I denne episoden tar vi for yrkesfagene. Vi skal snakke om hvordan gjøre naturfag relevant og praksisnær for yrkesfagelever. Vi får besøk av Naturfagsenterets egen yrkesfagsekspert, Berit Reitan. Suba, Kristine og Asbjørn innleder litt med egne erfaringer med yrkesfag. I redaksjonen er det erfaringer både med å være lærere på yrkesfag og å selv være yrkesfag-elev. Berit har mange års undervisningserfaring i naturfag i yrkesfagene. Hun har nå i mange år jobbet med gode praksiser for naturfag i yrkesfagene og forsket på dette i sin jobb på Naturfagsenteret. Yrkesfagelever er en mangfoldig gruppe. Halvparten av de som begynner på VGS er yrkesfagelever, og de starter på ti ulike yrkesfagsprogram. De representerer mange yrkesgrupper som er veldig viktig for samfunnet. Tidligere var det slik at lærere på yrkesfag underviste i alle fag. Det var ikke egne faglærere for naturfag. Etter reform 94 kom faglærere inn og målet var at flere skulle ta videregående opplæring. Yrkesfagene ble mer teoretisert, og allmennlæreren kom inn i yrkesfagene. Det førte til en del mer frafall hos elever i yrkesfagene. FYR-satsningen ble satt i gang for å få gjort noe med innholdet i yrkesfagene. FYR står for Fellesfag, yrkesretting og relevans. Men selv om det ble gjort en god jobb for å få til mer relevant yrkesfag, stod læreplanen i veien for dette. Det var først da LK20 kom at de fikk en mer tilpasset læreplan i naturfag. Det er syv kompetansemål,hvor fem er felles for yrkesfagene og to er spesifikke for den enkelte yrkesfagsretning. Her er det større handlingsrom for å tilpasse til utdanningsprogrammene og elevenes interesser. Tips til naturfaglærere på yrkesfag: Samarbeid med yrkesfaglærere Jobbe utforskende, gjerne med oppdrag Vær transparent i vurderingen, med gode kjennetegn på måloppnåelse som elevene har tilgang til. Disse er også gode til å bruke innen underveisvurdering. Ressurser: Naturfag for yrkesfagene (naturfag.no) https://www.naturfag.no/seksjon.html?tid=2266197 Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no

I dag skal det handle om filosofi. Vi har besøk av professor Einar Duenger Bøhn. Han underviser filosofi ved Universitetet i Agder og er ellers en produktiv person som skriver bøker og artikler, har podkaster, tegner og maler, og er musiker. Kristine og Asbjørn introduserer kort temaet og gjesten vår. Einar kaster episoden ut i tematikken med å snakke om nysgjerrighet, det barnlige og det barnslige. Vi snakker videre om filosofiens rolle i naturvitenskapene. Han har selv en del naturvitenskap i fagkretsen før han gikk videre med filosofi, for det var de filosofiske delene som interesserte Einar mest. Einar snakker om grenseoppgangen mellom fysikk og filosofi - der fysikken stopper, fortsetter filosofien. Ideene og kreativiteten innen fysikk har filosofiske røtter. Innen biologien vil filosofien bidra inn i for eksempel forståelse av liv og hvordan vi definerer liv. Biologiene kan ha nytte av filosofien når biologien sliter med å få til en god definisjon av liv. Vi snakker også om kunnskap, kritisk tenkning, at naturvitenskap ikke alltid strekker til, og knytter dette til skolen og undervisning. Dialog og gode spørsmål i klasserommet trekkes opp, koblet sammen med entusiasme for fagene og problemstillingene. Åpne opp for ideer og diskusjon i klasserommet og åpne for ideene som kommer fra elever, men samtidig diskutere på en god måte mellom elever og lærer. Vi snakker mot slutten om argumentasjon, logikk og ulike måter å samtale på med gode argumenter med utgangspunkt i boka Kunsten å tenke sammen. Argumentasjonsformer som tas opp er deduksjon, abduksjon og induksjon. I deduksjon gjennomføres en logisk gyldig argument. Dette er vanlig i matematikken. Ellers i naturvitenskapene er induksjon mer vanlig hvor du generaliserer ut fra et representativt utvalg. Denne er ikke logisk gyldig. Den siste er slutning til beste forklaring, abduksjon. Her er det observasjoner du kommer med ulike forklaringer på, og hvor du slutter deg til det beste av forklaringene. Og hva som menes som den beste forklaringen er et filosofisk anliggende i følge Einar. Vi avslutter med å snakke om hva som er god forskning og problemer med forskningens gyldighet. Ressurser: Boka: Kunsten å tenke sammen Einar Duenger Bøhns filosofipod Er det spørsmål eller kommentarer, send epost til post@naturfagsenteret.no

