I denne tredje og siste episoden av Tarmkroken reflekterer Anders Struksnes og Aina Pernille Mariesdatter over deres fem-dagers fasteerfaringer. De deler sine opplevelser fra dag til dag, med spesiell vekt på hvordan kroppen og sinnet reagerte gjennom prosessen. Vertene diskuterer de overraskende positive effektene de opplevde, særlig på dag tre, fire og fem, hvor følelsen av letthet og velvære ble merkbar. De går også i dybden på fastens ettervirkninger og hvordan kroppen fortsetter sin positive forvandling lenge etter at fasten er avsluttet. Episoden inneholder praktiske råd om hvordan man best bryter fasten, inkludert interessant informasjon om tylakoider fra grønne bladgrønnsaker og deres naturlige effekt på metthetsfølelsen – et sunt alternativ til medikamenter som Ozempic. Anders og Aina understreker viktigheten av å faste sammen med noen for motivasjon og støtte. Avslutningsvis deler vertene sine planer for fremtidige episoder, inkludert et spennende tema om Covid-ettervirkninger og ny forskning på området. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

Hemali fortsetter sitt litt spesielle podcast med andre del i denne mini-serien. Anders Struksnes og Aina Pernille Mariesdatter er på plass i igjen. Episoden dykker inn i fastingens fysiologiske fordeler, som rensing av lever, nyrer og tarm, samt styrking av immunforsvaret. Vertene deler personlige erfaringer, som å gå uten mat i flere timer og oppleve økt mental klarhet og energi, inkludert effekter som ketose etter noen dagers faste. Samtalen berører også religiøse aspekter, med referanser til Jesus’ 40 dagers faste, som gir en dypere kontekst til praksisen. Samtidig bringer de inn hverdagslige temaer, som matlaging i forbindelse med påske, preferanser for drikke som champagne og rødvin fremfor sukkerholdige alternativer, og praktiske tips som å bruke grønnsaksbuljong eller honning i te for å regulere blodsukkeret. Den uformelle, vennskapelige tonen gjør episoden engasjerende, med en blanding av humor og seriøse refleksjoner. Lytteren føler seg inkludert i en avslappet prat, noe som gjør «Tarmkroken Dag 2» til en lærerik og underholdende episode for de interessert i helse, livsstil og personlige historier. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

I denne første episoden av Tarmkroken deler redaktør Anders Struksnes og koordinator Aina Pernille Mariesdatter sine personlige erfaringer med faste under påsken. Podkasten markerer en myk nystart av Hemali etter en periode med utfordringer. Med en lett og uformell tone diskuterer vertene sin 5-dagers faste, deler praktiske råd om hva man kan og bør bruke under fasten, samt gir faktabasert informasjon om hvordan faste kan hjelpe til med å rense kroppen for avfallsstoffer. Selv om vertene er amatører innen podkasting, leverer de verdifull informasjon for alle som er interessert i å utforske fastens fordeler for helsen. Dette er første del av en tredelt serie, hvor de to første delene publiseres 17. april, og den siste delen kommer 19. april (påskeaften). Ikke gå glipp av denne innsiktsfulle samtalen om kroppslig velvære og fastens potensielle helsefordeler! Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Vi må se tilbake, det som skjer i dag har direkte forbindelser til fortiden. Vi må lære av historien. Henrik jobber i politiet og vil være "litt anonym". Fra livet generelt og sin etat spesielt har han erfart at det koster å tale flertallet imot. Særlig om en pandemi. – I 2020 prøvde jeg å advare kolleger. Jeg ble tatt knallhardt. – Det som skjedde under pandemien er symptomer på noe som er galt. Nordmenns ekstreme tillit til myndighetene er skadelig. Hans egen etat er mest til for etatens del, og den håndhevet et til dels absurd regelverk under pandemien, erfarte Henrik. – Som å stenge ned «ulovlig trening» utendørs. Og at politiet gikk inn på treningssentra og sjekket papirene til folk. Dessuten karantenehotellet: smittevernsmessig kan ikke det ha vært positivt, det fungerte mer som et smittehotell enn et karantenehotell. Det blir stående som absurd. – Jeg anbefaler tre grep for å forstå hvordan vi blir hjernevasket: slutt å tro på pressen, slutt ha tillit uten at det er spesifikk grunn til det, start din egen prosess i å forstå hvordan vi blir manipulert. De som mener at vi skal glemme og gå videre, har ikke skjønt bæret. Om vi ikke forstår hvorfor ting skjer og tar et oppgjør med det, så vil det skje igjen. Hør Henrik om: Ytringsfriheten avvikles i rasende fart Tankepoliti og følelsespoliti Propagandaens virkemidler Den sinnssvake logikken bak «konspirasjon» Koronavaksinene: en av tidenes største medisinske skandaler Media Faste Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

