Har du tenkt over at økt antibiotikaresistens er en av de mange negative helsekonsekvensene av moderne krigføring (1)? Krigen mellom Israel og Hamas preger noen av de internasjonale tidsskriftene denne uken også (2–6). Forskerne bak en ny studie publisert i JAMA Internal Medicine har sett nærmere på opprinnelsen av – og nytteverdien av – nye medikamenter (7, 8). ADHD-medikamenter kan føre med seg økt risiko for hjerte-karsykdommer, hvordan skal man balansere fordeler og ulemper opp mot hverandre (9, 10)? Hvor effektivt er det å redusere saltinntaket hos hypertensive pasienter (11)? Hvor effektivt er regional lymfeknutestråling ved brystkreft (12, 13)? Har kirurgens kjønn noe å si for pasientens overlevelse (14)? Hvor uheldig er det for skrøpelige og eldre om de blir liggende på akuttmottaket, sammenlignet med på sengepost (15, 16)? Hvorfor får mennesker med Alzheimers sykdom endringer i sitt mikrobiota i tarmen (17)? Hør mer om hva som rører seg i internasjonale medisinske tidsskrifter den siste tiden i ukens episode av Stetoskopet! Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/11/podkast/redaktorens-hjorne-58-krig-og-antibiotikaresistens-adhd-medisinering-har-kirurgens-kjonn-noe-si  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Når en ambulanse rykker ut på oppdrag, hender det ganske ofte at personellet rådfører seg med en lege på telefonen. I fellesskap legger man en plan for veien videre. Men når samtalen er over – hvem er det da som har ansvaret for at pasienten sikres forsvarlig helsehjelp? Har ambulansepersonellet fortsatt det fulle ansvaret? Eller ligger noe av det også på legen som ble konsultert? Dette snakker vi mer om i ukens episode av Stetoskopet, hvor Lars-Jøran Andersson er gjest. Han er spesialist i anestesiologi og overlege for ambulanseavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Han er også en av forfatterne bak en nylig publisert kronikk om dette temaet. Kronikken «Akuttmedisin utenfor sykehus – hvem har ansvaret for pasienten?» er skrevet av Lars-Jøran Andersson, Søren Stagelund, Silje Andreassen Søreng, Marit Beate Storli, Siv-Ragnhild Bjørnstad og Maria Bergman Nilsson. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 17/23, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/11/kronikk/akuttmedisin-utenfor-sykehus-hvem-har-ansvaret-pasienten  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee 

Den humanitære og helsemessige katastrofen som utspiller seg i Gaza preger også de vitenskapelige tidsskriftene i disse dager (1–5). Situasjonen i Sudan blir omtalt som en humanitær krise av «episke proporsjoner» (6). Resultatene av en treårig kohortstudie av lukte- og smaksforstyrrelser etter mild covid-19-sykdom er nylig publisert i JAMA (7). Er det fortsatt behov for å skjerme nosokomialt utsatte deler av befolkningen mot covid-19 (8, 9)? Er endovaskulær trombektomi det beste alternativet ved store hjerneinfarkter (10, 11)? Det foreligger nye studier på behandling av irritabel tarm (12, 13) og av kneartroser (14). Og pass på så du ikke faller for akademiske urbane myter – les litteraturlista til dagens episode nøye (15, 16)! Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/11/podkast/redaktorens-hjorne-57-humanitaere-katastrofer-behandling-av-irritabel-tarm  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne Media  Coverillustrasjon: Stephen Lee 

Som lege er man nødt til å forholde seg til en hel rekke plikter, lover og regler i møte med pasienter i en travel arbeidshverdag. Kanskje er taushetsplikten den aller mest kjente – og pasientenes personvern settes selvsagt meget høyt. Men hva om politi eller andre samfunnsinstanser krever å få utlevert taushetsbelagt informasjon? Kan man nekte? Hvilke rettigheter har man da som lege? I ukens episode har vi invitert Martine Enger og Hanne Eeg-Henriksen for å snakke mer om temaet. Enger er ph.d. og overlege ved Skadelegevakten ved Oslo universitetssykehus – mens Eeg-Henriksen er advokat MNA og juridisk rådgiver på timebasis i Stab økonomi, juridisk og IKT ved Oslo universitetssykehus. Debattartikkelen «Taushetsplikt, opplysningsrett og avvergingsplikt» er skrevet av Hanne Eeg-Henriksen og Martine Enger. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 16/2023 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/10/debatt/taushetsplikt-opplysningsrett-og-avvergingsplikt  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee Les også:  Helsedirektoratets rundskriv fra 2015

