Av de ulike fremtidsbildene man kan forestille seg for norsk fysioterapi, håper nok mange av oss på et positivt utfall med styrkede ressurser for forebyggende- og rehabiliterende tjenester – områder der vi fysioterapeuter er helt sentrale. Men er det egentlig nok å «sitte stille i båten» og håpe? Eller kan håp ses som en aktiv handling, der vi selv har mulighet til å påvirke utfallet? I denne episoden flytter vi, sammen med fagseksjonsleder for bachelorprogrammet i fysioterapi ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Joost Van Wijchen, blikket utenfor landets grenser for å utforske internasjonale trender - og om de kan hjelpe oss med å ta riktige valg slik at profesjonens fremtid gir best verdi for individ og samfunn. Programverter: Joakim Moestue Halvorsen og Martin Moum Hellevik. Gjest i studio: Joost Van Wijchen, fagseksjonsleder for Bachelorprogrammet i fysioterapi ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

I sesong tre av «Lateralt og medialt – en podcast om fysioterapi» ønsker vi å utforske hvordan vår profesjon i dag, med dens styrker og svakheter, kan bevege seg konstruktivt og samlet framover i møte med endringer i helsetjenesten og behovet i samfunnet. Sammen med forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Gerty Lund, snakker vi i denne episoden om hvordan hver og en av oss kan bidra til å fremme og utvikle fysioterapiens rolle i samfunnet, slik at vår kompetanse og ressurser benyttes på best mulig måte og i tråd med pasientenes og samfunnets behov. Det at det er en plass og et behov for fysioterapeuter i fremtidens helsevesen er vi nok alle enige i. Men hvilken plass? Hvilken rolle burde fysioterapeuter ha? Og hvordan kan profesjonen bidra til å avlette de enorme utfordringene helsevesenet står ovenfor i de kommende tiårene?

Etter å ha blitt kjent med spesialistene i nevrologisk fysioterapi Andreas Rosenberger og Helge Hæstad i episoden «En samtale om nevrologisk fysioterapi: del 1», dykker vi i denne episoden ned i faglige enigheter og uenigheter innen nevrologisk fysioterapi. I samtalen kommer vi blant annet inn på områder som motorisk læring og relæring, ulike tilnærminger for å nå målet for behandlingen, og nødvendige prioriteringer vi som klinikere må ta stilling til i lys av helsevesenets rammer. Kan samtalen med Hæstad og Rosenberger være et fundament og utgangspunkt for refleksjoner om hvordan fagfeltet nevrologisk fysioterapi kan utvikles videre? Programverter: Martin Moum Hellevik og Joakim Moestue Halvorsen

At det oppstår faglige uenigheter innen en profesjon som favner over så mye som fysioterapien gjør, er hverken noe nytt eller noe uventet. Selv om uenigheter innen et fagfelt kan oppleves ubehagelig å stå i, er det nok også en essensiell del av det å drive faget videre. I etterkant av episode 1 «Myter og sannheter» flammet det opp et sterkt faglig engasjement med tydelige stemmer både for og mot de synspunktene podcastvertene Martin og Joakim fremmet om nevrologisk fysioterapi. Men hvordan kan man på en konstruktiv måte klare å navigere seg videre når man er faglig uenige? Spesialistene i nevrologisk fysioterapi Andreas Rosenberger og Helge Hæstad er, i likhet med podcastvertene Martin og Joakim, blant de som mener at det å møtes for å prate om det er en god start. I episoden «En samtale om nevrologisk fysioterapi: Del 1» blir vi kjent med Andreas og Helge, og deres tanker rundt fagfeltet nevrologisk fysioterapi.