I denne episoden skal vi snakke om KI i skolen. Vi har fått med oss Vidar Skogvoll som jobber med tematikken på UiO. Kristine og Asbjørn snakker først litt om egen bruk av KI. Her er det mest for moro, og ganske lite i jobb foreløpig. Kanskje bruken øker på etter denne episoden? Vidar jobber på KURT, som står for kompetansesenter for undervisning ved MN-fakultetet ved UiO. Han jobber mye med bruken av gruppelærere i undervisning og KI i skolen. Kan KI forenkle lærerhverdagen? På mange måter kan KI gjøre det. KI kan brukes til startere i undervisningen. Her kan man med vilje få KI til å lage en tekst med faktafeil som elevene må avdekke. Dette er enkelt å lage og er moro for elevene som må være detektiver. KI kan brukes til å lage quizer med gode spørsmål. KI kan da styres mot de begrepene som elevene skulle kunne. For å kunne bruke KI på en god måte, bør instruksen være presis. Begrepet som brukes internasjonalt er en prompt. Vidar henviser til ledetekst som begrep. Språkrådet har kommet med et norsk begrep, instruks, for det å skrive en ledetekst. Vidar tenker fremspørring som begrep også kan være aktuelt. KROM er en huskeregel for å skrive en god instruks. Kontekst (beskrive bakrgunn og konteksten til instruksen), Rolle (Hvilken rolle skal KI innta), Omfang (avgrense til hva KI skal fokusere på) og Mål (Hva er målet med alt sammen). Vidar trekker frem personvern, etikk og miljø som tre viktige ting som lærere kan tenke på med bruken av KI. Dette er også noe som kan diskuteres sammen med elevene selv slik at de er kritiske til egen og andres bruk av KI. Vidar sine beste tips til lærere er å leke med KI og prøve og teste ut forskjellige ting. Tenk gjennom hva man delegerer til KI og hva man ikke delegerer til KI. Bruk tid og energi på å jobbe med KI. Det må til en del erfaring for å få til god bruk. Aktuelle ressurser: Vidar sin blogg: Lære med Ki. Vidar sin podkast KIosk. Podkast for spesielt interesserte: Under kappa Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

I denne episoden oppsummerer vi Forskerfrøkonferansen 2025 og reflekterer litt om innholdet i foredragene. Konferansen avholdes i Oslo hvert år i februar. Det er et samarbeid mellom Naturfagsenteret og Utdanningsforbundet. På konferansen ønsker vi å gi ansatte i barnehager inspirasjon og faglig påfyll gjennom interessante foredrag fra naturvitere, naturfagutdannere, barnehager og sentrale aktører innen naturfag i barnehagen. Vi deler også ut Forskerfrøprisen, som går til to barnehager som har hatt et fint naturfagprosjekt i barnehagen. I år hadde vi historier, historiefortelling, samtaler og språk som et gjennomgående tema, og vi hadde disse foredragsholderne: Jørn Hurum, professor, Naturhistorisk museum. Hvor kommer jeg fra? – Fossilene forteller! Anne Sverdrup Thygessen, professor, NMBU. Skogen for småtroll Maria Andersen, naturveileder, Naturvernforbundet. På tur i eventyrskogen Eldri Jordet, Læringsverkstedet Isfjorden Naturbarnehage. Bokashi-prosjektet (Forskerfrøprisvinner 2023). Katarzyna Breńska, Ny-Krohnborg Barnehage. Fra larve til sommerfugl (Forskerfrøprisvinner 2023). Kari Grutle Nappen, høgskolelektor, Høgskulen på Vestlandet Estetiske naturmøter. Å skape rom for forteljing som eit bidrag til sterkare naturtilknytning Anne H. Nakken, universitetslektor, Matematikksenteret Naturen som inspirasjon til utvidede matematiske samtaler Benedicte M. Løvli, museumspedagog for barnehager, Klimahuset. Oppdag naturen gjennom pinnens øyne? Kristin Storrusten, journalist. Jeg elsker pinner - og minst 89 grunner til at du også burde gjøre det. Petter Bøckman, universitetslektor, Naturhistorisk museum. Dyr fra litteraturen. Er egentlig ugla klok? Ressurser: Forskerfrøkonferansen Forskerfrøprisen Utdanningsforbundet NHM - Klimahuset Matematikksenteret Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

I denne episoden får vi besøk av forfatter og journalist Eivind Torgersen. Han jobber nå som journalist i Titan (titan.uio.no), og er forfatter avto bøker om naturvitenskap. Eivind har ikke en naturfaglig bakgrunn, men har interessert seg for og blitt nysgjerrig på ulike naturvitenskaplige tema over tid. Han har historie og filosofi som fag, men kom inn på naturvitenskapen gjennom sin tidligere jobb som journalist iforskning.no. Her følte han at han mestret å skrive om naturvitenskap og interessen økte. Første bok dreide seg om det periodiske system. Her forklares alt i hele verden innenfor et skjema. Systematikken er veldig satt i dette systemet og han skriver om menneskene bak oppdagelsene av grunnstoffene og den historiske utviklingen av det periodiske system. Det neste prosjektet ble en bok om arter. Her er ikke systematikken så satt som hos grunnstoffene, og boka viser hvordan artsnavn blir til og den historiske utviklingen til denne systematikken. Arter må omplasseres i systemet når ny kunnskap og genteknologi viser nye sammenhenger. I boka får man innsikt i de ulike prosessene rundt det å gi artsnavn og mange historiske endringer. Det diskuteres også problemene ved å eventuelt endre artsnavnene. Det er ikke alltid lett. For biologer er stabilitet i artssystemet viktig, så det skal litt til å endre artsnavn. Eivind har også fått seg en hobby, som er å bruke lupe for å oppdage detaljer i naturen. Vi kan gjerne se han ligge nede i mosen med en dyr fin lupe, oppslukt i detaljene i lav eller moser. Han mener at alle må gi barna en lupe i hånda, for da får også barna innblikk i naturens detaljrikdom. Ressurser: Bøker av Eivind Torgersen: Rattus norvegicus – Historien om hvordan artene får navn. Spartacus forlag Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin – Historien om det periodiske system. Spartacus forlag. Artsdatabanken Naturfag.no: Arter på nett Hvor mange arter finnes i et område? Artskunnskap som introduksjon til naturfag igrunnskolelærerutdanningene Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no

