I denne episoden snakker vi om hvordan du kan bli hørt og få respekt i samtaler – uten å rope, presse eller miste deg selv. For hva gjør du når du opplever at kommunikasjonen hjemme eller på jobb glipper? Når sterke personligheter tar mye plass, eller noen rett og slett klikker? Skal du heve stemmen – eller finnes det en smartere vei? Vi snakker også om emosjons-regulering som et kraftfullt verktøy – fordi du må være i balanse når andre er i ubalanse. I stedet for å bli fanget i krangler og forsvar, kan du lære å styre samtaler med ro, nysgjerrighet og tydelige grenser. Du får konkrete kommunikasjonsråd du kan bruke allerede i dag – og refleksjoner rundt hvordan vi trener opp vår indre styrke som i et mentalt treningsstudio. 🔹 Hvordan roe ned emosjonelle kapringer 🔹 Hva du kan si når noen hyler og klikker 🔹 Hvordan du setter grenser med varme 🔹 Teknikker for å validere uten å underkaste deg 🔹 Språklige grep som bygger broer 🔹 Og hvordan du blir en trygg leder i ditt eget liv – uten å miste deg selv Enten du har fått høre at "du har et kommunikasjonsproblem", eller bare vil lære å stå tryggere i deg selv – denne episoden er for deg. Lytt når du vil ha mer ro, tydelighet og styring – uten å gå til kamp. #kommunikasjon #emosjonsregulering #relasjoner #mentaltrening #samtalekunst #grensermedvarme #emosjonellintelligens #blihørt #styringutenroing #konflikthåndtering #indrestyrke #podcasttips #psykologi #personligutvikling

I dag skal vi ikke finne svar – vi skal stille spørsmål. Ikke de raske, overfladiske spørsmålene som gir enkle løsninger. Men de ærlige, urovekkende, kanskje til og med litt ubehagelige spørsmålene. De som får deg til å stoppe opp. Tenke. Kjenne etter. De som har kraft til å endre kursen din – ikke fordi noen andre har svaret, men fordi du begynner å lytte innover. Vi fikk en e-post fra en mann som hadde lyttet til episodene våre mellom samtaletimer. Han skrev at han satt igjen med spørsmål som ble med ham videre – spørsmål som ikke bare fylte tiden, men åpnet noe nytt i ham. Som fikk ham til å kjenne at det er her forandring begynner. For det er ikke svarene som forvandler oss. Det er spørsmålene vi tør å leve med. Spørsmålene vi ikke skyver unna, men gir plass til. Spørsmålene som modnes i oss – langsomt, stille – og en dag, når vi er klare, peker i en ny retning. I denne episoden inviterer vi deg til å sette ned tempoet og åpne rommet for nettopp slike spørsmål. Kanskje finner du ikke svar i dag. Kanskje skal du ikke det heller. Kanskje er det nok å undre deg. Skrive dem ned. La dem følge deg en stund. Kanskje snakke med noen om dem. Og som Rainer Maria Rilke skrev: «Elsk spørsmålene. Kanskje vil du en dag gradvis, uten å merke det, leve deg inn i svaret.» Er du modig nok til å stille deg selv et av dem?

Vi har alle møtt dem: Mennesker som virkelig har vært gjennom noe vondt; ekte ofre som bærer på tap, svik eller overgrep. Deres smerte fortjener respekt. Men hva med de som aldri blir ferdige med å være et offer, uansett hva som skjer? Hva med dem som bruker offerrollen som et skjult våpen — for å kontrollere, unngå ansvar, eller styre andre gjennom skyld og dårlig samvittighet? I dag skal vi se på forskjellen mellom det ekte offeret, det kroniske offeret – og det manipulerende offeret." HVA ER ET OFFER? En person som identifiserer seg som konstant utsatt, hjelpeløs eller urettferdig behandlet – selv når det ikke (lenger) er tilfelle. Og det er tre hovedtyper: 1. Det ekte offeret Noen som virkelig har vært utsatt for alvorlig overgrep, tap, vold eller svik De kan være preget av traumer, men ofte søker de hjelp, ønsker å komme videre 2. Det kroniske offeret De som har en vane for å tolke mange små eller store hendelser som overgrep mot dem De kan ha opplevd ekte smerte tidligere, men har fastlåst en identitet som "offer" Lever ut offerrollen i nye situasjoner Ofte sur eller skuffet, men klarer ikke kommunisere behov Ensomhet og bitterhet: "Ingen ser meg", "Ingen hjelper meg" 3. Det manipulerende offeret (hovedfokus i denne episoden) Her brukes offerrollen som en måte å få kontroll, unngå ansvar eller manipulere andres følelser Det kan være ubevisst ("jeg vet ikke at jeg manipulerer, jeg bare vil ha sympati") eller mer bevisst Belønningen i form av oppmerksomhet, unntak, forståelse og makt Relasjonelle utfordringer – manipulasjon eller tilbaketrekning Hvordan får offeret kontroll? Fordi folk vegrer seg for å gi tilbakemelding eller sette grenser Mangel på krav og forventninger fra omgivelsene Ingen vil "sparke" en som ligger nede Kan "bestemme" stemningen i et rom – andre må trå varsomt Subtil emosjonell utpressing "Hvis du virkelig bryr deg, vil du ikke..." Usagte trusler om skyldfølelse eller drama hvis man utfordrer dem Still deg selv disse spørsmålene for å se om du er utsatt for en manipulativ offer-atferd: Er personen interessert i løsninger, eller bare i å få bekreftet hvor ille alt er? Når du tilbyr konkret hjelp, blir det tatt imot eller avvist med 'det hjelper jo ikke uansett'? Føler du deg energisk eller utmattet etter å ha vært sammen med personen? Er det rom for dine følelser og behov i samtalen?" Og tenk litt videre på dettte: "Hvilke relasjoner i ditt liv tapper deg for energi på denne måten?" "På hvilke områder av livet ditt kan du med fordel ta tilbake ansvaret for din egen lykke?" "Hvor kan du begynne å sette én enkel, vennlig grense denne uken?"