Helsevesenet går noen tøffe år i møte, der krav om effektivisering, prioritering og ressursfordeling sannsynligvis vil gjøre et større inntog enn vi er vant til. Her ligger også en nærmest eksistensiell utfordring for vår profesjon; hvordan vi skal vise at fysioterapi har en nytteverdi både for individet og samfunnet? Selv om mye forskningsinnsats har blitt lagt ned for å undersøke bl.a. erfaringer, opplevd nytte og effekt av spesifikke fysioterapeutiske behandlingsmetoder, er det likevel en stor “leap of faith” å bruke dette direkte som argument for samfunnsnytten vi fysioterapeuter bidrar med. Med som gjest i episoden er Nina Køpke Vøllestad, leder for forskningsprogrammet FYSIOPRIM. Et program som til den dag i dag er Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter (Fysiofondet) sin største langsiktige, samlede innsats innen forskning og fagutvikling i primærhelsetjenesten. I episoden diskuterer vi blant annet viktigheten av å kartlegge hvordan fysioterapi praktiseres i primærhelsetjenesten og utfordringer med å drive forskning på samfunnsnyttig effekt. Vi snakker også om barrierer ved å drive et så omfattende prosjekt som FYSIOPRIM i et så komplekst system som primærhelsetjenesten, men at slike forskningsprogrammer likevel kanskje må prioriteres for å gi oss “tyngre skyts” i de politiske diskusjonene om ressursbevilgning til fysioterapi i fremtiden.

Befolkningsvekst og en endret alderssammensetning indikerer at det vil bli et stort behov for oppfølging og behandling av kreft og kreftrelaterte lidelser fremover. Med endrede behov følger også et ansvar om at vi fysioterapeuter gjør riktige prioriteringer, slik at ressursene kommer både individ og samfunn til gode. I denne episoden utforsker Martin og Joakim lymfesystemet, og verdien av spesifikke behandlingstiltak for lymfødem etter kreftsykdom. Veier nytteverdien ved alle tiltakene fysioterapeuter vanligvis benytter i behandling av lymfødem opp for kostnader og ressursbruk? Og hvordan kan det legges til rette for at flest mulig får tilgang til kunnskapsbaserte behandlingsformer?

Svært mange har nok hørt om kunnskapsbasert praksis. Men hva er egentlig kunnskap? Hvilken type kunnskap er det som i dag anses som «gyldig», og som dominerer forskningsfeltet? Og hva har dette å si for utviklingen av fysioterapi som profesjon, og vår tilnærming i møtet med pasienter? I denne episoden får Martin og Joakim besøk av professor emeritus Anne Marit Mengshoel. Samtalen kommer blant annet inn på utfordringer med «gyldig» kunnskap og kunnskapsmakt, samt styrker og svakheter ved ulike former for kunnskap. Som det nevnes i episoden: «Forskningen har en tendens til å sette søkelys på kausalitet på populasjonsnivå, men hva med kausalitet på individnivå? Hvis ting endrer seg hos individet så kan man tenke kausalitet på individnivå. I klinisk praksis møter man jo individet». Hvordan kan vi tilstrebe balanse mellom kunnskap om populasjon og individ, både i forskning og klinikk? Programverter: Martin Moum Hellevik og Joakim Moestue Halvorsen

Hvilken betydning kan den ventede «eldrebølgen» ha for fremtidens fysioterapi? Og kan (og bør) vi i det hele tatt kalle det en «bølge», når vi egentlig heller går imot en ny «normal» der folk lever betydelig lengere som følge av det siste århundrets medisinske fremskritt. Programvertene Martin og Joakim forsøker i denne episoden å myse inn i krystallkula for å diskutere hvilke utfordringer samfunnet og helsevesenet sannsynligvis vil stå ovenfor i tiden fremover; men også hvilken rolle og betydning vår kompetanse som fysioterapeuter vil kunne få – om vi klarer å omstille oss som profesjon og tilpasse oss den nye hverdagen.

Fakta: Det er store variasjoner når det gjelder kroppsholdning i befolkningen. Påstand: En «dårlig» kroppsholdning er forklaringen på en god del muskel- og skjelettplager. En «ideell» kroppsholdning eliminerer en rekke plager. Derfor skal fysioterapeuter utføre en grundig holdningsanalyse. Trening og annen behandling legges opp ut fra denne analysen. Målet er å nærme seg en «god» kroppsholdning. Påstand: Det finnes ingen «dårlige» kroppsholdninger. Mennesker er ulike, og kroppsholdningen er i seg selv ikke en forklaring på plager av ulik art. I lengre tid har det blitt publisert en god del litteratur som utfordrer det man tidligere har omtalt som gode kroppsholdninger. For hva er egentlig dette? Hva har summen av alt dette å si for hvordan fysioterapeuter skal forholde seg til kroppsholdninger? Hvor «dårlig» må en kroppsholdning være før det utløser smerter? Skal fysioterapeuter fortsette arbeidet med å nærme pasienter det mange definerer som gode kroppsholdninger? Store spørsmål, som vi diskuterer i denne episoden av «Lateralt og medialt – en podcast om fysioterapi».