Forfatter Einar Andreas Lund lurte på hvordan menn har det. I livet generelt og i kjærligheten spesielt. Det ble til boken «Menn og kjærlighet.» – Mange velger ensomhet og selvmord på bekostning av oppriktighet. – Oppriktighet er det motsatte av skam. Fire av mine venner har tatt sine liv i løpet av de siste fire år. Menn trenger å komme mer igjennom med hvem de er. Uten sperrer og roller om hvem vi skal være. Ikke minst handler det om barrierer som politisk korrekthet og woke. Menn er like ærlige og sårbare som kvinner når de kan være det på sin måte. –Samfunnet blir haltende om vi skal navigere etter et kart som ikke stemmer med terrenget. Da kan vi ikke snakke åpent. Du setter opp et ideal, og om virkeligheten krasjer med idealet, så blir du dømt. Når mennesket styrer etter anerkjennelse er vi lette å manipulere. Vi blir objekter, ikke subjekter. Blant spørsmålene Einar stilte de 14 menn som er portrettert i boken, var: Hva brenner du for? Hvor langt er du villig til å gå? Kan du drepe av kjærlighet? – Svaret var ja, da fikk jeg noe å tenke på. Formålet med boken var mest mulig oppriktighet. At du snakker ut ifra det ståstedet du har. At du ikke filtrer for mye det du tenker, mener og er. Selvaksept. Når jeg aksepterer meg selv, er det lettere å være oppriktig. Jeg liker det ordet bedre enn «ærlig». Hør Einar Andreas Lund i Hemalipodden om: At mannsidealet er sammensatt og forvirrende. – De skal ivareta den gamlemannsrollen, men samtidig ha en del kvinnelige egenskaper. At mannen lett går seg vill i løsninger som ikke er deres egne. Å være et objekt; hva tenker de andre om meg? Andrew Tate og Jorden Peterson. Aggresjon mot det mannlige. Idealene som former samfunnet. Hvorfor menn går til prostituerte. Hvilke menn kvinner vil ha. Sexnekt fra kvinner. Selvforakt når du spiller roller som du vet at kvinner liker. Å tåle å bli mislikt av mor: – Ellers forblir du gutt hele livet. Betydningen av disiplin. – Om ikke den er sterkere enn spontaniteten, forblir du et barn. At kvinner savner noe som de har problemer med å godta hos mannen. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Vi har enorm pågang av mennesker som blir tvangsinnlagt og "medisinert" med psykofarmaka mot sin vilje. Det er grove maktovergrep, sier advokat Erlend Efskind. Nå har han startet et advokatfirma som skal hjelpe dem. – Enda verre er det når en vet hvilken makt legemiddelindustrien har ved å manipulere og lyve om effekten av nevroleptika. Herunder deres enorme inntjening. – I tillegg til å stadig tilføre nye diagnoser for å selge enda mer. – Gruppen av individer med "nedsatt funksjonsevne" (CRPD) er den største minoritetsgruppen i verden som fortsatt grovt diskrimineres. – Bruk av tvang og nevroleptika kan sammenlignes med middelalderens heksejakt. Mye skyldes at vi ikke har et holistisk, men et snevert biomedisinsk syn på helse. Formålet med Logos-advokatene er et firma som virkelig bryr seg om klientene og taler deres sak. Vi jobber fra hjertet, sier Erlend Efskind. Hør advokat Erlend Efskind om: Den neste store kampen etter avskaffelsen av slaveriet mm. Rettsapparatet og klageadgang er en illusjon Overgrepene mot denne gruppen føyer seg inn i rekken av andre grove myndighetsovergrep Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

16 gram protein og 700 kalorier per dag i fem dager, klarer du det? – Fasteimiterende diett (FID) kan ha bedre effekt enn ren faste, sier klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth. Med så lite tilførsel av protein må kroppen bryte ned sine egne. Det har den alt å vinne på! Kroppen er nemlig smart nok til å «forsyne seg» av de proteinene som ikke fungerer. Såkalt fasteimiterende diett tvinger kroppen til smart gjenbruk av komponenter som er skadet eller som fungerer dårlig. –Under fem dager på fasteimiterende diett skjer det noe med hodet også, sier Inge. –Du tvinges til å se på deg selv og tankene dine på en annen måte. Du setter i gang noe som du kan bruke når de fem dagene er over. I 2020 fikk Inge utmerkelsen for beste vitenskapelige artikkel i tidsskriftet Nutrients. Sammen med Susann Stave har han skrevet boken Fem dagers nullstilling på fasteimiterende diett. Til daglig jobber han hos House of Health i Oslo. Inge forteller at det typiske bildet hos pasientene