Det begynte så lovende. Launch som ikke ødela launch pad, 33 motorer som brant prikkfritt opp til en vellykket "hot staging" av andretrinnet. Men så RUDet begge trinn, og ferden endte med at viktige mål ikke ble nådd. Hva var det som funka og ikke funka denne gangen, og hvor går veien videre for Starship-prosjektet nå?

Inntrykk fra Andøya. Vi minglet med fiffen, så på de gamle rakettoppskytningsinstallasjonene, og snakket med en da en "operations director". Fredrik Pedersen er Director of Launch Operations, nok en sjelden yrkestittel i Norge. Han har blant annet ansvar for trening av ansatte i ulike roller på romhavna, en særlig viktig jobb i disse rakett-RUD-tider.

Niels er radiolog, pilot, fallskjermhopper, dykker og en av astronautkandidatene knytta til Nima Shahinians space-prosjekt. Vi snakker om Niels' vei fra ei lita bygd i Åmot til Oxford og ESA-opptak, og hvordan Norge kan lede an i viktig medisinsk romforskning. Hvis våre folkevalgte er villig til å spytte i de nødvendige kronene, selvsagt. (Neste uke er vi tilbake med mer fra Andøya.)

Jon Harr er Operations Director på Andøya Spaceport, og vi spør ham hva denne ganske unike jobbtittelen innebærer. Vi snakker om anlegget som nå er åpnet og om rollefordelingen mellom Andøya Space og Isar Aerospace, det tyske selskapet som står for klargjøring og oppskytning av rakettene.

Akronymgjengen sov i timen da de navnga NASAs nyeste romsonde. Den heter Psyche, det samme som asteroiden den ankommer i 2029. Det unike med Psyche (asteroiden) er at den består av jern og nikkel, som bl.a. Jordas kjerne. Er Psyche (asteroiden) egentlig en bit av kjernen til en for lengst sprengt planet? Astronom Vegard Rekaa hjelper oss med å finne ut av det.

Vi snakker med forskningsformidler og astronom Vegard Rekaa om hvorfor vi fremdeles trenger teleskop når nettet renner over av spektakulære NASA-bilder. Det skal også handle om lysforurensing og Nord-Europas største astronomiske anlegg som kan bli treningssenter for astronauter.

For førti år siden snakket romnerder også om å kolonisere verdensrommet. Målet den gang var ikke Mars, men Langrange-punktene nær Månen. Inspirasjonen var boka "The High Frontier", der fysikeren Gerard O'Neill skrev at enorme romstasjoner var bedre mål for bosetning enn menneskefiendtlige kloder. I dag er O'Neill-koloniene glemt, men var de egentlig mer urealistiske enn Elon Musks planer om en millionby på Mars i 2050?

Det er travelt i rommet som alltid, så på tide med et oppsamlingsheat. Vi snakker om inderne som landet nær Månens sydpol (sånn sirkus) og hva de oppdaget der. Webb har funnet karbondioksid på Europa og OSIRIS-REx har levert asteroideprøver til Jorda, begge deler kan si noe om liv i solsystemet. Og så er det Starship da. Hva er status for neste oppskytning nå som US Fish and WIldlife er på saken?

Romkapsel har fløyet i 200 episoder. Tilfeldighetene ville ha det til at det hele ble feiret med publikum på Eldorado i Oslo. Nima Shahinian tok med seg en ekte Sokol romdrakt og kastet glans over feiringen. Hør hva som skjer i hans elleville romprosjekt, hvordan russerne smugler vodka opp til ISS og om det mulige blodbadet i en Crew Dragon, når Nima og mannskapet skal til verdensrommet! Gratulerer med 200, kjære Ørevenn!

Uten Deep Space Network, et globalt nettverk av radioantenner, hadde utforskningen av Solsystemet vært utenkelig. Helt siden 1950-tallet har paraboler tatt imot supersvake radiosignaler fra romsonder og forvandlet dem til bilder og måledata. Vi snakker med Maria Hammerstrøm om systemet som gav oss de første bildene av Pluto og som lar oss fly en drone på Mars.