Er det mulig å leve sammen lenge – og fortsatt føle glede, nærhet og lyst? I denne episoden ser vi nok en gang på forsking og finner hva som kjennetegner par som lykkes i det lange løp. Vi tar utgangspunkt i et ærlig og sårbart lytterbrev fra en mann som er ufrivillig singel, og som undrer seg over om det noen gang vil lykkes for ham – og hva som skal til for å få kjærligheten til å vare. I 2022 ble det registrert 8 204 skilsmisser i Norge, det laveste tallet siden 1986! Hvis dagens trender fortsetter, anslås det at 37,1 prosent av ekteskap inngått nå vil ende i skilsmisse - men her er ikke de som "bare" er samboere tatt med - så taller er høyere. Og mange har både to og tre samvisbrudd bak seg.. Handler det bare om flaks og kjemi – eller finnes det mønstre og valg som faktisk gjør en forskjell? Vi leter etter svar fra både Dr. John Gottmans banebrytende studier på parforhold og Esther Perels refleksjoner rundt begjær, autonomi og lengsel i langvarige relasjoner. Vi snakker også om hvordan parforhold påvirker selvfølelsen vår – og hvorfor det er viktig å føle seg som seg selv i møte med den andre og mye mer... Som alltid får du noen enkle refleksjonsspørsmål du kan ta med deg videre - for hva som er riktig for deg, vet bare du... Hva trenger du for å føle deg fri – og samtidig knyttet? Hvordan ønsker du å bli møtt i et forhold? Hva slags kjærlighet ønsker du å skape? Lytt med hjerte og nysgjerrighet – uansett om du er i et forhold, ønsker deg et, eller prøver å forstå hvorfor det er så vanskelig - og hvordan det kan bli litt lettere med et lite perspektiv skifte... Om du vil lære mer om dette kan du sjekke ut Gottmans "Love Lab" som har over 40 års forskning på par. Han snakker også om de fire rytterene (The Four Horsemen): Kritikk, forakt, forsvarsposisjon og stonewalling – tegnene som varsler trøbbel. Hva lykkelige par gjør i følge Gottmann: De bygger et sterkt vennskap. De reparerer konflikter tidlig. De viser "bids for connection" – og svarer på dem. De har en kultur for takknemlighet og humor. De kjenner hverandres indre verden (drømmer, frykt, verdier) Og vil du ha hjelp til å finne ut av verdiene dine - sjekk ut boken vår for å ta kontroll over eget stress og bli bedre i balanse så du kan finne Og husk : Kjærlighet er ikke bare følelser – det er også ferdigheter. Relasjoner må pleies, og det krever bevissthet og arbeid. Å være et lykkelig par handler ikke om å unngå problemer, men om hvordan man møter dem. Et ektepar kan ikke gi hverandre alt – men kan gi hverandre nok, når begge tar ansvar for både seg selv og forholdet.

I denne episoden svarer vi på en ærlig og viktig melding fra en lytter som opplever at frykten for å få angst har begynt å styre hverdagen mer enn angsten selv. Hvorfor blir det sånn – og hva kan vi gjøre med det? Kvinnen som skrev til oss sier: «Jeg er så redd for å få angst - selv om sen sjelden er så ille... Men minnet om den ene gangen gjør at jg ikke klarer tenke på noe annet.. " Kjenner du deg igjen i dette? Da er du ikke alene og vi utforske flere tanker rundt dette: Hva angst for angsten egentlig er Hvorfor hjernen gjør dette mot oss Hva som skjer i kroppen når vi går og venter på "det store anfallet" Hvordan vi kan møte frykten med humor, eksponering og paradoksale metoder Som alltid får du mange historier fra kontoret- metaforer, forskning og konkrete teknikker gir deg verktøy for å møte angsten på nye måter – og kanskje le litt midt i alvoret. Hvis du vil dykke dypere i angst som tema, kan du også høre på disse episodene under. der vi snakker om flere nyanser av sosial angst, panikkangst og alltid med fokus på gode løsninger om hvordan du kan få kontrollen tilbake. 96. Emosjonell kapring; når følelsene tar styringen 86. Du er MER enn de vonde minnene dine 75. Når stresset og angsten setter seg i kroppen 59. Når du blir sliten av egne tanker 53. En tanke er kun en tanke, ikke noe mer 21. Den overveldende angsten 👉 Og del gjerne episoden med noen som trenger å vite at de ikke er alene – og test gjerne ut en av metodene vi nevner. Kanskje blir det starten på noe nytt? For ingeting skjer - før noe skjer..

I dag tar vi deg med inn i et landskap som både er spennende, rart og nesten litt magisk. Vi skal møte en av historiens mest innflytelsesrike terapeuter; Milton H. Erickson. En mann som ikke bare revolusjonerte forståelsen av hypnose og det ubevisste, men som også levde et liv fylt av smerte, motstand og genialitet. Som ung gutt ble Erickson rammet av polio og lå lammet i lang tid. Han ble tvunget til å observere verden – og menneskene rundt seg – med skarp oppmerksomhet og nysgjerrighet. Dette ble starten på noe helt unikt. Han oppdaget hvordan språk, blikk og kroppsspråk kunne påvirke – og forandre – mennesker på dypet. Erickson var psykiater, spesialist i medisinsk hypnose og familieterapi, men han jobbet sjelden slik andre gjorde. I stedet brukte han humor, overraskelser, gåter, metaforer og dypt menneskelig forståelse for å åpne dører i folks sinn – dører som ofte hadde vært stengt i mange år. I denne episoden får du høre om: ✨ Hvordan sykdommen formet hans metode og livsfilosofi ✨ Hvorfor han valgte å jobbe med det ubevisste – og hvordan ✨ Hvordan hans kreative bruk av språk og historier fortsatt preger terapi i dag ✨ Hva moderne retninger som Ericksoniansk hypnoterapi, løsningsfokusert terapi, NLP og coaching har lært av ham. VI tar også turen innom dypdykk i The Big Five-personlighetsmodellen (OCEAN) og hvordan denne forståelsen kan kaste nytt lys over både personlig vekst og terapeutisk arbeid Dette er episoden for deg som er nysgjerrig på hvordan forandring egentlig skjer – og hvordan du kan få tilgang til kraften som ligger gjemt i ditt eget ubevisste. Bli med inn i historien, metodene og magien til Milton Erickson, og kanskje oppdager du noe nytt i deg selv underveis?

