“En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode.” (1 Kor 11, 4-5) Mange av oss har kanskje fortsatt en ryggmargsrefleks der vi tar av oss luer og capser i kirka. Men ikke så mange kvinner har ryggmargsrefleksen med å ta på seg noe på hodet. Hva mener Paulus med det han skriver om i første korinterbrev, om at kvinner bør ha noe på hodet når de ber og taler profetisk? Det er ikke mange menigheter der det praktiseres, men det finnes unntak. I Kristent Fellesskap-bevegelsen er det ikke uvanlig å se damer med lue, caps eller skjerf på hodet når de ber eller profeterer på gudstjeneste. Men hvorfor i all verden gjør vi dette, når alle andre liknende menigheter ikke gjør det? Og hva med de av oss som ikke ønsker å bruke hodedekke, er det greit?

Visste du at det er viktig for din mentale helse å kjede seg? Hva skjer med oss når vi hele tiden lever påkoblet? Har vi som kristne en bedre historie å komme med når det gjelder skjerm og hvordan vi skal forholde oss til den? Sennep-podden byr på en prat om skjerm, teknologi og Gud oppi alt dette, med Tro&Medier sjef Jarle Haugland

Vi skal snakke om skam. Hva innebærer denne følelsen som gjør at vi vil synke i jorden og ikke bli sett av noe menneske og hvertfall ikke av Gud? I denne episoden skal vi få innblikk i hva Bibelen sier om skam og hvordan Gud møter oss når vi helst ikke vil bli sett. Vi skal høre vitnesbyrdet til Stein-Ove Auset som har opplevd å være rusavhengig og “alt som følger med av skam og skyld”, som han selv sier. Han har også opplevd å bli satt helt fri. Hvordan i all verden skjedde dette?

Godt nytt år, og velkommen til ny sesong av Sennep-podden! I denne årets første episode skal vi ta tak i en av de viktigste tingene for oss mennesker; nemlig HÅP. For som min gjest Terje Dahle sier i podden; Mennesket kan klare å deale med hvordan - så lenge det vet hvorfor. Så hvorfor kjemper vi oss gjennom livet? Hva er håpet som gir lys og retning til vanskelige perioder og tilsynelatende umulige situasjoner? Hva er håpet for verden, når det brenner i Ukraina og Midtøsten og all mulig lidelse kun er en nettavis unna? Ikke overraskende er svaret Jesus - og vi pakker ut hva vi egentlig mener når vi sier det.

Velkommen til en uhøytidelig avslutning av podcast-sesongen! Året er snart omme, julen nærmer seg med stormskritt og det er på tide å se på året som har gått. Miriam, Kartan, Jon, Siri og redaktør Arne Olav deler årets høydepunkter, planer for 2024, dårlige vitser, og det blir en dramatisk julequiz der konkurranseinstinktet til en av programlederne tar litt overhånd.. Tusen takk til alle dere som har hørt på oss i 2023. Vi sees i 2024! God jul!

Episoden om sex og seksualitet med Runar og Kristina Gjertsen har fått gode lyttertall og jeg har invitert dem tilbake for å snakke mer. Vi spurte dere lyttere om det var noen spørsmål der ute om sex og seksualitet - og det var det! Tusen takk for at dere sendte inn! Vi tok oss tid til å svare på veldig mange, derfor er denne episoden den lengste i Sennep-poddens historie(!) Her er noen spørsmål vi er innom i episoden: Må man egentlig gifte seg før man har sex? Vil tidligere pornoavhengighet påvirke sex i ekteskapet? Hvordan kan man på en sunn måte bli kjent med sin egen kropp før man gifter seg? Hvordan si nei til sex i ekteskapet uten å såre den andre? Hvordan sette gode grenser for seg selv?

Hvordan finner menn sin plass i dagens samfunn? Handlingsrommet for oss kvinner er etter hvert blitt ganske stort, men har det gått på bekostning av mannens? Og så er det mange stemmer som sier at det ikke er forskjell på menn og kvinner. Hvis det er sant - er det at jeg er mann eller kvinne totalt irrelevant for min hensikt i livet? - Nei! roper min gjest i dag, Einar Helgaas. Han er en av to menn bak podcasten MANNSpodden - jakten på mannsidentitet, og han har mye å si om dette.

Hva er sex og seksualitet sett i lys av Bibelen? I denne episoden får høre Runar og Kristina Gjertsens tanker rundt dette. Vi får også høre deres historie. De forteller ærlig om sine egne opplevelser knyttet til seksualitet og sex. En prat jeg tror mange vil sette pris på å høre, for det løfter fram flere tema som vi mener det er viktig å prate om. Og ikke minst så er denne episoden en invitasjon til å selv tørre å åpne opp til folk du stoler på, om utfordringer og tanker knyttet til seksualitet.

