Natt til 8. november i 2018 kolliderer Sjøforsvarets stolthet – fregatten Helge Ingstad – i en 250 meter lang oljetanker utenfor Bergen. Mannskap som sover i lugarene sine, opplever at veggene presses sammen rundt dem. Ingen omkommer. Heldigvis! Kort tid etter grunnstøter krigsskipet i fjæren. De siste ukene har én mann sittet på tiltalebenken. Statsadvokaten mener at vaktsjefen er skyld i ulykken. Men er dette rimelig? Ifølge Havarikommisjonen har ulykken sammensatte årsaker. Og kan skyldfokuset virke negativt for læring og sikkerhet til sjøs? I studio stiller Kristian Gould som har doktorgrad på navigasjonssikkerhet i Sjøforsvaret. Havarikommisjonens animasjon av ulykken er tilgjengelig påYouTube.

Etter at enkelte fagfolk ropte varsku om en mulig ny justisskandale, har filleristing blitt et omdiskutert tema i justis-Norge. Dette dreier seg om omsorgspersoner som har blitt dømt for mishandling etter at små barn har fått påvist hodeskader. Spørsmålet som nå stilles, er om skadene nødvendigvis stammer fra filleristing, eller om det kan finnes andre forklaringer. Det hele kulminerte i et uvanlig rettsdrama i Borgarting lagmannsrett i høst. I en rettssak med hele 13 medisinsk sakkyndige, fikk de tilstedeværende bevitne en intens «battle of the experts». Til slutt ble tvilen avgjørende: Barnefaren ble frifunnet. Og nå venter Gjenopptakelseskommisjonen på flere filleristingssaker. I studio stiller barnefarens forsvarer, advokat Henriette Willix. Jeg har også fått med professor i rettsmedisin, Lars Uhlin-Hansen, som var rettsoppnevnt sakkyndig i saken. Jeg spør om det virkelig er mulig at vi står overfor enda en justisskandale. Dessuten lurer jeg på hvordan domstolene bør forholde seg til vitenskapelig usikkerhet og akademisk strid. Filleristingsdommen har referanse LB-2022-50929 og kan leses av abonnenter på Lovdata. Andre kan henvende seg per epost til borgarting.lagmannsrett@domstol.no for oversendelse av dommen.

I høst kunne vi lese i VG om Lars som drepte sin eks-samboer med en gammel, toløpet hagle. Dommen lød på forsettlig fullbyrdet drap, altså et drap utført med viten og vilje, selv om haglen gikk av av seg selv. Dette er en justisfeil, har flere forskere ment. Derfor skal Høyesterett nå se nærmere på saken. I dag spør vi: Hva er egentlig skyld, og hva betyr drapsforsett? Det har jeg forsket på. Derfor stiller jeg som gjest i egen podkast. Gjesteprogramleder er forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr.

I en splitter ny granskningsrapport får politiet ramsalt kritikk for mangeårig samrøre med den private interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Jeg har fått med lederen for Rolleforståelsesutvalget, professor Anne-Mette Magnussen, som gir sitt første dybdeintervju om granskningsarbeidet i første del av episoden. I andre del har jeg fått med to kolleger fra Politihøgskolen: Birgitte Ellefsen er historiker og førsteamanuensis i politivitenskap. Hun har bistått utvalget med en egen medieanalyse om politiet og NNPF. Førsteamanuensis Gunnar Thomassen har bakgrunn som statsviter, og har forsket mye på politikorrupsjon og tillit til politiet.

Kriminalisering av homoterapi er en brennhet justispolitisk potet. I sin kjerne handler det om forsøk på å forandre noens legning gjennom samtaler, bønn og gay camps. Å utforme et treffsikkert straffebud har vist seg å være utfordrende. Denne episoden tar opp ett av de mest omdiskuterte spørsmålene: Om forbudet også bør gjelde for samtaler med voksne som selv ønsker slik «bistand», eller om dette griper for langt inn i religionsfriheten. I studio stiller jusprofessorene Jørn Jacobsen (UiB) og Vibeke Blaker Strand (UiO), som er eksperter på henholdsvis strafferett og menneskerettigheter.

Kan husmødre være deltakere i en terrororganisasjon? Og kan man straffes for å oppfostre sine egne barn? Det er temaet i dagens episode. Jeg har fortsatt med den verdensberømte forfatteren Åsne Seierstad. I tillegg har jeg fått med professor og folkerettsekspert Geir Ulfstein fra UiO. Første del av episoden ble spilt inn før Høyesterett den 20. desember avsa dom i saken. Jeg kommenterer Høyesteretts avgjørelse på slutten av episoden. Rett og Slett tar nå juleferie. God jul til alle lyttere! Vi høres på nyåret.