Vi har et JUBILEUM! VI har nå laget 100 podcast episoder og fått nesten 135 000 avspillinger! Stadig flere finner veien til podkasten vår – og det er GØY! Men det startet sakte … veldig sakte. 😅 I det første året - 2022 var det i mellom 0 - 3 stykker som hørte på oss hver dag - men i mars 2025 - spilles vi av mellom 350–400 ganger daglig og vi har mer enn 2 000 følgere. Den mest popolære episoden handlet om det ubevisste sittet - 600 avspillinger på én dag! Så kanskje vi skal snakke mer om dette igjen? Det mest imponerende? ALT har skjedd organisk; Ingen betalte annonser – bare ekte engasjement og vi har gjort det samme - igjen og igjen. For utholdenhet lønner seg uansett hva du holder på med.. Vi mimrer, vi feirer – og vi deler hva som har vært morsomt, utfordrende og overraskende underveis. og kommer innom hva er det som gjør at noen holder ut, mens andre gir opp? Her får du noen tips om utholdenhet og blir ennå bedre kjent med oss som håper å få til 100 episoder til! Hvis dere vil ha 100 episoder til da? 😃 Gi oss en tilbakemelding Og en stor klem og tusen takk for all støtte, alle heiarop og for at du har stilt gode spørsmål som vi fikk svare på. Hjelp oss gjerne videre med å følge oss og dele det du synes er spennede! 💛

Hvordan forholde seg til at minnene forsvinner? Demens er en brutal sykdom – ikke bare for den som rammes, men også for de pårørende. Mange opplever en tung sorg over å se sine kjære forsvinne bit for bit, samtidig som følelsene svinger mellom kjærlighet, utålmodighet, frustrasjon og dårlig samvittighet. Hvordan kan vi håndtere dette? I denne episoden deler Rita egne erfaringer med demens i familien, og vi svarer en mann som sliter med dette både å besøke sine nære som sliter med denne sykdommen - og som selv er livredd for å bli dement. Han leter etter tegn på at noe er galt - og han finner det. Vi tar for oss flere spørsmål: ✔️ Hva som kjennetegner de fire stadiene med demens ✔️ Hvordan de vanskelig besøkene kan blir litt lettere både for pårørende og for den gamle. ✔️ Hva forskningen sier om forebygging: Kan vi gjøre noe for å redusere risikoen for demens? ✔️ Hvorfor stress, søvn og mental helse spiller en avgjørende rolle for hjernen vår Dette er en viktig episode for alle som har en berøring med demen, enten du er pårørende eller bare kjenner på frykten for å miste deg selv en dag. Det er bedre å vite enn ikke å vite og nå er det bare å lytt med hjertet og del gjerne med noen som trenger det. 4 Demensstadier Denne oversikten beskriver fire stadier av demens sett fra et sosialpsykologisk perspektiv. I motsetning til den medisinske modellen, som fokuserer på hjerneskader, belyses her hvordan sykdommen utvikler seg og påvirker individets kognitive funksjoner og dagligliv. Første stadium: Hyppig gjentakelse av spørsmål for å bekrefte egen virkelighetsoppfatning, f.eks. "Det er jo mandag i dag – da kommer barnebarnet?" Frustrasjon og uro knyttet til hukommelsestap. Kan insistere på alternative forklaringer for egne feil, f.eks. å lage risgrøt i en kaffekjele og hevde at det er eneste tilgjengelige alternativ. Andre stadium: Glemmer hva de holder på med, f.eks. begynner å dekke bordet til julemiddag, går på toalettet og kommer tilbake for å rydde bort alt som om festen var over. Blir forvirret over relasjoner og generasjoner, f.eks. tro at en sønn er en avdød ektefelle eller at en søster er mor. Kan ha gode dager innimellom, men samtaler blir stadig vanskeligere. Tredje stadium: Kan begynne å vandre, tro de skal på jobb, møte noen eller hente et barn. Lett for å gå seg bort, selv på steder de kjenner godt. Kommunikasjon blir mer kroppslig: repeterende bevegelser, stryking på seg selv, "luftstrikking" eller syning. Språket reduseres Kan utvikle inkontinens og miste evnen til å spise med bestikk. Fjerde stadium: Kan sitte stille, stirre ut i luften eller ha øynene lukket uten å reagere på stimuli. Til tross for tilsynelatende utilgjengelighet kan de fortsatt høre og kjenne berøring. Kroppen skrur seg gradvis av og slutter til slutt å spise og drikke. Gamle bilder og minner: Se på gamle fotoalbum, familiebilder eller aviser fra deres ungdomstid. Dette kan vekke minner og gi en følelse av trygghet. Musikk: Spill sanger fra deres unge år – musikk er ofte koblet til sterke minner og kan gi glede selv i senere stadier av demens. Dans og bevegelse: Enkle bevegelser til musikk kan gi mestringsfølelse og glede. Berøring og nærhet: En hånd å holde i, myke tekstiler, eller massasje kan virke beroligende. Enkle håndarbeid eller hobbyer: Strikking, perler, tegning, eller enkle puslespill kan skape mestring og ro. Sansestimuli: Følelsen av vind / vann /lukter / se på vakre ting. Duften av kaffe, lavendel eller nybakt brød kan gi gjenkjennelse og trygghet. Ta med noe de likte å spise / drikke. Natur og frisk luft: En tur ut i hagen, se på fugler, kjenne vinden mot huden kan vekke følelser og gi en følelse av tilstedeværelse. Vær tilstede - med et åpnet hjerte. Og dra hjem med god samvittighet Hvordan få til gode besøk?