Det er store forskjeller på hvilke takster som utløses av de ulike spesialitetene innen fysioterapi. Hva betyr egentlig dette for fysioterapeuter - og for pasienter? Det finnes over et dusin ulike spesialiteter innenfor fysioterapi. For å gjøre dette ekstra komplisert, har man tre forbund som tilbyr ulike spesialistløp, men med ulike krav for hva som skal til for å kunne oppnå en spesialisttittel. De ulike spesialitetene innen fysioterapi utløser også forskjellige takster fra Takstplakaten. Hvorfor er disse forskjellene til stede? Og hva er den faglige argumentasjonen som ligger til grunn for disse forskjellene? I denne episoden snakker vi med spesialist i nevrologisk fysioterapi MNFF, Veslemøy Heyn, og forsøker å se hvordan disse ulikhetene påvirker en klinikers hverdag. Programverter: Martin Moum Hellevik og Joakim Moestue Halvorsen.

Siden 1980-tallet har forskere innenfor fysioterapi, manuellterapi, kiropraktikk, osteopati og medisin prøvd å finne ut hvor presist og reliabelt av vi kan palpere strukturer og leddbevegelser i columna og bekken. De oppsiktsvekkende resultatene utfordrer tradisjonelle dogmer: Er vi egentlig så spesifikke som vi håper og tror? Og hvor spesifikk må man faktisk være for at manipulasjonsbehandling av columna skal ha ønsket effekt? I denne episoden trer vi inn i en av de mest grunnleggende tradisjonene innen muskelskjelettfeltet, og ser nærmere på av hva forskningen sier om statisk palpasjon av columna og bekken, segmentelle undersøkelser og manipulasjonsbehandling.

Podcasten Lateralt og Medialt har nå holdt det gående i ett år! I siste episode i sesong 1 har lydtekniker Per Moum Hellevik fått en egen mikrofon, og holder Martin og Joakim med selskap mens de reflekterer over året som har gått. Gutta snakker om episodene de selv opplever har påvirket dem og podcasten mest, både der det faglige budskapet har vært avgjørende - og der tilsvar og samtaler med fysioterapeuter med et annet faglig ståsted har vært lærerikt og konstruktivt. Redaksjonen i Tidsskriftet Fysioterapeuten og podcastvertene i Lateralt og Medialt ønsker alle en strålende sommer. Vi gleder oss til å komme tilbake i sesong 2 til høsten!

Fjorårets podcastepisode om norsk psykomotorisk fysioterapi skapte stort engasjement og medførte debatt om podcastens fremstilling av denne særnorske fagretningen. Nå har vi invitert inn fagansvarlig ved masterutdanningen i norsk psykomotorisk fysioterapi ved UiT Anne Gretland og psykomotorisk fysioterapeut Hege Westgaard til en samtale om temaet! I episoden tar vi blant annet for oss hva norsk psykomotorisk fysioterapi egentlig er, hva kunnskapsgrunnlaget består av og om det er mulig å måle effekt eller nytteverdi av tilnærmingen. Finnes det noe hold i vår forrige episode om temaet, eller var det bare "jazzing med gutta?

Charles Darwin, den siste ekte vitenskapelige eksperten, visste på midten av 1800-tallet alt som var å vite om sitt felt innen biologi. Siden den gang har mengden av vitenskapelige studier som blir produsert hvert år nærmest eksplodert, noe som medfører at både forskere og klinikere (innenfor ethvert felt) bortimot “drukner” i mengden av kunnskap. Er denne veksten ene og alene bra? Og hvor høy kvalitet har all denne forskningen? Har vitenskapens institusjoner forvillet seg inn på en lite hensiktsmessig sti, og gått seg fullstendig vill? Og hvis så, hva er eventuelt konsekvensene av dette? I denne episoden snakker vi med fysioterapeut og PhD Ida Svege om hvilke utfordringer som finnes ved den forskningsbaserte kunnskapen som genereres, og hva som eventuelt kan gjøres med dette. Vi snakker om alt fra de ekstreme tilfellene med bevisst juksing og svindel, til mer subtile handlinger som “pynter” på funn og fører til en forvrengt framstilling av sannheten. Og som i ytterste konsekvens kan ha destruktive konsekvenser for troverdigheten til vitenskapen. En bevisstgjøring av styrkene og svakhetene ved vårt fundament, den vitenskapelige metode, gjør oss også rustet til å ta bedre valg - både for klinikere i deres møte med pasienter, og for forskere i deres arbeid med å forbedre måtene vi genererer kunnskap på.

