Litteraturhusets kunstneriske råd for vårt prosjekt som løfter afrikansk litteratur. Dette er Igoni Barretts leseliste: Abdulrazak Gurnah, Afterlives (Etterliv) Zoe Wicomb, You Can’t Get Lost in Cape Town (Ingen går seg vill i Cape Town) Toni Morrison, The Bluest Eye (De blåeste øyne)                                    Jazz Alex Haley, Roots (Røtter) Ralph Ellison, Invisible Man (Usynlig mann) Yambo Ouloguem, Le devoir de violence (Bound To Violence) Mohamed Mbougar Sarr, La plus secrète mémoire des hommes (Menneskenes mest fordekte minne) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva har Ming, Ramses, Romanov, Assad og Clinton til felles? De er alle familiedynastier som, på godt og vondt, har satt sitt preg på verdenshistorien. Historiker og forfatter Simon Sebag Montefiore er en formidabel formidler, og har skapt seg en leserskare verden over med sine detaljerte og engasjerende storverk om historiske personer som Katarina den store, Stalin og Romanov-dynastiet. I sin nyeste utgivelse, Verden – en familiehistorie, har han tatt for seg intet mindre enn hele verdens historie, fortalt gjennom noen av de mest sentrale familiedynastiene. Den storslåtte historien har på norsk fått plass i to bind, oversatt av Eivind Lilleskjæret, Gunnar Nyquist. I tillegg til å være et ambisiøst og storslagent prosjekt, er Montefiores nye murstein også en utforskning og nytenkning av hvordan vi forteller historie. «Verdenshistorien har ofte temaer, ikke mennesker, og biografier har mennesker, ikke temaer,» skriver han i bokas introduksjon. Ved å legge vekt på familien kan han kombinere de to – store verdensbegivenheter med historiene til de menneskene som befant seg i sentrum. Han vier også større plass til kvinners rolle, og gir oss deler av historien som kanskje er mindre kjent for norske og europeiske lesere, deriblant Sundjata Keitas kongedømme i Mali, Itzcoatl og grunnleggelsen av Aztekerriket, og Ashoka og mauryadynastiet i oldtidens India. Til å dykke ned i Montefiores storverk med ham på scenen, kommer Shazia Majid, prisbelønnet journalist og kommentator i VG og forfatter av boka Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner. Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Denise DeCaires Narain Jean Rhys og Jamaica Kincaid er to av de fremste navnene i karibisk litteratur. Begge har trukket fram betydningen av Charlotte Brontës Jane Eyre for egen skriving. Dette foredraget vil se nærmere på hvordan denne inspirasjonen kommer til uttrykk i bøkene deres, med et særlig blikk på hvordan de skriver om sinne og galskap. For mange feministiske kritikere er Bertha Mason, «den gale kvinnen på loftet» i Jane Eyre, selve personifiseringen av kvinner som ekskluderes av patriarkalske strukturer. I dette foredraget viser Denise DeCaires Narain hvordan Rhys’ og Kincaids litteratur gir dette raseriet form på måter som både er produktive og stilistisk interessante. Denise DeCaires Narain har mange år bak seg som underviser og forsker ved University of Sussex, der hun særlig har fokusert på kvinnelige karibiske forfattere og postkolonial litteratur. Nå gir hun en innføring til to av de fremste engelskspråklige forfatterne fra Karibia: Jamaica Kincaid og Jean Rhys. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Leila Aboulela er en sudansk forfatter som bor i Skottland. Hun er forfatter av seks kritikerroste og prisvinnende romaner, blant annet The Translator (1999), Bird Summons (2019) og River Spirit (2023), samt en rekke skuespill og flere novellesamlinger. Abouela var den aller første vinneren av Caine Prize for Fiction, og hun er valgt inn i The Royal Society of Literature. Dette er Leila Aboulelas leseliste: Maaza Mengiste, The Shadow King (Skyggekongen) Tayeb Salih, Season of Migration to the North (Trekket mot nord)                              The Wedding of Zein Naguib Mahfouz, The Cairo Trilogy (Palace Walk, Palace of Desire, Sugar Street) - Kairo-trilogien (Mellom to slott, Begjærets palass, Sukkerhuset)                               The Thief and the dogs Ahdaf Soueif, In the Eye of the Sun Fatin Abbas, Ghost Season Isabella Hammad, The Parisian (Pariseren)                                Enter Ghost (Gjenferdet inn) I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.   Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset.  Musikk av Ibou Cissokho  Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elizabeth Strout har etablert seg som en av den amerikanske samtidslitteraturens mest egenartede stemmer, elsket av lesere og kritikere. Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som Strout vant Pulitzerprisen for i 2009, og som også ble adaptert til en prisbelønt miniserie. Siden har hun skrevet fire bøker i Lucy Barton-serien, Jeg heter Lucy Barton, Hva som helst er mulig, Åh, William! og Lucy ved havet, alle oversatt av Hilde Rød-Larsen. Romanene om Lucy forteller om utsatthet, fattigdom, sorg og barndomstraumer – men også om verdien av håp, kunst og kjærlighet. Lucy vokser opp i en fattig og dysfunksjonell familie på landsbygda i Illinois, men klarer å bli forfatter mot alle odds. Romanene sirkler inn småbylivet og ulike epoker i Lucys liv, fra den langsomme oppvåkningen mot å bli forfatter, en som forteller, en som gir mening til verden med ord. Det er i det stillferdige, hverdagslige livet at de store dramaene utspiller seg i Strout sine romaner og noveller, med dybde, varme og kompleksitet skildres vanlige folks følelsesliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for større samfunnsstrukturer og systemer som mennesket bevisst og ubevisst inngår i. Strout møter forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold til samtale om felleskap, familie og forandring. Samtalen foregår på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elizabeth Strout er en av de fremste stemmene i amerikansk samtidslitteratur, og både leserne og kritikerne setter henne høyt. Hun begynte å skrive i ung alder, men det kom til å ta mange år før hun fikk noe utgitt. Den gangen var mantraet hennes «ikke gi deg.» I år er Strouts debutroman, Amy og Isabelle, endelig tilgjengelig på norsk (oversatt av Hilde Rød-Larsen). Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som hun ble tildelt Pulitzerprisen for i 2009, og som senere ble adaptert til en prisvinnende miniserie med samme navn. Siden da har hun skrevet fire bøker i serien om Lucy Barton: Mitt navn er Lucy Barton, Hva som helst er mulig, Lucy ved havet og Åh, William! – og gjennom disse har Strout vist seg som en både uredd og dypt empatisk forfatter. «Du kan ikke skrive litteratur og ta forbehold,» har Strout sagt. I likhet med hennes romankarakter Lucy Barton, vokste Strout opp på et lite tettsted i en streng familie. Da var bøker mirakler og tilfluktssteder, der hun forsto at hun ikke var alene. I dette personlige foredraget vil Strout snakke om sin vei fra tidlige skriverier til å bli en publisert forfatter, og underveis vil hun trekke fram noen av forfatterne og bøkene som har formet og påvirket henne underveis, deriblant Alice Munro, Eudora Welty og Ernest Hemingway. Strout har alltid observert menneskene rundt seg, og i foredraget vil hun snakke om hvor hun finner inspirasjon til romankarakterene sine, og hvordan hun klarte å gi slipp på forbeholdene. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marte Heian-Engdal i samtale med Sylo Taraku om Gazas historie og de vanlige menneskene som plutselig befinner seg midt i krig og konflikt. Når Iyas legger seg om kvelden den 6. oktober 2023, er han trøtt etter å ha grillet og badet på stranda med familien sin. Han våkner av øredøvende smell rundt huset. Han er bare 12 år, men gammel nok til å ha opplevd krig før, så lyden av raketter kjenner han igjen. Fire kriger har familien hans overlevd ved å forskanse seg i hjemmet sitt i Gaza by, men dette ligner ikke på noe de har opplevd tidligere. Når familien flykter, vet Iyas godt hva foreldrene snakker om når de ser menneskemengden på vei sørover på Gazastripen: «Nakba», sier de. Katastrofen. De som flyktet da ble for alltid kalt «1948-flyktningene». Kommer de til å bli husket som 2023-flyktningene? I boka Et Gaza-liv følger vi fire generasjoner palestinere gjennom Gazas historie fra før opprettelsen av staten Israel, gjennom krigene, intifadaene, maktkampene og fram til i dag. Vi kommer tett på en familie som gjør det de kan for å holde seg unna politiske konflikter, men som stadig havner midt i storpolitikken, bare ved å bo i hjemmet sitt. Marte Heian-Engdal er historiker og en av Norges fremste eksperter på Israel og Palestina-konflikten. Hun har bodd flere år i Jerusalem, en kortere periode i Libanon og tok doktorgraden sin om flyktningene i 1948. Tidligere har hun skrevet boka Israel: Historie, politikk og samfunn. På Litteraturhuset møter Marte Heian-Engdal forfatter og rådgiver i tankesmien Agenda, Sylo Taraku, til samtale om Gazas historie og om de vanlige menneskene som plutselig befinner seg midt i krig og konflikt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatter og psykolog Glenn Bech åpnet en større klassedebatt i Danmark med den selvbiografiske romanen Farskipet og manifestet Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet, som begge nå er ute på norsk i Kyrre Andreassens oversettelse. I romanen Farskipet skildres en brutal oppvekst preget av vold, svik og giftig maskulinitet, men også ømhet og kjærligheten for familiene og arbeideklassemiljøet som skildres. Romanen ble omfavnet av den litterære offentligheten, og året etter fulgte Bech opp med Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet, et rasende manifest om klassekamp, proletariat og elite. Her angriper han klasseforakten og den økonomiske blindheten i den kulturelle middelklassen i en selvransakende, høylytt og insisterende prosa som skildrer hva det vil si å være utsatt som homofil og fattig. Maskulinitet, homofobi og klasse er også tema i den britiske forfatteren Andrew McMillans kritikerroste romandebut Synd, oversatt av Bjørn Alex Herrman. Gjennom tre generasjoner tas leseren fra kullindustriens storhetstid, med lange dagers blodslit i gruvene, til en nåtid preget av arbeidsløshet og ensomhet, særlig blant menn. Med et poetisk og følsomt språk utforsker McMillan den moderne mannsrollen og hvordan fortiden spiller inn i nåtiden. Samtidig er boken en hyllest til arbeiderklassen og en oppfordring til refleksjon, forandring og aksept. Nå møter McMillan og Bech forfatter og journalist Kristofer Folkhammar til en samtale om fattigdom, klasse og giftige kjønnsroller. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Theis Ørntoft har på kort tid etablert seg som en av dansk litteraturs unge, nyskapende forfattere, noe som nylig ble belønnet med en nominasjon til Nordisk råds litteraturpris. Romanen Jordisk, oversatt Kyrre Andreassen, maler fram den vestlige samfunnsutviklingen som en negativ spiral av resignasjon, fremmedgjøring og dekadanse. Gjennom en familie på tre generasjoner illustreres det hvordan samfunnet skifter fra håndgripelige til abstrakte verdier, og nåtidens avstumpede tilværelse kobles tydelig til dette skiftet. I dette store, misantropiske lerretet, som strekker seg fra 1967 til 2036 og hopper fra oljeplattformer til økokollektiver til en svipptur til Månen, kritiserer Ørntoft det vestlige samfunnets utvikling og menneskehetens påvirkning på kloden. Er det bare familien og det mellommenneskelige som fortsatt har et snev av håp? Theis Ørntoft debuterte i 2009 med diktsamlingen Yeahsuiten, som ble tildelt den viktige danske debutantprisen Munch-Christensens Kulturlegat, og etablerte ham fra start som en av sin generasjon mest markante stemmer. Han har siden utgitt Dikt 2014 og romanen Solar, begge til stor begeistring og flere priser. Forfatterskapet er åpent samfunnskritisk, preget av klimakrise, avmakt og en nærstående følelse av dommedag, men inneholder også gode doser galgenhumor, surrealisme og hedonisme. For Jordisk er Ørntoft nominert til Nordisk råds litteraturpris, Danmarks Radios romanpris og Politikens Litteraturpris. Ørntoft møter forfatter og leder i Den Norske Forfatterforeningen Bjørn Vatne til samtale om klimakrise, avmakt og fremmedgjøring. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien skrives av seierherrene. Men trenger vi ikke også å høre historien fra den andre siden, fra vanlige mennesker fanget midt i historiens omveltninger, tvunget til å velge side, eller bare forsøke å overleve? Til de som forvises til fotnotene i historiebøkene, eller som aldri nevnes. Dette kan sies å være utgangspunktet i romanene til sudansk-skotske Leila Aboulela og etiopisk-amerikanske Maaza Mengiste, som begge skriver med utgangspunkt i sine hjemlands historiske begivenheter. I Aboulelas nye roman River Spirit er bakteppet den dramatiske tiden i Sudans historie på slutten av 1800-tallet. I løpet av få år gikk landet gjennom flere okkupasjoner og en blodig revolusjon anført av en mann som påsto å være al-Mahdi (islams Messias). Gjennom et flettverk av ulike stemmer som havner på ulike sider i konfliktene, og med den foreldreløse ungjenta Akuany som omdreiningspunkt, tar Aboulela oss med gjennom Sudans nyere historie. En ung, fattig kvinne er også sentral i Maaza Mengistes roman Skyggekongen (til norsk ved Hilde Stubhaug), som forteller historien om da Etiopia i 1935 ble invadert av Mussolinis Italia. Fortalt fra så forskjellige perspektiver som Etiopias keiser Haile Selassie, den italienske soldaten Ettore og tjenestejenta Hirut, gir romanen et mangefasettert bilde av begivenhetene. Mengiste har selv sagt at hun var særlig opptatt av å utforske kvinnenes rolle i motstandskampen. Mengiste er født i Etiopia, og bor i dag i USA. Hun har utforsket Etiopias historie i begge sine kritikerroste romaner, debuten Beneath the Lion’s Gaze og Skyggekongen, sistnevnte ble kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen. Mengiste har også gjort seg bemerket som fotograf og essayist. Aboulela er født i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke prisvinnende romaner, novellesamlinger og skuespill. River Spirit er første roman i en planlagt serie som utforsker Skottlands rolle i britenes kolonisering av Sudan. På Litteraturhuset møter Aboulela og Mengiste forfatter og kunstnerisk leder for Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om å skrive historiske romaner, og om å løfte fram kvinners og hverdagsmenneskers opplevelser i den store historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter fjorårets kupp i Niger, har landet blitt oversvømt av falske rykter, manipulerte videoer og desinformasjon. Konfliktene som preger Sahel-regionen i Vest-Afrika har nemlig en sentral digital komponent, som bidrar til å forsterke og eskalere situasjonen. Her er også Frankrike og Russland involvert. I en region med en ung befolkning får mange sin informasjon fra digitale medier. Hva betyr det når denne informasjonen ikke er sannferdig, men manipulert for å polarisere og skape sinne? Og hva kan vi gjøre i møte med den økende bruken av digital desinformasjon og fake news i ulike konflikter? Samba Dialimpa Badji er stipendiat ved OsloMet, og forsker på rollen digitale medier spiller i konflikter i Etiopia og Mali. Han har tidligere jobbet for den afrikanske faktasjekk-organisasjonen Africa Check. Nå vil han gi oss en innføring i informasjonskrigen i Vest-Afrika, og hvordan dette spiller inn i de øvrige konfliktene i regionen. I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.3 i serien. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.