Foreldrerollen og hvordan vi kan samarbeide bedre: Det er utrolig mange stemmer som prøver å fortelle oss foreldre hvordan vi skal oppdra barna våre. Fører alt dette til at vi outsourcer foreldrerollen til såkalte eksperter og slutter å stole på oss sjøl? Samtidig er det et stort press fra samfunnet til å omfavne det gjeldende verdensbildet om at ingen andre enn deg selv og dine egne følelser skal fortelle deg noe om hvem du er. Hvordan kan vi som foreldre være en god motvekt til det?

Vi er tilbake! Vi kjører i gang høsten med temaet livsmestring. Vi skal jo inn i mørketida, men vi trenger ikke gå inn i ei mørketid inni oss selv! I denne episoden får du lytte til Kjellaug Andresen som i mange år har ledet Trondheim Samtalesenter og er en erfaren sjelesørger. For enhver kan føle at man ikke takler livet. Ingen er spart for trøblete perioder og vanskelige dager. Det er fort å bli passiv og havne i offer-rollen. Hvordan kommer man seg ut av den - og videre? Og hva er forskjellen på selvmedlidenhet og selvmedfølelse? Dette og mye mer i høstens aller første Sennep-pod.

Sesongavslutning! I denne siste episoden før sommeren snakker Siri med Terje Dahle om økonomi. Matvareprisene har steget betraktelig, det er dyrt for drivstoff og strøm og renta har økt. Mange sliter med å få endene til å møtes, og bruker av oppsparte midler for å få månedsregnskapet til å gå opp. Bekymringene kan fort ta overhånd. Hvordan kan vi stole på at Gud forsørger når utgiftene øker og pengene ikke strekker til? Og hvordan vil Gud at vi skal forvalte pengene våre?

Vi skal snakke om kjønn og hvordan vi forstår kjønn. Dette er jo et brennbart tema det snakkes mye og ganske høyt om i dag. Vi skal prøve å ta en prat om dette med innestemme. Som gjest har jeg med meg Marianne Brattgjerd. Hun er førsteamanuensis i sykepleie på Nord Universitet. Marianne er også nestleder i GENID som er en pårørendeorganisasjon for kjønnsinkongruente barn og ungdom. Hun har selv nær kontakt med familier og ungdom som står i vanskelige livsendrende situasjoner. Det er mange stemmer i samfunnet og kulturen vår som snakker høyt om at kjønn er noe subjektivt - at vi selv kan bestemme hvilket kjønn vi ønsker å være. Biologien - det kjønnet du er født med spiller egentlig ikke så stor rolle. Det vi skal ta på alvor er følelsene våre - om jeg føler meg som mann eller kvinne. Eller ingen av delene. Marianne kaller dette det subjektive grenseoverskridene paradigme. Dette synet på kjønn og mennesket er et helt annet enn det vi finner i biologien og i kristendommen. Biologien forteller oss at alle mennesker er født med en kjønnet kropp, mann eller kvinne. Og hvilket kjønn vi er, er en av oppdagelsene vi gjør om oss selv. Det er et holdepunkt, en ramme, en grense som er god. Marianne kaller dette det biologiske grensebevarende paradigme. Så er det selvfølgelig mange som ikke kjenner seg igjen i kjønnsrollene og normene vi har i samfunnet. Det finnes gutter som er veldig feminine og jenter som er veldig maskuline. Som kanskje føler seg tvunget inn i roller og normer de ikke føler seg vel i. Innenfor det biologiske grensebevarende paradigme så er det ikke de skapte kroppene til jenta og gutten som er problemet, det er samfunnet vi lever i. I stedet for å si at det er kroppen til jenta eller gutten som må endres, så må vi heller jobbe for å endre samfunnet. Slik at vi aksepterer et stort spekter av måter å være gutt og jente, kvinne og mann på. Dette, og mye mer snakker jeg med Marianne Brattgjerd om i dagens podcast.

I fjor på denne tiden var det snart The Send, og alle snakket alle om å gå “all in” for Jesus. Det er mange måter å gjøre det på, og i denne podden snakker vi med to som har tatt noen store valg. Gilles og Marte Gatete var godt etablert i Oslo med jobb, barnehageplass, hus og en voksende husmenighet. Og så sa de opp jobbene, solgte huset og dro, i tro, til Skien for å være med å bygge en menighet der. Hva var det som gjorde at de valgte å bryte opp å flytte? Og må man være litt vill og gal og spesiell for å gjøre noe sånt, eller er pionerarbeid noe alle kristne er kalt til?