Hvordan kan vi skape rom for læring og faglig utvikling fra uenighetene som oppstår når en uhorvelig mengde forskningsbasert kunnskap skal vurderes av et stort antall mennesker med vidt forskjellige erfaringer og synspunkter? Hvorfor oppleves det vanskelig å stå frem med sin faglige mening? Og hvorfor er det så vanskelig for oss mennesker å endre oss? I denne episoden snakker vi med psykologspesialist Asle Thude Elen om dette og mer!

Det er en jungel av ulike aktører, mer eller mindre faglige, som ønsker eierskap til begrepet kjernemuskulatur. Innenfor fysioterapi har sterk og funksjonell kjernemuskulatur i en årrekke blitt ansett som «motgiften» til smerter i korsrygg og nakke. Men hvor stammer egentlig disse teoriene fra? Og er det virkelig slik at de kjente og kjære øvelsene for kjernemuskulatur, med blant annet ryggliggende transversus abdominis aktivering eller bekkenvipp i sittende, faktisk er bedre enn andre behandlingsalternativer?

Forskere har i over 70 år stått under den samme «lyskasteren» og forsøkt å bekrefte ulike teorier om triggerpunkter gjennom utprøving av en rekke ulike hypoteser, men har fortsatt ikke har klart å finne og bekrefte en fysiologisk forklaring på fenomenet. Er det kanskje sånn at lyskasteren man har lett under lyser mot et sted vi aldri kommer til å finne svaret? Leter vi på feil sted?

Hvordan kan man som helsepersonell vurdere om valgene man tar faktisk er til det beste for pasientene? Med utgangspunkt i “Kloke valg” kampanjen kaster vi et blikk på situasjoner som fysioterapeuter kan komme bort i, der våre valg av undersøkelse og behandling kan fremme eller begrense unødvendige tiltak og medisinsk overaktivitet. Vi diskuterer utfordringer ved bildediagnostikk, og fysioterapeuters bruk av injeksjonsbehandling. Fremover vil vi fortsette å kritisk vurdere forskjellige tiltak og intervensjoner fysioterapeuter benytter i sin kliniske praksis. Dette vil vi gjøre for å skape en samtale innad i profesjonen om hvilke av valgene man i dag tar som er “kloke”, og hvilke som kanskje ikke er det - slik at fysioterapeuter - og annet helsepersonell - forhåpentligvis kan gjøre “klokere valg” i fremtiden!

I denne episoden gjennomgås norsk psykomotorisk fysioterapi. Et fagfelt der det nærmest finnes flere mastergradsutdanninger enn effektstudier. Kunnskapsgrunnlaget baserer seg i stor grad på observasjoner, fortolkninger, erfaringer, opplevelser og meninger. Er dette godt nok? Hvor går veien videre? Pasientgrunnlaget er der, men er norsk psykomotorisk fysioterapi løsningen? Eller finnes det mer effektive alternativer?

Skal vi følge den biopsykososiale modellen ukritisk? Og hvordan skal vi etterleve den? Den biopsykososiale modellen er - for mange - så sammenflettet med fysioterapeuters forståelse av pasienten at den fort kan brukes ukritisk. Som vi tidligere har snakket om i podcasten ønsker vi å sette fokus på hva som er fundamentet i fysioterapeuters profesjon - både styrker og svakheter. Således kan ordene til den berømte filosofen og psykiateren Karl Jaspers fungere som fyrlykten i denne episodens kritiske vurdering av den biopsykososiale modellen: “We need to be aware of what methods we use, their strengths and their limitations, and why we use them”.