"Petter" er midt i 40-årskrisa, og har innsett at han vil skille seg fra kona gjennom 20 år. Forholdet er mer praktisk enn noe annet, og han savner nærhet og kjærlighet. Han har dårlig selvfølelse og selvtillit, og trenger innspill til hvordan det kan være hensiktsmessig å gå frem.

For 10 år siden tråkket mannen til "Stine-Lise" langt over grensene til datteren hennes. Det har på en måte gått seg til, men nå har spøkelset kommet litt ut av skapet igjen og skaper mye hode- og hjertebry for familien. "Stine" har opplevd mye vondt, og kan ofte dissosiere i situasjoner som trigger dette gamle reaksjonsmønsteret hennes. Hvordan kan hun forholde seg til dette, og forklare til andre på en hensiktsmessig måte? "Line" og mannen har tre barn under 5 år, og han synes det er helt flott å bruke masse tid på telefonen i stedet for sammen med familien. Hun ønsker seg veldig mye mer av ham, men han er fornøyd med tingenes tilstand.

"Stine" kan ikke huske at faren noen gang har lest bok for henne, tatt henne med på tur i skogen eller trøstet henne. Hun husker ennå følelsen av å kunne slappe av i kroppen da hun kom hjem til mor igjen etter en helg hos far. Når hun leser om narsissisme, blinker det så rødt at selv den fargeblinde kunne fått det med seg - veldig spot on. Likevel begynner tviler hun på seg selv etter hver gang hun har roet seg med at det er han som er forstyrret. Hvordan vet man eeegentlig at noen er narsissist?

Eksmannen til "Stine" har gjort mange ufine valg sammen med "Trine". Nå har "Trine" begynt på samme jobb som "Stine", og det ripper stadig opp i gamle sår. Hvordan forholde seg til dette? "Stine" har begynt å innse at måten hun hadde det hjemme som barn har påvirket henne i rollen som mamma. Nå er hun redd hun har laget dype sår hos sønnen på 6 år som er veldig vár for mammas humør. Dagens siste lytter er 40 år og "tripper fortsatt rundt" moren sin, som forskjellsbehandler barna, og har begge bena godt plantet i offerrollen. Er det på tide å kutte kontakten?

"Petter" fant drømmedama i utlandet, og tok henne med seg hjem. Hun har foreløpig ikke jobb eller sosialt nettverk her, og er utsultet på sosialisering når han kommer hjem fra jobb. Han vil gjerne bare ligge på sofaen og se på Netflix. Hvordan gjøre dette så smidig som mulig fremover?

"Stine" er i 40 årene og er oppdratt til å ikke banne, så det gjør hun ikke. Hun er klar for å gi mer faen - hun frykter hun kommer til å banne som en full sjømann hvis hun blir senil. Samboeren til "Fortvila Stine" prøver og bryte henne mest mulig ned når han blir sint. Han kaller henne stygge ord, fornærmer henne og holder babyen på ett år fra henne. Etterpå gjør han ALT for å gjøre det godt igjen. Hvordan få forholdet til å bli bra? "The most profound thing we can offer our children is our own healing". Dette er et av svarene til "Stine", som er mor til to små gutter, og ikke helt føler at hun strekker til for den eldste nå som han har blitt storebror.

Kjæresten til "Stine" er helt fantastisk! Men etter en fest gikk han gjentatte ganger og la seg i venninnens seng. Han var snydens dritings, men allikevel....

Ikke fortsett forholdet! Stop i tide! Ikke for sent å snu! Dette er "Lykkelig Nypult" sin oppfordring til "Stine" som var litt usikker på hvor mye vekt hun skulle legge på det litt lunkne sexlivet med daten. Petter er i 20-årene og vil gjerne ha litt støtte i forbindelse med at han har innsett at han og kjæresten er altfor forskjellige. Han vil gjerne gjøre det kommende bruddet så smertefritt som mulig for henne. "Stine" lurer på om det ikke er mulig å ha et forpliktende og godt forhold selvom man bor hver for seg? Er ikke "trebent krakk" og særbo forenlig? Nevøen til "Tante Stine" giftet seg og inviterte "alle" bortsett fra henne. Er det greit? Og hvordan forholde seg til noe sånt?

Eksmannen til "SinnaStine" har dratt for å leve ut drømmen som villmarkens nest største sønn aka Lars monsen light, og har meldt seg helt ut av deres felles barns liv. Den eneste kommunikasjonen er klaging fra hans side. Hun blir akutt stiv i hele kroppen og kjenner hodepinen brer seg med en gang hun ser en melding fra ham. Dette går rett og slett på helsen løs. Hvordan kan man forholde seg rolig og avbalansert overfor en sånn motpart?

