Både i helsevesenet og samfunnet forøvrig er vi opptatt av å lære av våre feil og øke kvaliteten i arbeidet vi leverer. Og når vi evaluerer arbeid ser vi derfor på hva som gikk galt og hva vi kan gjøre for at dét ALDRI skal skje igjen. Men er nå det den beste måten å bli bedre på?  Det er hvertfall ikke den eneste måten, for på barneavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø har de bestemt seg for å fokusere på og forsterke det de gjør som er bra – og lære av det.  Vi har med oss initiativtaker og barnelege Marianne Nordhov som skal fortelle oss om prosjektet #Råbra, som sprer seg over det ganske land akkurat nå.

Å starte i ny jobb er krevende. Må man i tillegg flytte til et nytt sted, blir det enda mer å forholde seg til. Skjer dette midt under en pandemi og arbeidsstedet er Ahus – sykehuset med flest koronapasienter – da må man gå all inn og jobbe med seg selv også. Christina Svanstrøm er dagens gjest. Hun er fersk lege og flyttet fra fjellene i nord til Lørenskog tidlig i høst, for å starte som LIS 1 - det som før het turnuslege. Lite har blitt som hun forventet, men Christina føler seg trygg på jobb. Den tidligere journalisten velger å ha tillit til at folk gjør sitt beste og følger lojalt opp systemet – ikke ukritisk, men bevisst.

Allerede i mars 2020 opprettet vi i Helsedirektoratet et nasjonalt reservepersonellregister. Her kunne helsepersonell som hadde ledig kapasitet, og ville bidra med sin helsekompetanse under pandemien, registrere seg. Slik skulle kommunene få rask og enkel tilgang på tilgjengelig personell. Nå har det gått nesten ett år og det har skjedd utrolig mye rundt oss på den tiden. Men hva har skjedd med registeret? Hvordan funker egentlig denne ordningen? Og hva er nasjonalt innsatsteam? Kan kommunene bare ringe direktoratet og få tilsendt ekstra personell på 48 timers varsel? Svaret er ja! I dag har vi med oss avdelingsdirektør for avdeling Personell og godkjenning her i Helsedirektoratet: Randi Moen Forfang.

Krisen vi står i har gitt mange av oss nye oppgaver å løse – ofte i høyt tempo. Vi har fått ansvar innenfor kompetanseområder vi ikke var så kjent med, og i helsetjenesten har det vært både rekruttering over ulike fagområder, omskolering og rekruttering av helsepersonell som har vært ute av yrket en tid. Alle dere som kjenner dere igjen i dette har mengder av informasjon tilgjengelig fra oss i Helsedirektoratet, fra FHI, fra departement og fra egne ledere. Men holder det med mye informasjon når det man trenger er mer kompetanse? I dag har vi med oss kollega Kari Annette Os, som skal snakke mer om kvalitetsforbedring og kompetanseheving. Les også mer om noen av våre kurs her, i Helseaktuelt: https://medium.com/helseaktuelt/n%C3%A5-kan-du-f%C3%A5-mer-kunnskap-om-koronavaksinering-330be44065a...

Siden sommeren har det vært et økende fokus på innreise til landet. Det har blitt opprettet testsentre, plikt til attest på negativ test, det har blitt innført karantenehotell og digitalt reiseregistreringsskjema. Og siden jul har det blitt strammet enda mer til, med obligatorisk testing og nærmest stengte grenser. Midt i alt dette står kommunene ved grenser og ankomstpunkter, og skal håndtere, gjennomføre og følge opp mange av disse tjenestene og innskjerpingene. Hvordan er det å ha ansvaret for alle som kommer til Gardermoen? I dag har vi med oss kommunelege Einar Borud fra Ullensaker - kommunen som huser Norges hovedflyplass.

Legevakta har vært stedet for helsehjelp på kveldstid og i helgene. Hvis ikke ambulansen måtte ta oss rett til sykehus da. Med pandemien kom det nye steder med navn som luftveisvakt, feberklinikk og koronasenter og mange fikk legekonsultasjon via videokonferanse for første gang. Nå er mye tilbake til det gamle. Eller er det helt det? VI har med oss leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Jesper Blinkenberg, som kan fortelle oss litt om både akutt omstilling og om mer varig utvikling som har blitt drevet frem av krisen.