Siste episode før jul – Sesongavslutning med en mer praktisk skole som tema. Denne episoden er tatt opp på sjefens kontor med sjefen sjøl Merethe Frøyland tilstede. Merethe, Geir, Kristine og Asbjørn oppsummerer denne sesongen. Vi starter med at Naturfagsenteret er nevnt i stortingsmeldingen om en mer praktisk skole. Naturfagsenteret vil få en viktig rolle i å utarbeide ressurser som bidrar til en mer praktisk skole de neste årene. Vi oppsummerer noen av de ulike episodene vi har hatt denne sesongen. Vi har snakket om uterommet, inkludering, kritisk tenkning, lek i begynneropplæringen, energioppdraget og viten.no. Neste sesong fortsetter vi med å invitere spennende folk. På blokka har vi tema som filosofi, AI, sikkerhet i naturfagrommet og vi skal lansere et nytt vitenprogram. Naturfagpodden ønsker alle sammen en riktig god jul og et superfint nytt år! Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne enepost til: post@naturfagsenteret.no

I denne episoden får vi høre om samarbeidet som Viten.no og NRK Skole har hatt i forbindelse med det nye vitenprogrammet om livets utvikling og evolusjon. Dette er knyttet til forskningsprosjektene som Jørn Hurum har innen paleontologi på Svalbard. NRK har vært med på feltarbeid og filmet masse under utgravinger. I tillegg har de vært med når de to nye og ekte dinosaurskjelettene Zara og Zelda ble bygget opp på naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. Geir, Suba og Asbjørn snakker først om egne erfaringer med NRK Skole. Her ligger masse fine klipp som er lett tilgjengelig for lærere i skole og universitet, og barnehagelærere. Ressursene er mye brukt av lærere for å illustrere ulike problemstillinger og naturfaglige prinsipper. Samarbeidet startet gjennom at Wenche jobbet med Litvinenko-saken for bruk i naturfagundervisning om radioaktivitet. NRK hadde en del klipp som Naturfagsenteret ønsket å frikjøpe til bruk på egne nettsider. Rettigheter gjorde at dette ikke var mulig, men NRK Skole ble koblet på og de kunne lage klipp på sine NRK-sider som igjen kunne legges inn i opplegget til Naturfagsenteret. Dette ble da starten på flere samarbeid utover. NRK Skole har masse klipp som er tilgjengelige og søkbare ut fra læreplaner. De lager også noe eget innhold, og de gjør en del klipp fra ulike NRK-serier tilgjengelige som mindre biter som viser noe interessant som kan brukes i undervisningen. Dette siste samarbeidsprosjektet med Viten.no og NRK Skole er gjort sammen med naturhistorisk museum, hvor de har lett etter fossiler på Svalbard. De har filmet prosessen både ute i felt på Svalbard og på laben i Oslo. Alt dette legges inn i Viten.no og det nye vitenprogrammet om fossiler og evolusjon som kommer i 2025. Gjennom samarbeidet får viten styrket sine program med filmer fra NRK, og NRK får tilgjengeliggjort mer innhold både fra arkivet, men også nytt innhold. Viten henviser også til flere NRK-klipp i slutten av sine program for de som vil vite mer om tematikken. Det siste prosjektet er at NRK-Skole var med under byggingen av dinosaurskjelettene Zara og Zelda. Dette er de to første ekte skjelettene av store dinosaurer på NHM og er av typen andenebbdinosaur. Aktuelle ressurser: NRK Skole ⁠Viten.no⁠ NHM Zara og Zelda Har du spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no

I denne episoden får vi besøk av journalist Nina Kristiansen. Hun jobber som journalist i forskning.no, og har tidligere vært redaktør der i 15 år. Kristine, Suba og Asbjørn innleder kort om sitt forhold til forskningsjournalistikk og bruken av forskning.no Nina snakker først om de journalistiske metodene og at disse kan brukes til å skrive om hva som helst. Som redaktør ansatte hun alltid journalister i forskning.no og ikke forskere som hadde lyst til å formidle. Journalistene jobber inn mot sakene med sine verktøy og det er naturlig at de spesialiserer seg litt innenfor et område. Men i utgangspunktet kan de skrive om hva som helst. Det går imidlertid mye tid til å sette seg inni både saker og fagfelt for å skrive godt nok og forstå saker best mulig. Nina snakker om at de nå jobber med flere kilder i motsetning til tidligere hvor det var mer vanlig med en kilde og referering til en forskers resultater. Nå sjekkes kildene opp mot tidligere arbeider, de sjekker metoden som er brukt, og setter seg inn i begrensninger. De sjekker publikasjonene opp mot ulike forskningsregister, kanalregister, for å se om studien er publisert i et anerkjent tidsskrift. De sjekker om forskeren er fra et anerkjent universitet også. En siste viktig ting er å sjekke opp mot andre kilder, som andre forskere som har gjort det samme og mot det som er skrevet om tidligere innen fagfeltet. Nina understreker at elever kan stole på forskning.no. Det kan forekomme feil, men rettelser er synlige i egen endringslogg som hører med til alle artiklene på forskning.no. Feil vil derfor bli rettet opp og ført opp i retteloggen slik at det er synlig hvilke endringer som er gjort i artikkelen etter publisering på forskning.no. Ressurser: Forskning.no Ung.forskning.no Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no

