PROTEST!! Protest? Nei, nei og nei! Dette er vi ferdig med. Hvorfor kommer det en bølge til? Hvorfor må han dø en gang til? Er det mulig! Jeg har jobbet så hardt. Så lenge. Dette begynner å bli ordentlig flaut! Det er snart tre år siden han døde. Vær så snill. Ikke protester en gang til. Ikke tving meg til å gjenoppleve at han dør, en gang til. Valg av perspektiv er livsviktig! – det har jeg lært på kurs. Roar setter fokus på investeringen min i relasjonen til Thomas - og jeg innser at jeg ikke har tapt alt. Jeg fikk jo tolv nydelige, innholdsrike og deilige år med han. Jeg fikk sønnen vår, kjærligheten, styrken og han holdt faktisk løftet sitt. Han delte resten av sitt liv med meg. Og nå må jeg leve resten av livet mitt uten han. Roar lærer meg å ta med meg mannen jeg hadde, istedenfor å være sint for at han ikke er med på resten av reisen.

I denne introen blir du kjent med bakteppet, selve grunnen til at denne podcasten ser dagens lys. Mariann deler noe av sine opplevelser etter at hennes mann Thomas døde av selvmord. Vi ønsker å skape åpenhet om temaer som skam, sårbarhet og smerte, men også selvaksept, mot og kjærlighet. Sammen kan vi forebygge selvmord.

Hei, velkommen til en viktig episode. Vi vet at livet kan være veldig tøft, spesielt når du sliter med selvmordstanker. Men husk, du er ikke alene. Det finnes hjelp og håp. Vi vil gi deg verktøy og støtte til å navigere gjennom dette mørket. Hold ut, vi er her for deg. Hvis vi bare skulle valgt en eneste episode for denne podkasten hadde det blitt denne: du er ikke alene – til deg med selvmordstanker.

Det å være pårørende til en i sorg er åpenbart komplisert, utfordrende og krever mye. I denne episoden håper vi å både belyse temaet som ikke alltid får den oppmerksomheten den fortjener, gi tips og dele Roars verktøy, samt svare på spørsmål dere har sendt inn til oss. Perspektivet fra å være pårørende er ikke for oss å fortelle. To som virkelig har kjent på utenforskapet, på tross av å være aller nærmest er Marianns foreldre. Nå skal de dele noe av det såreste i vår familie, og tar atter en gang en byrde fra Mariann.

Mariann er sint for at sønnen er etterlatt av selvmord. Og forbanna for at han må vokse opp med en mamma som er lei seg. Mariann dedikerer denne episoden til deg som er en mamma eller pappa i sorg. Du som å forklare barnet ditt hvorfor mamma eller pappa ikke kommer på fotballkampen, juletrefesten eller første skoledag. Denne episoden er til deg som så tappert kjemper for å ivareta barna dine midt i ditt eget største våkne mareritt. Og Jordan, som vokser opp med en mamma som er lei seg. Denne er også på alle måter til deg. Roar forklarer hvordan dette er for barna og deler nye verktøy til foreldre.

Selvomsorg, selv om du er i sorg kan være ekstremt utfordrende. Ikke minst fordi sorgen krever all energien, men også fordi det er mange følelser knyttet til dette. Selvet blir utfordret av sorgen, omsorgen du fikk av partneren din eller den du har mistet er plutselig fraværende og du skal ivareta alle rundt deg som også er i sorg. Roar kommer med gode verktøy som kan brukes for å utøve selvomsorg, på tross av og midt i sorgprosessen.

Hva er sorg for Mariann? Sorg for meg er min respons eller reaksjon på et betydningsfullt tap med mitt levde liv og det mennesket jeg er. Med andre ord: en individuell prosess. Se for deg at du lever med et smerteskrik. Skriket er ditt. Og ingen andre hører det. Det er sorg. Heldigvis skal Roar svare på det samme spørsmålet, men med et faglig perspektiv.

Dette er den episoden Mariann har gruet meg mest til. Når hun deler opp ordet får hun en vond klump i magen. Selv – mord. En morder. Og ett offer. Er virkelig morderen og offeret samme person i et selvmord? Har hun blitt avvist og forlatt? Har hun gjort noe galt? Roar forklarer hvorfor vi er etterlatt, og ikke forlatt. Mariann deler mer enn hun hadde tenkt og Roar er en stødig følgesvenn gjennom prosessen.

Begrepet enke har vært utfordrende for Mariann å forholde seg til. Hvordan ser en enke egentlig ut? Og hva gjør en enke? Marianns identitet besto hovedsakelig av å være jordmor på Rikshospitalet, kone for Thomas og mamma for sønnen Jordan. Etter at Thomas døde mestret hun ingen av rollene. Roar forklarer hvorfor identiteten, selvfølelsen og selvtilliten blir utfordret av brått tap.

Brått tap er en traumatisk opplevelse. Det er viktig å bearbeide traumene. Hvordan har traumene påvirket Mariann? Alt tolkes i lys av – ER DET FARLIG? Hun er hypersensitiv og er en soldat i krig. Stresshormonene herjer i kroppen hennes. Den minste uforutsigbarhet kan sette Mariann ut av spill. Hun er fryktstyrt. Mariann var i sjokk, og som regel utenfor toleransevinduet. Det handlet om å overleve. Roar hjelper Mariann med å redusere traumatiske symptomer og forklarer hvorfor de er normale.