Hva skjuler seg bak dagens luke i kalenderen? Bare en ting å gjøre for å finne ut av det....

Vi er i gang med tidenes første Relasjonspoddens julekalender! Hver dag fremover til og med julaften, får du en ny episode fra oss. Bak hver luke vil det skjule seg ulike ting, som i en vanlig pakkekalender. Du vet aldri hva du får. Men vi kan avsløre at det blir noen gjester, noen temaer, noen vanlige podder, og vi snakker med noen Stiner og Pettere. Og litt sånt. Og livet blir selvfølgelig litt bedre hver eneste dag, som jo også er en normal effekt av julekalendere.

"Stine" fyller rundt år i løpet av våren 2024. Hun har lyst be inn hele familen, men føler at det er veldig vanskelig fordi hele hurven har ganske dårlige relasjonser, ingen liker hverandre og det er mye baksnakking. Hvordan feire bursdagen sånn at det faktisk blir koselig?  Kjæresten til "Stine" har hatt et forhold til en på jobben. Hun er fortsatt litt vel aktiv med tanke på å bidra i prosjektene han holder i, og er gjerne den siste som går hjem fra nachspiel hjemme hos ham. "Stine" lurer: Holder jeg på å bli gal? Er det sjalusi eller moral som sliter i meg? Eller har jeg blitt tullete som reagerer på dette? Er det jeg som er blind?

"Stine" kjenner flere menn som etter et brudd ender med å miste kontakten med barna i stor grad, fordi mammaen påvirker barna til å ikke ønske kontakt. "Hva er det med sånne damer som bruker barna som våpen? Jeg nekter å tro at alle de mennene jeg kjenner som har opplevd slike ting har utsatt barna for fæle ting". Hvordan forholde seg til denne foreldrefremmedgjøringen?

Tenke seg til! I Larvik trosser folk vind og vær, mørke og kulde for å være med på live pod! Så får de eksklusive klistremerker i gjengjeld... Og dette: "Mamma-Stine"s eksmann har en samboer som har gått inn i rollen som bonusmor med liv og lyst, og blander seg i ting hun ikke har noe med. "Hun kan sitte foran meg og resten av familien og si «Jeg tror vi må dra til legen med dette» om småting som jeg mener vi skal vente med og se det an". Skal hun si fra eller fortsette å frese i enerom? Når "Petra" ser seg i speilet ser hun et monster. Hun viser seg aldri naken foran mannen, gjemmer seg, og unngår sosiale tilstelninger i frykt at noen skal se henne. Dette begynner å gå utover foholdet, og nå føler hun at hun MÅ ta tak i det. Men det er veldig vanskelig! To små barn, husbygging, flytting, ny jobb og en mann ikke tar så mye annsvar som henne har gjort at "Sinna-Stine" eksploderte foran familien. Etterpå skammet hun seg, og mannen mener dette er noe hun trenger å ta tak i. Men er det egentlig sinne som er problemet? Hvordan forholde seg til venner som tar hele hånda når du gir dem en lillefingernegl? Og hvordan overleve det hele når det er mange av dem? I tillegg til jobb som sykepleier, ektemake, barn, og søster som sliter psykisk tror "Stine" at hun at hun lider av "compassion fatige".

Det er ikke lett å være "Maia" for tiden. Det er forholdet til moren som gnager mest: "Gjennom hele barndommen savnet jeg å ha et nært bånd til mamma, men den drømmen måtte jeg legge på hylla tidlig. Jeg er eldst i søskenflokken og fikk aldri hjelp til å håndtere det å få søsken. Plutselig var ikke jeg viktig lenger, og det ble forventet at jeg skulle klare mye selv. I løpet av barndommen trakk jeg meg mer og mer unna familien, spesielt søsknene mine. Jeg fikk nemlig kjeft for at jeg ikke var snill og ble fortalt at jeg var sjefete og høy i hatten. Følelser var heller ikke velkomne... Finnes det håp og inspirerende historier fra noen som har taklet liknende situasjoner?"

