Mange pasienter med angst eller depresjon får legemidler mot sin lidelse. Når legen skal velge medikament så er det effekten av legemiddelet som er det viktigste. Håpet er at pasienten skal bli så bra som mulig. Likevel er det flere ting legen og pasienten må forholde seg til. Kan legemiddelet gi alvorlige bivirkninger? I en helt fersk studie, publisert i Lancet eBioMedicine, har vår forskergruppe ved Senter for psykofarmakologi sett på en alvorlig bivirkning, som rammer noen pasienter. Vi har undersøkt risikoen for hjerterytmeforstyrrelser under behandling med de vanligste legemidlene som brukes mot angst og depresjon.

August 2023 har blitt preget av ekstremværet Hans, som rammet store deler av Sør-Norge, med jordskred flom og oversvømmelser. Som konsekvens av klimaendringene må vi belage oss på at det vi kaller ekstremvær i dag, blir mer normalt. Konsekvensene er fler enn ødelagte hus, jernabner og veier. Flomvannet tar også med seg giftige stoffer, som kan forurense matjord og drikkevann.

Verdens helseorganisasjon er bekymret for hvor mye arsenikk vi får i oss. FN-organet ser på kronisk arsenikkforgiftning som en av vår tids største helseutfordringer. Men hvor utsatt er vi i Norge? Og hva har dette med Agatha Christie's Hercule Poirot å gjøre?

I 1990 bestemte den internasjonale olympiske komité seg for å sette EPO på listen over forbudte dopingmidler. Nylig hadde forskere klart å produsere humant EPO ved hjelp av eggstokkceller hentet fra kinesiske hamstere, slik at man kunne behandle mennesker med blodmangel. Det ble fort klart at den nye EPO-medisinen ikke bare kunne hjelpe pasienter til å produsere flere røde blodceller, men også brukes av atleter for å øke prestasjonsevnen i utholdenhetsidretter.

Den 14. mai 1796 ble åtte år gamle James Phipps plukket ut til et svært risikabelt eksperiment, som skulle føre til en medisinsk revolusjon. Legen Edward Jenner ønsket å forhindre en sykdom som tok livet av mange millioner mennesker, men for å få til dette måtte han smøre puss fra en infisert byll inn i to sår på guttens hud.

I noen deler av verden forårsaker utvinning, transport og foredling av råolje enorme miljøskader, med store konsekvenser for liv og helse. Et eksempel er Nigeria. Forurensningen rammer tett befolkede områder i Afrikas mest folkerike land. Storbyen Port Harcourt ligger midt i Nigerdeltaet, hvor oljen hentes opp til overflaten. Mer enn en million mennesker bor i byen, langs lekkende oljeledninger og store oljeraffinerier. FN har gjort skremmende funn. Særlig bekymringsverdig er forurensning av brønner, som brukes som drikkevannskilder. På det verste er det målt opptil åtte centimeter olje, liggende som tykk glasur på toppen av vann som skal brukes til mat eller drikke av lokalbefolkningen. Konsentrasjonen av det skadelige stoffet benzen i vannet er opptil 900 ganger høyere enn anbefalningene fra Verdens helseorganisasjon. I denne episoden av Gal medisin forteller tidligere leder av Naturvernforbundet og Natur og ungdom, Silje Ask Lundberg, om sitt besøk i Nigerdeltaet, hvor hun med egne øyne så hvordan miljøkatastrofen rammer befolkningens helse. Med: Silje Ask Lundberg og Erik Sveberg Dietrichs

Høsten 1982 kjøpte Linda Morgan en eske med paracetamol. Boksen med de smertestillende tablettene så helt normal ut, men da hun tok av korken så merket hun en fremmed lukt. De smertestillende tablettene luktet mandler. Morgan visste det ikke, men samtidig som hun åpnet esken, var noe skremmende i ferd med å skje i Chicago. Den amerikanske storbyen ble rammet av en bølge med merkelige forgiftninger, som skjedde i løpet av et par høstdager. Unge, friske mennesker havnet på sykehus og omkom raskt. Bare i løpet av 29. september ble seks mennesker forgiftet og døde. De hadde åpenbart fått i seg det samme, giftige stoffet. Men hva var det som hadde drept dem?