I denne episoden skal vi gå i dybden på Skaperskolen. Vi har med to gjester som skal fortelle om den praktiske bruken av Skaperskolen og hvordan den ble utviklet fra et vitensenters perspektiv. Solvår Gully er lærer ved en barneskole i Eidsvoll kommune og har masse erfaring fra bruken av Skaperskolen. Pernilla Axelryd fra INSPIRIA science center i Sarpsborg har vært med å utvikle Skaperskolen sammen med Naturfagsenteret. Geir og Asbjørn tar opp tråden fra tidligere episoder og trekker inn viktigheten av en mer praktisk skole, noe som også er sentralt i den nye stortingsmeldingen hvor Naturfagsenteret er nevnt. Skaperskolen er en av flere opplegg som kan bidras positivt inn mot en mer praktisk skole. Pernilla snakker først om hva Skaperskolen er fra hennes perspektiv som ansatt og utvikler i INSPIRIA science center. På skaperskolen.no finnes det som trengs av ressurser for å gjøre Skaperskolen i klasserommet. Pernilla har vært lærer i skolen i Sverige og nevner at teknologi ligger tydelig i læreplanen i Sverige. I Norge er teknologi også i læreplanen, men ikke så tydelig. Pernilla trekker frem at det har vært en stor kreativ prosess å lage opplegget og at alle ideene til opplegg har blitt konkretisert i fine opplegg som ligger på skaperskolen.no. Det satses på det praktiske, kreative og det lekne i oppleggene. Solvår trekker frem at oppleggene gir frihet for lærere og elever innenfor en god plan, gode rammer og fast struktur. Innenfor denne strukturen er det viktig for lærere å kunne slippe opp og gi fra seg kontrollen. Utenfra kan det se ut som kaos, men her er det snakk om at det er system i alt sammen, og det gir frihet for elevene. Samtidig er det en fast struktur gir fremdrift i prosjektene som settes i gang. Et typisk skaperskoleopplegg starter med en starter. Dette er en aktivitet som skal virke samlende og sette et tema. Så kommer et oppdrag hvor de skal finne opp noe, eller løse et problem. Lærer gir akkurat nok informasjon til at prosjektet drives videre, men ikke for mye slik at det hindrer fantasienog kreativiteten. Informasjon gis underveis for å drive prosjektet videre. Elevene vil til slutt bygge og utvikle i en åpen prosess, for mottoet for Skaperskolen er: «Hva kan eleven lage for å lære dette?». Læreren må på forhånd tenke gjennom kriterier som skal ligge til grunn for oppdraget og holde seg til disse. Valgene til elevene er viktig for fremdriften i prosjektet og at de kan lage et produkt som de har eierskap til. Balansen er mellom å gi nok informasjon og rammer gode nok for at prosjektet har passe fremdrift på den ene siden, og fritt nok til å la kreativiteten blomstre på den andre. Tips til lærere når de skal gjennomføre skaperskolen : Riktig informasjon til riktig tid Eleven må få ta valg Elevene skal skinne, lærer jobber i forkant og i kulissene. Hopp i det og start i det små Ha tydelige krav i starten, og si mye ja til forslag fraelevene Slipp kontrollen, la det flyte litt, for det er en strukturi alt sammen Aktuelle ressurser: ⁠Skaperskolen.no⁠ Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne enepost til: post@naturfagsenteret.no

Bonusepisode fra Naturfagkonferansen 2024 i Oslo. Også i år rigget vi opp studio i foajeen i Georg Sverdrups hus på Blindern i Oslo. Fjorårets episode ble mer populær enn vi trodde, så vi er tilbake for å dekke konferansen i år også. De som ikke var på konferansen, kan her få en oppsummering og smakebiter fra noen av foredragsholderne på konferansen. Her er en oversikt over de som er med denne gang: Åpning Merethe Frøyland og Guri Langholm snakker om første del av konferansen. Fra morgenfugloppleggene: Uterommet med Majken Korsager og Berit Reitan Inkludering med Maria Gaare Dahl og Aud Ragnhild Skår Utegående reporter: Asbjørn intervjuer noen deltakere på konferansen. Intervju med unge forskere Forskning på snø, med Désirée Treichler som er forsker ved Institutt for geofag, Seksjon for naturgeografi og hydrologi. Demensforsning, med Elise Holter Thompson, postdoktor ved Institutt for biovitenskap, Seksjon for fysiologi og cellebiologi. Solforskning, med Jonas Thoen Faber, stipendiat ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Rosseland senter for solfysikk (ROCS). Her nevnes et verkøy lærere kan teste: https://helioviewer.org/ KI Bruk av kunstig intelligens i naturfagundervisning Vidar Skogvoll KURT - UiO Paleontologi Dinosaurer, masseutryddelse og evolusjon Jørn Harald Hurum og Aubrey J. Roberts Avslutning Intervju og oppsummering med programleder for Abels Tårn, Torkild Jemterud og Merethe Frøyland.