Hvorfor er det så vanskelig å si nei? Har du noen gang kjent på at det nesten er umulig å si nei – selv når du vet at du burde? At dårlig samvittighet tar over kroppen, og du ender opp med å tilpasse deg andres behov på bekostning av deg selv? Du er ikke alene. Mange sliter med å sette grenser, spesielt hvis de har vokst opp med en følelse av at det å være snill betyr å alltid være tilgjengelig for andre. Men sannheten er at evnen til å si nei er avgjørende for vår mentale helse, vår selvfølelse og våre relasjoner. Når vi aldri setter grenser, sender vi ubevisst signaler om at våre behov ikke er like viktige som andres. Over tid kan dette føre til stress, utmattelse og en følelse av å miste seg selv i andres forventninger. I denne episoden møter vi en lytter på 26 år som aldri har lært å si nei. Oppvokst i en familie der tilpasning var en selvfølge, har det å sette grenser aldri vært et alternativ. Nå lever hun et "vellykket liv" på utsiden, men på innsiden føler hun at det ikke er plass til henne selv. Sammen utforsker vi hvorfor grensesetting føles så vanskelig, hva som skjer i kroppen når vi vurderer å si nei, og hvordan vi kan begynne å endre dette uten å drukne i skyldfølelse. 🔹 Hvorfor føles nei så ubehagelig? 🔹 Hvordan henger skam og grensesetting sammen? 🔹 Hva skjer i kroppen når vi sier nei – og hvordan kan vi håndtere det? 🔹 Konkrete teknikker for å si nei med ro og trygghet. Å si nei betyr ikke at du er egoistisk – det betyr at du tar vare på deg selv. Når du setter grenser, lærer du også andre hvordan de kan respektere deg. Sterke, sunne relasjoner bygges ikke på ubegrenset tilgjengelighet, men på gjensidig respekt og forståelse. Lytt med et åpent sinn, pust dypt – og ta de første skrittene mot et liv der du står litt stødig i deg selv. Det vil ikke bare være til glede for deg - men også andre.. Husk du er også er rollemodell - om du har barn. Så lev et liv som du ønsker at dine barn en dag skal leve...

I denne episoden tar vi for oss et spørsmål fra en lytter som står ved et vanskelig valg. Hun er forlovet, men istedenfor å glede seg til bryllupet, kjenner hun en voksende uro. Kjæresten hennes lyver. Små løgner. Store løgner. Og når hun konfronterer ham? Han benekter. Endrer historien. Sier at hun husker feil. Og en dag får hun høre at en eks kaller han «en patologisk løgner.» Spørsmålene står i kø; Kan jeg stole på partneren? Eller lever jeg i en virkelighet han har skapt? I denne episoden skal vi dykke ned i fenomenet patologisk løgn: Hva det er, hvorfor lyver noen så uhemmet, og hvordan du kan beskytte deg selv hvis du er fanget i et forhold med en som manipulerer sannheten. Er du i tvil om partneren din snakker sant? Eller kjenner du noen som stadig vrir på sannheten? Da kan denne episoden gir deg innsikten du trenger for å skille sannhet fra løgn, og ta valg som er riktige for deg. Vi tar også opp spørsmålet: Hvorfor blir noen patologiske løgnere – og er det mulig å redde et forhold til en som lyver konstant? En viktig del av dette er kanskje ikke spørsmålet om han kan endre seg, men om du ønsker å leve med denne usikkerheten? Tillit er grunnmuren i ethvert forhold – hvis du allerede kjenner på tvil nå, hvordan vil dette føles om fem eller ti år? Et spørsmål du kan stille deg selv er: - Hadde jeg rådet min beste venninne til å gifte seg med en person som lyver for henne og nekter for det? Og i stedet for å bruke energi på å finne ut om han lyver, kan det være mer fruktbart å spørre deg selv: - Er dette et forhold hvor jeg føler meg trygg, respektert og verdsatt? PS. Vi referer også en som er god på alle de ubevisste signalene vi sender ut Vanessa van Edwards

Har du noen gang opplevd at frykt eller angst tar fullstendig over, og at kognitive teknikker ikke fungerer? Da kan det mulig du har opplevd emosjonell kapring - og det temaet går vi mer innpå i denne episoden. Vi fikk nylig en melding fra en lytter som beskrev hvordan angsten kan gjøre henne helt handlingslammet. Hun sier: «Jeg blir som et lite barn og klarer ikke å tenke klart når stresset slår inn. Jeg vil så gjerne lære hvordan jeg kan stoppe krisen – før den kommer.» Kanskje du også har kjent på den følelsen? At kroppen går i alarmberedskap, tankene løper løpsk, og det kjennes umulig å finne roen. Hovedproblemet er ofte at problemet: at vi ofte tror på de skremmende tankene og historiene angst forteller oss. Vi snakker om hvorfor hjernen svikter oss midt i kaoset. Hvordan angst kan forkle seg som truende historier, men i virkeligheten er et troll i fjellet – høyt og bråkete, men faktisk ganske ufarlig. Og som alltid får du noen helt konkrete teknikker for å roe ned når du kan bruke både for å forebygge og når du står midt oppi et emosjonelt kaos. Slik at du kan velge ro fremfor panikk. Og husk at FEAR også kan være en forkortede for False Evidence Appearing Real Tips til å håndtere emosjonell kapring Pust dypt: Fokuser på å puste rolig og dypt for å roe nervesystemet og få kontroll over kroppen. Identifiser følelsen: Navngi følelsen du opplever, for eksempel "Jeg føler meg redd nå." Dette hjelper hjernen å gjenopprette logikken. Beskriv hva konkret som skjer i kroppen, og bare observere uten å tolke eller dømme. Minn deg selv på realiteten: Spør deg selv, "Hva er den faktiske trusselen her?" Kjøle ned ansikt, hender og nakke - og rett deg opp så du får puste litt dypere. Et fint mantra: this too shall pass. Oppsøk hjelp om du ikke klarer det.