Minst 10 norske kvinner reiste til Syria. Bare én av dem har kommet tilbake. Mens vi venter på Høyesteretts dom i spørsmålet om husmødre kan være deltakere i en terrororganisasjon, skal det handle om de såkalte IS-kvinnene. For hvorfor velger noen å reise til et krigsherjet land for å slutte seg til et av vår tids verste terrorregimer? Hva er egentlig radikalisering, og hvordan blir man radikalisert? I studio stiller en verdensberømt forfatter: Åsne Seierstad har skrevet bok om to søstre fra Bærum som ble radikalisert og dro til Syria. De er hovedpersoner i dagens episode. I tillegg har jeg fått med en av Norges ledende radikaliseringsforskere: Petter Nesser er statsviter og sjefsforsker på Forsvarets forskningsinstitutt med ekspertise på jihadistisk terror.

Den som fortsatt ikke har fått med seg at det finnes fattigdom i Norge, bør snarest våkne fra sin behagelige middelklassedvale. For 71 % av aleneboende pensjonister lever nå i vedvarende fattigdom. Det samme gjør 63 % av aleneboende uføretrygdede og 27 % av enslige forsørgere. Når velferdssamfunnet knaker i sammenføyningene, er det i denne podkasten naturlig å stille spørsmålet: Hvordan kan rettsstaten bidra til å sikre velferden? Dagens gjest er skatterettsekspert Eivind Furuseth fra Handelshøyskolen BI. Han skal hjelpe oss å forstå hvordan politikerne kan bruke skattesystemet til en langt mer offensiv omfordeling av goder enn det som skjer i dag. I denne episoden kommer vi også inn på den mye omtalte lakseskatten.

Den grufulle Christoffer-saken fra 2008, der et 8 år gammelt barn ble mishandlet til døde, ble et veiskille for hvordan offentlige instanser følger opp mistanker om omsorgssvikt. I dag mottar barnevernet over 53 000 bekymringsmeldinger i året. En stor andel blir imidlertid henlagt. Og i høst beklaget Barne- og familieministeren til foreldre som har blitt meldt urettmessig til barnevernet. Har vi gått fra den ene grøftekanten til den andre? Eller bør vi slå oss til ro med at det er bedre å melde én gang for mye enn én gang for lite? I studio stiller jusprofessor Bente Ohnstad og psykologspesialist og barnefaglig sakkyndig Heidi Wittrup Djup.

Knapt noe sted er forskjellen mellom fattig og rik større enn i rettssystemet. Den som tjener godt, kan ansette svindyre advokater fra Aker Brygge. For andre er det stor avstand fra å ha rett, til også å få rett. Som Høyesterett skrev i fjor, er fri rettshjelp (gratis advokat) som regel ikke et alternativ. Derfor må vi stille det ubehagelige spørsmålet: Har vi en rettsstat som sikrer likhet for loven? I denne episoden stiller jusprofessor Anders Løvlie fra UiO, også kjent fra rap-duoen Ravi & DJ Løv. Jeg har også fått med professor emeritus Jon T. Johnsen, som har jobbet med rettshjelp gjennom hele sin yrkeskarriere. Og sist, men ikke minst, har jeg fått med advokat Tonje Lilaas Larsen, som nylig ble oppnevnt av Justisdepartementet til en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmål om en førstelinjetjeneste for rettshjelp.

Mediene spiller en svært viktig rolle i rettsstaten. Men har krimjournalistikken gode nok arbeidsvilkår? Og kan pressedekning også påvirke maktforholdet mellom stat og borger på en måte som utfordrer rettssikkerheten? I denne episoden – der vi også tar opp mediedekningen i Baneheia-saken – stiller mangeårig advokat Berit Reiss-Andersen, kjent for mange som leder av Nobelkomitéen. Jeg har også fått med krimjournalist og jurist, Ådne Husby Sandnes, fra VG. Obs! Episoden ble spilt inn 4. oktober, altså før Riksadvokaten meddelte at han vil begjære Viggo Kristiansen frikjent.

Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn. Så forbered deg på søvnløshet. For i denne episoden snakker jeg med to politikere med lang fartstid fra Stortinget, Peter Christian Frølich og Sveinung Rotevatn, om hvordan lover egentlig blir til.

Høsten 2020 havnet 54 klimaaktivister på glattcelle etter å ha lagt seg ned i veibanen, lenket sammen med rør og stålstenger, i morgenrushet utenfor Slottet. To demonstranter som nektet å vedta bøter, førte sine saker til topps i rettsapparatet. Høyesterett så ikke blidt på saken og strammet bøtene til et ekstra hakk. I dag stiller jeg følgende spørsmål: Hvor langt kan egentlig klimademonstranter gå uten å risikere straff? Hvor mange ulemper må andre tåle for å sikre noens ytringsfrihet? Og hvorfor blir noen arrestert for sin klimakamp, mens andre med mindre aktverdige saker, blir beskyttet av fullt politioppbud? I studio stiller demonstrantenes forsvarer, Aurora Geelmuyden, og Oslo-politiets demonstrasjonsekspert, Kai Spurkland.