I denne dypdykkepisoden skal vi se nærmere på lek i begynneropplæringa. Vi har besøk av dosent Aslaug Andreassen Becher og Elisabeth Bjørnestad fra OsloMet. De har forsket på lekens betydning og på effektene av seksårsreformen som kom i 1997. Aslaug og Elisabeth snakker først om seksårsreformen i et historisk perspektiv. Vi starter helt tilbake til 60-tallet. De viser til viktige stemmer i forskningen på lek, barn og skolestart, og viser hvordan prosessen frem mot seksårsreformen var. Interessant er også hva som har skjedde i skolen og skolepolitikken på 2000-tallet og hvilken betydning dette har hatt for de yngste barna i skolen. Videre snakker vi om forskning på lek, ulike typer lek og hvordan disse ulike leketypene stimulerer til læring hos barna. Her ser vi på både leken i barnehage og hvorfor lek er viktig også i de første årene på skolen. Vi snakker om hvordan det læres gjennom lek i barnehagen og lekens betydning for skole. Hvordan vi lager gode lekne opplegg for skole, gitt de rammene som skolen har sammenlignet med barnehage er viktig. Vi får tips til hvordan leken kan se ut rent praktisk i en førsteklasse, ut fra gode skoleprosjekter fra både Hedmark og Trønderlag. Til slutt snakker vi litt om hva Naturfagsenteret kan bidra med for å få en mer leken skolehverdag. Her er nøkkelord som utforskende, elevaktivitet og uteskole viktig. Diktet i starten av podkasten er utdrag fra diktet «Dethaster» fra diktsamlingen «En skrift er rundt oss» (1966) av André Bjerke. Bøker omtalt i podkasten: Becher, Bjørnestad og Hogsnes (Red.) (2019). Lek ibegynneropplæringen. Vormeland og Østlyngen 1973. Skolen i sikte Svein Helge Grødem (Red.) (1995). 6-åringer, fanget? Essays og dokumentasjon fra kampen mot skole for 6-åringer. Brodal og Lunde (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Aktuelle artikler og rapporter: Mer lek i skolen (Artikkel fra tidsskriftet Naturfag 1/23) De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter oglæringsmiljø. (Forskningskartlegging fra Kunnskapssenter for utdanning) Hit eit steg og dit eit steg"- sakte, men sikkertframover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse. (Skriftserie 2022 nr 7, Delrapport 1 OsloMet) Aktuelle ressurser fra Naturfagsenteret: Utforskende arbeidsmåter Uteundervisning og uterommet Inkludering for alle Andre læringsarenaer Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en e-post til post@naturfagsenteret.no

I dag får vi høre litt om hva Naturfagsenterets stipendiat forsker på i sitt doktorgradsprosjekt. Marthe Arntzen har jobbet som lærer, er lærebokforfatter og nå stipendiat innen temaet bærekraft og kritisk tenkning. I denne episoden forteller hun om hovedtrekkene i sitt prosjekt. Dette er foreløpige resultater og den første publikasjonen kommer om ikke lenge. Ressurser: Kritisk tenkning i forbindelse med bærekraft Tema: Kritisk tenkning Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

Inkludering har vært et gjennomgående tema før jul, med en episode med Ella Cosmovici Idsøe om det grunnleggende innen inkludering, og en episode med Aud Ragnhild Skår og Maria Gaare Dahl om selve inkluderingsprosjektet og hvordan dette har resultert i et opplegg på naturfag.no. I dag har vi besøk av lærer Catharina Louise Evensen, prosjektleder Arnhild Elisabeth Midgaard og PP-rådgiver Christine Bakken. Alle fra Asker kommune. Suba, Kristine og Asbjørn snakker i starten om at vi har hatt to episoder tidligere og at vi har lovet perspektiver fra lærere i dette prosjektet. I dag får vi høre om erfaringene både fra ledelse, PP-tjenesten og lærere fra inkluderingsprosjektet i Asker kommune. Inkludering for alle i Asker kommune har vært et pilotprosjekt om inkludering hvor både lærere og PP-tjeneste er med i prosjektet. Christine trekker frem at PPT og skole ofte jobber sammen når det er problemer som skal løses, men i dette prosjektet jobbes det i forkant og PPT og skolen blir kjent på en helt annen og mer positiv måte. Catharina trekker også frem det positive med samarbeidet med PPT i prosjektet. Personalet på skolen står sammen i prosjektet når både skoleledelsen, PPT og lærere samarbeider i et inkluderingsprosjekt. Personalet prøver ut ressursene fra Naturfagsenteret først selv for å bli trygg på opplegget. De trekker frem at det har vært stort engasjement, veldig moro og har skapt godt samhold. De trekker frem at måten opplegget er lagt opp på er veldig fint. Ansatte må gå inn i elevrolle, de må leke alle sammen, og de får kjenne på kroppen det å være elever. Det er en variasjon av fine oppgaver, og oppgavene i seg selv er engasjerende. Senere gjøres aktivitetene med elever med tilpasninger til klassetrinn og ut fra elevsammensetning. I prosjektet er naturfag konteksten, men det kan brukes på tvers av fag. De ansatte ser at det brukes på en tverrfaglig måte. Oppleggene er lagt opp til at det treffer alle elever, og legger opp til undring og samarbeid. Erfaringer som løftes frem fra de ansatte er at det er viktig at ledelsen setter av tid til prosjektet slik at de ansatte får trene i opplegget over tid. Opplegget gir engasjerte voksne, oppleggene er morsomme og er lette å forstå i en travel lærerhverdag. Barna med ulike behov får bidra på ulike måter, de får vist hva de mestrer og de deltar aktivt. Det jobbes med inkludering som en integrert og naturlig del av det faglige arbeidet, og det jobbes tverrfaglig med lærere og PPT uten at det er et problemfokus. Ressurser: Prosjektet "Inkludering for alle" er lansert! Du finner det på ⁠⁠naturfag.no/inkludering⁠⁠ Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