Det britiske helsevesenet, NHS, har planer om å kraftig øke antallet «physician associate»-stillinger for å bøte på bemanningskrisen. Det er ikke helt uproblematisk (1–6). I USA tillater flere og flere stater at «nurse practitioners», kjent som Avansert klinisk sykepleier (AKS) her i Norge, skriver ut medisiner. Dette har møtt motstand av frykt for feilforskrivninger, men er det egentlig et problem (7)? Hvor aggressivt bør man behandle hypertensive pasienter som også har hypotensjon i stående stilling (8)? Hvor godt funker telemedisin sammenlignet med en fysisk konsultasjon (9)? Har vektoppgang under graviditet sammenheng med senere mortalitet (10)? The Lancet trekker endelig tilbake to artikler av skandale- og svindelkirurgen Paolo Macchiarini, 15 år etter at den første falske forskningsartikkelen ble publisert (11, 12). Kan kunstig intelligente sokker være løsningen for hjemmeboende pasienter med demens (13)? Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Se litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2023/11/podkast/redaktorens-hjorne-56-physician-associates-i-nhs-telemedisin-kunstig-intelligente  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee

Bærekraft er et begrep som brukes ofte i vår tid – både av politikere, media og andre aktører. Men hva betyr egentlig bærekraft for helsevesenet? Og hva må til for å gjøre helsetjenesten mer bærekraftig? I ukens episode har vi invitert Sara Eriksen og Erlend Tuseth Aasheim for å snakke mer om dette temaet. Eriksen er leder for Legenes klimaaksjon og LIS1-lege ved Ullevål sykehus. Aasheim er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og førsteamanuensis ved Senter for bærekraft i helseutdanningene. Han er også en av forfatterne bak en kronikk om dette. Kronikken «På vei mot et klimavennlig helsevesen» er skrevet av Janne Strandrud, Silje Melsether, David Brasfield og Erlend Tuseth Aasheim. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 15/23, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/08/pa-vei-mot-et-klimavennlig-helsevesen  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

WHO omtaler Israels gjentatte ordre om å evakuere 22 sykehus nord i Gaza en «dødsdom for de syke» (1). The Lancet fyller 200 år i disse dager (2–5). I The Lancet finner vi også artikler om overlevelsesraten ved akutt hjertestans utenfor sykehus (6, 7), om den globale forekomsten av premature fødsler (8) og om «longcovid» (9). Er genredigering veien å gå for å bekjempe virusinfeksjoner (10–12)? Hvorfor er det så vanskelig for oss å nøyaktig gjenkjenne og gjengi flere gjenstander enn bare noen få (13, 14)? Are Brean forteller om dette og mer (15, 16) i ukens episode. Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/10/redaktorens-hjorne-55-israel-og-palestina-premature-fodsler-crispr-mot-virus  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Kunstig intelligens er noe som har kommet for å bli – også innen norsk helsesektor. Noen verktøy er allerede tatt i bruk, mens hundrevis av andre er tilgjengelige på markedet. Kanskje vil fremtiden by på langt mer effektive diagnostiske hjelpemidler? Samtidig: I takt med ny, innovativ teknologi kommer også risiko. Vi har invitert Helga Maria Bergem Brøgger, spesialist i radiologi og seniorforsker på kunstig intelligens i helsetjenesten i DNV, for å snakke mer om temaet. Hun er også en av forfatterne bak en nylig publisert kronikk om dette. Hvordan vil kunstig intelligens kunne endre Helse-Norge? Og ikke minst: Hvordan skal man sikre en trygg innføring? Kronikken «Kunstig intelligens i helsesektoren – en veileder» er skrevet av Helga Maria Bergem Brøgger, Vibeke Binz Vallevik, Aleksandar Babic, Oleg Agafonov, Tita Alissa Bach, Harry Hallock og Sharmini Alagaratnam. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 14/23, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/10/kunstig-intelligens-i-helsesektoren-en-veileder  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Are Brean gir deg en oppdatering på hva som rører seg i de andre vitenskapelige tidsskriftene i disse dager. Hvor travelt har man det egentlig med å operere ved akutt appendicitt (1, 2)? Har det noe å si for deltagelsen i brystkreftscreeningprogrammet blant innvandrerkvinner at de får invitasjonsbrevet på sitt eget morsmål (3, 4)? Nedsatt eller endret luktesans, noen ganger langvarig, er en vanlig plage etter gjennomgått infeksjon med covid-19. Nå foreligger det en ny studie som har sett på effekten av behandling med gabapentin (5). Forskere har også sett på hvorvidt den dype politiske splittelsen i USA har påvirket dødeligheten under pandemien (6). I en ny svensk studie har sammenhengen mellom høyt blodtrykk i ungdomsårene og senere kardiovaskulær sykdom blitt undersøkt nærmere (7). Hvor effektivt er egentlig fiskeolje som kosttilskudd mot hjerte- og karsykdom (8, 9)? Den italienske helseministeren er i hardt vær etter at det ble oppdaget at flere av de vitenskapelige artiklene hans inneholder dupliserte bilder (10).  Se litteraturlisten her: https://tidsskriftet.no/2023/10/redaktorens-hjorne-54-appendektomi-kosttilskudd-og-hjerte-og-karsykdom-endret-luktesans  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee

Rasisme og diskriminering må inn som tema på medisinstudiet. Det mener Jonas Hildrum, som er ukens gjest. Hildrum er lege i spesialisering og jobber for tiden i Alta kommune, hvor han jevnlig møter pasienter fra ulike marginaliserte grupper. Han savner mer kunnskap i bagasjen fra medisinstudiet om ubevisste fordommer og ulik behandling. Hva bør man som lege være obs på? Og hvordan skal man kunne si ifra til hverandre? Hør mer i ukens episode av Stetoskopet. Les tilsvaret fra Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, ved prodekan for studier, Magnus Løberg, på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/09/podkast-laerer-studentene-nok-om-diskriminering  Artikkelen «Rasisme og diskriminering må inn som tema på medisinstudiet» er skrevet av Jonas Hildrum. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 13/23, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/09/rasisme-og-diskriminering-ma-inn-som-tema-pa-medisinstudiet  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee Les mer: Hidden in Plain Sight — Reconsidering the Use of Race Correction in Clinical Algorithms Svart hud er tykkere enn hvit

Covid-19 er «glemt, men ikke borte», står det i en artikkel i JAMA (1). Er folk som bor med barn mer utsatt for å få covid-19 (2)? Hva skjedde med mpox-pandemien, også kjent som apekopper og m-kopper (3)? FNs generalforsamling bekrefter denne uken igjen sin forpliktelse til å få slutt på tuberkulose innen 2030 (4). Verden ligger foreløpig bare an til å nå rundt 12 % av undermålene i FNs bærekraftsmål innen 2030, men det er fortsatt det beste alternativet ifølge en lederartikkel i Nature (5). Storbritannia er igjen tilbake i Horizon Europe, etter å ha stått utenfor siden Brexit (6, 7). Det oppdages stadig dårlig skjult bruk av ChatGPT i forskningsartikler (8). Er det noen sammenheng mellom assistert befruktning og hjerte-kar-sykdom hos mor senere i livet (9, 10)? Ny forskning har kommet nærmere svaret på hvorfor brystkreft ofte sprer seg til ryggraden (11, 12). Sjefredaktør Are Brean slår dessuten denne uken et slag for å synge i dusjen basert på resultatene av en studie av fuglesang (13). Se litteraturlisten her: https://tidsskriftet.no/2023/09/redaktorens-hjorne-53-tuberkulose-fns-baerekraftsmal-chatgpt-og-forskningsjuks Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee

I 2020 ble det tatt omtrent 360 000 screeningprøver fra livmorhals i Norge. Ifølge en ny studie viste det seg at ca. 11 000 av disse var uegnede, altså at kvaliteten på prøven var for dårlig til at den kunne vurderes. Hvordan står det egentlig til med kunnskapen om hvordan livmorhalsprøver skal gjennomføres blant leger i primærhelsetjenesten? Vi har tatt en prat med Priyanthi Borgen Gjerde, spesialist i allmennmedisin, og Mette Christophersen Tollånes, spesialist i medisinsk biokjemi. De er to av forfatterne bak en nylig publisert artikkel om dette. Artikkelen «Livmorhalsprøvetaking i primærhelsetjenesten» er skrevet av Priyanthi Borgen Gjerde, Mette Christophersen Tollånes, Ameli Tropé, Maj Liv Eide, Marianne Natvik og Hanne Eknes Puntervoll. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 11/23, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/07/kort-rapport/livmorhalsprovetaking-i-primaerhelsetjenesten  Les også den tilhørende lederartikkelen, «Livmorhalsprogrammet i medias søkelys» av Yngvild Skåtun Hannestad, her: https://tidsskriftet.no/2023/08/leder/livmorhalsprogrammet-i-medias-sokelys  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  Stetoskopet produseres av Sigurd Ziegler, Synne Muggerud Sørensen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Den nye covid-19-varianten BA.2.86, også kjent som Pirola, er nylig påvist i avløpsvann i Norge, og den er klassifisert som en av flere «varianter under overvåkning» av WHO (1–3). Biden-administrasjonen lanserer Project NextGen (4). Sammenhengen mellom negative barndomserfaringer og dårligere helse er dokumentert i mange forskjellige studier, og nylig har forskere sett på hvordan det går med barn som hadde foreldre i fengsel (5–7). Dersom mor er deprimert under svangerskapet, er bruk av SSRI mer skadelig for barnet enn depresjonen i seg selv (8, 9)? Er det noen sammenheng mellom sosial kontakt og hjerneatrofi hos eldre (10)? Er egentlig acetylsalisylsyre nyttig i primærforebygging av hjerneinfarkt (11)? Hørselstap er en kjent risikofaktor for akselerert kognitiv svikt og demens, men hvor effektivt er høreapparatet for å begrense dette (12, 13)? FDA i USA går inn for å begrense nikotininnholdet i sigaretter, men regulerer foreløpig ikke e-sigaretter (14). I en nylig publisert studie har forskerne sett på hvor effektivt atogepant er mot kronisk migrene (15). Bør det opprettes et helt nytt fagfelt – gerinevropalliasjon – for å håndtere den stadig økende globale omsorgs- og sykdomsbyrden av demens (16)? Sjefredaktør Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Se litteraturliste her: https://tidsskriftet.no/2023/09/redaktorens-hjorne-52-pirola-negative-barndomserfaringer-og-helse-gerinevropalliasjon  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Synne Muggerud Sørensen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Som lege har du et enormt ansvar for menneskers liv og helse, og arbeidspresset er ofte veldig høyt. I sommer har vi fått høre mange rystende historier om hvordan en del leger har det på jobb, særlig under emneknaggen #legermåleve. Støttekollegaordningen er et landsdekkende tilbud som ble etablert av Legeforeningen på 1990-tallet, og består av inntil tre samtaler med en støttekollega. Vi har tatt en prat med Ingrid Taxt Horne, ph.d.-stipendiat ved Modum bad, og Karin Isaksson Rø, spesialist i arbeidsmedisin, ph.d. og seniorforsker ved LEFO – Legeforskningsinstituttet. De er to av forfatteren bak en nylig publisert kvalitativ studie av hvordan denne ordningen blir brukt. Artikkelen «Understanding peer support: a qualitative interview study of doctors one year after seeking support» er skrevet av Ingrid Marie Taxt Horne, Frode Veggeland, Fredrik Bååthe, Christina Drewes og Karin Isaksson Rø. Den er publisert i BMC Health Services Research i april 2023: https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-023-09312-y  Studien er også omtalt i Tidsskriftet: https://tidsskriftet.no/2023/06/legelivet/er-kollegastotte-nyttig Les mer om støttekollegaordningen og få hjelp her: https://www.legeforeningen.no/om-oss/helse-og-omsorgstilbud-for-alle-leger-og-medisinstudenter/stottekollegaordningen/  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Sigurd Ziegler, Synne Muggerud Sørensen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Hva er den biologiske mekanismen bak sammenhengen mellom akutt delirium hos eldre og økt risiko for demens (1, 2)? Bør middelsstore vestibulære schwannomer behandles stereotaktisk ved diagnosetidspunkt, eller bør man vente og se om de vokser (3)? Resultatene av en ny, stor multisenterstudie på bruk av donanemab mot Alzheimers sykdom ble publisert i JAMA i sommer (4–9). Kan den såkalte MIND-dietten forebygge kognitiv svikt (10)? Hvor effektivt er det å bruke transkraniell stimulering mot alvorlig depresjon (11, 12)? En nylig publisert metaanalyse har sett på sykdomsbyrden ved covid-19 i høyinntektsland og lavinntektsland (13). Syfilisforekomsten i USA er på sitt høyeste på over 70 år (14). Stemmer det at antiretroviral terapi (ART) gjør at hivsmittede ikke kan smitte andre (15, 16)? Hvor viktig er det egentlig at du velger riktig størrelse på mansjetten når du skal måle pasientens blodtrykk (17, 18)? Hva skjer når et offentlig helsevesen gradvis privatiseres (19, 20)? Visste du at 83 % av alle land tilbyr gratis skolemat (21)? Influensere har begynt å reklamere for dyre «total body scans» (22). Are Brean deler siste nytt fra internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2023/08/redaktorens-hjorne-51-vestibulaere-schwannomer-donanemab-mot-alzheimers-sykdom-total-body Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Synne Muggerud Sørensen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Brystsmerter er vanlig, og de kan være et symptom på alt fra kjærlighetssorg til akutte og dødelige tilstander. I denne episoden har vi fått med oss Cecilie Bugge, tidligere lege i spesialisering i hjertesykdommer, nå doktorgradsstipendiat ved Rikshospitalet, for å snakke om en nylig publisert kasuistikk i Tidsskriftet. Her ble en mann i 50-årene innlagt etter residiverende episoder med brystsmerter. På innleggelsesdagen hadde han besvimt i sittende stilling. Den endelige diagnosen viste seg å være sjelden, men med klassiske symptomer og funn. Artikkelen «En mann i 50-årene med brystsmerter og synkope» er skrevet av Cecilie Bugge, Hilde Grundt, Ida Høiland Hove, Mehran Jazbani og Noreen Butt. Den kan leses i Tidsskriftet nr. 11/23 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/06/en-mann-i-50-arene-med-brystsmerter-og-synkope  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Sigurd Ziegler, Synne Muggerud Sørensen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee 

