Drømmemannen viser seg å ikke være særlig prins når det kommer til økonomi. Han har visst gått bak ryggen på "Stine" økonomisk, og for henne er det viktig med orden i denslags. Hvordan kan hun best takle bitterheten over det hun har forsaket for ham?

Vi har fått mer "kjøtt på beinet" fra "Stine" som hadde datet 100 menn på Tinder, men ikke ble betatt av noen. Nå ga det mer mening. For to år siden havnet "Stine" som et helt tilfeldig offer i en situasjon der hun ble truet med kniv "i halv-mørket på en offentlig plass, av en person som var i sterk psykisk ubalanse og som var kraftig ruspåvirket. Jeg stod utenfor bilen min da dette skjedde, og datteren min på 12 år satt inne i bilen. Jeg fikk full panikk og følte at livet mitt stod i reell fare." I etterkant av dette fikk hun beskjed om å ikke snakke om dette, og ikke la dette ta så stor plass i livet. Så hun har tatt seg sammen, og styrt unna vonde tanker og følelser. Men kroppen sa i fra gitt, og da fikk hun endelig hjelp. Bare så unødig sent.

På grunn av han som nå er en kjip eks har "Stine" flyttet til et sted hun absolutt ikke trives, og ikke finner seg til rette. Barna er 9 og 15 år, og nå har hun det såpass ille at hun vurderer å flytte til der hvor hennes familie og omgangskrets er. Selvom det betyr å miste 50/50 fordeling av barna. Vi drodler.

Vi får en oppfølging fra "Evig single Sara", som lurte på hvordan hun kunne finne seg en bra fyr, etter utallige resultatløse engangs-dater og en biologisk klokke som larmet stadig høyere. Hun er ikke single lengre, og har noen innspill til andre i samme situasjon. Etter et hjerneslag har "Stine" vært endel sykemeldt. I tillegg har mannen vært syk, og barna er små. Sjefen hennes viser, og sier, ganske tydelig at han mener hun bør finne seg en annen jobb. Det vil hun gjerne, men synes det er vanskelig å selge seg inn hos en ny arbeidsgiver når sjefen til stadighet påpeker henne hvor udugelig han mener hun er. Og til slutt: "Samboeren min og jeg har vært kjærester i fem år og har et barn sammen. Utfordringen er at jeg ønsker meg et barn til, og jeg kjenner på den berømte "klokka" som tikker. Han ville egentlig ikke ha barn i utgangspunktet."

Foreldrene til 19 år gamle "Lærling" synes valget hennes om å bli elektriker er helt på trynet. Hun kan heller selge seg selv på gata, i følge moren. Nå jobber hun veldig hardt for å bevise at hun er bra nok. Men hva kan hun gjøre for å bli tryggere i seg selv, og i jobben hun gjør? "Stine" er 55 år og har ikke like stort behov for å være sosial for tiden. Hun lurer på: "Er det lurt av meg å være så "egoist" å kose meg uten så mye sosialt? Kan det være at jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste ved egen "egoisme". Er redd jeg ødelegger kontakt / vennskap som jeg kan "ha bruk for" senere i livet. " Er du utsatt for en relasjonstyrann? Vi har fått et tips fra en som har klart å "kutte båndet". GOD ROMJUL / GLEDELIG JUL fra oss :)

Har du hørt om PDA - eller "paternal demand avoidance"? Det er en tilstand der folk, kanskje barn og tenåringer spesielt, ikke responderer på forventning og konsekvenser i form av belønning eller straff/fratakelse av goder, slik de fleste andre. De gjør gjerne det motsatte av det som forventes av dem.  Fra hun var 4 år har "Stine" skjult hvem hun er. Hun har alltid følt seg feil og annerledes, og nå har hun endelig funnet ut av hvorfor: hun har ADHD. "Hvordan kan jeg snu et helt liv med å tenke at det er noe ved meg jeg ikke kan vise verden? Jeg aner inne hvor jeg skal starte." Over 100 menn har "Stine" datet, fordi hun mest sannsynlig vil ha mann og barn etter hvert. Men hun blir ikke betatt av noen. Hvordan kan man klare å bli betatt/forelsket?

Etter 25 års ekteskap skilte "Stine" seg fra en ektemann hun senere har innsett tok egoistiske valg, manipulerte sine nærmeste følelsesmessig og "styrte showet". Det hjalp ikke at han var voldelig mot barna, og aldri tok ansvar for egne handlinger. Selvom hun er ferdig med ham og hele forholdet går hun fortsatt på "limpinnen" og lar seg rive med når han oppfører seg dårlig. Spørsmålet er hvorfor hun fortsatt blir såret, sint og skuffet over ham?

"Eksotiske Stine" er skilt og vil gjerne møte noen. Nå har en fyr på jobben, som er gift, begynt å vise litt interesse. Hun har null erfaring med menn bortsett fra eksmannen, og ønsker seg noen tips til hva dette er og hvordan hun kan navigere i det. Når du er enig med samboeren om å få hund, men han viser seg å ikke ville delta likevel når hunden er i hus. Hva gjør man?  Tenåringsdatteren til "Mamma-Stine" er motsatt av mange andre. Når noe forventer noe av henne går all hennes energi til å sørge for at det ikke skjer. Hun sikrer seg med andre ord ganske mange negative opplevelser. Som å la gymtøyet ligge i sekken og heller ha gym uten gymtøy. Det preger vennskap og alle relasjoner, og hvordan blir dette i fremtiden?

Forholdet startet med svik og bedrag, og har egentlig fortsatt i samme banen. "Stine" har gjort det slutt med mannen hun elsker og hadde planlagt å leve livet sitt sammen med. Hun ble tvunget til å velge mellom ham og sin egen selvrespekt. Men har hun tatt riktig valg?

