Verden blir mer uforutsigbar med krig blant annet i Ukraina og Midtøsten, og Trump i USA. Hvorfor er det viktig å forstå tiden vi lever i og hvordan vi reagerer på den? I samtalen: Professor i psykologi Sigrun Marie Moss og professor i medievitenskap Gunn Enli. Programleder er Gro Lien Garbo

Vi har aldri konsumert mer musikk enn nå. Likevel tar færre av oss aktiv del i musikkskapingen. Hva mister vi da? Og hva skjer når vi tar del i musikkskapingen, ved å synge sammen?

Hva skjer når fascistiske ideer ikke marsjerer i gatene, men går viralt på TikTok? I denne episoden ser vi nærmere på digital fascisme: Hvordan ser den ut, og hvem står bak? I samtalen: Cathrine Thorleifsson, leder av Ekstremismekommisjonen, Torgeir Waterhouse, teknologiekspert og samfunnsdebattant, og Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Programleder er Arild Blomkvist.

Siri Leknes har forsket på opioider, smerte, stress og belønning i over 15 år og er særlig opptatt av hvordan hjernen og kroppen skaper subjektive opplevelser. Hun advarer mot ukritisk medisinsk bruk av opioider. - Risikoen er så voldsom. Du kan slutte å puste og dø, sier hjerneforskeren og professoren i nevrovitenskap ved Psykologisk institutt ved Universitetet Oslo.  Programleder er Gro Lien Garbo

Det er ikke tilfeldig hvem som tar doktorgrad. Enda mindre tilfeldig er det hvem av forskerne som klatrer helt til topps og blir professorer ved de beste universitetene. Hvorfor er det sånn? I denne episoden møter du sosiolog Nicolai Topstad Borgen ved Universitetet i Oslo og pandemiprofessor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.  Programleder er Monica Bjermeland.

"Demokratiet dør i mørket" lyder slagordet til den amerikanske avisen The Washington Post. Men det må vel være fake news. For nå ser det ut til at demokratiet dør med lyset på og i beste sendetid. Hva gjør vi når spillereglene endres over natten? Og er det håp? I episoden møter du demokratiforsker Carl Henrik Knutsen og ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson fra Universitetet i Oslo, og Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier. Programleder er Arild Blomkvist

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. - Norge må få på plass et tydelig og mer ambisiøst klimamål raskt, mener professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson og jusprofessor Christina Voigt. Begge fra Universitetet i Oslo. I år skal alle land som er part i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden frem til 2035. Regjeringen bad før jul om innspill til hvilke klimamål Norge bør ha i 2035, og det planlegges endringer i klimaloven. Universitetet i Oslo (UiO) leverte i januar sitt høringssvar med kritikk på flere punkter til regjeringens forslag. Flere av UiOs fremste klima- og miljøforskere har bidratt til dette, deriblant Voigt og Boasson. Voigt leder også arbeidet i komiteen som vurderer om land har sendt inn planer i tråd med Parisavtalens krav. Hør dem formidle om hva som haster og hva som står på spill, i en ny podkastepisode fra Universitetet i Oslo. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Professoren ved Institutt for medisinske basalfag skulle egentlig bli zoolog, men tilfeldigheter førte ham i en litt annen retning. I dag håper og tror han at forskning på små karpefisker vil redde menneskeliv.  Småbrukersønnen fra Elverum oppfordrer til å gripe sjanser underveis, og engasjere seg i noe annet enn eget fag, for å få en større forståelse av helheten ved Universitetet i Oslo. Programleder: Anne Wennberg

God forskning bygger på anerkjente forskningsetiske normer, institusjonelle standarder og velprøvde metoder. Men hva med udefinerte gråsoner og alle de små men betydningsfulle etiske dilemmaene i en forskers hverdag? Slike kan være tøffe å navigere alene. - Vi bør snakke mer om vårt etiske ubehag, mener forskerne Anette Bringedal Houge og Anja Emilie Kruse, begge fra Universitetet i Oslo. De har nylig gitt ut læreboken ‘Etisk ubehag. En ærlig lærebok om kvalitativ forsking på sensitive temaer’. Du hører dem reflektere rundt ulike sider ved forskningsetikk og dens gråsoner sammen med Helga Eggebø fra Nordlandsforsk. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Lesing er i ferd med å bli ein motkultur blant barn, ungdom og vaksne. Kvifor fungerer ikkje leselyst åleine for å få folk til å plukke opp ei fysisk bok i staden for mobilen?  Gjestar i denne episoden er Tove Stjern Frønes, leseforskar ved Institutt for lærerutdanning og skuleforsking, Universitetet i Oslo, Vibeke Røgler dagleg leiar i Foreningen !les (snart Stiftinga Lese) og Bjørn Vatne, forfattar og leiar i Den norske Forfatterforeningen. Programleiar er Monica Bjermeland.

Hvordan finner man drømmestudiet? Finnes egentlig drømmestudiet? Hvordan finner man god informasjon om studiene? Hva skal man vektlegge når man velger studie? I studio prater studentene Emma Hjelle Løvaas og Sebastian Sandberg Hareide om hvordan du kan gå frem for å finne studiet som passer akkurat deg, og om egne erfaringer rundt studievalg og studietid. Programleder: Henrik Thorsteinsen.