er overvekt, uhelse knyttet til mage-tarm og autoimmune tilstander. –Og mange vet ikke hva som er galt, da er jeg detektiv sammen med dem. Mange med overvekt legger altfor mye skyld på seg selv. Samtalen mellom pasienten og meg handler mye om å ta bort skyld og skam. Mange har fått nederlag i forbindelse med lavkaloridietter. Overvekt kan også knyttes til vanskelige følelser, noen må våge å se på slike før de evner å endre vaner, sier Inge. Hør Inge Lindseth om: Fasteimiterende diett: femdagers nullstilling. Lurt å tømme lageret av protein. Faste kan bremse aldring, ikke for ungdommelig jåleri, men for å utsette sykdom. Betydningen av å måle insulin, selv når legen sier at blodsukker ligger «innenfor normalområdet.» Ikke nødvendigvis god evidens for «skolemedisinen». Kostrådenes manglende metodikk. Muskelmasse. Karbohydrater. Kosttilskudd. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

- At det plutselig gikk opp for journalistene at de ikke stilte nok kritiske spørsmål under pandemien, om du innser det i ettertid, da burde du bare si opp. Da har du feil jobb. – Det er fint at TV2 lager programmer som Norge bak fasaden, samtidig er jeg sjokkert over at journalistene så sent innså at de ikke var kritiske nok. Eventuelt spiller de dumme. Jeg prøver å ikke være for streng og bitter når jeg snakker om andre journalister, men jeg blir sjokkert over hvor lite reflektert de er. Pål-Henrik Hagen er spaltist i kulturavisen Subjekt, filosof, musiker og fotograf. I Hemalipodden snakker vi om at TV2s journalister i episoden Hadde Svein rett? innrømmer at de gikk i flokk. Kadafi Zaman: «Vi var en del av flokken og videreformidlet alt uten å være kritiske. Det er skummelt.» Pål reagerer også på at media kom sent på banen med kritiske spørsmål i forbindelse med vedtaket om å flytte makt fra Stortinget i avgjørelser i krisesituasjoner. VG 10.12. 2023: Galskap å endre smittevernloven. – Media ga altfor lite altfor seint. Journalistene hadde selv lagt grobunn for vedtaket, mener han. Hør Pål-Henrik Hagen i Hemalipodden om: · Verdens største studie på koronavaksinene presisere at risikoene er relativt små. Hva de ikke nevner, er vesentlig. · Studien bagatelliserer og tåkelegger av at risikoen var ulikt fordelt blant ulike grupper. · De som hadde minst risiko ved korona – unge og friske – hadde størst risiko ved vaksinering. · Helsemyndigheter og media ivret etter å gjenta hvor trygge og effektive vaksinene var, men ivrer ikke nå etter å vise vaksineskader. Relevante lenker: Pål Henrik Hagen på Substack. Pål-Henrik Hagen i kronikk på Subjekt: Alvorlige bivirkninger av koronavaksiner bagatelliseres av forskere og journalister. Hemali om episoden om Svein i Norge bak fasaden: Munnbindet egnet seg bedre som markør for lydighet enn smittestopper. Munnbindet legaliserte mobbing, det gikk ille utover Svein Østvik. Journalisten: Subjekts debattredaktør skeptisk til koronavaksiner. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Den beste løsningen er å gjøre noe med maten: Du blir hva du spiser. Om du endrer fra ultraprosessert til råvarebasert, vil du sannsynligvis gå ned i vekt. Simen Løseth er lege og går spesialisering i psykiatri. For tiden jobber han på en psykiatrisk poliklinikk på Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Simen mener at ernæring og helhetlig helse er det viktigste satsingsområdet for å stoppe utvikling av overvekt i befolkningen. – Overvekt er den største årsaken til kronisk sykdom. Han startet nettsiden bedrementalhelse.no og Instagramprofilen/tiktokprofilen @ernaeringspsykiater for å spre kunnskap. – Noe av det viktigste for vår psykiske helse er god fysisk helse. Hør Simen i Hemalipodden Derfor putter han gelatin i kaffen. Ja til kumelk. Nei til vegetabilske oljer. Høyt kolesterol er neppe årsak til hjertesykdom. Unyansert forskning om rødt kjøtt som mulig årsak til kreft. Sammenhenger mellom inflammasjon, overvekt, mental helse og kreft. Å endre vaner: start low, go slow... Alt han ikke lærte om ernæring under medisinstudiet. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

