- Den store spenningen på årets klimatoppmøte er om landene klarer å innrømme at vi ligger dårlig an. Og hva de gjør med det, sier forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken. 70 000 mennesker er ventet til klimatoppmøtet COP28 i Dubai som starter 30. november. I år er første året for Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, der det gjøres en grundig gjennomgang av hvordan verden ligger an på vei mot målene og forpliktelsene under Parisavtalen. - Dette er en innebygd mekanisme i Parisavtalen. Hvert femte år skal alle land melde inn et nytt nasjonalt bidrag, og hvert femte år skal det også gjøres en global gjennomgang av hvordan verden ligger an. Denne globale gjennomgangen skal presenteres to år før landene skal melde inn et nytt forsterket nasjonalt bidrag, sier Kallbekken. Det er ikke overraskende at den første globale gjennomgangen viser at verden ikke er i rute til å nå målene i Parisavtalen. Spenningen er knyttet til hvordan Den globale gjennomgangen følges opp. - Det jeg er spent på er om klimatoppmøtet våger å sende landene en hjemmelekse og tydelige signaler om behovet for mer ambisiøse utslippskutt og større fart i omstillingen, sier Kallbekken.

Innen 2030 skal minst halvparten av Equinors investeringene plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Installert fornybarkapasitet skal opp fra 0,6 til 12-16 GW. - Det er en krevende ambisjon å nå. Med kostnadsvekst og rammevilkår som ikke står i forhold til kostnadene, blir det ikke lettere. Men vår ambisjon ligger fast, sier konserndirektør Kommunikasjon i Equinor, Jannik Lindbæk. I 2018 skiftet Statoil navn til Equinor. Navneskiftet ble blant annet begrunnet med at det var en naturlig del av selskapets strategi om å gå fra å være et konsentrert olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap. I 2022 var 0.4 prosent av selskapets energiproduksjon fornybar – slik den også var i 2018. I 2030 kan fornybarandelen utgjøre 7-12 prosent – hvis selskapet når fornybarmålene og olje- og gassproduksjonen er på samme nivå som i dag. - I 2025 skal 30 prosent av årligere investeringer plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Andelen skal passere femti prosent i 2030, sier Lindbæk. Mesteparten av veksten innen fornybar energi skal skje innen havvind. - Akkurat nå står industrien i sin kanskje første krise når det gjelder å få til gode prosjekter som er lønnsomme. Men vi er vant til at olje og gass er en syklisk industri og vi ser at i et ett til to-tre-års perspektiv regner vi med at disse tingene vil være håndterbare, sier han.

Trenger du en kjapp oppdatering på hva som skjer i EU på energi- og klimafeltet? I denne bonus-podden får du en kjapp oppdatering i lydformat fra Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Han er innom: Metankrav: Norge slapp med skrekken Europaparlamentet og Rådet er enige om å sette grenser for metanutslipp på Europas olje- og gassimport fra 2030. I et tidlig utkast lå det an til at reguleringene kunne innebære produksjonsstans på norsk sokkel, men Norge slapp med skrekken. Mer natur skal restaureres Minst 20 prosent av natur som er ødelagt skal restaureres innen 2030. Det har EUs medlemsland og Europaparlamentet blitt enige om. Dette har vært en omstridt lov. - Det vil komme flere lover som handler om natur og disposisjonsretten over natur. Disse kan komme til å øke motsetningene mellom natur og klimapolitikk fordi det setter grenser for hva mennesker som eier natur kan gjøre, sier Ask. Norges fiffige LULUCF-løsning Regjeringen vil bruke inntil 3 milliarder kroner på å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter i EU-land for å nå forpliktelsene under LULUCF-forordningen. Mindre emballasje – flere reparasjoner EU-parlamentet ønsker å innføre krav som skal gi redusert emballasje, gjøre det enklere å gjenbruke emballasje og styrke forbrukeres rett til å få ødelagte varer reparert. Usikkerhet om energiprisene Vinteren står for døra, gasslagrene er fylt opp, men det er stor usikkerhet om hvordan energiprisene vil utvikle seg fremover.

Hvordan skal Norge nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050? Nylig la Klimautvalget 2050 frem sin NOU «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050». I ekspertutvalget satt rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn og dekan og professor i samfunnsøkonomi ved samme universitet, Ola Kvaløy. Mohn og Kvaløy er gjester i denne podkast-episoden der de forklarer hvorfor Klimautvalget 2050 tar til orde for en kontrollert klimaomstilling og hvorfor Norge bør lage en strategi for sluttfasen av norsk olje- og gassvirksomhet. Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese

- COP28 kan ikke bare gjentar det som ble sagt på COP26 i Glasgow i 2021 og COP 27 i Sharm El-Sheikh i fjor. Nå må vi konkretisere og sette fart på energiomstillingen, sier klimaforhandler Marianne Karlsen. Med konflikter og krig, ettervirkninger etter COVID og økende gjeldsbyrde for utviklingsland som bakteppe, samles statsledere, klimaforhandlere, næringslivstopper, kommunepolitikere og organisasjonsliv til det 28. klimatoppmøte – COP28 – i Dubai i De forente arabiske emirater 30. november til 12. desember. - Det er krevende rammer som kan komme til å prege forhandlingene. Men hastverket i å finne gode globale klimaløsninger blir ikke borte selv om andre utfordringer tar oppmerksomhet, sier Karlsen. Hun beskriver internasjonale klimaforhandlinger som «svært vanskelige, men ikke vanskeligere enn norsk kommunesammenslåing.» Hvordan tette gapet opp til målet i Parisavtalen? I forkant av årets klimatoppmøte er det for første gang gjort opp status i form av det som kalles Den globale gjennomgangen, eller The global stocktake. Den gir kunnskap om hvordan verden samlet ligger an på vei mot klimamålene i Parisavtalen og synliggjør om det er gap mellom mål og hvor verden er i dag. - Kunnskapen skal gi signaler til alle land som i løpet av neste år se skal levere inn nye nasjonale klimamål, sier Karlsen. I denne ukas podkast-episode forteller hun om: Forventningene til COP28 Tap- og skade-fondet, energiomstilling, finansiering, og de vanskelige og viktige sakene som vil prege møtet Hvordan forhandlingene foregår Hva som må skje for at COP28 kan betegnes som vellykka

Verden over har enkeltpersoner og miljøorganisasjoner tatt til domstolene. 2400 klimasøksmål er reist. Et sentralt spørsmål som går igjen, er: Hvilken makt har domstoler til å pålegge land å kutte utslipp? I 2019 ble Nederland dømt til å kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020 for å beskytte nederlendernes rett til liv. Det var første gang et lands øverste domstol behandlet og kom til at utilstrekkelig klimahandling brøt med de meskerettslige forpliktelsene under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Siden den gang er det reist en rekke klimasøksmål verden over. I år har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for første gang behandlet tre klimasøksmål. Dom i disse sakene er ventet neste år. - Hva EMD lander på vil ha stor betydning, sier jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Hannah Cecilie Brænden. Hun er gjest i denne ukas podkast-episode og snakker om hvordan klimasøksmålene balanserer mellom politikk og juss. Om maktfordelingen mellom den dømmende og lovgivende makt og om hvordan domstolene i klimasøksmål balanserer et tredje hensyn – hensynet til barn og etterslekten som ikke har stemmerett i dag, samtidig som beslutninger som tas i dag får betydning for dem.

EU har holdt klimaomstillingen i sentrum av politikken gjennom pandemi, energikrise og krigen i Ukraina. Er det tegn til at omstillingen går saktere og kommer i skyggen av krig og akutte kriser? - EU står foran en formidabel oppgave når energi- og klimapolitikken som er fattet skal gjennomføres. I tillegg dukker det opp stadig nye utfordringer – ikke minst når det gjelder å skaffe råvarer til det grønne skiftet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Torsdag og fredag denne uka er EUs statsledere samlet til toppmøte i Brussel. På agendaen står krigen mellom Israel og Hamas, Ukraina, økonomi og migrasjon. - EU har mye på tallerkenen og det er ikke mye oksygen igjen til å ta tak i de langsiktige krisene – som klimakrisen, sier Ask. Selv om mange av de kontroversielle klima- og energipolitiske sakene er utgreid og vedtatt, er det en uro for at klimaomstillingen ikke går raskt nok. - Det er tegn til at den folkelige motstanden mot EUs klimapolitikk er voksende i flere EU-land. Det bekymrer både EU-parlamentet og Kommisjonens ferske klimakommisær Wopke Hoekstra og visepresident og leder for det grønne skiftet, Maroš Šefčovič, sier Ask. I denne ukas podkast er vi også innom EUs ferske vindstrategi, EUs statusrapport for energiunionen og olje- og energiminister Terje Aaslands Brussel-besøk.

