Miniepisode! – Vi må slutte å late som; grønn vekst er keiserens nye klær. Det vi trenger er «nedvekst»; reduksjon i forbruk, mer gjenbruk, og fremfor alt må vi gjenopprette koblingen mellom landbruk og tekstil. Hvordan kan vi igjen få en rød tråd fra gård til garderobe, spør redaktør Kjersti Skar Staarvik. Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 42.

Miniepisode! Det er noe romantisk over å bekjenne seg til tradisjonsmat eller husmannskost. Vi shopper begreper og soler oss i glansen av å sverge til en tenkt fortid hvor velduftende mat fra fancy kremmerhus i «food trucken» på torget skal reflektere det oldemor serverte fra vedkomfyren for hundre år siden. Men når spiste du sist sild som nattmat? Og har du smakt svartrot? Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 35.

Miniepisode! På bare ti år er antallet norske grisefarmer halvert, mens produksjonen har økt. Kyllingbransjen produserer over 70 millioner kyllinger i året, og melkekyra må stå inne for å produsere mer. Kan det være mulig å gi verdige liv til enkeltindividene i industripreget landbruk, spør redaktør Kjersti Skar Staarvik. Kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 46.

Miniepisode! Å gjøre oss avhengige av utenlandsk jord for å produsere maten vi trenger, er både misforstått solidaritet og risikabel praksis i en verdenssituasjon preget av kriser, krig og pandemi. Solidaritet som begrep kan gis nytt innhold gjennom nye kontekster. Og vi har mye å lære av brødet som symbol, sier redaktør Kjersti Skar Staarvik. Kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 44.

Miniepisode! Spis pultost til middag og tjukkmjølk til frokost. Eller begge til lunsj. I dagligvarebutikken er disse to produktene blant de siste levningene fra en ekte matkultur du bør unne deg – for helsa di og for smakens skyld, mener Ragna Kronstad. I denne episoden får du høre historien til disse urnorske matvarene, og lære grunnteknikkene til hvordan de lages. Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 48.

Miniepisode! Landbruksstudenter uten familiegård ser at småbruk selges som hytter til folk i byen, eller nabobonden får leie jorda. Fraflytningstruede bygder med jordflekker som kunne vært utmerket dyrkeareal for entusiastiske nye bønder, gror igjen med kratt. Om vi kunne se på landbruksarealet mer som en felles ressurs vi skal forvalte, enn som eiendom noen få skal besitte, ville vi kunne ta et kvantesprang mot mer mangfold, mer kunnskap og bedre selvforsyning i Norge, sier redaktør Kjersti Skar Staarvik. Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 47.

Miniepisode! Husdyra gir deg og meg stabil tilgang på proteiner og dyrefett. Et av de mest betydningsfulle valgene menneskeheten har gjort – en av grunnforutsetningene for utviklingen av moderne sivilisasjoner – er husdyrholdet. I dette finnes paradokser vi alle er berørt av, mener Erik Røed. I denne episoden tas vi tilbake til husdyrholdet ved de norrøne bosetningene på Grønland, som etter 500 år rett og slett ble borte i polartåka. Hvorfor? Og var det vi som opprinnelig domestiserte dyrene, eller var det de som domestiserte oss? Denne artikkelen sto på trykk i Ren Mat nr. 46.

Miniepisode! Mens vi har vært opptatt av å diskutere om poteter har for høy glykemisk indeks og om vegetabilsk olje er bedre enn smør, så har matvareindustrien i det stille forandret maten vi kjøper i butikken. – Skal vi gjøre noe med overfloden av ultraprosessert mat i kostholdet vårt, må vi endre måten vi produserer mat og forholder oss til jorda på, mener Kjersti Skar Staarvik. Den kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 45.