Kan man være lykkelig som singel, eller må man finne noen å dele livet med? I kristne kretser kan det virke som om selve meningen med livet er å gifte seg og få barn. Om man ikke “klarer” det - så er man ikke i mål, kan mange føle på. Men er det egentlig “kristent” å tenke på denne måten? Har vi kristne og kulturen vi lever i gått sammen om å glorifisere tosomheten? Hva har vi isåfall tapt på veien? I denne podcasten snakker jeg med Erik Andvik som er førsteamanuensis ved NLA i Bergen. Han er også katolikk og en ivrig formidler av Kroppens Teologi. For det er nemlig gjennom linsen til Kroppens Teologi vi skal forsøke å svare på dagens spørsmål; kan man være lykkelig som singel? Vi jobber oss frem til poenget gjennom episoden, så selv om "svaret" ikke kommer med en gang, så er det verd å henge med!

Vi har en oppfølgingsepisode! Forrige podcast tok tak i så store spørsmål at vi tenkte de fortjener litt mer plass. I denne episoden har jeg igjen med meg radarparet Arne Olav Røe og Håvard Kjøllesdal. Vi skal vi gå inn på ulike bibelsyn for å prøve og forstå hvorfor vi kristne er så innmari uenige om så mangt. Vi vil også belyse noen flere sider ved hvorfor vi kan si at Bibelen faktisk er Guds ord. Vi håper denne praten kan gi deg litt flere gode grunner til å stå trygt plassert på fundamentet Bibelen!

Vi skal snakke om Bibelen. Verdens mest solgte bok. En som bare står i hylla hjemme hos mange, og en som blir brukt flittig og sett til for liv og lære av andre. Jeg er en del av et miljø som forkynner at Bibelen er Guds ord. Samtidig er jeg skuespiller og en del av et helt annet miljø der jeg har venner som synes det er veldig rart (det er sannsynligvis en underdrivelse) at jeg bygger livet mitt på en 2000 år gammel tekstsamling fra Midtøsten. Jeg vil gjerne vite mer om hvorfor Bibelen fremdeles har autoritet og holdbarhet, selv i et “moderne og opplyst Vesten”. Derfor snakker jeg med Knut Kåre Kirkholm som jobber som teolog på Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo.

I vesten er selvstendighet kjempeviktig. Vi ser opp til folk som går sine egne veier, tar egne valg og klarer seg selv i alle ting. Men hvordan funker denne tankegangen når man er kristen? I denne episoden av Sennep-podden snakker jeg med Håvard Kjøllesdal og Arne Olav Røe. De er begge ledere i Kristent Fellesskap i Trondheim, og har vært med i Sennep-podden én gang før. Da om et helt annet tema. Denne gangen diskuteres det livlig rundt spørsmålet: Kan man være kristen og individualist?

Har du en far- eller morsfigur i livet ditt utenom dine egne foreldre? Noen som har sett deg, hjulpet deg til få få trua på deg selv og vært der når livet har vært vanskelig? I kristen sammenheng bruker vi begrepet "åndelige foreldre" om slike personer. Unn Karin og Torfinn Myhre er et godt kjent par i Kristent Fellesskap. De hatt base både i Harstad, Molde og Skien, men bor nå i Oslo. Og det er mange rundt om i Norge som ser på dem som åndelige foreldre. Unn Karin og Torfinn ser behov og så gjør de noe med det. Hva er grunnlaget for deres engasjement? Hvordan er det å balansere egen familie og “åndelig” familie? Og hva gjør de for ikke å brenne seg helt ut?

Når vi leser bibelen så ser vi at den nevner både engler og demoner rimelig ofte. Flere steder ser vi at Jesus driver ut demoner av folk. I det sekulariserte Norge snakker vi ikke så mye om verken engler eller demoner lenger, men de er vel en realitet fortsatt? Eller er det kun noe Durek og Martha driver med som vi andre kan le av? I ikke-vestlige kristne kulturer er det langt mer vanlig å snakke om og erfare opplevelser knyttet til engler, demoner og åndskrefter. Finnes det sannheter om den åndelige virkeligheten som vi i Norge har mistet?

Det vises ikke utenpå, men innvendig kan det være et heftig kjør mange ganger. Det kan kjennes ut som om man drukner i tankekjør og løgntanker. Hvor kommer disse tankene fra? Og hva kan vi gjøre for ikke å bli fanget i vårt eget kaos?