"Petter " lurer på hvordan han kan få folk til å interessere seg for ham som person, og ikke bare som en "smørsanger som glimter til med noen svisker iblant?" De siste 10 årene har mannen til "Stine" hatt minst 200 reisedøgn, og stort sett kun vært hjemme i helger. Hun gjør ALT i hjemmet og med barna, og får aldri en klapp på skulderen. Familien hans motarbeider henne, og hun bor et sted hun ikke liker å bo. Men hun tror kanskje hun trenger ham. Eh... nei. Kjæresten til "Lisa" har endel grums i bagasjen, og hun blir litt usikker på hele forholdet. Er det verdt å satse? To av "Stines" kolleger gjør livet på kontoret veldig surt for henne. Er det henne det er noe galt med? Er det kanskje lurt å skifte strategi overfor dem?

Faren deres var visst utro, og dette kom ut da moren ble dement og ikke klarte å holde på hemmeligheten. Dette ble ganske kaotisk for den voskne søskenflokken. "Stine 4000" sliter på datingfronten. Hvorfor er vi så redd for å være betydningsfulle for andre? Og hvorfor er vi så redde for kjærligheten? Dagdrømmingen til "Stine" har gått så langt at det går ut over konsentrasjonen og begynner å bli et problem. Hun drømmer om en oppdiktet person til alle døgnets tider.

Valentines i morgen, og vi har tre gode tips til deg som vil ha et godt forhold! "Sjefs-Stine" er lederen til en dyktig og erfaren kvinne som dessverre er totalt blottet for selvtillit. Hvis Stine for eksempel snakker "for" lenge med andre blir kollegaen avvisende og snurt, og kan spørre i etterkant om hvorfor hun ikke får like mye oppmerksomhet. Usikkerheten tærer på sjefen, som ikke ønsker å være terapeuten hennes. Hvordan løse denne floken?

For fem år siden kom den første episoden av Relasjonspodden ut, og vi feirer på John Dee med en drøss med Stiner og Petterer! Så stas!!!

Datteren til "Stine Bjørnemor" er 12 år, har alltid vært godt likt og hatt venner hele oppveksten. Hun var alltid blid og utadvent, en tøffing som våget å ta sjanser og har hatt tro på seg selv. I det siste har det være mye drama, utestenging, skittkasing og mobbing, og datteren har fått det skikkelig ille. Skolen kommer ingen vei. Hva gjør man egentlig?

Etter et samlivsbrudd før Coronaen har "Fremtidige Cruella" egentlig mest lyst til å sitte hjemme fremfor å være sosial. Har hun blitt sånn, eller hva? Både jobben og kjæresten befinner seg i nærmeste by, som "Stine" gjerne vil flytte til fremfor å bli boende på det lille stedet der den alkoholiserte eksmannen bor. Sønnen derimot er ikke så interessert.... Selvom "Stine" er 20 år føler hun seg som en nyfødt som er satt rett ut i verden. Hun har opplevd MYE vanskelig, og følelsene "er bare en stor ball som blir presset helt ned i tærene". Må det være sånn?

Etter 34 år i helsevesenet har "Stine" egentlig mest lyst til å rømme landet. Hun har prøvd å søke nye jobber, men føler at hun må helt bort fra helsevesenet, som hun mener stort sett er underbemannet, uten lønn i stil til ansvaret. Hun er SLITEN, men hvordan klare å hente krefter til å begynne med noe nytt? Og det er jo skummelt!

"Stine" og mannen er på ferie, og hun har vært tydelig på at hun ikke vil på swingers klubb. Hun setter heller ikke pris på besøkene hans med happy ending hos massasjestudioer. Han er ikke særlig lydhør, og nå som hun har begynt å stå opp for seg selv byr dette på utfordringer. Svigerfaren til "Stine" bor langt unna, og blir sjalu når hun og familien tilbringer tid med hennes foreldre som bor i nærheten. På grunn av samvittighet overfor ham danser de litt vel mye etter hans pipe, og dette tærer på.

Datteren til "Mamma med høy puls" ble plutselig veldig syk, og det var skikkelig fare på ferde. Hun har vært utrolig redd inni seg og har lyst til å gråte, men bare presser gråten inn igjen. Hun føler at om hun gråter så vil ting gå galt! Er det normalt å bli slik?

Det er ikke så greit å begynne å ta plass i sitt eget liv... "MEG" skriver til oss: "Jeg har trent på å bruke personlig språk, jeg føler, jeg opplever osv. Så fikk jeg rett i trynet her om dagen :"Det er bare meg-meg-meg på deg for tiden"! "Sebra-Stine" vil gjerne sette seg i førersete i eget liv og gi gass! Hun synes det er på tide å slå ut håret og leve livet, men hun har en hudsykdom som gjør dette litt vanskelig. "Stine" er en av de mange som lurer på om det er rart at hun kan lide under et dårlig forhold til sin mor, når hun tross alt er over 40 år?

Stine er 50 år. Etter å ha bodd sammen med flere menn i løpet av livet, synes hun det er befriende å bo alene. Hvorfor oppleves single menn i femtiårene ofte umodne, mens mange damer faller til ro og trives alene?