Han er vår tids Wernher von Braun, på godt og vondt. En innovativ leder som har revolusjonert romfarten, men også en plaget mann som ikke kan la være å skape bråk rundt seg selv. Vi snakker om Falcon 9 og Starship, drømmen om Mars og hvordan Elon Musk ble en knallhard leder som stolt erklærer at han ikke eier empati.

Daglig leder for Andøya Space, Ingun Berget gir oss en grundig oppdatering på romhavnen som har vært under bygging de siste åra. Norge har gjort sin del og i november skal anlegget åpnes av kronprinsen. Deretter er det opp til tyske ISAR Aerospace å bestemme dato for den første oppskytningen til bane fra europeisk jord. Offisielt sier de fremdeles desember 2023, og vi krysser fingre og tær for det!

Norsk Meteornettverk har plassert ut kameraer som peker opp mot nattehimmelen over store deler av landet. Alle store meteorer fanges opp, og ofte kan man regne ut hvor de treffer bakken. Steinar Midtskogen snakker om hva meteorer er, hvorfor det er viktig å filme dem og om kameraene også fanger opp litt mer... uvanlige ting.

1. juli ble ESAs romteleskop Euclid sendt avgårde til Webb-teleskopets nabolag. Oppdraget er å kartlegge milliarder av galakser for bl.a. å forstå hvordan stoff er fordelt i rommet, hva mørk materie og mørk energi egentlig er og hvor godt vi forstår tyngdekraften. Vi snakker om hva som skiller Euclid fra Webb, hva Hans forventer å lære av Euclid-dataene og hvordan Norge fikk en sentral plass i prosjektet.

Sommerens solsystem-spesial trigget spørrelysten der ute, og vi svarer etter beste evne. Kan vi utnytte ressursene i kometer til brennstoff osv? Hvordan ble komet Tempel-1 påvirket av Deep Impact-kollisjonen? Og burde vi ikke finne på noe gøy til neste års Asteroid Day (som ingen av oss hadde hørt om før spørsmålet tikka inn...)?

Rombransjen tar aldri fri, i juli ble romteleskopet Euclid ble skutt opp og er nå nabo av Webb-teleskopet. På Starbase jobber man som gale med å rekke Elon Musks tidsfrister, og du kan endelig få kjøpt Starlink på Clas Ohlson. Og joda, vi er også innom UAP/UFO-høringene i Washington i sommer. Og neida, du vinner ingen premie for å gjette hva vi syns om den forestillingen.

Kun en romsonde - Voyager 2 - har fløyet forbi Uranus og Neptun. Så å si all detaljkunnskap om disse planetene og månesystemene deres stammer altså fra 1986 og 1989. Ditto for Pluto: Kun New Horizons har passert denne iskloden, det skjedde i 2015. Felles for disse passasjene er at de viser langt mer aktivitet på islagte overflater enn forskerne trodde på forhånd.

Jo lenger ut i Solsystemet vi kommer, jo lengre blir det mellom drammene. Saturn er blitt besøkt av fire romsonder, tre fløy forbi (Pioneer 11 og Voyager 1 og 2) og en gikk inn i bane. Den siste var til gjengjeld legendarisk. Cassini kretset rundt Saturn i 13 år, kartla måner og ringer i detalj og sendte ESA-sonden Huygens ned til månen Titan i 2005. 18 år seinere har vi ennå ikke klart å gjøre noe tilsvarende.

Vi snakker om Pioneer 10 og 11, de første sondene til å forlate det indre Solsystemet og sette kurs mot stjernene. Så kommer vi ikke unna Galileo-sonden, som gav oss mesteparten av kunnskapen om Jupiter-månene vi nå bruker til å planlegge fremtidige ferder. Som at Europa viser tydelige tegn på å ha et hav under isskorpa si.

Uten romsonder hadde vi ikke hatt noen detaljkunnskap om smålegemer som asteroider og kometer. ESA-sonden Giotto, som passerte Halleys komet i 1986, satte standarden da den fløy rett inn i en skur av kometpartikler som nesten slo den ut. Siden fulgte Deep Impact, som sprengte ut et diger krater i kometen Tempel 1 med en metallklump på størrelse med et kjøleskap.