Lege og forsker Maria Fagerbakke Strømme disputerte i fjor for sin doktorgrad om medikamentbruk og schizofreni. Funnene hennes fikk stor oppmerksomhet og havnet på forsiden av Bergens Tidende. Hun så at pasienter som sluttet å ta sin antipsykotiske medisin hadde dobbelt så stor risiko for å dø, sammenlignet med de som ikke sluttet. Det var enda farligere for pasienter under 30 år, som hadde tre ganger økt dødelighet. Hvorfor er det så farlig å slutte?

For noen få år siden skulle en liten jente gjennomgå et mindre kirurgisk inngrep. Hun var i tidlig skolealder og helt frisk, man anså det derfor som helt trygt å gi narkose. Dette var noe legene og sykepleierne på operasjonssalen gjorde hver dag, men akkurat denne dagen skulle bli annerledes, ikke fordi medisinen hadde en uventet og dramatisk effekt, tvert imot: Ingenting skjedde.

Mot slutten av andre verdenskrig ble den amerikanske patologen Harry Zimmerman sendt til Guam for å gjøre obduksjoner og studere lokale sykdommer på stillehavsøya. Allerede i løpet av de første månedene oppdaget han noe merkelig. Han så raskt at det var om lag 50 til 100 ganger så mange tilfeller av den fryktede sykdommen ALS per innbygger på Guam, sammenlignet med resten av verden. I tillegg hadde disse pasientene demens og symptomer på parkinson sykdom, altså en grusom kombinasjonstilstand. Men hva forårsaket lidelsene? Mistanken har etterhvert dreiet seg mot øl og tortilla-lefser laget av en lokal plante. 

Dessverre er det ikke alle medisiner som tolereres like godt av kroppen. Noen medisiner brukes i behandling av pasienter til tross for at de har alvorlige bivirkninger, som atpåtil er vanlige. Av og til må vi nemlig akseptere bivirkninger, fordi effekten av medisinen er så viktig. Men gjør vi nok for å redusere risikoen for alvorlige bivirkninger, eller kan vi tilpasse behandlingen bedre til hver enkelt pasient? Nylig ble det publisert en artikkel om dette i det internasjonale prestisjetidsskriftet The Lancet. Studien viste at risikoen for å få bivirkninger ble betydelig redusert, dersom pasienten først hadde fått en genetisk test som gjorde at legen kunne gjøre en individuell tilpasning.

Det er et økende fokus på hvordan klimaendringene påvirker vår fysiske og mentale helse. Ekstremvær kan øke risiko for angst, depresjon og selvmord i befolkningen. Samtidig gir klimaendringene endret livsgrunnlag for mange mennesker, som nå må tilpasse seg at naturen er i endring. Noen blir veldig hardt rammet. Hele land er i ferd med å forsvinne. FN stadfester at den lavtliggende øynasjonen Kiribati, kan forsvinne i Stillehavet i løpet av noen tiår. I denne episoden forteller tidligere leder av Naturvernforbundet og Natur og ungdom, Silje Ask Lundberg, om hvordan klimaendringer og miljøkatastrofer påvirker psykisk helse, over hele kloden.  Med: Silje Ask Lundberg og Erik Sveberg Dietrichs

Feber en respons fra kroppen for å forhindre sykdomsutvikling. Høy kroppstemperatur hemmer formeringsevnen til mikroorganismer og er derfor viktig i sykdomsbekjempelsen, av blant annet malaria. I 1927 mottok Julius Wagner-Jauregg nobelprisen i medisin. Østerrikeren var en omstridt vitenskapsmann, som fikk prisen for å behandle syfilispasienter med malariainfisert blod. Hensikten var at malariainfeksjonen skulle gi feber, som igjen kurerte alvorlig syfilis. Med: Erik Sveberg Dietrichs