Fra 5. til 7. juni 2025 holder vi igjen kurs på vakre Finnskogen Denne gangen er det kurset VEIEN VIDERE, som har et litt annet fokus enn tidligere kurs som Bli venn med fortiden og hypnosekurs. Nå handler det om deg, dine drømmer, dine behov og hvor du vil i livet – og kanskje aller viktigst, hvordan du kan ha det bra mens du går veien videre. Dette kurset handler ikke bare om konkrete målsettinger, men om å utforske visjoner og ideer. Kanskje trenger du litt tid til å klargjøre hva som virkelig er viktig for deg før du tar neste steg. Her får du rom til å gjøre nettopp det. Vi har en rekke spørsmål, kreative teknikker og effektive verktøy som vi deler med deg – basert på vår lange erfaring som terapeuter - og med å holde kurs. På Finnskogen skal du få muligheten til bare å være, og la svarene komme til deg i ditt eget tempo. Kurset nærmer seg nå fulltegnet, og vi vet at noen fortsatt sitter på gjerdet og lurer på om dette kurset er riktig for dem. Derfor har vi laget en liten episode hvor vi har samlet noen spørsmål fra de som fortsatt er usikre. Du kan lese mer om kurset her Og hvis du fremdeles har spørsmål etter å ha hørt episoden, er du hjertelig velkommen til å sende meg en e-post: rita@mittpusterom.com eller sende en sms til 401880 90

Har du noen gang sagt "ja" når du egentlig mente "nei"? Eller bitt tennene sammen for å unngå en konflikt, selv om det kostet deg dyrt? I denne episoden snakker vi om noe som mange vil gjenkjenne; ubehaget som følger med konflikter. Hvorfor er vi så redde for konflikter? Hva skjer i kroppen og sinnet når vi fryser, unngår og trekker oss tilbake? Og enda viktigere hvordan kan vi lære å møte konflikter med styrke og selvrespekt? Frykten for konflikter er noe mange kjenner på, og det kan holde oss tilbake både i relasjoner, på jobb, og i livet generelt. Det kan begrense oss, gjøre komfortsonen vår liten og livskvaliteten lav, og denne gangen besvarer vi et spørsmål fra en som ønsker å finne litt styrke til å bryte ut av dette. Vi ser mer på dette: - Hvor frykten kommer fra og hvordan tidlige opplevelser kan forme oss. - Hvordan konfliktunnvikelse begrenser livet vårt og relasjonene våre. - Konkrete steg du kan ta for å bryte mønsteret og stå opp for deg selv. Hva skjer når du slutter å flykte og i stedet våger å stå i deg selv? Når du får til det - kan du potensielt endre livet ditt. Hvis du trenger å finne mot til å møte konflikter og stå opp for deg selv - kan dette være lurt å bruke en halvtime på... Neste gang du står overfor en konflikt, hva ville skje hvis du ikke trakk deg unna? Å begynne å sette grenser handler ikke om å være konfronterende, men om å finne en balanse mellom å være tydelig og empatisk. Tenk på det som å uttrykke deg selv med respekt, både for deg selv og andre. Lytt, lær og test ut det vi snakker om - og del kunnskapen: for dette er noe mange sliter med...

Første podcast i et nytt år - og Rita avslutter episoden med en merkelig oppfordring: Gråt litt mer! Hvorfor det er viktig å gråte snakker vi litt om her - fordi både vi har lagt merke til å nesten alle sier "unnskyld" når vi gråte.... Hva er det egentlig vi skammer oss over? I denne episoden tar det litt tid før vi kommer til kommer til gråtens mysterium; hvorfor vi gjør det, hva det betyr for oss, og hvordan det kan styrke både oss selv og relasjonene våre. Men vi hadde mye annet å prate om før vi kommer til dette: Den biologiske grunnen til at vi gråter – og hvorfor det føles så godt etterpå. Hvorfor vi ofte føler skam eller behovet for å si "unnskyld" når tårene kommer. Hvordan gråt og sårbarhet kan skape sterkere bånd mellom mennesker. Fordelene ved å omfavne følelsene våre i stedet for å skjule dem. Gjennom forskning, personlige refleksjoner og konkrete tips, vil denne episoden gi deg nye perspektiver på viktigheten av å være sårbar – både for deg selv og i møte med andre. Neste gang tårene presser på, håper vi du husker dette: Du trenger ikke å si "unnskyld" for å være menneskelig. Tør å vise hvem du er – det er der magien skjer. "Sårbarhet er hjertet i menneskelig kontakt - og motet til å bli sett." - Brené Brown

Velkommen til årets siste mini-episode! I denne korte episoden deler Rita sine tanker om overgangen til et nytt år. En magisk tid for refleksjon, planlegging og nye muligheter - så bruk tiden klokt. Her får du høre noen ideer om hvordan hun planlegger året: - Hvordan du kan gi året et tema som hjelper deg å holde fokus og motivasjon. - Inspirasjon til å ta en Misogi Challenge – en utfordring som bryter grenser og bygger mestringsfølelse. - Enkle tips til å planlegge seks små eventyr som gir deg energi og glede gjennom året. - Hvordan du kan skape fire nye vaner som er små nok til å lykkes med, men store nok til å gjøre en forskjell. Hun deler også egne refleksjoner om viktigheten av å prioritere med omhu – å vite hva du sier ja til, og hvorfor du sier nei til noe annet. Det handler om å skape rom for det som virkelig betyr noe. Hvis du ikke helt vet hva du vil eller hvor veien går videre, kanskje vi kunne treffes på Finnskogen i juni=? Dette kurset er for deg som ønsker inspirasjon, retning og lære å glede deg over det som er, og for deg som drømmer om et liv med mer glede og mening. Send meg en e-post til; ritatellefsdal@gmail.com så sender jeg deg informasjon. Vi ønsker deg et fantastisk godt nytt år – fylt med små seire, store drømmer og øyeblikk som får hjertet ditt til å smile. Nå er tiden for å skrive neste kapittel i din historie, og jeg gleder meg til å høre hva du velger som ditt tema eller utfordring for 2025! GODT NYTT ÅR!!