Fagfellevurdering er en essensiell del av vitenskapelig kvalitetssikring, men hvem er fagfellevurdererne? I to nye studier har forskerne undersøkt behandling av henholdsvis kronisk og akutt subduralt hematom. JAMA har publisert en originalartikkel om erfaringene gjort ved evakuering av pasienter med tog fra totalt elleve byer i Ukraina. Statiner er fortsatt førstevalget for lipidsenkende medikamentell behandling, men er bempedoinsyre et godt alternativ for de pasientene som tåler statiner dårlig? Skandalekirurgen Paolo Macchiarini har nylig blitt dømt til 30 måneders fengsel, og Karolinska sjukhuset har blitt omtalt som sentrum for «forskningsetikkens Tsjernobyl». I to nylige studier publisert som preprintartikler – altså ennå ikke fagfellevurdert – har man klart å dyrke frem syntetiske humane embryoer helt opp til over to ukers alder, direkte fra stamceller. Islandske forskere har funnet en genvariant som påvirker stemmens toneleie. Sjefredaktør Are Brean forteller om dette og mer i ukens episode av Stetoskopet. Stetoskopet tar nå sommerferie og er tilbake i august. Vi høres! Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Synne Muggerud Sørensen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee Artikler nevnt: Analysis of peer reviewers’ response to invitations by gender and geographical region: cohort study of manuscripts reviewed at 21 biomedical journals before and during covid-19 pandemic Association of Functional Status, Cognition, Social Support, and Geriatric Syndrome With Admission From the Emergency Department  Dexamethasone versus Surgery for Chronic Subdural Hematoma  Decompressive Craniectomy versus Craniotomy for Acute Subdural Hematoma  Traumatic Acute Subdural Hematoma — Should the Bone Flap Be Removed or Replaced? Characteristics of Medical Evacuation by Train in Ukraine, 2022  Bempedoic Acid for Primary Prevention of Cardiovascular Events in Statin-Intolerant Patients  Bempedoic Acid for High-Risk Primary Prevention of Cardiovascular Disease: Not a Statin Substitute but a Good Plan B  Paolo Macchiarini: Disgraced surgeon is sentenced to 30 months in prison  The deadly legacy of a stem cell charlatan Retract or be damned: a dangerous moment for science and the public  Puberty blockers for young people will only be available as part of clinical research, says NHS  Most advanced synthetic human embryos yet spark controversy Sixty seconds on . . . synthetic embryos Have a high-pitched voice? It might be in your genes  Sequence variants affecting voice pitch in humans