Pressen har lenge drømt om større innsyn i straffesaker. Og nå kan deres drømmer og bønner kanskje bli hørt. For i en utredning som akkurat har vært på høring, har jusprofessor Ragna Aarli (UiB) anbefalt flere utvidelser i innsynsretten for pressen og alle oss andre. Er pressen i stand til å opptre som offentlig vaktbikkje i dag? Hvilke endringer er egentlig foreslått? Og hvorfor er forslaget så kontroversielt?

I denne episoden stiller Riksadvokaten i egen person. Jeg spør: Har du opptrådt politisk på rusfeltet? Når kommer avgjørelsen i Baneheia-saken? Hvordan var det å gå i retten med Orderud-saken som du ville henlegge? Og er påtalemyndigheten god nok på bevisbedømmelse? Jørn Sigurd Maurud svarer på disse og andre spørsmål om påtalemyndighetens rolle i rettsstaten.

Den som sier nei, gråter og snur seg bort, er ikke nødvendigvis vernet av dagens voldtektsparagraf. Er voldtektsbestemmelsen god nok? Hva er alternativene? Og hva vet vi om voldtekt som samfunnsproblem i Norge? I studio stiller professor May-Len Skilbrei (UiO), en av Norges fremste forskere på temaet seksuell vold. Lenke til tekst som omtales i episoden: Flinke ofre anmelder voldtekt – eller? – Fagsnakk

Det er mye å si om avhørene av de tre små barna på 4, 5 og 6 år som «tilstod» å ha forårsaket 5 år gamle Siljes død. Tilståelsene kan meget vel være falske, mener avhørsekspert Asbjørn Rachlew fra Politihøgskolen. Dette er tema i første del av dagens episode, hvor vi også snakker om hvor saken står i dag. I andre del av episoden har jeg med Sigrid Buseth, etterforskningsleder i Kripos, som har studert hva mistenkte barn mer generelt forstår av sine rettigheter i en avhørssituasjon. Lenke til Rachlews rapport: Avhør av mistenkte barn: Silje-saken - en kritisk analyse Lenke til Buseths masteroppgave: En studie av 15 år gamle barn og deres forståelse av mistenktes rettigheter i politiavhør Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

I vinter sendte NRK Brennpunkt en dokumentar som sjokkerte mange TV-seere. «Drapet i akebakken» handler om en sak fra 1994 der tre små barn på henholdsvis 4, 5 og 6 år fikk skylden for å ha forårsaket døden til 5 år gamle Silje Marie Redergård. Ved hjelp av forskere settes det store spørsmålstegn ved politiets etterforskning. Nå har etterforskningen av den gamle saken blitt gjenopptatt, og dokumentaren er tildelt SKUP-diplom. Jeg har fått med Harald Eraker, en av gravejournalistene bak dokumentaren, og politioverbetjent og forsker ved Politihøgskolen, Asbjørn Rachlew. Rachlew har nylig utarbeidet en kritisk rapport om etterforskningen av saken for Riksadvokaten. I neste episode går vi mer i dybden på temaet avhør av barn, også da med utgangspunkt i Silje-saken. Lenke til Rachlews rapport: Avhør av mistenkte barn: Silje-saken - en kritisk analyse Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Se for deg at du blir pågrepet og plassert på en betong-celle uten vindu og med toalett i gulvet, og uten å kunne kommunisere med omverdenen. Se deretter for deg at en tenåring du kjenner, settes på en slik celle over natten. Antallet barn på glattcelle har økt i Norge, og Sivilombudet er bekymret for at barna blir sittende lenger enn nødvendig i isolasjon. I dag har jeg med Sivilombudet i egen person: Hanne Harlem er jurist og var justisminister i Jens Stoltenbergs første regjering. I studio stiller også forsvarer Marit Lomundal Sæther, som er partner i Advokatfirmaet Sulland, og som engasjerer seg sterkt i barns rettssikkerhet. Lenke til Sivilombudets rapport finner du her: Barn i arrest Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Eksperter mener at ansvarsfordelingen mellom politi og forsvar i krig er for uklar, og at dette er en beredskapsutfordring som lovgiver bør rydde opp i. For hva skal politiet gjøre hvis fremmede makter – mot formodning – skulle angripe Norge? Skal de bistå forsvaret? Med hva da? Og hva skal politiet gjøre hvis fremmede makter lykkes i å okkupere Norge, og politiet blir underlagt okkupantens kommando? I studio stiller Kai Spurkland som er politiadvokat og forsker på Politihøgskolen med ekspertise innen beredskap, og Magnus Håkenstad som er historiker og forsker på Forsvarets høgskole. Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.