Siden mars i fjor har vi alle blitt drillet på å bli hjemme hvis vi er syke, vaske hender, teste oss og ikke minst holde avstand. Men hva med de som ikke kan se hvor langt unna andre er? Hvordan skal blinde vite om de holder minst én meter avstand? Og hvordan er det egentlig å møte helsevesenet når den mest dominante sansen mennesket har ikke virker som den skal? Her er det bare å spisse ørene og lytte, for i dag kan vi lære mye av Ranveig Bredesen som skal dele noen av sine erfaringer som blind med oss.

På starten av året fikk vi som jobber med pandemien sentralt, vårt pass påskrevet. Hele 59 kommuneleger samlet seg om kritikk av hvordan de ikke holdes orientert om hva som vil komme til å skje. Kommunelegene er de lokale smittevernmyndighetene og de som kommunens rådmann, ordfører, rektorer og så videre ringer til når det kommer nye tiltak. Kvelden søndag 3. januar ble ikke akkurat en fredelig, siste kveld i ferien. Dagens gjest er Kine Jordbakke i Seljord, en av de engasjerte kommunelegene. Hun har også ledet et vellykket samhandlingsprosjekt mellom kommuner og helseforetak. Kan vi lære av det for å bedre samhandlingen mellom kommune og stat? 

Helt siden mars har Østlandet vært senter for det høyeste smittepresset her i landet og veldig mange av covid-pasientene har mottatt behandling ved Oslo universitetssykehus. Derfor er det vel ingen overdrivelse om vi sier at intensiv-enhetene ved Ullevål må være blant landets mest erfarne covid-avdelinger. Hvordan har de egentlig jobbet der siden februar? Og hvordan skiller egentlig covid-arbeidet seg fra vanlig intensivbehandling? Dagens gjest kan svare på akkurat dette og mye mer!  Vi får besøk av overlege Knut Erik Hovda fra intensivavdelingen ved Ullevål sykehus.

Vi er i dette sammen! Det har vi sagt mange ganger i år og vi har sett hvor sammenvevde livene våre er. De fleste av oss opplever det lokalt og nasjonalt, men noen få fyller også viktige roller globalt. En av de er Anna Stavdal, fastlege i Oslo. Hun er avtroppet president for Europas allmennleger og påtroppende president for verdensorganisasjonen for allmennleger (WONCA).   Dessuten er hun med i WHOs koronakommisjon for Europa. Med god kjennskap til vår unike fastlegeordning og sterke kommunehelsetjeneste, har hun viktige innsikter å bringe til bordet.

For første gang er det gjort faktiske undersøkelser på antall personer i Norge som har demens. 2. desember ble det nye og mer presise tallet lagt frem – og det er altså ca 101 000 personer i Norge som lever med demenssykdom. Men det er bare om lag halvparten av dem som har en registrert diagnose. Og uten diagnose – ingen hjelpetilbud eller tilrettelegging fra kommunale helsetjenester. Så, hvordan får vi gitt flere den demensdiagnosen de trenger for å få hjelpen de har krav på? Her spiller fastlegene en sentral og utrolig viktig rolle. Vi får besøk av fastlege Rebecca Setsaas fra Kolbu legesenter i Østre Toten.

"Visste du at du har flere vonde enn gode følelser? Det er fordi vonde følelser hjelper deg, sånn at du vet hva du trenger og kan løse problemer". Sånn lyder introen til Spinnville følelser, som er et nytt konsept som raskt har bredt seg til hele landet den siste måneden: https://spinnvillefolelser.abup.no/ Det er digitalt, ligger åpent for alle og er laget av fagfolk på Sørlandet – særlig med tanke på barn og unge. Følelser kan ha mange farger og både ta og gi krefter. Så, hvordan håndterer vi det?  Vi har invitert psykologspesialist og forsker Åshild Tellefsen Håland til en prat. Med seg har hun sin datter Idun, som har vært i karantene etter å ha kommet hjem fra Rotterdam.

Ingen av oss har noen gang stått i en pandemi som denne. Å takle en så stor krise kan være både krevende og skremmende og vi har vel alle kjent litt mer på både uro og bekymring de siste 9 månedene. Men hvordan kan vi øve oss på å mestre den følelsesmessige berg-og-dal-banen en pandemi tar oss med på? Dagens gjest er Marianne Natvik som brenner for egenmestring! Hun skal snakke om det hun kaller «koronafølelsene» og har med seg et nyttig verktøy vi alle kan ta i bruk ­– både på oss selv, kollegaer, venner og famile – og kanskje også pasienter?