Hvordan er hverdagen som student? Hvor mye tid bruker man på studiene? Hvordan er det sosiale miljøet? Og hva gjør en student i løpet av en helt vanlig dag? I studio forteller studentene Helene Nordrum Grun og Vilde Sofie Tvete-Herikstad om sine erfaringer med studier og studentliv. Programleder: Henrik Thorsteinsen

Når man slutter på videregående og begynner på et universitet forandrer livet seg. Man får mer frihet og mer ansvar, nye venner og ny kunnskap. Kanskje har man kommet til en ny by, kanskje flytter man hjemmefra for første gang og kanskje lærer man mer om seg selv. De ferske studentene Nikhita Ardawatia og Embla Rytterager Johnsen forteller om sitt første halvår på Universitet i Oslo, og hvordan det har vært å gå fra å være elev til student. Programleder: Henrik Thorsteinsen

Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, så misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane våre som om dei var uendelege ressursar. – Gode demokrati er lyttande, seier filosofane Inga Bostad og Odin Lysaker, – også til dei som ikkje høyrest så godt. Men korleis utvidar vi demokratiet til å gjelde dei stemmelause? Kva vil det eigentleg seie å snakke på vegner av naturen? Og kva vil det seie, i praksis, at noko har lik verdi? Har miljøfilosofien spelt fallitt? I denne episoden av Universitetsplassen gjer vi eit filosofisk djupdykk i økosentrisk tenking – for folk flest, for politiske handverkarar og for skulefolk. Programleiar er Monica Bjermeland.

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem? UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter? Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

– Dei store problema norske ungar har med digitalisering, handlar om fritida deira, ikkje om skulen. Og heller ikkje om norsklærarane, seier professor Marte Blikstad-Balas i denne episoden. I eit komande prosjekt (Framing Reading Across Mediums, FRAME) skal ho likevel undersøkje leseopplæringa i norskfaget, og det på nye måtar. – Vi skal bruke fleire typar videokamera for å fange heile klassen og undervisninga som skjer. Og ekstra mikrofonar for å få data på så mykje lyd som mogleg. I tillegg har vi tenkt å gjere skjermopptak på dei digitale einingane elevane brukar, også det med lyd. Målet er å få med så mykje som mogleg av dei digitale aktivitetane og den digitale lesinga, fortel Blikstad-Balas. Ifølgje professoren må lesing og leseopplæring på tvers av medium studerast der det skjer, ikkje berre i isolerte eksperiment. Programleiar er Monica Bjermeland.

Hvor kan moderne mennesker komme sammen for å reflektere rundt moralske og politiske spørsmål i dag? I denne episoden børster filosof Feroz Mehmood Shah støv av Immanuel Kants teorier om moral, og viser hvordan en tenker som ble født for 300 år siden er relevant for oss i dag. Han møter scenekunstner Tani Dibasey, som lovprises for sine innovative teaterstykker om rasisme og politikk. Sammen diskuterer de hva filosofi og kunst kan gjøre for å løfte de virkelig store spørsmålene, og hvordan universiteter og teatre kan være arenaer for folk som vil utfordres og tenke sammen. Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.

En rekke muligheter for å avdekke og rette opp i feil praktisering av EØS-reglene gikk tapt i årene før NAV-skandalen eksploderte. Årsaker, skyld og ansvar for det som gikk galt er man enda ikke helt enig om, og det debatteres heftig fortsatt. Flere prosesser er i gang for å dokumentere hendelsene, fordele ansvar, klargjøre jussen og rette opp i feilbehandlede saker. Rettssaker har blitt ført på flere nivåer, også i Høyesterett og i EFTA-domstolen. Utredninger og rapporter er publisert og det forskes intensivt.   I denne episoden møter vi tre gjester fra Universitetet i Oslo. Vi skal forsøke å forstå hva de forteller i lys av forskning, rollene de har og har hatt, og i lys av en ny dom.    Mads Andenæs er professor i juss og privatpraktiserende advokat. Finn Arnesen er også professor i juss og tidligere leder for Senter for Europarett. Han ledet granskingsutvalget som resulterte i NOU’en «Blindsonen». Erik Oddvar Eriksen er professor i statsvitenskap.   Programleder er Jorunn Kanestrøm   (Regjeringsadvokaten er tilbudt å gi tilsvar til påstander som fremlegges i episoden, men har takket nei.)

Hvordan møter vi fremtidens behov for elektrisitet i et digitalt og elektrisk samfunn? Energibruken endrer seg, med desentralisert produksjon, økt behov for fleksibilitet og smartere strømnett. Hva kreves av kraftsystemet vårt for å henge med i utviklingen, og hvordan påvirker dette oss som forbrukere? Sammen med Geir Horn fra UiO og Jun Elin Wiik fra The Norwegian Smartgrid Centre utforsker vi digitale løsninger og utfordringer på veien mot et mer bærekraftig kraftsystem. Programleder er Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi og miljø.

Banker har inntatt en mer tilbaketrukket rolle siden den globale finanskrisen for over et tiår siden. I dag har kapitalforvaltere som Blackstone og BlackRock fått en dominerende rolle i økonomien. Disse kapitalforvalterne eier ikke bare finansielle eiendeler, men også veiene vi kjører på, rørene til drikkevannet vårt, energisystemene for strøm og varme, sykehus, skoler og til og med hjemmene mange av oss bor i – alt dette fyller nå kapitalforvalternes stadig voksende investeringsporteføljer. Som eiere av stadig flere grunnleggende byggesteiner i hverdagen, særlig i urbane områder, former kapitalforvalterne livene til oss alle på inngripende måter. Gjest i denne episoden er Brett Christophers, professor i samfunnsgeografi ved Uppsala universitet og forfatter av boken " Our Lives in Their Portfolios: Why Asset Managers Own the world" (2023). Programleder er stipendiat Yngve Solli Heiret ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. This episode is available in English only.