Ikke alle gleder seg til jul, her svarer vi en kvinner som sier det knyter seg i magen bare ved tanker på dette... Forventning, ansvar, julekalendrene og ikke minst juleferie med storfamilien kan bli litt mye og her kommer vi med noen tips om hvordan du skal unngå å bli så sliten i løpet av denne ferien. Her er noen tips for å overleve julestria og gå inn i det nye året med ny energi: "Be curious, not furious": Når andres atferd irriterer deg, prøv å være nysgjerrig i stedet for sint. Kanskje tante Marit bare trenger å bli sett, ikke nødvendigvis korrigert. Sjekk med deg selv: Hva i deg er det som reagerer på det som skjer? Hva handler følelsen egentlig om? Introspeksjon kan gi deg nyttige svar! Unngå the blame game: Ingen vinner når skyldfordeling starter. Ta ansvar for hvordan du selv reagerer, og slipp behovet for å peke fingre. Pass på merkelapper og forventninger: Å forvente at "alt blir et kaos" eller "ingen hjelper til" setter tonen før ting skjer. Dropp merkelappene, og vær åpen for en annen opplevelse. Senke forventningene til alt og alle, inkludert deg selv: Perfeksjon er julens verste fiende. Si til deg selv: "Litt rot betyr at det er liv her". Bruk humor: Når Onkel Per for 15. gang forteller den samme historien, kan du velge å smile og si: "Nå venter vi bare på neste kapittel!" Pust dypt: Før du eksploderer, ta en lang, dyp pust. Ikke undervurder hvor mye det hjelper å gi seg selv to sekunder pause. Trekk deg unna: Det er lov å takke høflig nei til en diskusjon, julebord eller en dessert du egentlig ikke vil ha. En liten "timeout" kan gjøre underverker. Ta ansvar for egen lykke: Ingen andre kan gi deg glede. Den kommer innenfra. Bestem deg for å skape en indre julestemning, uansett ytre kaos. Når noen er ufine: I stedet for å ta det personlig, pust dypt og si stille inni deg: "I wish you well." Det setter tonen for en fredeligere reaksjon. Husk takknemlighet: Selv midt i julestresset kan du finne små ting å være takknemlig for – som en god kopp gløgg eller et øyeblikk av stillhet. og ikke minst - hva med å lage en ; Dette skal jeg ikke gjøre liste, f.eks. Ikke bake syv slag hvis tre holder. Ikke delta på alle invitasjoner – velg de som faktisk gir energi. Ikke rydde loftet fordi "det burde vært gjort før jul." Gi tillatelse til å si nei og prioritere hva som faktisk betyr noe for dem. Glem perfekt - bare vær tilstede La barna pynte juletreet som de vil, selv om det blir skjevt. Om noen hjelper deg å støvsuge - og det ikke blir perfekt - hva så. Vær glad for hjelpen Gi gaver som er enkle og meningsfulle, som tid sammen eller hjemmelagde ting. Innfør en 5-minutters daglig pusterom til å lande litt: Å puste dypt og slippe spenning. Legg inn en alarm på tlf om dette? Å skrive ned / snakk om hva du er takknemlige for akkurat den dagen Bare stoppe opp oppleve øyeblikket Å høre på en kort meditasjon eller rolig musikk Skap din egen juletradisjon Rita har laget 1 juledag til den store pysjamas-dagen, og har hjerter på alle vinduer og begynner 1 januar i stillhet. fFinn ut hva som passer for deg - dette kan være å: Ta en vintertur i frisk luft for å koble av fra julekaoset med en nabo / venn Skrive et hyggelig brev til deg selv om året som har gått. Kjøpe en gave til deg selv før jul Sette av en halv dag på spa - eller i skogen - koble helt av Ha en kveld uten skjerm der de koser seg med stearinlys, te, og en god bok. Disse tipsene kan gjøre det enklere for lytterne å navigere julepresset, og samtidig legge til rette for en mer meningsfull og fredelig høytid. 😊 Husk at januar kommer uansett. Ikke la deg rive med av forventningene til "julens magi". Lag heller din egen versjon av hva som er godt nok for deg. OG GOD JUL OG GODT NYTT ÅR 🎄

Hvor går egentlig grensen mellom å gi barnet store mengder trygghet, kjærlighet og beskyttelse, og samtidig skape rom for at barnet skal utvikle seg til å bli et selvstendig og trygt individ. Når tipper dette over til å bli overbeskyttende? Her besvarer vi et spørsmål fra en kjærlig far, som ønsker å gi barnet sitt alt - men som også undrer seg over hans egen bakgrunn: Kan den litt "harde" barndommen ha gitt meg noe positivt? Å lære barna om følelser er noe av det beste du kan gjøre som foreldre. Vise dem at ingen følelser er farlig og være en trygg favn de kan falle i når de tråkker litt feil. For det vil skje - det er kun et spørsmål om tid. Vi kommer som alltid med våre personlige erfaringer og reflekterer også over spørsmålene om trygghet, kjærlighet og den potensielle verdien av utfordringer i oppveksten Barns emosjonelle behov – spesielt behovet for trygghet, kjærlighet og bekreftelse, er helt avgjørende for en sunn utvikling. Forskning viser at disse elementene bidrar til barns kognitive og emosjonelle utvikling, samt til deres evne til å bygge sunne relasjoner i voksenlivet. Psykologer som Daniel Siegel og Gabor Maté har utforsket hvordan trygg tilknytning og følelsesmessig støtte spiller en sentral rolle i barns utvikling og psykiske helse. Vi tar utgangspunkt i noen kjente teorier fra blant annet: Daniel Siegel, kjent for sitt arbeid med barns hjerneutvikling, hevder at trygg tilknytning danner grunnlaget for hvordan barn oppfatter seg selv og verden rundt dem. Når barn føler seg trygge, kan de utforske omgivelsene sine, utvikle selvtillit og bygge en indre stabilitet. Dette skjer gjennom relasjoner der foreldre er sensitive og responsive til barnets behov. Tilknytningsteori, utviklet av John Bowlby og senere utvidet av Mary Ainsworth, understreker at barn som har et trygt bånd til omsorgspersonene sine, er bedre rustet til å håndtere stress og motgang. Gabor Maté har fokusert på hvordan mangel på kjærlighet og bekreftelse kan påvirke barn negativt, spesielt når det gjelder oppvekst under vanskelige forhold. Han mener at barn som opplever kjærlighet og emosjonell bekreftelse fra foreldrene, utvikler en sterk følelse av egenverd. Dette kan beskytte dem mot psykiske utfordringer senere i livet. Bekreftelse handler om å se barnet for den det er – med alle sine følelser og behov – og gi dem rom til å uttrykke disse på en trygg måte. I tillegg til trygghet og kjærlighet understreker både Siegel og Maté viktigheten av emosjonell støtte og foreldrenes evne til å mentalisere. Mentalisering er foreldrenes evne til å forstå og reflektere over barnets indre tilstand. Daniel Siegel kaller dette "mindsight," evnen til å gjenkjenne og forstå både egne og andres følelser. Dette hjelper barn å regulere sine egne følelser, da de får oppleve at følelsene deres blir møtt og anerkjent. Her er noen praktiske råd: Vær sensitiv og responsiv: Lytt til barnet og prøv å møte dem med åpenhet, spesielt når de viser sårbarhet. Vis empati og aksept: Anerkjenn barnets følelser uten å dømme eller bagatellisere dem. Dette viser at følelsene deres har verdi. Gi regelmessig oppmuntring og bekreftelse: Ros innsats og følelser, ikke bare prestasjoner. Dette bygger indre motivasjon og en sunn selvfølelse. Mentalisering: Reflekter rundt barnets følelser sammen med dem. Dette hjelper dem med å forstå og håndtere sine egne følelser bedre. Forskningen til Siegel og Maté, sammen med andre forskere innen tilknytningsteori og emosjonell utvikling, viser hvordan trygghet, kjærlighet og bekreftelse er avgjørende for å støtte barns helhetlige vekst. Barn som får disse grunnleggende behovene oppfylt, utvikler evner til selvregulering, empati og sosialt engasjement – egenskaper som er sentrale i et meningsfullt voksenliv Ved å gi barn rom til å føle seg trygge og sett, legger vi et sterkt grunnlag for deres psykiske helse, motstandskraft og evne til å håndtere utfordringer i livet. Spørsmål til egen refleksjon og samtale med partneren din: Hva er det viktigste du vil at barnet ditt skal føle i oppveksten? Hvordan påvirker dine egne opplevelser som barn måten du oppdrar dine egne barn på? Hvordan kan du best hjelpe barnet ditt med å utvikle selvstendighet og motstandsdyktighet?