I denne episoden skal vi få høre fra en spennende satsning fra Naturfagsenteret, nemlig Energioppdraget. Energioppdraget et nytt prosjekt på Naturfagsenteret for elever fra 5. trinn til vg3. Her skal elevene foreslå løsninger på et oppdrag fra en aktør i enegisektoren. Dette er vide oppdrag som lett kan tilpasses ulike skoler og trinn, ut fra hvilke fag som kan knyttes til, hvor mye tid som settes av, og hvilke samarbeidspartnere som er tilgjengelig i nærmiljøet. Nå som Lektor2 er avsluttet, brukes mange gode elementer derfra i energioppdraget. Ett av disse er at elevene får et oppdrag fra eksterne, noe som er motiverende og spennende for elevene. Elevene får bidra inn i aktuelle og ekte samfunnsspørsmål. Utforskning, informasjonsinnhenting og andre læringsarenaer er sentralt i energioopdraget som i Lektor2. Her er det reelle problemstillinger som brukes. I energioppdraget er rammene satt på forhånd via ett nasjonalt oppdrag for alle, men som lett kan tilpasses lokalt sinden oppdraget er bredt formulert. Oppdraget gis på høsten og skoler kan da melde seg på. Arbeidet med selve oppdraget skjer fra januar og utover våren. Lærerne får gratis kurs i oppdraget på forhånd. Det gir lærerne god tid til å planlegge. Elevene presenterer løsningene sine på ulike måter. Alt fra presentasjoner, rapporter, filmer, nettsider mm. Disse vurderes av en jury som i år består av representanter fra Naturfagsenteret, UiO Energi, Offshore Norge, Fornybar Norge og Energidepartementet. Opplegget er testet i et pilotprosjekt forrige skoleår. Lærere melder om høy motivasjon og elevene sier at de blir tatt på alvor, og det er meningsfullt fordi resultatet av oppdraget faktisk skal brukes av noen ut over at en lærer leser og vurderer. Demokrati og medborgerskap, kritisk tenkning og bærekraft er sentralt i prosjektet. Når elevene får komplekse problemstillinger, må elevene vurdere ulike interesser, interessekonflikter, ulike løsninger og argumentere godt for dette. Som forberedelse til oppdraget får lærerne komme bort fra skolen et par dager, få faglig påfyll og tid til å planlegge opplegget. Lærerne blir en del av et stort nettverk av lærere som har ulike erfaringer med slike oppdrag. Skolene får også bruke Naturfagsenteret som sparringspartner i opplegget sitt. Det koster ikke skolene noe å være med. Utgifter dekkes av prosjetet. Påmeldingen er åpen og skolene er velkomne til å melde seg på. Ressurser: Les mer og meld dere på Energioppdraget her: naturfag.no/energi Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

Velkommen til sesong 4 av Naturfagpodden! Vi åpner denne sesongen med Uterommet. Et fint prosjekt som handler om å få undervisningen ut av selve klasserommet. Majken Korsager har ledet arbeidet med å utvikle Uterommet. Intensjonen er at vi ønsker at barn og unge skal komme seg ut og ha undervisningen utendørs. Forskning har vist at elevene er mer aktive, undervisningen blir mer relevant og konkret, og dette er viktig for læring, trivsel og det å føle seg inkludert. Uterommet har ressurser som støtter lærerne gjennom enkle aktiviteter og lærerveiledninger. Det krever lite utstyr og skal være enkelt å gjennomføre. Det er et praktisk arbeid ute og et etterarbeid inne. Alt ferdig tilrettelagt. Det er egne kompetansemoduler for lærere slik at de kan teste ved å være elever selv i kollegiet sitt. De får litt om teoriene bak og får testet oppleggene sammen før de gjennomfører på elevene. Uterommet er testet på elleve skoler over hele landet og erfaringene er brukt for å justere og kvalitessikre oppleggene. I Uterommet har Naturfagsenteret også hatt en følgeforskningsdel sammen med USN og NTNU. Foreløpige resultater viser at lærere er positive til å ta med eleven ut, og enda mer positive etter at de har gjennomført Uterommet. Lærere blir inspirert av de ressursene de har fått teste ut. Lærere synes også at kompetansemodulene for lærerne er veldig nyttige. De er selvforklarende og lette å gjennomføre. Både Uteromsaktivitetene for elevene og kompetansemodulene til lærerne ligger ute på nett. De er lette å gjennomføre, krever lite forberedelse og krever lite utstyr. Det er bare å sette i gang. Ressurser: Uterommet: naturfag.no/uterommet Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