Miniepisode! Matsikkerhet handler om mer enn kornlagre og frøbanker. Vi trenger også bevaring i åkeren og på tallerkenen. På verdensbasis stammer nå 75 prosent av all matproduksjon fra bare syv kulturvekster, deriblant hvete, ris og mais. Når vi gjør matproduksjonen snever og sårbar, påvirker det både matsikkerheten og beredskapen lokalt, og det gjør jobben vanskeligere for bønder og andre matprodusenter. − Spis en utrydningstruet matvare i sommer, oppfordrer redaktør Kjersti Skar Staarvik. Kronikken står også på trykk i Ren Mat nr. 48.

Med sine velformulerte og skarpe utspill om matsystemet, dagligvarebransjen, matjuks og viktigheten av en ny jordbrukspolitikk har Anders Nordstad etablert seg som en sentral stemme i samfunnsdebatten. Anders har jobbet med internasjonal kornhandel i 25 år og vært generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og kjenner både verdikjeden og matvarebransjen fra flere sider. Han er utdannet siviløkonom og har også en bakgrunn som fotballproff. I denne episoden spiller vi ball med Anders om de største utfordringene i matvarebransjen og jordbrukspolitikken i Norge; fra hvordan prisen på «sukkervann» kan være 100 kr literen, til hvorfor dagens insentivordninger ikke funker.

Cornelia Øiestad og Vanessa Krogh startet Villbrygg i 2018, som en respons på et marked uten sunne og smakfulle alkoholfrie drikker. Det er lettere å ta de gode valgene om alternativene smaker bedre, mener de. Nå produserer de drikke av ville vekster, urter og bær på sjette året – alt med en forankring i norsk natur. For Villbrygg betyr gode valg mer enn god smak. Valgene må være gode også for miljøet og menneskene. De bruker lokale økologiske eller ville råvarer så mye som mulig, planlegger avlinger med bøndene, organiserer sankegrupper, samarbeider med urbane hager og etablerer lokale matnettverk. Villbrygg driver rett og slett litt annerledes, og ganske fremtidsrettet mener vi – og det snakker vi om i denne episoden.

Thomas Horne er både selvlært balkongbonde og selvlært sidermaker. Ikke nok med det, han har skrevet bøker om det også, hele 12 stykker. Kanskje kjenner du til boka Kunsten å ikke kaste mat, Den store klimaguiden, eller boken Om sider. Vi snakker med Thomas om norsk sider og hvordan vi kan lage sider selv, får hans beste tips mot matsvinn og hvordan man kan gjøre sommerferien klimavennlig.

Nysgjerrig på faste, men konkludert med at det er for krevende? Inge Lindseth er i disse dager aktuell med boka Fem dagers nullstilling, og i denne episoden snakker vi med ham og medforfatter Susann Stave om fasteimiterende diett, et opplegg hvor man kan spise, men likevel få fastens positive effekter. Vi lurer på om det er noe poeng med enda en diett, og hvordan det har seg at man faktisk kan spise når man faster - er det bare en gimmickgreie og en ny trend som de prøver å skape, eller kan faste være veien til å få et bedre forhold til mat, de som har produsert den og respekt for økosystemene og jorda?

På 90-tallet sto det dårlig til med norsk ost. Utvalget i butikken var begredelig, det fantes ikke regelverk tilpasset småskalaproduksjon og upasteurisert ost var ikke tillatt. Så skjedde det noe. I dag vinner norske oster VM-medaljer, og det bobler i ysterkar på mer enn 150 håndverksysterier rundt om i landet. Camilla Sæbjørnsen i Norsk Gardsost leder en stadig større gjeng gards- støls- bygdeysterier og urbane ysterier. I denne episoden snakker vi med henne om hvordan vi kunne få en osterevolusjon i Norge, det utrolige mangfoldet vi ser av oster vi kan få tak på i dag – det ryktes av det er over 400 – og hvilken rolle håndverksysteriene har når det gjelder både lokal verdiskapning, bærekraft og kulturarv.