Kaptein Tullemor Ditto og Dronning Dhåra har fått mail fra "Stine 28" som IKKE klarer å gjennomføre studier (og andre ting). Har dette sammenheng med traumer? MÅ man ha en utdanning? Hvordan stå i ting som ikke er så lystbetonte der og da? Etter en stund med prøving er endelig dagens innsender nr 2 blitt gravid! Hun og mannen har brukt donorsæd, men er usikre på hvordan dette best kommuniseres til barnet. Og ikke minst hans foreldre.

"Stine" og mannen var på bryllupsreise, og etter 24 timer med hygge og avslapping, endte det med søvnløse netter og bekymring for ungdommen hjemme. Hen kom ikke til avtalt tid da hen skulle til sin far - det viste seg at hen var varetektsfengsletl! Hvordan kan hun best være der for småsøsken hjemme, og for ungdommen når hen etter hvert kommer hjem? Og ikke minst, for seg selv?

Det er ikke gærent - 300 torsdager har Relasjonspodden kommet ut! Mannen til "Stine" har tatt Viagra bak hennes rygg, og nå føler hun seg lurt. Og redd for at han egentlig ikke har lyst på henne lengre. Hm... "Stine" har hatt en veldig vanskelig oppvekst, og har blitt utsatt for seksuelt overgrep. Nå har kroppen sagt stopp, og ikke en gang det ene stedet som var hennes fristed, jobben, kan hun gå til som vanlig. Hun får hjelp, men har fått beskjed om at aksept er første steg på veien mot å få det bedre. Vi er uenige! For 10 (!) år siden avsluttet "Stine" et kort forhold hun hadde med en barndomsvenn. Dette har hun angret på, og selvom hun har ny mann, barn og hus, kommer hun seg ikke over "the one that god away". Hun vil ikke lengre bruke energi på "hva hvis det hadde blitt oss, hvordan hadde live mitt sett ut nå?". Hun vil ikke la ham få så stor plass i tankene sine, men hvordan?

Det viser seg at faren til "Stine" gambler. Verken han eller moren tar tak i problemene, og nå begynner "Stine" å bli veldig sliten og lei over at de ikke tar ansvar. "Hvordan skal jeg forholde meg til nær familie som saboterer sitt eget liv? Problemer som bare vokser nettopp fordi de ikke tar grep? Hvordan bli kvitt ansvarsfølelsen og samvittigheten for et problem som strengt tatt ikke egentlig er mitt?"

"Verdifulle Stine" har begynt å synge "I love my life" støtt og stadig! Og det vil vi jo gjerne heie på. «Uføre må stå opp om morran!» Kul og hardtslående formulering, eller hva? Men endel uføre, som "Stine", føler seg rett og slett mobbet, og hun blir både sint og nedtrykt. Dette har i det siste gått utover både nattesøvn og selvbilde.  "Hvordan klare å velge meg selv når oppveksten bar preg av psykisk sykdom og rus hos mor og far, for meg min normal?" Hvordan stå støtt i valget om å ta avstand fra de som har såret deg så mye? Etter mange år med psykisk og materiell vold, og et mildt sagt komplisert sexliv, har "Stine" kommet seg ut og fått det mye bedre. Men det er vanskelig å tilgi seg selv for alle gangene hun gikk på akkord med seg selv, spesielt på soverommet....

Etter et helt ok brudd med eksen fikk "Stine" vite at han har hatt et forhold til en ansatt i barnas barnehage! De har flyttet sammen, og spørsmålet er hvordan "Stine" skal forholde seg til henne, som hun helst ikke vil vite av i det hele tatt?!

"Stine" føler seg unormal, fordi hun forbinder puppene sine SÅ mye med sex at det å se for seg å amme et eventuelt barn hun og samboeren gjerne vil ha blir veldig vanskelig. Samtidig føler hun på ammepresset, og blir veldig usikker av dette her. Faren til "Stines" to sønner på 7 og 11 døde i fjor, og lillebror er kanskje litt ekstra knyttet til storebror. Han begynner å bevege seg mot tenårene, og ønsker mer avstand. Hvordan møte lillebrors sinne og fortvilelse? Hun er 40 år, har to barn og en mann som rett og slett ikke bidrar med noe i hjemmet. "Anonym husmor" er lei og sliten, og ønsker seg råd for å snu situasjonen.