Da den avskiltede legen nylig deltok i TV2-programmet «Norge bak fasaden», håpet han at det skulle åpne for bedre familierelasjoner. – Jeg venter fortsatt. Men så lenge mediene ikke er den fjerde statsmakt, så nytter det ikke. Heiko har betalt en høy pris for å tale strømmen i mot, men han har funnet en dyp mening i det. – Folk som åpner munnen slik gjør det ikke for å berike seg. Prøvde å stjele sin egen vaksine Da han prøvde å «stjele» sin egen koronavaksine fordi han ville sende den til et internasjonalt laboratorium som kunne undersøke innholdet i den, fikk han en bot på 17 000 kroner. Politiet krevde at han skulle undersøkes av en psykiater. – Jeg har både papir og opptak som bevitner at jeg er frisk! En sann antivakser! Tyske Heiko er uttalt «antivakser», men var ikke alltid det. – Faren min var lege og assisterte vaksineprogrammet i Tyskland. Han testet vaksiner på meg - i god tro. Heiko er blant dem i Norge som har prøvd å hjelpe flest vaksineskadde etter koronavaksineringen. Han forteller hva han ser og hva som kan hjelpe, men han har ikke lov til å behandle. –Jeg kaller meg doktor, ikke lege. Som doktor kan jeg lære folk til å behandle seg selv. I det arbeidet bruker han mange ulike protokoller, blant annet den fra dr. Peter McCullough. Hør Heiko Santelmann om: En ny mening med livet nå. Da han prøvde å stjele sin egen vaksine. Pfizer vil bli finansielt knust, tror han. Da han ble anmeldt av foreldre til russ for å ha solgt den reseptbelagte medisinen hydroksyklorokin. At han skrev til Helsetilsynet at «hvis den eneste måten å beholde lisensen på er å handle mot bedre vitende og danse etter Pfizers pipe, da leverer jeg den heller inn frivillig.» Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

Han felte tårer da han skrev faktabøkene om mat, drikke og legemidler. Særlig på mishandlede dyrs vegne. Niels Chr. Geelmuyden (63) har skrevet over 600 portretter og over 20 bøker. – Den tyngste boken å skrive var Pillebefinnende. Det var som å begynne å tvile på om politiet står på din eller forbryternes side. Det gjør vondt å ikke stole på at vi er i trygge hender. Hyllet og ignorert I sin tid ble Niels Christian hyllet for sin rike, vittige, ironiske penn. Særlig kjent var han for portrettene i Kapital. Vinden snudde da han begynte å «portrettere» industrien. Det var da han fikk «en supernyre» av sin kone i 2009 at Niels Christian begynte å interessere seg for kosthold og legemidler. – Jeg fikk de kjente bivirkningene av pillene jeg tok for å beholde nyren. Så mange piller at jeg fikk dem utlevert i en søppelsekk. Inntil jeg skrev faktabøkene om mat, drikke og legemidler trodde jeg at alt på markedet var trygt. At Mattilsynet og Statens legemiddelverk gjorde jobben sin. I stedet gir de falsk trygghet, det hadde vært fint om de virket i stedet. – Media er maktens talerør Niels Christian mener at media heller taler den mektiges enn den avmektiges stemme. Han forteller om da Dagsrevyen inviterte ham til debatt med Mattilsynet. Han satte seg i bilen på Tjøme der han bor med kurs for Marienlyst. – Så ringte NRK og sa at ettersom Mattilsynet likevel ikke kunne komme, måtte jeg snu. De avlyser altså når makten uteblir, det rammer den avmektige. Det koster å ytre seg i Norge, og særlig Pillebefinnende har stengt dører for meg. – Jeg tror at journalister er blitt en del av elitens runddans. Journalistikk er et springbrett for nye karrierer som informasjonssjef eller rådgivere i kommunikasjonsbyråer som tjener makten. Da kan du ikke gjøre jobben din den korte tiden du er journalist. Å gi en stemme til de avmektige er et glemt samfunnsoppdrag. Gode anmeldelser, men debatten kom ikke Boken Pillebefinnende fikk gode anmeldelser, men debatten uteble. “Det er få bøker jeg har vurdert og anmeldt gjennom snart 20 år som jeg mener bør leses med større alvor.” Det skrev Aftenpostens anmelder Mette Hofsødegård. “Utrolig at legemiddelindustrien kan leve med det som står i boken”, skrev Dagbladets Cahtrine Krøger. –Ja, debatten uteble og Aftenpostens Ingeborg Senneset sammenlignet Pillebefinnende med sjamanboken til Durek Verrett. Det er som å bli slått ned i storefri. Jeg ble lei meg og sa opp Aftenposten på dagen. Det var et skillepunkt, jeg hadde håpet at noen av de som hadde hyllet boken ville stå opp for den. – Svært mye av forskningen på mat og legemidler er finansiert av mektige næringsinteresser som har bestilt resultatet på forhånd. Hvis vår nye gud – vitenskapen – er kjøpt og betalt, så har vi et problem. Hør Niels Chr. om: Hatet som kom da han fortalte at han ikke er koronavaksinert. Spermens fallende kvalitet. – Det er neppe tatoveringsblekk som er årsaken. Se heller mot reseptfrie smertestillende, paracetamol et av de mest hormonforstyrrende midler som finnes. Hans neste bok Drepende kledelig, sannheten om klærne dine. – Kolesterolsenkende medikamenter som statiner forlenger ikke livet. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Brødet fra butikken er ikke sunt, det svekker fordøyelse og næringsopptak. Det er beviselig feil når ernæringsmyndighetene anbefaler mer fullkorn. Det er ikke brune fiber vi trenger mer av, men fargerike grønnsaker. Korn inneholder mye antinæringsstoff og gluten, som er koblet til inflammasjon. Legen, forfatteren, formidleren og spesialisten i farmakologi Berit Nordstrand savner uenighet og debatt rundt ernæringsmyndighetenes bord. Feilinformasjonen om kosthold og helse er utbredt, mener hun. Som at vi skal spise «lite og ofte». Hennes siste bok Autofagi 14 viser hvordan og hvorfor pauser fra mat er nødvendig for god helse. Når du med periodisk faste oppnår autofagi, gir det: · Mindre inflammasjon · Sterkere beinstruktur · Mindre bukfett · Sterkere immunforsvar · Mindre risiko for kreft · Saktere aldring Med mindre melken er syrnet, egner den seg kun for kalver, sier Berit. – Vi skal ikke drikke melk for tilførsel av jod, men spise fisk. Vi drikker oss til beinskjørhet. Som overlege jobbet jeg med mat som medisin i 20 år, jeg så mange pasienter med blodprøver som viste at de bryter ned melkeproteiner på en måte som gjorde at de utviklet avhengighet. Peptider fra melkeprotein er koblet til svekket konsentrasjon, adferdsproblemer, autisme og ADHD, sier Berit. – 90 prosent av sykdom i dag skyldes for lite autofagi, for mye inflammasjon og for dårlig tarmhelse. Det er sørgelig at ikke den unike erfarings- og forskningsbaserte kunnskapen som noen få i Norge besitter – som Jan Raa og Tore Midtvedt – blir invitert når offentlige ernæringsråd skal utarbeides. De to har vært rådgivere for hennes siste tre bøker. Hør Berit Nordstrand om: · Hvordan du oppnår autofagi · Hvordan autofagi vedlikeholder cellene · Hvorfor vi bør unngå lettprodukter og «mellommål» · Betydningen av stress · Inflammasjon og tarmflora · Kritisk til veganske ferdigprodukter · Epigenetikk · Hvordan bryte avhengighet · Muskler, veksthormoner og protein Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Vegetabilske oljer har mye kalorier, men lite næring. De ødelegger cellestruktur og vårt DNA og er en driver for inflammasjon. Det sier Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert, kanskje bedre kjent som Biohacking Girls. De lever under slagordet: "If you can´t track it, you can't hack it!" og sammen driver de podcasten Biohacking Girls - Din podcast for optimal helsesom på tampen av 2023 nådde 200 episoder. Er det derfor sånn at du trenger dyre duppedingser for å følge med på helsen din? Nei, svarer jentene i ukens episode av Hemalipodden. Biohacking kan være både enkelt og avansert. Stikkordet er helseoptimalisering og det er flere veier til målet. – Vegetabilske oljer har mye kalorier, men lite næring. De ødelegger cellestruktur og vårt DNA og er en driver for inflammasjon. Det sier Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert, kanskje bedre kjent som Biohacking Girls. De lever under slagordet: "If you can´t track it, you can't hack it!" og sammen driver de podcasten Biohacking Girls - Din podcast for optimal helsesom på tampen av 2023 nådde 200 episoder. Er det derfor sånn at du trenger dyre duppedingser for å følge med på helsen din? Nei, svarer jentene i ukens episode av Hemalipodden. Biohacking kan være både enkelt og avansert. Stikkordet er helseoptimalisering og det er flere veier til målet. Informasjon om Biohacking Weekend - one day event finner du her. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Autisme er en nevrologisk sykdom, den tilhører ikke psykiatrien, sier lege Geir Flatabø. Siste tiår er forekomsten av autisme firedoblet. – Det må være en miljøfaktor som har økt, en faktor som rammer personer med økt sårbarhet. Her er vaksiner et tema, sier lege Geir Flatabø. – Økningen startet rundt 1980 da MMR-vaksinen kom inn. Den ble opprinnelig godkjent uten de standardkrav vi har i dag. Vi planlegger et gruppesøksmål etter tvistemålsloven for barn som har hatt normal utvikling i tiden før MMR-vaksinen, men så opplever at utviklingen stopper. Vi har nå såpass mye kunnskap at saken bør prøves. Temaet er brennbart, hvis jeg har rett, er dette en skandale som har pågått i mange år, sier Flatabø. Flatabø er trolig den legen i Norge som har behandlet flest personer på autismespekteret. Han mener at autisme ikke tilhører psykiatri, men nevrologi. De siste tiår er forekomsten firedoblet, og den offisielle forklaringen er «mer oppmerksomhet og diagnostikk». Det er den regressive varianten av autisme som har skutt fart, altså den som ikke er medfødt. Det typiske bildet er at barn ved halvannet års alder får smerter, tarmproblemer, sviktende oppmerksomhet og at sosialisering, blikkontakt, språk og fysiske ferdigheter stopper opp og går tilbake. – Visst er autisme genetisk også, for eksempel viser en svensk studie at mødre med «myke ledd» - hypermobilitetssyndrom - har økt risiko for å få barn med en autismediagnose. Vi vet at autisme ikke er én ting, og vi vet at mange blir bedre med kosttilskudd. Men ettersom autisme kategoriseres som psykiatri, så behandler en ikke tilstander relatert til mage-tarm. Dette vet vi om autisme Kroniske sykdommer, inkludert autisme, er preget av avvikende tarmflora, mangel på nyttige bakterier. Personer på autismespekteret har blant annet økt mengde av bakteriene Clostridier og Desulfovibrio. Den nøyaktige mikrobielle sammensetningen assosiert med autisme er ennå ikke kartlagt. Dog viser erfaring at av dem med autisme som får god tarmhelse, blir svært mange generelt bedre. Ifølge avdøde professor Tore Midtvedts studie, kan tarmfloraen påvirke utvikling av autisme. Autisme kan kalles en tarmsykdom. Studier av mikrobiomet hos barn med ASD viser at mange har dysbiose, avvikende tarmflora. Det var da Flatabø jobbet som fastlege og kom i kontakt med den avdøde legen og forskeren Karl Ludvig Reichelt, at han fikk en spesiell interesse for årsaker til autisme. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– I mange år slet jeg med hormonelle ubalanser. Cyster på eggstokkene, blødninger i måneder i strekk, til å plutselig nesten ikke ha menstruasjon og miste eggløsningen. Det forteller Emma Martine Ekren til Hemalipodden. Hun har en mastergrad i molekylær medisin og biokjemi fra NTNU i Trondheim og har gjort doktorgradsarbeid og forskning ved University of California, San Diego. Der jobbet hun videre innen det molekylærmedisinske feltet, og forsket på hvordan forskjellige medisiner og stoffer påvirket kroppen vår gjennom blod fra frivillige donorer. – Jeg har lært fra de aller beste i verden hvordan biokjemien vår påvirkes av mangler på essensielle næringsstoffer som vitaminer, mineraler og ikke minst skadelige kjemikaler. Jeg har analysert i minste detalj hvordan genetikken og biokjemien i kroppen vår fungerer, og hvordan det påvirker fertiliteten vår. Men i stedet for å tilbringe resten av yrkeslivet i et laboratorie, studerer hun videre: Genetikk, bioregulatorisk og funksjonell medisin og ernæring. Den samlede kunnskapen bruker Ekrem nå til å hjelpe kvinner og par til å finne årsaken til infertilitet og forberede kroppen på en sunn graviditet. – Det er alltid en årsak til infertiltetet. Det er alltid noe du kan gjøre for å påvirke sannsynligheten for å bli gravid naturlig, sier Ekren til Hemalipodden. I mange år slet hun selv med hormonelle ubalanser og en kropp som ikke fungerte. – Jeg hadde mange runder hos gynekologer, fordi jeg hadde cyster på eggstokkene, blødde i måneder i strekk, til å plutselig nesten ikke ha menstruasjon og miste eggløsningen. Jeg var alltid sliten og deprimert. Jeg måtte dykke skikkelig inn og finne ut av hva som egentlig skjedde i kroppen min. Emma Martine fikk hormonene på stell og er i dag mamma. Hør Emma Martine om: Fertilitet Årsaker til infertilitet Hvordan bedre eggkvaliteten Sædkvalitetens betydning DNA Kosthold Trening for fertiltetet Kosttilskudd Viktigheten av nok progesteron Det ufødte barnets helse Assistert befruktning/IVF Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Om vi ikke tar urett til domstolen fordi det kan ruinere oss, da har vi ingen rettsstat. – Det har eskalert til det absurde. Vi har nå saker i barnevernet og helsesystemet som berører hvilket politisk verdensbilde du har. Ytringer og delinger i sosiale medier kan være nok. Dette er helt nytt, sier advokat Barbro Paulsen, (bildet over.) Sammen med advokat Adara Ryum Høeg startet hun nylig advokatbyrået Bergfruene. – Mange snakker om mangfold, sier Adara. – Men hva med mangfoldet av meninger og måter å se verden på? Jeg tror at vi lever i forskjellige virkeligheter, og pandemien viste hvor intolerante vi kan bli. I medisinske spørsmål, for eksempel, er du villig til stå opp for rettigheter hos dem du er uenig med, spør Adara. Hun mener at løsningen ikke ligger i rettssystemet, men i oss selv. – Mer bevissthet, samhandling og mer kjærlighet til oss selv og hverandre. Nå er det særlig saken til sykepleier og trebarnsmor Iris Frohe