Som talsperson for kraft, fermentering, økologisk - og råvarenær mat, deler Gry Hammer kunnskap fra Instagram via kurs til webinarer og bøker. Hun er aktuell med sine 11 bok i rekken; «Gladere mage, gladere deg», om hvordan vi kan få en roligere mage gjennom å bedre tarmfloraen – vårt indre landskap. Ifølge Gry handler ikke det bare om hva vi spiser, men også mye om følelser og livsstil. Vi snakker med Gry om hennes egen helsereise, hvorfor lever er perfekt mat og hvordan hun kan se på seg selv som «veganer i hjertet» og samtidig mene at det å ikke spise kjøtt er å koble seg fra naturen og livsprosessene.

Som kokk, sanker og forfatter formidler Jørgen Ravneberg kunnskap om mat vi kan finne helt gratis i parken, skogen og ved stranda. Vi snakker med ham om hans foretrukne ville vekster og hvilke retter han bruker dem, hverdagen som kjøkkensjef på Kolonihagen og hvordan det å jobbe på en trestjerners Michelin-restaurant i Frankrike skiller seg fra kokkehverdagen i Norge. Og selvsagt blir det noen gode sanketips for deg som vil komme i gang med sankingen!

Maja Skogstad har en master i samfunnsernæring, driver den digitale rådgivningstjenesten Barnematbyen, og har som mål å endre matmiljøet slik at flere foreldre kan ta informerte valg i butikken og flere barn kan vokse opp friske. For Maja innebærer dette å fremsnakke et kosthold med lite sukker og ultraprosessert mat, og mye råvarer. Ikke så kontroversielt, tenker du kanskje? Men kritikerne mener matinfluensere som henne bidrar til matskam og mener hun tar fra barna kosen. Dette lever Maja godt med, og i denne episoden får vi høre mer om hvorfor. I tillegg til masse konkrete tips, selvfølgelig!

Da Camilla og Raymund Lester-Watwedt hoppet av hamsterhjulet og tok over småbruket Delås gård i Østfold for fire år siden ble de fortalt at plassen var for liten til matproduksjon, rett og slett ikke brukanes til stort. I dag bugner det mangfoldige småbruket av bær, frukt og grønnsaker. Beitehøns rydder og gjødsler i fruktlundene og spælsauflokken rydder i skogen. Familien er langt på vei selvforsynt og overskuddet selges gjennom direktesalg. Camilla og Raymund er brennende engasjert i lokal norsk matproduksjon og de gode ringvirkningene det har på lokalsamfunn og matsikkerhet – og de ikke redde for å si hva de mener om saken. Vurderer du å hoppe av hamsterhjulet selv, eller er interessert i å bli mer selvforsynt er dette episoden for deg.

Det er en gryende bevissthet om at mat består av mer enn bare næringsstoffer. Hvordan maten er laget påvirker både helse og miljø. Hva vet vi om ultraprosessert mat? Hvordan møter vi utfordringene denne typen mat byr på og sikrer en trygg matfremtid? Ren Mat inviterte inn et solid panel med fagfolk for å hjelpe oss å bli klokere på temaet. I denne episoden møter du ernæringsbiolog Marit Kolby, klinisk ernæringsfysiolog i Økologisk Norge Inge Lindseth, direktør for egne merkevarer i Coop Dorthe Brudvik og økobonde og matskribent Erik Halvorsen. Denne episoden er et opptak fra Ren Mats live podkast under Økoveka 2022 på Biblioteket i Bergen.

Kortreist mat er vi mange som setter pris på. Men hva med kortreiste klær og tekstiler? Det blir noe feil når strikkegenserne som selges på landets turistattraksjoner er laget i Kina, mener dagens gjest. Journalist og forfatter Tone Skårdal Tobiasson arbeider med miljø- og bærekraftsspørsmål i mote- og tekstilbransjen, og mener norske råvarer, særlig norsk ull, har stort potensiale. Hun har lenge engasjert seg i hvordan vi kan sikre ullkvaliteten og styrke dens posisjon i tekstilproduksjonen. Vi snakker med Tone om hvordan det kan bli enklere og mer lønnsomt for norske sauebønder å satse på ulla og ikke bare kjøttet, hva som gjør den norske spælsauen unik, og hvorfor hun mener ensidig fokus på sirkulærøkonomi og resirkulering i tekstilbransjen kan være et sidespor.