Når en pasient kommer til akuttmottaket på et sykehus med diffuse symptomer, må det gjøres en grundig undersøkelse for å avsløre hva som er galt. En forklaring kan være forgiftning med legemidler, rusmidler eller andre stoffer. Denne episoden av Gal medisin handler om en sykdomshistorie, der nevrologene ved Ullevål sykehus måtte gjøre et grundig detektivarbeid for å finne ut hva som hadde skjedd. Med: My Vuong Hermansen og Erik Sveberg Dietrichs

Røyk kan påvirke mengden vi har av noen medisiner i blodet. Innen psykiatrisk behandling er dette svært viktig fordi klozapin, det beste middelet vi har mot psykoselidelser som schizofreni, blir påvirket av sigaretter. Men hvor mange sigaretter må du røyke for at legemiddelbehandlingen blir påvirket og hva skjer hvis du plutselig slutter å røyke? Med: Erik Sveberg Dietrichs

Det har vært en betydelig nedgang i antall gravide som røyker. Røyking i svangerskapet gir økt risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt og kan gi senere helseproblemer som astma hos barnet. Økt risiko for dødfødsel og krybbedød er de mest alvorlige, men sjeldne konsekvensene av svangerskapsrøyking.  Færre røyker, men samtidig snuser stadig flere nordmenn. Her vet vi langt mindre om de negative helseeffektene. En ny norsk studie har undersøkt hvilke farer et foster utsettes for dersom mor snuser under svangerskapet. I denne episoden av Gal medisin snakker jeg med førsteforfatter Bendik Brinchmann om dette temaet, men også generelt om hvilke negative konsekvenser snus gir for helsen vår. Med Bendik Brinchmann og Erik Sveberg Dietrichs

PMMA, som er en forkortelse for parametoksymetamfetamin, er et svært giftig amfetaminstoff. Stoffet har sannsynligvis blitt solgt som amfetamin eller ecstasy og brukerne er dermed ikke klar over at de inntar et langt farligere stoff. PMMA ble først solgt som ecstasy i Nord-Amerika i 1973 og fikk gatenavnet "death", etter mange dødsfall. Mellom juli 2010 og august 2012 fant Folkehelseinstituttet PMMA i blodet fra 27 omkomne og i 2019 dukket det på nytt opp i pasientprøver fra Nord-Norge.

Mange studenter ved norske universiteter jobber med avanserte forskningsprosjekter. Anders Lund Selli er forskerlinjestudent ved medisinstudiet i Tromsø, på UiT Norges arktiske universitet. Han forsker på hvordan legemidler påvirker kroppen til nedkjølte pasienter og han er særlig interessert i hvordan medisinene påvirker hjertet vårt. I denne episoden snakker vi om hans forskning, som blant annet har tatt ham til Glasgow, hvor han har jobbet med menneskelige hjerteceller. 

Mange snakker om fenomenet «Runner’s high», en tilstand hvor langdistanseløpere opplever en plutselig euforisk stemning, hvor angst og smerte forsvinner, samtidig som man også kan bli døsig. Samtidig viser store vitenskapelige undersøkelser at utholdenhetstrening har effekt mot depresjon. Men det er også en bakside av medaljen, i noen sjeldne tilfeller kan langdistanseløping være farlig. For å teste effekten av et maratonløp på kroppen, drar vi til Maraton for å løpe friidrettens mest klassiske distanse, nemlig de 42 195 meterne til Panathinaiko stadion i Athen.

Siden nedkjøling - hypotermi - nedsetter kroppens oksygenbehov, brukes planlagt hypotermi i dag for å beskytte hjernen ved operasjoner hvor hjertet må stanses. Et eksempel er operasjon på hovedpulsåren. Dermed kan man kjøle kroppen til pasienten for å redusere risko for hjerneskade. Tidligere trodde man at hypotermibehandling kunne hjelpe mot langt flere tilstander enn vi tror i dag. Det er eksempler på at kreftpasienter ble kjølt helt ned mot 9 grader for å ta knekken på kreftcellene, uten hell. Mindre kjent er det kanskje at også pasienter med alvorlig schizofreni ble forsøkt behandlet med hypotermi.