De siste ti årene har det vært en kraftig økning av gonoré blant unge i Norge. Vi må tilbake til tidlig på 80-tallet for å finne tilsvarende tall som i 2022, og nå rapporteres det om høyere tall hos kvinner enn hos menn. Hvorfor har det blitt sånn, og hva kan vi gjøre med det? Vi har invitert forfatterne av en nylig publisert debattartikkel om nettopp dette for å lære mer. Anne Olaug Olsen er spesialist i hud- og veneriske sykdommer og i samfunnsmedisin og overlege ved Avdeling for smittevern og vaksine ved FHI. Åse Haugstvedt er spesialist i hud- og veneriske sykdommer og overlege ved Olafiaklinikken. Debattartikkelen «Gonoré hos unge – et varsko» er skrevet av Anne Olaug Olsen og Åse Haugstvedt. Den kan leses i Tidsskriftet nr. 9/23 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/05/debatt/gonore-hos-unge-et-varsko  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Synne Muggerud Sørensen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee 

Helse må være det endelige målet for økonomisk aktivitet, og en nøkkelprioritet på tvers av all offentlig virksomhet, mener WHO i en ny rapport. Stadig flere nye lover og lovforslag gjør det vanskeligere og vanskeligere for transpersoner i USA – og for helsepersonell som prøver å hjelpe dem. Hvor effektivt er bruk av ketamin mot alvorlig og behandlingsresistent depresjon, sammenlignet med elektrokonvulsiv behandling? Er det noen sammenheng mellom opptak ved medisinutdanning og studentenes sosioøkonomiske bakgrunn? Retraction Watch har funnet ugler i mosen til den høyt rangerte odontologiske høyskolen Saveetha i Chennai, India. Kan aminosyren taurin være nøkkelen til et lengre liv? Og gir tospråklighet fra ung alder bedre kognitiv funksjon som gammel? Sjefredaktør Are Brean forteller om dette og mer i ukens episode av Stetoskopet. Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Synne Muggerud Sørensen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee   Artikler nevnt: Health must be put at the heart of economies, says WHO report Economic policy makers need to take health seriously Temporal Trends in Childhood Household Income Among Applicants and Matriculants to Medical School and the Likelihood of Acceptance by Income, 2014-2019  Legal Penalties for Physicians Providing Gender-Affirming Care Seven days in medicine: 31 May to 6 June 2023  Ketamine versus ECT for Nonpsychotic Treatment-Resistant Major Depression  Efficacy of Continuous Transdermal Nitroglycerin for Treating Hot Flashes by Inducing Nitrate Cross-tolerance in Perimenopausal and Postmenopausal Women: A Randomized Clinical Trial  Did a ‘nasty’ publishing scheme help an Indian dental school win high rankings?  Measles, mumps, and rubella vaccine at age 6 months and hospitalisation for infection before age 12 months: randomised controlled trial  Taurine linked with healthy aging  Taurine deficiency as a driver of aging  Linking early-life bilingualism and cognitive advantage in older adulthood  In Other Journals

I en nylig publisert originalartikkel i Tidsskriftet kan vi lese at LIS1-leger kjenner på stor grad av medisinsk usikkerhet og utrygghet på jobb. Denne utryggheten er ofte knyttet til følelser av utilstrekkelighet, skam og en frykt for å skille seg ut på en negativ måte. Hva slags systemer ligger til rette for å ivareta LIS1-legene våre, og hva kan gjøres for å forbedre dette? Vi har invitert førsteforfatter Eirik Hugaas Ofstad for å snakke mer om dette. Han er ph.d., spesialist i akutt- og mottaksmedisin og i generell indremedisin, avdelingsoverlege i akuttmottak og observasjonspost ved Nordlandssykehuset og førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet. Originalartikkelen «LIS1-leger og medisinsk usikkerhet – en kvalitativ studie» er skrevet av Eirik Hugaas Ofstad, Karoline Asdal, Bruno Nightingale, Paul K. Han, Trine Ammentorp Gregersen og Pål Gulbrandsen. Den kan leses i Tidsskriftet nr. 8/23 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/05/lis1-leger-og-medisinsk-usikkerhet-en-kvalitativ-studie Den tilhørende lederartikkelen «Trygge leger – god pasientbehandling» er skrevet av Beanca Gjølberg Grottenberg. Den kan leses i Tidsskriftet nr. 8/23 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/05/trygge-leger-god-pasientbehandling Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Synne Muggerud Sørensen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee