Norsk julemat er både smakfull og fettfullt, men noe av det som virkelig skriker jul. Det er for mange høydepunktet av julefeiringen. Men har du hørt om døler, tjælknøl, dugurd eller kanskje øllebrød? Visste du for eksempel at orientalsk te ble brukt som for-drink på julaften før i tiden? Vi har tatt et dykk ned i historien og smaker verbalt på gamle, lokale julemat-tradisjoner her i distriktet. Kilder: Trude Monssen: Våre juletradisjoner, Cappelen forlag, 2002 Vidar Bergset: Heim til jul: Juletradisjoner gjennom tidene, Blaksæter forlag, 2019 Per Holck: Merkedager og gamle skikker, Cappelen forlag, 1993, nb.no Ørnulf Hodne: Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner, Cappelen forlag, 1996, nb.no Riksarkivet: Privatarkivet etter Magnus Brostrup Landstad. Eventyr og sagn. Norsk folkeminnesamling, Universitetet i Oslo, URL: https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?fylke=7

En gang sto det en stavkirke i Hof, den var viet til Sankt Olav og lå langs pilegrimsvegen opp til Nidaros. Der lå helgenskrinet til Sankt Olav. Ifølge historiker Oskar Aanmoen var dette den fjerde stavkirken i rekken bygd på samme sted. Det som kunne vært én av distriktets største severdigheter - og den eneste stavkirken på Østlandet, ble revet i 1861. Her ble det i stedet bygd et kapell. Kilder:Oskar Aanmoen: Gamle Hof stavkirke - samfunn og folk, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 2/2016, digitalt på Acedemia.euStavkirke, Store norske leksikon, snl.no Snorre Sturlasson: Heimskringla, eller Norges kongesagaer: Olav den Helliges saga, nb.no Ingegerd Olovsdotter - den hellige Anna av Holmgard, katolsk.no Hellig Olav - en brobygger mellom Øst og Vest, stolavsmenighet.info

Slaget ved Lier under felttoget mot Norge var 2. august i 1814 mellom et svensk korps under kommando av oberst Carl Pontus Gahn og en norsk styrke under kommando av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs. Det svenske angrepet var resultatløst og Krebs besluttet å forfølge de svenske troppene til generalmajor Gahn og de svenske troppene først til Matrand - og deretter til Skotterud. Kilder: Per Erik Rastad: «Litt om mennesket Andreas Samuel Krebs», Kongsvinger-Vinger historielag, hjemmesiden Per Erik Rastad: «Kongsvinger festnings historie», nb.no Karsten Alnæs og Trond Hagerud: «Grunnlovens krigere» Kongsvinger festnings venner, 2014 «Helten fra Lier, Matrand og Skotterud: Andreas Samuel Krebs 1766-1818, digitalfortelling, Glåmdalen/Gamle Øvrebyen vel, 2014 Henrik Angell: «Syv-aars krigen for 17. mai 1807-14, Kristiania, 1914, nb.no Ludvig Daae: «Det gamle Christiania», 1924, nb.no Sengeteppe, uidentifisert artist, kjøpt av (fru) Else Krebs, trolig 1814, nasjonalmuseet.no «14 generationer med rod i marsken Herredsfoged Troels Winther og hans efterslægt - og andre sønderjyske slægter, troelswinther.dk Henrik J. Krebs: Slægter af navnet Krebs, Fh. August Bangs Forlag Ejvind Christensen, København, 1935, slaegtsbibliotek.dk

Andreas Samuel Krebs er en av Norges mest kjente militære skikkelser fra svenskekrigene i årene 1808 til 1814. Oberst Krebs, som vi kaller ham, var kommandant på festningen fra 1810 – 14 og han er én av de få legendariske, militære skikkelsene fra 1814-krigen. Oberst Krebs har en minnebauta både på Matrand, Skotterud og på Krist kirkegården i Oslo. Vi møter en ung mann fra dagens Nord-Tyskland - som kanskje var ment til å bli prest, som faren sin. Kilder: Per Erik Rasta: «Litt om mennesket Andreas Samuel Krebs», Kongsvinger-Vinger historielag, hjemmesiden Per Erik Rastad: «Kongsvinger festnings historie», nb.no Karsten Alnæs og Trond Hagerud: «Grunnlovens krigere» Kongsvinger festnings venner, 2014 «Helten fra Lier, Matrand og Skotterud: Andreas Samuel Krebs 1766-1818, digitalfortelling, Glåmdalen/Gamle Øvrebyen vel, 2014 Henrik Angell: «Syv-aars krigen for 17. mai 1807-14, Kristiania, 1914, nb.no Ludvig Daae: «Det gamle Christiania», 1924, nb.no Sengeteppe, uidentifisert artist, kjøpt av (fru) Else Krebs, trolig 1814, nasjonalmuseet.no «14 generationer med rod i marsken Herredsfoged Troels Winther og hans efterslægt - og andre sønderjyske slægter, troelswinther.dk Henrik J. Krebs: Slægter af navnet Krebs, Fh. August Bangs Forlag Ejvind Christensen, København, 1935, slaegtsbibliotek.dk

Birgitte Lure og Åse Bøler levde begge to en gang i vårt distrikt. Begge to ble dømt som trollkvinner og brent på bål. Birgitte og Åse ble dessuten henrettet av den samme bøddelen. En trolldomsprosess mot et menneske kunne ofte dra flere andre personer med seg i dragsuget. Påfallende ofte var også kvinnene som anga andre personer, selv blitt torturert på forhånd. Og dem som ble anklaget for trolldom, hadde også et påfallende fellestrekk: De var fattige, gamle kvinner. Kilder: Birgitte Lure År: 1619 Fylke Hedmark Sted: Grue Kilde: NDH 2. R. VI, 1622, s. 233-240, https://www.trolldomsarkivet.uio.no/ Åse Bøler År 1637 Fylke: Akerhus Sted: Nes,Kilde: RK. Lr., Akershus len 1636-1638, pk. 132, https://www.trolldomsarkivet.uio.no/ Harald Hveberg: Grueboka 1: Bygda, 1948, nb.no Hans Eyvind Næss: Trolldomsprosessene i Norge på 1500-1600-tallet: En retts- og sosialhistorisk undersøkelse, Avhandling (dr. philos.), Universitetet i Oslo, 1981, nb.no Gunnar W. Knutsen: Trolldomsprosessene på Østlandet: En kulturhistorisk undersøkelse”, Tingbokprosjektet, 1998, nb.no “Månedens dokument: Christian IVs Norske Lovbog” april 2004, riksarkivet.no Trolldomsprosessene i Norge, Store norske leksikon, snl.no Vannprøven, Store norske leksikon, snl.no Nes eskadron telthus, solgt i 2003, Landsverneplan for forsvaret, Forsvarsbygg, forsvarsbygg.no Anita Krok: “Forhekset fortid”, Glåmdalen 8/4, 2009

Jørgen Young fra Skansgården i Vinger var 20 år da han slo seg opp fra «kramboddreng» til kjøpmann i hovedstaden og tjente gode penger på bondehandel, brennevinsbrenning og utskjenking. Han var også en dyktig eiendomsinvestor og ble til slutt den mest formuende kjøpmann i hele hovedstaden. Det vil si Norges rikeste mann. Da han var død, ble formuen taksert til å være en million speciedaler. Kilder: Lars Ovlien: Fra Skansgården til Youngstorget, Mitt Kongsvinger, 16. oktober 2021Thor Holt: Profetisk utelivsbaron, Glåmdalen, lørdag 26. juli, 2014 Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards og slektshistorie 1, 1972, nb.no «Vaterlandskogen», St. Hallvard, 1958 Vol. 36, nb.no

Jørgen Young ble født på Skansgården i gamle Vinger kommune i 1781. Han dro tidlig fra hjembygda Vinger og svingte seg opp til å bli en meget vellykket eiendomsmagnat i hovedstaden. Derfor ble han også kalt Vaterlandskongen. Men hvem var Jørgen Young, i sin tid Norges rikeste mann? Ting tyder på at han skygget unna all fokus på seg selv som person. Kilder: Lars Ovlien: Fra Skansgården til Youngstorget, Mitt Kongsvinger, 16. oktober 2021Thor Holt: Profetisk utelivsbaron, Glåmdalen, lørdag 26. juli, 2014 Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards og slektshistorie 1, 1972, nb.no «Vaterlandskogen», St. Hallvard, 1958 Vol. 36, nb.no

Engebret Christophersen var husmannsønnen fra Odalen som gikk til fots til hovedstaden, for å søke arbeid. Den driftige, unge mannen gjorde karriere som en dyktig kelner og gründet Engebret Café i Oslo. I dag er dette Oslos eldste restaurant. Det har vært et kulturelt sentrum og et samlingssted siden Engebret Christophersen åpnet dørene. Du hører også restauratør Kay Johnsen, som driver Engebret Café i dag sammen med sin kone. Kilder:Birger Kirkeby: Nord-Odal bygdebok, bind V: Gards- og slektshistorie for Mo sokn III og tillegg til bind I-V, nb.noEngebret Café, engebret-cafe.no, Gamle Logen, gamlelogen.no www.begravdeioslo.no/

Boerkrigen har kommet helt i skyggen av både den amerikanske borgerkrigen og første og andre verdenskrig. Skandinavien korps besto av frivillige og vervede menn fra Norge, Sverige og Finland. De hadde til Sør-Afrika og vervet seg til kamp på boernes side. Én av dem var Marius Stormoen fra Mo i Nord-Odal. Hva fikk ham til å dra fra en praktfull gård med både kone og åtte barn? Kilder: Bjørn Sverre Hol Haugen på Odalstunets Facebook-side 2. desember, 2015 Oskar Aanmoen: “Skandinaviens Korps - boerkrigens norske soldater”, academia.edu Berit Brenna: “Her bodde Odalens store sønn”, Glåmdalen, 20. desember, 1997 Gunnar Tanga: Fra Årsberetning angående landbrukets fremme”, 1876, Solør-Odal 1972 nr 4, nb.no Gunnar Tanga: “Harald Stormoen – odølingen som vart ein av dei største scenekunstnarar Noreg har fostra”, Årbok for Glåmdalen, 1951 Vol 10, nb.no Boere, Store Norske Leksikon, snl.no Oslo kommune, Gravplassetaten, begravdeioslo Digitalarkivet

Jourhavende historiker Oskar Aanmoen fikk en vanskelig nøtt å knekke da ingen kunne forstå den gammelmodige skriften. Dette var ingen fysisk nøtt, men en gammel stein. Skriften var heller ikke kyrilliske bokstaver. Løsningen kom den dagen en kollega fra Universitetet i Oslo så "ø"-en i Støbner-navnet. Kilde: Anita Krok: “Da historiker Oskar (26) gravde seg ned i kildene, fant han den som hadde ligget i en tom grav under en veldig mystisk gravstein”, Glåmdalen 15/8 2021

Carl August Grevesmöhlen, Britta Maria Nybelin og to døtre forlot Stockholm og slo seg ned i dagens Øvrebyen i Kongsvinger. Grevesmöhlen spant nye intriger før ulykken rammet hele familien. Grevesmöhlens drøm om et mer rettferdig samfunn, slo ut i full blomst i datteren Caroline Grevesmöhlen. Del 2 av 2. Kilder: Anita Krok: Spionen som ble kastet ut i kulden, Glåmdalen, 31/3, 2010 Herman Lindqvist: “Jean Bernadotte: Mannen vi valde”, Albert Bonniers Förlag, 2009 Yngvar Ustvedt: “Henrik Wergeland - en biografi”, Gyldendal, 1994 Kurt Johansson: “Det fria ordets martyrer” fra “Heroer på offentlighetens scen: Politiker och publicister i Sverige 1809-1914”, Tiden förlag, 1987 Gunnar Ohrlander: “Det ska fan vara dörrvakt i Himlen”, roman, Norstedts, 1987 Urd, 2. oktober 1936 Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok VIII, 1807-1811, översatt av Cecilia af Klercker Digitalarkivet, digitalarkivet.no Norsk Skoletidende, 1886. nb.no Booppgjør etter Overdirektør Carl August Grevesmöhlen, Statsarkivet, Hamar Biografiske opptegnelser om familien Grevesmühl og Grevesmöhlen, riksarkivet.se Oslo kommune, Gravplassetaten, begravedeioslo.no Riksarkivet, Stockholm, kopi av kirkebøker

Carl August Grevesmöhlen var en ypperlig jurist, sjef for det hemmelige politi og Karl Johans PR-mann i kronprins-valget i Örebro i 1810. Hans intriger, provokasjoner og feider ble til slutt nok for Karl Johan. Grevesmöhlen ble utviste på livstid fra Sverige. Hvor går ferden? Karl Johan sender ham til Kongsvinger som sin egen spion. Del 1 av 2. Kilder: Anita Krok: Spionen som ble kastet ut i kulden, Glåmdalen, 31/3, 2010 Herman Lindqvist: “Jean Bernadotte: Mannen vi valde”, Albert Bonniers Förlag, 2009 Yngvar Ustvedt: “Henrik Wergeland - en biografi”, Gyldendal, 1994 Kurt Johansson: “Det fria ordets martyrer” fra “Heroer på offentlighetens scen: Politiker och publicister i Sverige 1809-1914”, Tiden förlag, 1987 Gunnar Ohrlander: “Det ska fan vara dörrvakt i Himlen”, roman, Norstedts, 1987 Urd, 2. oktober 1936 Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok VIII, 1807-1811, översatt av Cecilia af Klercker Digitalarkivet, digitalarkivet.no Norsk Skoletidende, 1886. nb.no Booppgjør etter Overdirektør Carl August Grevesmöhlen, Statsarkivet, Hamar Biografiske opptegnelser om familien Grevesmühl og Grevesmöhlen, riksarkivet.se Oslo kommune, Gravplassetaten, begravedeioslo.no Riksarkivet, Stockholm, kopi av kirkebøker

Denne presten var ikke bare prest, men det i dag kaller investor, han ble også historisk, fordi han skrev distriktets aller første kirkebøker. Presten Tanche hadde en helt egen evne i å skaffe seg inntekter. Derfor kaller vi ham Onkel Skrue personlig. Kilde: Oskar Aanmoen: «Prest Nils Hansen Tanche», Tidsskriftet Solør-Odal nr 3, 2021

Hvorfor forsvant gravhaugene. De var det aller siste fysiske ekko og minner fra sagatida. Gravhaugene ruvet i landskapet og i det ellers så flate omlandet. Årsake til at de forsvant, skyldtes både en akutt mangel på dyrkingsjord og en gammel overtro vi fortsatt bar med oss. Kilder: Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», 2022 Kenneth Mellem: «Fant hodeskalle for over 100 år siden - slik kan den kvinnelige krigeren Erika ha sett ut», Glåmdalen, 15/11 2019 Dalya Alberge: «Meet Erika the Red: Viking women were warriors too, say scientists», The Guardian, 2/11 2019 «Viking Warrior Women»: National Geographics, regi Stuart Strickson, dokumentar, 2019 Mailan Solly: «Researchers Reaffirm Remains in Viking Warrior Tomb Belonged to a Woman», Smithsonian, 21/2, 2019 Inger Marie Margrete Boberg: «Sagn og overlevering om oldtidshøjene i Horns herred», Fredriksborg Amt Aarbog for 1936

Den aller første skarpretter i familien Lædel her i Glåmdalsdistriktet var Anton August Lædel. Etter ham kom i rett nedastigende linje tre generasjoner i bøddel-slekten Lædel. Deres yrke var fryktet og deres sosiale status lav. Hvem var de? KilderAnita Krok: «Kari (40) fra Brandval fødte i smug, kvalte ungen og ble halshogd på Galgebakken», Glåmdalen nett, 9. april, 2023 David Stenerud: «Familien Lædel var norgeshistoriens blodigste», ABC Nyheter, 26. mars, 2023 Anita Krok: «Han ville ha verdens verste yrke”, Glåmdalen, 20. mai 2015 Anita Krok: «Fytte rakkern», Glåmdalen, 4. april 2012 Arno Berg: «Litt om skarpretterne i Oslo», St. Hallvard, Vol. 23, 1945 «Ligfundet i Kongsvinger», Indlandsposten, 17. august 1907, nb.no

Christian Astrup fra Våler ble fylkesfører for NS i Bergen og Hordaland, men 25. oktober 1942 skjedde en veldokumentert drukningsulykke i Åndalsnes, rikspropagandasjef Gulbrand Lunde og hans kone satt i samme bil som Astrup. Del 2 av 2. Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018

Christian Astrup fra Våler gjorde under krigen karriere i partiet Nasjonal Samling. Astrup var i praksis også arbeidsminister i NS-regjeringens siste måneder inntil frigjøringen den 8. mai i 1945. Del 1 av 2. Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018

Krigssommeren 1814 sto secondløytnant Herman Bay med en tropp på 50 mann i vakttjenesten ved riksgrensen. Hans oppdrag var å skaffe underretning om fiendens stilling og planer. Han spilte høyt, men belønningen sto ikke i stil med hva han var blitt lovet. Kilder: Anita Krok: «Herman Bay: Spionen som kom fra Magnor», Glåmdalen 2. august 2014 Karsten Alnæs og Trond Hagerud: «Grunnlovens krigere, Kongsvinger 1814», Kongsvinger festnings venner, 2014 Jorunn I. Engen: Eidskog Bygdebok, bind 5, 1996, nb.no Per Erik Rastad: «Kongsvinger festnings historie: Krigsårene 1807-1814», 1982, nb.no O. Delphin Amundsen: «Slektene Bay i Norge», Grødahl og sønn boktrykkeri, Oslo 1943, nb.no Halvdan Koht: «Løitnant Bay og affæren ved Matrand 1814», Historisk tidsskrift, Oslo, Universitetsforlaget, 1916, nb.no

Maren Elisabeth Bang var født på Skansgården i Vinger og kunne levd et så vanlig, stille og borgerlig liv at vi aldri ville ha hørt om henne. Men da mannen hennes begikk underslag - måtte hun forsørge familien. Hun skrev det som ble Norges aller første trykte kokebok. Kilder: Maren Elisabeth Bang: «Sex, løgn og matoppskrifter», Historiske henrykkelser, 2002, NRK TV, digitalt Kokebokforfatter Maren Elisabeth Bang, Norsk biografisk leksikon, nbl/snl.no Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913, Store Norske Leksikon, snl.no Maren Elisabeth Bang (1797-1884), Lokalhistoriewiki.no Eyvind Lillevold, Vinger bygdebok, bind 1, nb.no Kongsvingerbanen, Store Norske Leksikon, snl.no

I dag feirer vi 17. mai med en egen podkast på dagen. Den 17. mai 1814 var den nye, norske Grunnloven erklært fullført og signert, men hva skjedde her i distriktet – og hvem var de første som feiret 17. mai? Selveste Henrik Wergeland hadde en viktig finger med i spillet lokalt. 17. mai 1945 var også den første feiringen etter fem år med okkupasjon. Vi har funnet ut hvordan folk feiret lokalt denne fredsvåren. Alle kildene til podkast-episoden er hentet fra artikler, aviser og nyheter hentet fra Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket, nb.no, digitalt, Glåmdalen fra 8., 9., 18. og 19. mai 1945.