Stadig oftere hører vi om unge voksne som flytter hjem igjen . for en kortere eller lengre periode. Det kan være mange årsaker; samlivsbrudd, dårlig økonomi, mistet jobben, eller venter på et studie som skal starte. Og uansett årsak, er det utfordrende for både foreldre og barn - for det er lett å gå inn i gamle roller. Her besvarer vi et spørsmål fra en mor som har opplevd akkurat det; de voksne barna kommer hjem for korte eller lengre perioder. Hun opplever høye forventninger fra dem og strekker seg langt, og synes det er vanskelig når hun forsøker å sette grenser for seg selv og dem. Du vil høre hvorfor Sigurd synes vi ikke skal kalle barna våre "barn" etter en viss alder - og vi snakker om de skiftende rollene: Når barn blir voksne, endrer også foreldrerollen seg. Tidligere roller kan være dypt inngrodde, og både foreldre og barn kan falle tilbake i gamle mønstre, særlig når de er sammen i lengre perioder. Dette kan gi følelsen av å bli satt tilbake til en rolle hun egentlig har vokst ut av. Å være tydelig på sine egne behov og grenser er viktig, spesielt når barn forventer at foreldrene alltid skal være tilgjengelige på samme måte som før. En åpen dialog med de voksne barna kan bidra til at de forstår at dynamikken i forholdet også må forandre seg etter hvert som de selv vokser. Noen generelle tips fra oss . Bruk humor Vær i forkant TA 100 % ansvar for forholdet Å bli hørt og få respekt når du snakker handler om å utvikle både selvtillit og kommunikasjons-evner som gjør at andre lytter til deg. Her er noen effektive strategier som kan hjelpe: Holdningen: Stå eller sitt oppreist og møt blikket til de du snakker med. Dette viser at du er trygg og tilstede. Stemmen: Snakk med en rolig og klar stemme. Varier toneleiet og tempoet for å holde folk interessert, men unngå å snakke for raskt. Dette gir inntrykk av selvsikkerhet og kontroll. Tydelighet: Vær kortfattet og presis. Å uttrykke seg klart og direkte gjør det lettere for andre å forstå hva du vil si, og det viser respekt for andres tid. Bruk håndbevegelser: Håndbevegelser kan understreke poengene dine og gjøre budskapet mer engasjerende. Nikk og lytt: Hvis du snakker i en samtale, vis at du lytter aktivt til andres synspunkter. Dette skaper respekt og gjør det mer sannsynlig at de vil lytte til deg når det er din tur. Smil og vær åpen: Et vennlig uttrykk viser at du er trygg, avslappet, og innstilt på dialog. Innledning, hovedpoeng og avslutning: Start med en kort oversikt over hva du vil snakke om, presenter hovedpunktene, og avslutt med en oppsummering eller et klart standpunkt. Bruk eksempler: Konkretisering gjennom eksempler gjør budskapet ditt mer forståelig og overbevisende. Folk forstår bedre når de ser noe for seg eller kan relatere til det. Vær respektfull: Selv om du er uenig, anerkjenn andres meninger. Dette viser at du verdsetter dem, noe som kan gjøre dem mer åpne for ditt synspunkt. Still spørsmål: Vis interesse for andres innspill. Spør åpne spørsmål som viser at du er engasjert og vil forstå deres perspektiv. Snakk fra hjertet: Folk kan ofte merke om du er ærlig og ekte. Når du deler dine egne følelser og erfaringer, vil folk lettere knytte seg til deg. Unngå jargong eller vanskelige ord: Det er viktig å snakke i et språk som både er naturlig for deg og lett for andre å forstå. Sett grenser på en vennlig måte: Hvis noen avbryter eller ikke gir deg rom, kan du høflig men bestemt si, “La meg fullføre, så skal jeg gjerne høre ditt synspunkt.” Øv på å si “jeg”-utsagn: I stedet for å si “Du tar feil,” prøv “Jeg ser det litt annerledes.” Dette gjør at folk føler seg mindre angrepet og mer åpne for diskusjon. 1. Utstrål trygghet og tydelighet2. Vær oppmerksom på kroppsspråket ditt3. Bygg opp budskapet ditt med struktur4. Vis at du bryr deg om andres perspektiver5. Vær deg selv og snakk autentisk6. Praktisk råd for å styrke respekten

