Endelig er arbeidet med en nasjonal retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser i gang. I denne episoden har vi med oss Karin Irene Gravbrøt fra Helsedirektoratet, som er prosjektleder for utvikling av retningslinjen, og Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, innleid faglig leder av prosjektet og leder av NAPP. Vi dykker ned i hvorfor en retningslinje for personlighetsforstyrrelser er nødvendig, og tar deg med gjennom hele prosessen – fra de innledende fasene av utviklingen til fremtidig implementering. Målet er å bidra til at mennesker som lever med personlighetsforstyrrelser får tilgang til god og likeverdig behandling. Personlighetsmysteriet produseres av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP). https://www.personlighetspsykiatri.no

Norge har endelig fått en egen bruker- og interesseorganisasjon som jobber for interessene til mennesker med nedsatt personlighetsfungering eller personlighetsforstyrrelse, deres pårørende og fagpersoner som jobber med personlighetsvansker. I denne episoden har vi med oss tidligere leder av NAPP, Øyvind Urnes og Åse-Line Baltzersen, som er blant invitativtakerne til å stifte Personlighetsalliansen. Vi får høre mer om behovet for og bakgrunnen for organisasjonen, i tillegg deler begge gjestene fra egne erfaringer om hvorfor dette er viktig. Les mer og meld deg på Stigmadagen 24. november. Klikk her for å lese mer om Personlighetsalliansen.

Fra teoretisk kunnskap til terapeutiske ferdigheter Kan en terapeut trene på sine ferdigheter? Og hvordan kan praktiske øvelser bidra til at terapeuten utvikler seg, slik at pasienten får så god hjelp som mulig? I denne episoden av Personlighetsmysteriet møter vi Andreas Ekberg, leder av Kvalitetslaboratoriet for psykoterapi og Vidar Husby, fra Deliberate Practice Institute. Husby har lang erfaring fra målbevisst ferdighetstrening av terapeuter, og Ekberg fra det å observere og gi tilbakemelding på terapeuters terapitimer. Her forenes deres krefter i et innovativt samarbeid, der konkret tilbakemelding på terapitimer gir et fokus for målbevisst trening av terapeutens praktiske og relasjonelle ferdigheter. Klikk her for kurs i målbevisst ferdighetstrening for terapeuter 12. oktober

Problemer med den tradisjonelle diagnostikken har ledet mot et paradigmeskifte i vår forståelse av personlighetsforstyrrelser. Vi spør: Hva kjennetegner den nye modellen, hvordan kan den anvendes og hvilken betydning har den for hvordan vi møter mennesker med personlighetsproblemer? I denne episoden intervjuer vi forsker og psykiater Benjamin Hummelen, som har ledet et stort forskningsprosjekt på modellen i Norge.

Problemer med den tradisjonelle diagnostikken har ledet mot et paradigmeskifte i vår forståelse av personlighetsforstyrrelser. Vi spør: Hvordan ble den nye modellen utviklet, hvordan kan den anvendes og hvilken betydning har den for hvordan vi møter mennesker med personlighetsproblemer? I denne episoden intervjuer vi den amerikanske forskeren og psykologen Donna Bender, som var helt sentral i arbeidet med den alternative modellen i DSM-5.

Historien om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvordan forstår vi mennesket bak diagnosen, hva er virksom terapi, hvilken holdning kreves av terapeuten? Og ikke minst, hvorfor er det grunn til behandlingsoptimisme for mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Ingen er bedre egnet til å fortelle denne historien enn Sigmund Karterud, professor emeritus og internasjonal nestor i personlighetspsykiatri. Karterud har viet et langt yrkesliv til behandling av mennesker med alvorlig personlighetsforstyrrelse, og i denne episoden går vi tilbake starten. Fra terapeutiske samfunn, via gruppebaserte dagavdelinger til dagens behandlingsmodeller. Vi møter en takknemlig psykiater, som er engasjert, inspirert, og – som alltid – er fremoverlent, på vegne av pasienter, fagfelt og terapeuter. Sigmunds nettside: www.https://sigmundkarterud.no/

I denne episoden møter vi psykologspesialist Katharina Teresa Enehaug Morken. Hun er førsteamanuensis ved Psykologisk Fakultet ved Universitetet i Bergen og hun har en bistilling ved Avdeling for rusmedisin ved Haukeland Universitetssykehus. Morken har siden 2008 jobbet med behandling av rusavhengige, der mange også har en antisosial personlighetsforstyrrelse. I denne episoden snakker hun om hva vi kan behandle i møte med det antisosiale? Hun belyser forholdet mellom rus og det mange forbinder med en antisosial livsstil, og hun spør: Hvordan er det å være terapeut og hvilke betingelser gjør terapeuten i stand til å stå i behandlingen over tid? For det kan vise seg, at kommer vi nære nok dem det gjelder, møter vi mennesker preget av utrygg tilknytning, utenforskap, ensomhet, som strever med trøst og omsorg, både for seg selv og for andre.