Venninnen til "Stine" har mistet jobben og har det vanskelig. "Stine" prøver å muntre henne opp, men har hørt en tidligere episode der Relasjonspodden påpeker viktigheten ved å anerkjenne andres følelser når de er i den typen situasjon. Hun spør: Hva kan man si for å best imøtekomme og anerkjenne situasjonen personen er i?

Vi får en oppdatering fra "Stine" som så veldig gjerne vil gifte seg med mannen hun har vært sammen med i 22 år. Han fridde for 12 år siden, men så har visst lysten hans til å gifte seg dabbet av. Eller har den det? Kanskje Relasjonspodden virker! Da faren til "Stine" fikk et illebefinnende og havnet på sykehus var det ikke så mye oppmerksomhet og støtte å få fra venninnene, syntes hun. Er hun hårsår eller er det venninnnene som kanskje kunne vært hakket mer støttende? Det er rett og slett umuilg for "Stine" å forholde seg til svigermoren hvis hun har tenkt å ha integriteten og humøret i behold. Hvordan er det best å forholde seg til en som ALLTID vet best, har ekstreme meninger om mye og mangt, er negativ til det meste og ikke er villig til å lytte? 14-åringen skulker endel, og "Stine" og far kommer ikke gjennom til sønnen, og får ham ikke på skolen. Å straffe med å ta vekk mobil, tv, pc og "morsomme ting" fungerer dårlig, og dette tærer på alle de involverte.

"Stine" lurer på: Kan det være at vi har en historiefortelling som til en viss grad rettferdiggjør at menn har en noe mer uhemmet tilnærming til sin seksualdrift? At de ikke kan noe for det? De drives av biologi. Mens kvinner ikke har det behovet og bør holde seg i ro og være opptatt av redebygging, verne om seg selv og være mindre aktiv seksuelt? Høres ikke dette ut som en tankegang som like gjerne kan være nedarvet kulturelt?

Vi snakker litt om personlig språk, å gjemme seg bak ordet "man", og det at mange foreldre omtaler seg selv i 3. person, som "mamma" og "pappa", også når barna er langt oppi åra. "Stine" dater en fyr hun har skikkelig troen på et godt forhold med. Men kompisene hans stikker en hel haug med kjepper i hjulene deres. Kanskje de kan rydde opp i haguen? Det er "Stine" som er familiens organisator, initiativtaker og samlingspunkt. Men hun begynner å bli lei av å ta hensyn til alle. Hun kjenner også at det at hennes ønsker og behov aldri skjenkes en eneste tanke av noen, inkludert henne selv, begynner å tære på.

"Stine" mistet pappaen sin brått, og etter dette har familien falt litt sammen. Hun hadde trodd at onklene skulle ta vare på henne og broren, at de som familie skulle stå sammen og at faren på en måte skulle leve videre i samtaler og felleskap. Slik har det ikke blitt...

Hvordan hilser man egentlig på andre og tredje date hvis foregående date endte med kyss? "Stine" har endel spørsmål nå som hun har innsett at hun er forelska i en fyr som har kjæreste: Er det greit å tilbringe tid med ham? Er det greit å dagdrømme om en framtid sammen? Er det greit å skrive til hverandre om dagligdagse temaer? Er jeg et dårlig menneske som innerst inne håper at det skal bli slutt mellom dem?  7-åringen til "Stine" er så sjenert at det er mye som er vanskelig for henne. Nå har hun fortalt at hun kanskje ønsker å dø, og moren ønsker seg noen råd.

Det er faktisk noen som angrer på et barn de har fått. Dette føles som et tabu å snakke om, og følgesvenner kan bli dårlig samvittighet. urettferdighet og anti-mestring. Det sårer ekstra når folk, som oss i Relasjonspodden, snakker om at "man aldri angrer på et barn".... "GJ" er en mann i en kanskje litt eksklusiv gruppe: han vil ta det med ro med liggingen, og vente til han blir kjent med dem han dater først. Det faller visst ikke alltid i god jord. Naboene hadde misforstått tomtegrensene da de kjøpte huset og flyttet inn. Nå lar de all aggresjon gå utover dagens innsender - som stadig får voksenkjeft, og gjerne tar i mot tips og råd.