- Oljefondet kan tape 13 prosent av verdiene ved en forsinket og brå overgang til netto nullutslipp, sier Eivind Fliflet, Head of Environmental Initiatives i Norges Bank Investment Management. Vår felles formue – Oljefondet – er investert i over 9000 selskaper som på ulike måte er utsatt for klimarisiko. - Vi vet at katastrofale klimaendringer vil få store konsekvenser for den globale økonomien. Og det vil påvirke selskapene vi er investert i og dermed også fondsverdien, sier Fliflet. I worst case scenario kan fysisk klimarisiko og overgangsrisiko krympe Oljefondet med 13 prosent. - Men klimamodeller er usikre og de finansielle modellene som kommer på toppen av klimamodellene er enda mer usikre. Vi underestimerer nok de reelle effektene av hetebølger, flom, tørke og ikke minst de sekundære effektene som er vanskelige å modellere, slik som migrasjon og politiske endringer. Mye kan skje, og det vil påvirke fondet enda mer, sier Fliflet. I september i år skjerpet Oljefondet forventningene til hvordan selskapene som fondet er investert i, håndterer klimarisiko. Oljefondet ber selskapene sette mål om å nå netto null utslipp senest innen 2050, vedta delmål på veien og ha realistiske omstillingsplaner.

– Globale CO2-utslipp fra energibruk når mest sannsynlig toppen i 2024. Men nedgangen blir flat. I 2030 vil utslippene kun være fire prosent lavere enn i dag, sier Sverre Alvik, leder for energiomstilling i DNV. DNV legger denne uka frem deres sjuende Energy Transition Outlook. Dette er DNVs analyse av den globale energiomstillingen mot 2050, som er publisert hvert år siden 2017. Noen deler av energiomstillingen har utviklet seg slik DNV forventet i 2017. Dette gjelder særlig veksten i fornybar energi og elbilveksten. Men andre teknologier, som hydrogen og karbonfangst og -lagring, har hatt en svakere vekst enn ventet. I deres nyeste analyser tror DNV at globale utslipp fra energibruk når en topp i 2024 og at verdens etterspørsel etter olje når toppen i 2025. – Det høres nok dramatisk ut for olje- og gassektoren. Hovedgrunnen til at vi tror etterspørselen etter olje kan nå toppen i 2025 er elektrifisering av transportsektoren, sier Alvik. Til tross for at DNV forventer at både utslippene og oljeetterspørselen nærmer seg toppen, er nedgangen til 2030 så flat at verden ikke vil være i rute til å nå målene i Parisavtalen. En raskere energiomstilling er avhengig av både økonomi, teknologi og politikk. – Økonomi og teknologi vil levere. Men politikken må strammes til. Det må gjøre upopulære grep, slik som krav om karbonfangst, forbud mot salg av fossile biler. Stans i leting etter ny olje og gass. Påbud og forbud som politikere kvier seg til å gjennomføre må til, sier Alvik.

Hva er de viktigste klima- og energi-nyhetene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024? Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Å. Øystese oppsummerer