som engasjerer dem. Det truer rettsstaten når hun er idømt kr 444 479,- i sakskostnader, mener de to. Iris ble oppsagt fordi hun ikke godtok Hamar kommunes forskjellsbehandling som uvaksinert. For eksempel at hun måtte gå med munnbind og teste seg jevnlig mens hennes vaksinerte kolleger slapp. – Iris har fremlagt tung dokumentasjon og på at forskjellsbehandlingen ikke var medisinsk forsvarlig. Hun ba om medisinskfaglig grunn den. Hamar kommune har ennå ikke dokumentert at Iris hadde større risiko for å smitte andre enn de vaksinerte, sier Barbro. Nå venter de to på om Høyesterett godtar deres anke i saken. Adara og Barbro mener at Iris ble straffet for å være "vanskelig". – Hun vant delvis fram i Hamar lagmannsrett om kommunens usaklige oppsigelse. Likevel ble hun idømt dennes advokatkostnader, en svimlende sum for familien. Hun fikk verken sluttpakke eller erstatning. Det er i strid med norsk rettspraksis og bestemmelsene om sakskostnader i tvisteloven. Altså et brudd på alminnelig rettspraksis som angår oss alle, mener Adara og Barbro. – Det truer rettsstaten dersom vi ikke våger den økonomiske risikoen det er å gå til sak mot det offentlige. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

Allmenn- og bedriftslegen ser flere infeksjoner og mer press på andre sykdommer enn forkjølelse. –Jeg tror at det har sammenheng med de nye vaksinene. De har ikke hatt noen positiv effekt på covidsykdom, i den grad de gir effekt, er den negativ. 25 prosent får ikke bivirkninger, 70 prosent får milde og få bivirkninger mens 4,2 prosent får alvorlige, til dels dødelige bivirkninger. Tre ting går igjen i siste gruppe: hjertebetennelser nevrologiske sykdommer blodpropper av en type vi ikke har sett før og som ikke lar seg løse opp med blodfortynnende Eikemo er kritisk til at verken myndigheter eller hovedstrømsmedier omtaler det problematiske ved koronavaksinene. –Særlig etter 13. september 2023 da kardiolog Peter McCullough hadde et innlegg i EU-parlamentet. Han viste til over 3 400 verifiserte, vitenskapelige undersøkelser. Men slik informasjon ser ut til å bli neglisjert. – Legen bestemmer mindre og mindre selv, direktivene tar over, og det tjener ikke pasienten. Jeg tror at vi trenger en ny sertifisering av helsepersonell der det viktigste er den Hippokratiske ed: do no harm. Vi bør melde oss ut av WHO, den preges av makt- og pengebegjær. Overdødelighet I Norge og i EU-land har det vært overdødelighet i 2022 og 2023. Overdødelighet betyr at det dør flere enn forventet. Denne Lancet-studien viser blant annet at fra juni 2022 til juni 2023, var overdødeligheten størst i gruppen 50–64 år. I denne gruppen var overdødeligheten 15 prosent. I aldersgruppen 25–49 år var overdødeligheten 11 prosent, mens det for dem over 65 var på 9 prosent. –Det er alarmerende at overdødeligheten ikke først og fremst er blant de eldste. Steve Kirch har analysert tall for sykelighet og dødelighet for hver vaksine. Hans siste analyser bygger på data fra over 4 millioner mennesker i New Zealand. Disse viser at sykdom og dødelighet går opp ved hver vaksinedose. Hør Jørn Eikemo om: Begrepet Sudden Death. Ulik kvalitet på ulike partier av koronavaksinene, batchene. Faglig hegemoni gjør at det er vanskelig å bevise vaksineskader. Det problematiske med at koronavaksinene inneholder DNA. Sammenhengen mellom autoimmune tilstander og vaksinene. Staten Sør-Korea har anerkjent at vaksinene er farlige, om noen tar dem og dør innen 42 dager, får pårørende millionerstatning. Forkjølelse er kroppens enestående evne til å nedkjempe virus. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Bare halver dosen, vent en uke, så halverer du igjen. Slik lød rådet fra psykiaterne da Jørgens liv var redusert til terror og han ville trappe ned på lasset av piller. – Jeg trodde at jeg var ødelagt for alltid, og det finnes null informasjon om forsvarlig nedtrapping. «Det er tilstanden din som kommer tilbake», sa psykiaterne når jeg ble verre, og jeg fikk nye piller og diagnoser. Jeg glemte hele livet mitt, jeg var ingenting annet enn nerver, jeg klarte ikke å skille mareritt fra virkelighet. Jeg ville til Sveits for å ta livet mitt. Jørgen Kjønø oppdaget at nedtrapping fra psykofarmaka er et eget fag, dessverre et ignorert et. Han fant den danske professororen Anders Sørensen, og han fant grupper og hjelp via nettet. – Jeg har mistet troen på det standardiserte legesystemet. Det går på informert samtykke: Du skal ha informasjon om mulige bivirkninger, ikke bare