I denne episoden oppsummerer vi våren. Vi har besøk av Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland som snakker om blant annet inkluderingsprosjektet og vi får høre fra Guri Langholm og forskningsprosjektet Språksterk. Først snakker Merethe, Geir og Asbjørn om inkluderingsprosjektet og hvilke ringvirkninger dette prosjektet har og hvordan naturfag kan være et viktig inkluderende fag i skolen når det brukes på riktig måte. 17. oktober holdes Naturfagkonferansen på Blindern i Oslo. Tema er "Et mer praktisk og relevant naturfag". Vi får besøk av personer som snakker om variasjonen i naturfaget og hvordan dette gjøres relevant for elever. Guri snakker om noen av resultatene fra Språksterkprosjektet som Naturfagsenteret har sammen med Institutt for pedagogikk her på UiO. Intervensjonsdelen av prosjektet er ferdig i barnehagene, men det forskes masse på resultatene nå. Det Guri trekker frem at barnehagene er gode på emosjonell støtte, men har mindre fokus på læring og det å ta tak i potensielle læringssituasjoner. Barn er opptatt av naturfaglige tema og dette er gode utgangspunkt for samtale. I språkoppgaver er det ofte jentene som kommer godt ut og gjør det bedre enn gutta, men når oppgavene dreier seg om naturfaglige tema gjør guttene det bra. Vi så at fantasilek avtar over tid, men fantasileken er viktig i språkutviklingen. Det som er viktig er at voksne støtter og beriker leken til barna uten å ta for mye plass. Voksne kan introdusere redskaper og ideer. Da blir leken rikere og varer lenger. Vi har også sett at det er lite naturfaglig materiell i barnehagene eller at materiellet ikke er tilgjengelig for barna. Samtidig er tilgangen på materiell viktig for å berike leken. Naturfagpodden ønsker alle en god sommer!! Ressurser: Informasjon og resultater fra Språksterk finner du på nettsidene deres: språksterk.no. Prosjektet "Inkludering for alle" er nå lansert! Du finner det på ⁠⁠naturfag.no/inkludering⁠⁠ Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

Inkludering og inkluderende undervisning er dagens tema. Ella Cosmovici Idsøe snakket forrige episode om det grunnleggende innen inkludering, og i dag tar Aud Ragnhild Skår og Maria Gaare Dahl deg med gjennom inkluderingsprosjektet og hvordan dette har resultert i et opplegg på naturfag.no Suba, Geir og Kristine introduserer episoden kort med å snakke om inkluderingsprosjektet og at Suba har jobbet i dette selv. Aud og Maria starter med grunnideen til prosjektet. Det er at alle elever skal være inkludert i undervisningen og at de opplever at de er en del av læringsfellesskapet. Da må de oppleve trygghet, motivasjon, mestring og godt samspill. Vi vet fra skolehverdagen at dette kan være vanskelig fordi elevene er forskjellige. Naturfagsenteret har tidligere gjennom andre prosjekter erfart at å jobbe med utforskende aktiviteter har en inkluderende effekt. Utforskende aktiviteter blir derfor nøkkelen siden disse aktivitetene engasjerer de ulike elevtypene. Utforskende aktiviteter har tre hoveddeler: Det første er spørsmål eller et oppdrag. Dette er da drivkraften i aktiviteten. Det neste er å samle og bearbeide data, og det siste er å løse oppdraget, altså å svare på spørsmålet. I disse aktivitetene starter vi med spørsmålet uten å ha noen form for innledning først. Dette skaper et læringsbehov og en trang til å undersøke. Elevene må få diskutere og reflektere rundt spørsmålene og løse noen relevante åpne oppgaver som belyser oppdraget. Når elevene opplever et læringsbehov, en trang til å vite mer og en hensikt, er de mer åpne for å tilegne seg kunnskapen som trengs for å løse oppdraget. Dette gjør at elevene er aktive i sin egen læringsprosess. Lærere bruker åpne spørsmål som gjør at elevene må reflektere og vurdere, og det brukes åpne oppgaver. Vi bygger da på elevenes egne tanker og erfaringer. Lærere har vært skeptiske til åpne, utforskende aktiviteter fordi de kan skli ut og at lærere mister kontrollen. Nøkkelen ligger i at disse åpne utforskende aktivitetene har en god lærerstyring. Med det menes at læreren følger opp elevene og har noen relevante aktiviteter sammen med dem. Utforsking er ikke frislipp av elevene, men innenfor gitte rammer. Da kan læreren la elevene får tenke og reflektere fritt, men innenfor rammer satt av læreren. Læreren kan da oppsummere og koble til fagstoff underveis. Når elevene bidrar på sin måte og med sine tanker og erfaringer blir det tryggere for elevene å kunne delta. Tankene og ideene blir verdsatt og dette virker inkluderende. Læringsprosessen, hvordan elevene kommer frem til svaret, er like viktig som svaret selv. Da senkes fokuset på elevenes prestasjoner og elevene med sine ulike forutsetninger både faglig og kognitivt opplever mestring. Lærer og PP-rådgivere i Asker kommune har vært med i prosjektet. De har delt mange erfaringer fra inkluderingsprosjektet og har vært med på å utvikle ressursene på Naturfagsenteret. De sier at opplegget gjør at lærere kan styre prosessen godt selv om det er et åpent opplegg, og at alle elevene kan bidra siden det ikke er fasitsvar og det var fint å kunne diskutere i små grupper. De sa også at aktivitetene er lekne og lærerrike på samme tid, og kan lett tilpasses til hva som helst. Tverrfaglighet trekkes frem som positivt siden flere lærere fra flere fag kan være med og tilpasse til sitt fagfelt. Ressurser: Prosjektet "Inkludering for alle" er nå lansert! Du finner det på ⁠naturfag.no/inkludering⁠ Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