Monika har erfaring med uspesifisert personlighetsproblematikk med blant annet unnvikende trekk og traumer. Hun beskriver oppveksten hvor hun var sjenert og introvert og opplevde ikke å bli sett av de voksne på tilfredsstillende vis. For Monika ble skihopp en viktig del av løsningen for å oppleve spenning, mestring, oppmerksomhet og samhold. Hennes historie er et eksempel på at skillet mellom kompleks PTSD og personlighetsforstyrrelse ikke er så tydelig og kan være overlappende. Behandlingen har for Monika vært hjelp til å bli «holdt i live», men ikke for å «bli frisk». Opplevelsen av å «Ikke passe i en boks» på en måte som helsevesenet tilbyr hjelp, står i veien, sier Monika. Langvarig kontakt med fastlegen har vært avgjørende for henne. Selvkritikk og aversivt selvbilde har dels ødelagt de varige relasjonene til andre. Dette bidrar i en negativ selvforsterkende spiral som opprettholder lavt selvbilde og isolasjon, som mange med personlighetsproblemer vil kunne kjenne seg igjen i.

Anette har egenerfaring med emosjonelt ustabile og unnvikende personlighetsproblemer. Hun forteller om hvordan hun var som barn og hvordan vanskene utviklet seg utover i ungdomstiden. Hun beskriver seg selv som sensitiv og engstelig, men også uredd og med god fantasi. Hun kunne veksle mellom å lukke seg inne og ha sterke følelsesutbrudd. Hjemme var kommunikasjonen konfliktfylt og på skolen opplevde hun mobbing og utestengelse. Hun beskriver savn etter noen som forsøkte å forstå og se henne bak sin oppførsel. I ungdomsårene brukte hun selvskading, spisevegring og rusmidler for å døyve de indre smertene. Møtet med behandlingsapparatet ga blandede erfaringer og for Anette ble tilpasset psykoterapi livsendrende. Anette beskriver viktighet av motivasjon og egeninnsats i intensiv terapi, men også hvor viktig det var med en behandler som tydelig brydde seg og engasjerte seg i hennes prosess. Anette er nå et sted i livet hun tidligere ikke kunne se for seg hvor hun kan bruke sine ressurser og leve et godt liv.

I denne episoden intervjuer Kjetil Bremer fra NAPP tre behandlere om deres erfaringer med å implementere et nytt behandlingstilbud for ungdom med personlighetsproblemer i Namsos. Sara Germans Selvik (psykiater og veileder), Anja Catharina Bach (spesialsykepleier, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og Linda Jørstad (spesialsykepleier, voksenpsykiatrisk poliklinikk) forteller om en behandlingsmodell som er lite kjent i Norge: Stepps og Stairways. De forteller om viktig behandling og forebyggende arbeid med ungdom som har en tendens til å bli marginalisert. Vi får høre litt om innholdet i en behandlingstilnærmingen Stepps og Stairways som inneholder ulike elementer: Psykoedukasjon, ferdighetstrening og arbeid i forsterkningsteam kombinert med individualterapi. De forteller om positive holdningsendringer hos hjelpere og pasienter når de har fått til et godt behandlingstilbud. Vil du delta på vår digitale fagdag? Meld deg på Snu i tide: Fagdag om ungdom med personlighetsproblemer her: https://oslo-universitetssykehus.no/arrangementer/digital-fagdag-vager-vi-satse-pa-ungdom-med-personlighetsproblemer NAPP, Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-personlighetspsykiatri-napp Stepps/Stairways i Nord-Trøndelag: https://hnt.no/behandlinger/emosjonelt-ustabil-personlighetsforstyrrelse-steppsstairways Brosjyre om Stepps/Stairways: https://hnt.no/Documents/Klinikk%20for%20psykisk%20helsevern%20og%20rus/Gruppebehandlingstilbud%20pasienter%20og%20p%C3%A5r%C3%B8rende/STAIRWAYS,%20Sykehuset%20Namsos.pdf

I denne episoden forteller Theresa Wilberg Theresa (professor i psykiatri) om unnvikende personlighetsforstyrrelse. Theresa er kliniker og har forsket på personlighetsforstyrrelser i mer enn 25 år og publisert mange artikler og nylig skrevet bok om unnvikende personlighetsproblemer. Vi får høre hva som kjennetegner unnvikende personlighetsproblemer og at disse vanskene, som tidligere ble sett på som «lette plager», tvert imot skaper store vansker og alvorlig livsinnskrenkelse for de det gjelder. Tross stor utbredelse i samfunnet, har det vært bemerkelsesverdig lite forskning på dette og pasienter og behandlere etterspør med rette effektiv behandling. Theresa forteller om hvordan vanskene kan utvikles og gryende kunnskap om hvordan man kan jobbe med dem i terapirommet.

Velkommen til personlighetsmysteriet! I denne episoden forteller Ingrid Dieset (overlege), Astrid Subra (Sykepleier) og Brynhildur/Binna Olafsdottir (Sykepleier) ved akuttpsykiatrisk mottakspost ved OUS (ullevål sykehus) om «Ullevålsmodellen for behandling av pasienter i krise» («Krisepakken»). Vi får høre mer om hvordan de tidligere strevde med å yte god hjelp til pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og hvordan det førte til smertefulle erfaringer både for pasienter og behandlere. De forteller om hvordan de tok grep med å skaffe oppdatert kunnskap om hvordan forstå og være til hjelp for disse pasientene. Døgnbehandling av denne pasientgruppen er omdiskutert og her får vi høre eksempler på hvordan korte opphold kan være til hjelp i en krisefase. God lytting!