I ambulansetjenesten jobber det folk som kan kunsten å undersøke, behandle og kjøre fort og trygt. De kalles ut til alle typer mennesker med mange typer hjelpebehov – som uavklarte og dramatiske ulykker eller fredelige transporter hjem. Så hva skjer for ambulansearbeiderne når vi plutselig står i en pandemi? Hvordan er jobben når man risikerer å dra med seg smitte fra pasient til pasient og man ikke aner om det finnes smitte i de hjemmene man besøker? Og nå – når Hammerfest sykehus stenger ned og pasienter må fraktes til andre sykehus i hele Nord-Norge – hva skjer da ? Vi får besøk av Geir Jøran Sara, som jobber i ambulansetjenesten i Alta.

1. januar 2020 markerte åpningen av det aller første internasjonale jordmor- og sykepleieråret noensinne. Men året ble ikke som vi hadde sett for oss. Noen få måneder senere ble sykepleierne sendt til frontlinja i kampen mot korona og der har de stått siden. Hvordan står det egentlig til med sykepleierne, nesten ni måneder ut i kampen? Vi får besøk av leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen.

Smittetrykket er høyt i Oslo-regionen, det er innført strengere restriksjoner og alle nyhetsmediene snakker om Oslo. Men, Norge er et langt og annerledes land, som faktisk har det laveste smittetrykket i Europa akkurat nå. Da er det kanskje bare naturlig at det rundt om i landet sitter folk i godt over 200 kommuner som sammen har holdt smitten ute. En av disse kommunene er Bø i Vesterålen. Hvordan har de hatt det det siste halvåret? Forholder de seg annerledes til pandemien fordi de er langt borte? Og hva tenker de om alle meldingene og varslene som kommer ut til alle, fra sentrale myndigheter i Oslo? Vi snakker med Vesterålen-veteran og kommuneoverlege i Bø, Anders Svensson

2020 er fullt av mange nyord og begreper. Og et av de aller heteste ordene akkurat nå er nærkontakt. For å bli en nærkontakt skal det ikke mer til enn å henge litt nærme hverandre, gi en kjapp klem eller en high five. Å begrense antallet nærkontakter er veldig viktig for å begrense smittespredningen OG gjøre smittesporingen enklere. Men hva er egentlig en nærkontakt? Er det dem du møter på jobb? Er mora til nabojenta en nærkontakt? Og hva med dem du tar bussen sammen med?

Influensasesongen står for døren. Og mens det fremdeles ikke finnes noen vaksine mot covid-19, finnes det heldigvis ny vaksine mot influensa – hvert eneste år. Og også i år er helsepersonell definert som en av gruppene som anbefales å ta vaksine. Men hvorfor skal egentlig unge, sterke og friske personer i helsesektoren vaksinere seg mot noe så hverdagslig som influensa? Og hva kan kommunene og institusjonene gjøre – helt konkret – for å sikre god nok vaksinasjonsdekning? Gjester i studio er Siri Seterelv, etatsoverlege i Oslo Kommune og Irene Gynnild Ponton, institusjonssjef ved Solfjellshøgda helseshus.

Det har gått et halvt år siden landet stengte ned. Det er fortsatt unntakstilstand, og etter en sommer med lavt smittepress har smitten nå begynt å øke igjen. Hvordan blir egentlig høsten? Blir den lengre og mer krevende enn vanlig? Kommer det noen ny bølge? Når skal vi gå på jobb og når skal vi ikke det? Hvordan skal vi klare å holde pandemien i sjakk, samtidig som vi må stå i den klassiske høsthverdagen, der nesten alle går rundt og snufser og hoster om hverandre? Svaret er like enkelt som det er krevende: Keep calm and TISK!

Endelig er sommeren her! Og vi <i>kan</i> reise litt. Til Danmark, Finland, Island og Færøyene. Men ikke til Sverige. Bortsett fra Gotland, da. Men dit skal jo hele det svenske episenteret på ferie, skal de ikke? Og vi <i>kan</i> kjøre gjennom Sverige på vei til Danmark, men ikke hvis vi er på vei til Finland. Tyskland kan også reise til Danmark og der har R-tallet nettopp gjort et byks, og det er et utbrudd på gang like ved anløpet til danskebåten i Hirtshals. Så, hva skjer egentlig nå?