I to år har EUs green deal - eller EUs grønne giv - først og fremst handlet om klimamål og klimapolitikk. Nå legger EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, stadig mer vekt på at EUs grønne giv er en vekststrategi som skal styrke Europas konkurransekraft. - Dette er et svar på at Kina tjener grovt på det grønne skiftet i Europa. Det er et svar på USAs Inflation Reduction Act. Og det er et svar på en vedvarende bekymring fra det europeiske næringslivet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Høyanger er en industrikommune og en vannkraft-kommune. Den siste tiden har diskusjonen gått høyt om Høyanger også skal bli en vindkraft-kommune. Nesten halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt. Vi bruker mer fossil energi i dag enn i 1990 – først og fremst fordi vi bruker mer fossil gass i produksjonen av olje og gass. Er det et godt argument å bygge ut vindkraft fordi hjørnesteinsbedriften trenger mer strøm? Er det et bedre eller dårligere argument å bygge ut vindkraft slik at vi kan produsere olje og gass med strøm i stedet for gass? Kjernen i omstillingen til null handler om å slutte å bruke kull, olje og gass, og i stedet bruke fornybar og utslippsfri energi. Da trenger vi blant annet mer vindkraft og mer solkraft. - Det som gjør meg optimistisk er at kostnadene for å byge ut vindkraft og solkraft har falt enorm. Men konfliktfritt og friksjonsfritt er det ikke, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder. Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen

Ytterst på en halvøy ved Hardangerfjorden har det vært gårdsdrift siden 1500-tallet. Melkebonde Peder Nernæs er 14. generasjon bonde her. Han har solceller på fjøstaket og dieseltraktoren kan erstattes med en elektrisk, men så lenge han produserer melk og kjøtt, kan gården aldri bli utslippsfri. Jordbruket er ansvarlig for 9,4 prosent av Norges utslipp. Jordbrukets klimaproblem er ikke kull, olje og gass, men den metanholdige tarmgassen fra husdyra. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder. Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen

Nord for Florø og Sør for Måløy ligger Svelgen og smelteverket til Elkem Bremanger. Elkem Bremanger er en klassisk hjørnesteinsbedrift: En viktig arbeidsplass. En samfunnsbygger. Men med et CO2-utslipp på over 200 000 tonn i året er Elkem Bremanger også kommunens største klimaproblem. Kjernen i en vellykka klimaomstilling handler om å kutte utslipp, uten å kutte arbeidsplasser og verdiskaping. - Omstillingen til nullutslipp er ikke nødvendigvis kroken på døra. Men industrien må tilpasse seg en verden som skal til nullutslipp og stille seg spørsmålet: «hva betyr omstillingen for oss?», sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder. Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen

For åtte år siden var det én elektrisk ferge i Norge. Nå er det 87. En etter én er dieselferger erstattet med elektriske. Norge er både på elbiltoppen og elferge-toppen. Men vi er langt unna å løse klimaproblemet. En tredel av Norges klimagassutslipp kommer fra transport. Hvor går veien fra elbiler og batteriferger til en utslippsfri transportsektor? Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning mener det er nødvendig å koble næringspolitikk og innovasjonspolitikk tettere for å få skalaen opp og kostnadene ned på de teknologiene vi trenger i klimaomstillingen. - Skip bruker diesel og bunkersolje fordi vi har infrastruktur for det, og skipene er designet for å bruke det. Og omstillingen tar tid. Derfor må vi tenke litt hvassere om innovasjons- og næringspolitikk, sier Hermansen. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder. Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen

- Norge uten utslipp vil være et ganske annerledes samfunn, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Menneskeskapte klimaendringer gjør verden varmere og ekstremvær vanligere. For å stanse temperaturøkningen må vi slutte å slippe ut klimagasser. For Norges del betyr det at vi må redusere klimagassutslippene våre fra nesten 50 millioner tonn i året – til null. Over 80 prosent av Norges utslipp kommer fra tre sektorer: Fra transport, fra industri og fra produksjon av olje og gass. Skal Norge redusere utslippene til null, må store deler av kuttene tas her. - Det er ikke primært løsninger som mangler. Snarere handler det om å implementere løsninger, skalere de opp slik at de grønne løsninger blir bedre og billigere enn dagens fossile løsninger, sier Hermansen. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder. Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen

- Jeg tror INP har bedre sjanse til å bryte sperregrensen enn noe annet ungt parti har hatt noen gang, sier valgekspert og professor i politisk historie ved UiB, Yngve Flo. Industri- og næringspartiet (INP) er mot vindkraft, mot Parisavtalen og for økt satsing på olje og gass. Ved lokalvalget i 2019 fantes ikke partiet. I år har INP fått inn 238 kommunestyrerepresentanter i 115 kommuner. - De har opplagt truffet en nerve, og stikkordene er energi, klima og industri, sier Flo. At nye partier dukker opp, er ikke uvanlig. Det unike er at partiet etablerer seg i så mange og så forskjellige kommuner. I 18 kommuner fikk INP mer enn 10 prosent av stemmene. Halvparten av disse kommunene er i Vestland fylke. Det er ifølge Flo flere faktorer som er med på å forklare INPs oppslutning: Strømpriskrisa og synet på at noe er pill råttent i kraft- og energipolitikken Skepsisen til kunnskapen om årsakene til klimaendringene Spliden mellom klassisk naturvern og klimapolitikk Protest mot Oslo-makta.

- Det er ingen tvil om at Nei til EU komme til å tape. Det som er interessant er hvilke retningslinjer av mer generell karakter Høyesterett trekker opp, sier professor Tarjei Bekkedal ved Senter for europarett, UiO. Denne uka går den såkalte Acer-saken for Høyesterett. Det er en historisk rettssak der Høyesterett i plenum behandler spørsmålet om Stortinget hadde anledning til å vedta EUs tredje energimarkedspakke og dermed også vedta norsk tilslutning til energibyåret Acer med alminnelig flertall og ikke tre-fjerdedels flertall. Det er Nei til EU som har gått til sak mot staten med påstand om at Stortinget skulle brukt Grunnlovens spesialbestemmelse om myndighetsoverføring, paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall. Jusprofessor Tarjei Bekkedal har tidligere tatt til orde for at Nei til EU bør gis anledning til å fremme saken for Høyesterett. Han er imidlertid ikke i tvil om at Nei til EU kommer til å tape fordi Acers makt er lite inngripende. Han peker også på demokratiparadokset som saken berører. - Det er demokratisk problematisk dersom store beslutninger overfor norske borgere blir lagt til utenlandske organer. Men det er også et demokratisk paradoks dersom det er slik at i saker som ikke er viktige bestemmer flertallet, mens hvis en sak er viktig, gis et mindretall på en-fjerdedel veto. Det er omvendt av demokratiets alminnelig prinsipper, sier Bekkedal.

Kommissær for EUs grønne giv, Frans Timmermans har forlatt EU-kommisjonen og Nederlands utenriksminister Wopke Hoekstra er på vei inn. Det er venstresiden i Europaparlamentet lite begeistret for. - Timmermanns hadde en formidabel arbeidskapasitet. Han gikk ikke stille i dørene og ertet på seg mange men klarte å få gjennom mange av de vanskelige klima- og miljøsakene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I denne podkast-episoden forteller Ask hva mannskapsskifte betyr, hvorfor det er en økende skepsis blant europeere til EUs klimapolitikk, og om hvordan det går med Norges forhandlinger om deltakelse i EUs forsterkede klimapolitikk. I tillegg forteller Lars Ursin, Redaktør for <2°C, om hva attribusjonsstudier har gitt oss av kunnskap om sammenhengen mellom menneskeskapte klimaendringer og ekstremvær. Podkastvert er Kirsten Øystese.

Hvorfor har populariteten til Tysklands superminister, Robert Habeck, dalt de siste månedene? Hva blir konsekvensene av at viktige klimasatsinger i Norge har møtt på problemer? Hvorfor taler regjeringen med minst to tunger om norske klimamål? Hva er greia med den skremmende grafen over stigende havtemperatur? I siste podkast-episode på denne siden av sommeren oppsummerer Olav Øvrebø, Anders Bjartnes, Lars Ursin og Kirsten Øystese første halvår 2023. Få også med deg Lars lesetips for sommeren: Om kjøtt og klima: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/er-klimapolitikk-meir-populaert-enn-vi-trur/ https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kjottvaner-er-vonde-a-vende/ Om klimanisjen og faren for at tett befolkede områder blir ubeboelige: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/faller-utenfor-klimanisjen/ Om kjernekraft: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kan-kjernekraft-bli-lonnsomt/ https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/slik-kan-atomkraftverk-lage-bomber/ https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/hva-gjor-vi-med-atomavfallet/ https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kjernekraft-er-smatt-bedre-enn-stort/