I dag besvarer vi et spørsmål fre en kvinne som føler hun lett blir utsatt for forskjellige hersketeknikker, og vi snakker om hva slags mennesker som er ekstra utsatt, hvem som utfører denne type manipulasjon. Og som alltid kommer vi med noen praktiske tips du kan bruke, Hersketeknikker er subtile metoder noen mennesker bruker for å beholde kontroll, undertrykke andre eller få sin vilje. Vi vil se på hva hersketeknikker er, hvordan de kommer til uttrykk i ulike relasjoner, og hvordan vi kan gjenkjenne og håndtere dem. Oversikt over ulike Hersketeknikker Usynliggjøring: Ignorere eller overse noen for å få dem til å føle seg uviktige. Latterliggjøring: Gjøre narr av eller forminske noens bidrag for å få dem til å virke dumme. Tilbakeholdelse av Informasjon: Unngå å dele viktig informasjon for å beholde kontroll. Fordømmelse uansett hva du gjør: Kritisere uansett hva den andre gjør, slik at personen aldri kan gjøre noe riktig. Skam og skyldfølelse: Påføre skyldfølelse eller skam for å manipulere eller kontrollere. spille offer - en ukjent men effektiv måte å ta kontroll på. Ingen / få vil tråkke på en som allerede ligger nede - blir tatt hensyn til - ikke noe ansvar Overkjøring: Ta beslutninger på vegne av andre uten å inkludere dem i prosessen. Hvordan Gjenkjenne og Håndtere Hersketeknikker Være oppmerksom på kroppsspråk og tonefall. Sett grenser og kommunisere klart når du føler deg manipulert. Søk støtte fra andre hvis man føler seg utsatt for hersketeknikker. Hva oppnår man ved å bruke hersketeknikker? Makt og kontroll: Den som bruker hersketeknikker, søker ofte å etablere eller opprettholde en posisjon med makt eller overlegenhet. Dette kan være for å beskytte egen status, eller for å undertrykke andre som utfordrer maktforholdet. Undertrykking av andre: Ved å bruke slike teknikker kan man hindre andres utvikling eller fremgang, enten det er på jobb eller i sosiale sammenhenger. Dette kan føre til at personer føler seg usikre, udugelige eller mindreverdige. Skape en dynamikk av avhengighet: Gjennom hersketeknikker kan man gjøre andre avhengige av sin godkjennelse eller beslutning, som gir brukeren kontroll over andres valg og handlinger. Personer som ofte bruker hersketeknikker, kan ha visse personlighetstrekk; Autoritære og kontrollerende, narcissistiske trekk, usikre personer: rÅ bekjempe hersketeknikker krever bevissthet, selvsikkerhet og noen ganger støtte fra andre. Det handler om å stå opp for seg selv, sette klare grenser, og ikke tillate seg selv å bli manipulert eller kontrollert. Vi håper denne episoden har gitt deg innsikt i hersketeknikker og hvordan de påvirker oss alle. Husk at du har rett til å bli behandlet med respekt og verdighet, både på jobben og hjemme - og det er både din rett og din plikt at du kjemper for deg.

Denne uken tar vi for oss noe som 30 % av Norges befolkning lider av: kroniske smerter. Og en av disse er faktisk Rita. Hun har levd med dette i snart 30 år og her kommer en episode som er ble litt mer personlig enn planlagt.. Men det er mye læring å hente i andres historier, og det er håp å finne gjennom andres tilheling. Rita ble inspirert av dokumentaren This Might Hurt, og boken "The way out" av Alan Gordon, som fokuserer på hvordan smerte kan ha psykologiske komponenter, og hvordan ulike teknikker kan hjelpe oss å “avlære” smerte. Link til studie rundt PRT. Appen vi snakker om heter "Curable" Det viser seg at når en skade er fysisk leget, og smerten fortsetter eller forverres, kan det noen ganger skyldes at hjernen har "lært" smerten. Dette er kjent som "sentral sensibilisering," hvor nervesystemet overreagerer på smerte, selv om den opprinnelige årsaken er borte. Det er som om hjernen har blitt overfølsom for signaler og fortsetter å sende smertesignaler, selv når de ikke lenger er nødvendige. Ikke minst er det viktig å forstå smerte-frykt-syklusen. Når smerter fører til frykt for å forverre tilstanden, unngår vi gjerne visse aktiviteter eller bevegelser. Dette kan skape spenninger i kroppen, som igjen forsterker smerten. Over tid kan denne syklusen forverres - og en negativ forventning vil også kunne gjøre dette mer kompleks. Om du lider av kroniske smerter - kan dette være en god ide å se nærmere på Pain Reprocessing Therapy (PRT) og her er noen steg fra boken: Få en nøyaktig diagnose: Feildiagnoser kan føre til mer smerte og misforståelser. Det er viktig å utelukke strukturelle årsaker som kreft eller brudd, før man vurderer om smerten er hjernegenerert. Forstå at kronisk smerte kan være reversibel: Nyere forskning viser at kronisk smerte kan være en lært tilstand, skapt av hjernen. Ved å trene hjernen kan man ofte redusere eller eliminere smerte. Deaktiver smerte-frykt-syklus: Når smerte skaper frykt, forsterker det smerten. Teknikker som somatisk sporing og mindfulness kan bidra til å bryte denne syklusen. Gjennomfør emosjonell bearbeiding: Smerte kan ofte være en erstatning for underliggende følelser som skyld, sorg eller sinne. Å bearbeide disse følelsene kan redusere smerten. Gjør nødvendige livsendringer: For å fremme helbredelse kan det være nødvendig å gjøre livsstilsendringer som reduserer stress og fremmer mental og fysisk helse. Økt frykt setter nervesystemet i alarmberedskap, slik at det skal mindre til for at et stimuli oppleves som smertefullt. Hvis du i stedet for å unngå smerter/smertefulle situasjoner, kan eksponere deg for dette i kontrollerte former, så vil du kunne øke smerteterskelen og øke toleransegrensen din. Og til slutt - aldri gi deg! Livet skal leves ikke bare gjennomføres...