Samboeren til "Stine" har tatt initiativ til sex max en gang i året de siste 5 årene. Stort sett snur han ryggen til, og har ørten unnskyldninger. Skal hun begynne å ligge med andre med hans tillatelse?  "Lærer-Stine" deler et tips om hvordan du kan lirke ut av barn hvordan de egentlig har, det når du ser at de har det vanskelig, men de ikke klarer å sette ord på det. Utroskap som pågikk i to år, lite deltakelse i familien, mye deltakelse ute på byen i helgene og generelt lav interesse for å jobbe med forholdet gjør at "Stine" ikke har særlig lyst til å flytte fra byen de bor i, slik som mannen ønsker. Han mener hun er urimelig, som ikke kan gjøre dette for henne. Han har tross alt flyttet til Norge fra et annet land for henne.

"Jeg flyttet inn til kjæresten min i februar i år, men for noen uker siden sa han at han vil jeg skal flytte ut! Siden da har det vært en emosjonell berg-og-dalbane med gråt, sinne, men også kjærlighet. Vi føler egentlig begge at vi har møtt The One. Min usikkerhet er kjernen til problemet."

Hvordan vet jeg forskjellen mellom manifestering og fokusere på det positive, kontra å dekke over følelser som trenger å bearbeides? "Stine" skal på et julebord der en av kjærestens siste ligg før de møttes kommer til å være... Hun blir helt satt ut av dette. Hva er best å gjøre? Alt fungerer bra i heimen helt til "Stines" sønn kommer hjem. Da endrer samboeren seg, og blir mutt og sur. Det virker som han blir sjalu på sønnen...  

«Stine» har vært sammen med mannen sin siden hun var 15, han er en super fyr på alle måter. Bortsett fra når det er fest, da blir han stupfull, kaster opp og er slitsom. Hvordan kan «Stine» få han til å innse at nå holder det?!

Mannen til "Stine" har en kronisk hjerneskade, som reduserer hans evne til å ta initiativ, han har redusert hukommelse og noe redusert evne til å ta innover seg andres behov, Alt ansvar faller på henne som pårørende, og det er SLITSOMT, og tærer på forholdet. Døtrene til "Stine" er 14 og 9 år, og de er som hund og katt. Storesøster er ekstra snurt over at lillesøster har begynt på samme aktivitet som henne. Hvordan kan foreldrene få roet gemyttene? Det begynner å gå hardt innpå "Stine" at hun har brukt lang tid på å bli gravid. Velmenende råd som "tenk på noe annet" funker svært dårlig. Hva er det som kan hjelpe i en sånn situasjon.

Han er kanskje litt i midtlivskrisa, eller kanskje han bare vil kose seg litt. Mannen til "Stine" vil i hvert fall gjerne at de skal kjøpe seg en stor båt, og nyte livet. Hun er mer fornuftig, og vil heller spare penger til å hjelpe barna med bolig etter hvert og sånne snusfornuftige ting. Er hun i fare for å støte ham fra seg ved å være så "streng"?

Etter et langt ekteskap, med et par pauser i årenes løp, viser ikke ektemannen til "Stine" særlig begeistring for forholdet. Så da hun møtte en mann som så henne ble hun raskt betatt, og veien til sengehalmen var kort. Han er også gift, og vil ikke gå fra kona si. Nå føles det som en real kjærlighsetssorg, og at alt er kaotisk. Kjæresten til "Stine" viser seg kanskje ikke å være en hun kan lene seg på når livet butter imot. Det føles utrygt å være uenig med ham, og han stiller ikke opp når hun er lei seg. Er det han hun skal dele livet sitt med?

"Jeg er lei av å være en "run away girl" som stikker av med en gang noe kjennes feil. Hvordan vet jeg om det er magefølelsen min som sier at det er feil, eller om det bare er jeg som blir trigget av tidligere vonde erfaringer, blir redd og dermed kjennes ting feil?"

Vi har fått et genialt tips fra "Stine" som trengte å stenge en viss person ute fra livet sitt. Hvordan finne tid til, og introdusere den nye kjæresten til barna på 10 og 13 år? De har NULL lyst til å høre om ham, og langt mindre møte ham? "Stinemor" har etter å ha hørt på podden innsett at "samlivet med min mann gjennom 20 år kanskje ikke har vært så godt som jeg har trodd". Han har svært lite empati, lav emosjonell intelligens og flammen i forholdet minker og minker. Kan dette gå bra?

Avstansdforholdet til "Stine 1" og "Stine 2" fungerer egentlig ganske bra. De får til å treffes endel, og når de gjør det finner de på ting, er sosiale og koser seg. Utfordringen er at "Stine 2" "synes jeg er for lite sosial når vi ikke er sammen. Selvom hun ikke er særlig sosial selv i de periodene".

Samboeren til "Guri" har det ikke bra, og sliter med selvmordstanker. Han vil bare snakke med henne om det - ingen andre. Hun føler ikke at det er greit å bli sittende alene med hans "drittpakke", mens han mener hun prøver å gi utfordringene hans til noen andre. PMS´en er ekstrem! Og mannen til "Agnete" fremstår for henne som «evneveik» mens det står på. "Han er overhode ikke evneveik de andre ukene i måneden så tviler på at han er evneveik den uka jeg er hormonell." Hun prøver å ikke la det går for mye utover ham, men han mener hun bør skjerpe seg. Og til slutt: "Er det helt forferdelig å ønske noen død? Ja, det er det jo. Men er det veldig uvanlig?"