Denne episoden skal vi snakke om inkudering. Før sommeren vil vi ha to episoder om naturfag og inkludering. Grunnen er at Naturfagsenteret er med i et inkuderingsprosjekt og vi vil snakke litt om hvordan naturfag og andre fag i skolen kan brukes inkluderende. I denne episoden vil vi høre fra professor Ella Idsøe som vil introdusere inkludering i skolen. Kristine, Suba og Geir snakker (og tuller) først litt med inkludering og hva dette betyr. Ella snakker først om at inkudering handler om å være innenfor, men at det er et vanskelig begrep som kan brukes på mange forskjellige måter. Det er et politisk ideal, et mål i skolen om å være inkluderende, og det er mange flere dimensjoner. Det er faglig, sosial, psykisk, kulturell inkludering og i tillegg fysisk og organisatorisk inkludering. Disse dimensjonene er vevet sammen. I Norge har det tradisjonelt vært satsning på å inkudere barna med spesielle behov og motvirke mobbing. De andre dimensjonene er har det vært mindre fokus på. Det er ikke en enkel definisjon, og det er ingen offisiell definisjon av inkludering. Inkludering er en subjektiv opplevelse. Det er elevene selv som kan si om de er inkludert og avhegnger av alt rundt eleven. Selv om lærere sier de inkluderer, er det elevene selv som må svare på om de faktisk er inkludert. Det er viktig at både lærere har en inkluderende diaktikk, og at elever og lærere har verktøytene som skal til for å inkludere og selv forstå hvordan de selv blir inkludert. Dette krever trening og å gi gode verktøy til alle. Suba snakker litt til slutt om inkluderingsprosjektet. Ella har vært med på å utvikle noen verktøy sammen med andre på Naturfagseteret og lærere i skolen. Mer om dette i en senere episode. Ressurser: Prosjektet "Inkludering for alle" er et samarbeidsprosjekt mellom Naturfagsenteret og Asker kommune. Mer om prosjektet får dere i neste episode - episode 25. Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell i november 2023. I denne episoden får vi høre fra tre forskningsprosjekter fra barnehage. Først i denne episoden får vi høre Per Arvid Vold og Anna Maria Billing fra Dronning Mauds Minne Høgskole snakke om sitt forskningsprosjekt om artskunnskap i barnehagen. Deretter hører vi fra Kristin Grøsvik fra Universitetet i Stavanger som snakker om barns utforskning av naturens samspill. Til sist i episoden får vi høre Kamal Acharya fra Høgskulen på Vestlandet snakke om bærekraftig utvikling i barnehagen.

I denne episoden har vi fått besøk av Gunnar Tjomlid. Han er skeptiker og opptatt av kritisk tenking. Han har egen blogg, podkast og YouTube-kanal hvor han ofte formidler et kritisk blikk på påstander i media, fra folk på sosiale medier, og fra forskningen. Han bruker selv forskningen for å underbygge sine meninger. Til daglig er han daglig leder og webutvikler i et IT-firma. Det han gjør gjennom blogger og YouTube er på fritiden. Han er selvlært og mener styrken er at han kan formidle budskapet enkelt til lesere. Han tar tak i påstander som han er nysgjerrig på om stemmer. Det kan være fra reklamer eller andre steder som påstår at noe fungerer på en eller annen måte. Han leser forskning og bruker det aktivt i argumenterasjon og bruker alltid kildehenvisninger. I episoden snakker vi om hvordan vi kan stole på forskning, at forskning kan være litt grumsete, det er ulike forskningsprosesser, og hva som er god forskning. Du kan underbygge omtrent hva som helst med forskningsartikler, så hvordan vet vi hva som er god forskning? Mediene har en tendens til å lage oppslag av forskning som har noe sensasjonelt ved seg. Dette blir ofte hengende igjen i befolkningen selv om senere studier motbeviser den opprinnlige studien. Vi snakker om hvordan lærere kan jobbe med kritisk tenkning i skolen. Det kan være viktig å legge kritisk tenkning inn i alt som skjer i skolen. I tillegg er det viktig å være dagsaktuell og at elevene øver på å være kritiske. De lever i en verden med sosiale medier og har mange steder som kan påvirke dem. Her er det masse en lærer kan ta tak i. I en verden med mye informasjon av varierende kvalitet og masse konspirasjonsteorier kan det være vanskelig å vite hva som er sant. Vi diskuterer hvordan forskningen og myndighetene jobber for å få frem det som til en hver tid er vitenskapelig konsensus rundt. Vi sammenligner også det norske samfunnet med det amerikanske for å si noe om hvordan vi som mennesker reagerer på informasjonen som kommer fra ulike kilder og med utgangspunkt i ulike samfunnsstrukturer. Vi snakker også om AI og at det å være kritisk til det vi ser. AI er på full fart inn i samfunnet med generering av bilder, lyd og filmer. Dette endrer måten vi må forholde oss til informasjon på. Gunnar snakker også om hvordan dette kan se ut i fremtiden, når AI-generert informasjon etter hver overgår historisk informasjon i mengde over tid. I arbeid med kritisk tenking i skolen bør vi ha en variasjon av måter å jobbe med dette på. Elever er forskjellige og vil respondere forskjellig på ulike metoder å lære kritisk tenking. Det å gjøre elever nysgjerrige på om noe er sant og gi de verktøy til å finne ut av det er viktig. Ressurser: Gunnar Tjomlid sin blogg Kritisk tenkning på Naturfag.no Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no