mulige virkninger. Mange kjenner Jørgen under artistnavnet Dex Carrington. Tidlig på 2000-tallet suste han i popularitet og suksess med TV-jobbing og stand-up. – Hele meg var validert av toppkarakterer fra internasjonale skoler, den belønningen var bra. Jeg gjorde det andre fortalte meg at jeg burde gjøre og tok ikke ansvar. Jeg trodde at lykken var å gjøre det andre forventet av meg. Jørgen ble stadig mer deprimert, pillekjøret startet i 2007. – Det begynte med Sobril og Paralgin forte, det funket umenneskelig bra. Legene og psykiaterne var flinke til å innrømme at slike er vanedannende, men om antidepressiva sa de bare «bedre å stå på dem fast, du kan slutte når som helst. Du får ingen rus og ingen bivirkninger.» – Den harde realiteten om hva såkalte C-preparater kan gjøre med en kan ikke benektes. – Jeg fikk en brutal oppvåkning, hvordan kan de ha holdt på med dette i 30 uten å oppdage at bivirkningene er så drøye og at du blir avhengig? Jeg ble møtt med forakt og fornektelse, som om jeg truet legene og psykiaternes posisjon. Ingen leger eller psykiatere viste interesse for en mulig sammenheng mellom min terror og pillene. Hør Jørgen om: Den lange veien til å bli pillefri Nedtrapping som fag Laget egne nedtrappingsdoser hjemme med diamantvekt og fil En ny tilnærming til hva som er viktig i livet Ansvar for eget liv Hva han gjør for å ha det godt Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

–Vi var i blodtåke, og alle gikk i én retning: Hvem kan spre smitte? Hvor finner vi syndebukkene som bryter reglene? Jeg gikk på manipulasjonen, jeg var med og lo av andre som var modige, de som prøvde å varsle. Jeg pushet frykt, det er noen drøye erkjennelser. Fra våren 2020 jobbet Mona som journalist i Agderposten og siden i Fædrelandsvennen. Etter «blodtåken» kom angeren og selvpiskingen. Etter tre doser kom også brystkreft som utviklet seg unormalt raskt. I tillegg fikk Mona kognitiv svikt, hun var sikker på at det var demens. Hun var også overbevist om at både kreften og den kognitive svikten skyldtes vaksinene, men hun visste at helsevesenet ikke ville åpne for den sammenhengen., –Jeg hadde pushet et narrativ, nå var jeg dødssyk og møtte det samme narrativet som en vegg. Jeg var fortvilet, og jeg stod ganske alene. Jeg var ikke redd for å dø, men for å ikke få fullført det journalistiske gravearbeidet mitt. Og for å ikke få sagt unnskyld. Hør Mona Wikøren om · Sensurert da hun avdekket rolleblandingen mellom politiet og det som da het Norsk narkotikapolitiforening. Monas arbeid skulle siden utløse gransking av samarbeidet. · Hva som hjalp henne da hun fikk «eksplosiv» brystkreft og kognitiv svikt. · Brutaliteten i å innse at hun hadde blitt ført bak lyset og at hun hadde latt det skje. · Å tilgi seg selv. · En ny forretningsmodell: vinn vinn, en omvendt profittmodell. · Den ubetingede kjærligheten vi alle lengter etter. · Betydningen av å si unnskyld. Hennes nye nettavis WinkelNews. Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.

– Vi fjerner oss mer og mer fra naturen. Det naturlige har blitt fremmed, mens det kunstige og syntetiske normalen. Det sier Margit Vea til Hemalipodden. Vea er faglærer i ernæring, -helse og miljøfag og utgitt en rekke bøker om mat og ernæring. Hun er oppvokst i Afrika og hadde en barndom med rene råvarer. At råvarene har blitt fremmedgjort til fordel for industrifremstilt mat, mener Vea er et sykdomstegn i vår tid. – Det er bakvendtland! Vea er en aktiv samfunnsdebatant og har blant annet engasjert seg i fenomenet klimamelk. Det ble fanget opp av Q-Meieriene som inviterte Vea sammen med Silje Molvær til besøk. Til Hemalipodden forteller Vea om det nesten to timer lange besøket. – Det var et bra møte. Vi ble møtt med åpenhet og lyttende ører. Grøtdebatten har rast gjennom høsten og Vea har sin klare mening. – Babyer må ikke ha grøt! Det er mye usikkerhet og mangel på kunnskap der ute. Det forundrer meg sånn at de på toppen er så hjernevasket. De ligger til rette for dårlig mat, mens kroniske sykdommer øker. Det er ikke liv i maten lenger. Også grøtpulver er død mat. Grøtdebatten har rast gjennom høsten og Vea har sin klare mening. – Babyer må ikke ha grøt! Det er mye usikkerhet og mangel på kunnskap der ute. Det forundrer meg sånn at de på toppen er så hjernevasket. De ligger til rette for dårlig mat, mens kroniske sykdommer øker. Det er ikke liv i maten lenger. Også grøtpulver er død mat. Margit Veas hjemmeside Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.