Renta stiger, prisene øker og folk sliter med å betale regningene sine. 6.oktober legges statsbudsjettet frem. Hvordan er utsiktene for norsk økonomi og hvor mye penger skal brukes? Får vanlige folk det bedre nå? Hva prioriteres og hva prioriteres ikke? Styrer vi mot lavere inflasjon? Og er statsbudsjettet tilpasset framtida som venter; med eldrebølge, klimatrussel, økende forskjeller og lavere oljeinntekter? Kjersti Næss Torstensen, avdelingsdirektør i Finansdepartementet, gir oss utsiktene for norsk økonomi framover, forklarer hvordan statsbudsjettet henger sammen og går igjennom hovedinnretningen av finanspolitikken. Så diskuterer vi de politiske prioriteringene med Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant SV, Eigil Knutsen, stortingsrepresentant Ap og Tina Bru, stortingsrepresentant Høyre.

Første uka i oktober ble statsbudsjettet lagt frem, og uka etter inviterte vi til frokost for å se på hvordan bistandsbudsjettet bidrar til reduksjon av ulikhet. Vi vet at ulikhet utgjør en stor trussel mot demokratiet, fordi det bidrar til konsentrasjon av både økonomisk og politisk makt, og at en av de viktigste forsvarsmekanismene vi har mot demokratisk tilbakegang og økende ulikhet er sivilsamfunnsorganisasjonene. Hvordan reflekteres dette i bruken av bistandpengene våre? Hurdalsplattformen er nemlig tydelig på at Regjeringen ønsker å bidra til både å redusere global ulikhet, og å styrke demokratiet. Vises det i årets statsbudsjett? Norsk Folkehjelp og Tankesmien Agenda inviterer til frokost post statsbudsjett og høsterie, for å diskutere og debattere dette med flere kloke hoder. Vi får blant annet selskap av: Håvard Mokleiv Nygård: Kunnskapsdirektør i Norad Tore Wig: Professor i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Andreas Motzfeldt Kravik: Statssekretær Utenriksdepartementet (Ap) Ingrid Fiskaa: Stortingsrepresentant for SV og medlem i utenriks- og forsvarskomiteen Nora Selnæs, politisk rådgiver (MDG)

Hva skjedde i kommunevalget? Hvordan skilte Tolga seg fra Åmot? Hva skjedde i Bergen som var ulikt fra Oslo? Hvor forskjellig er egentlig politikken i Tromsø og Fredrikstad? Det har vært 357 valg i 356 kommuner, og Axel Fjeldavli, statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda, drar oss gjennom årets valgresultater og setter dem i kontekst av lange linjer i partienes historie, lokale særegenheter og store saker i årets valgkamp. Sammen med Tor Bjørklund har Axel nylig gitt ut boken Norske partier og velgere: Valgresultatenes historiske røtter (Cappelen Damm Akademisk, 2023).

Hvordan behandles «Jeppene» i dagens samfunn? De som sliter økonomisk eller med psykisk helse, traumer eller rus – hvordan møter samfunnet deres behov? I Ludvig Holbergs 300 år gamle stykke Jeppe på Berget får vi oppleve overklassens brutale lek og harselering med de fattige. Klassekritikken i stykket virker å være evig aktuell og kanskje spesielt nå i «dyrtid», der begrep som «nyfattige» har dukket opp. I Christian Lollikes regi er Jeppe på Berget blitt mørkere og farligere, og setter søkelyset på vårt eget samfunn. Baronen i stykket kan oppleves som et bilde på maktsystemet i samfunnet; de ressurssterke som behandler de ressurssvake mer og mer brutalt. Er de fattige bare dukker i de rikes spill, slik som Jeppe er på baronens slott? Salongen er et samarbeid mellom tankesmien Agenda og Nationaltheatret, der vi ser nærmere på utenforskapet i samfunnet, inspirert av Jeppe på Berget av Ludvig Holberg. Du lytter til: - Trygve Svensson, leder av tankesmien Agenda og ph.d. om Ludvig Holbergs retorikk. - Njål Helge Mjøs, leder for dramaturgiatet ved Nationaltheatret - Inga Marte Thorkildsen, politiker for SV, forfatter og podkastvert. - Hilde Nagell, rådgiver i Agenda og samtalens ordstyrer.

Her kan du lytte til lanseringen av Oliver Bulloughs bok "Butler for verden". Oliver Bullough er historiker, forfatter og journalist. Han er i samtale med Ivar Dale, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité og Ingrid Hjertaker i Tax Justice Norway. Moderator er Trygve Svensson, leder i tankesmien Agenda. OM BOKEN: Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte? I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener. Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på. Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld. Boken er oversatt av Lene Stokseth. Arrangementet er et samarbeid mellom forlaget Res Publica og Tankesmien Agenda.

David Wengrow gjestet Agenda i Aulaen 19. oktober, på ett-årsdagen for lanseringen av suksessboken «The Dawn of Everything». Tankesmien Agenda og Universitetet i Oslo inviterte i den anledning til et foredrag med David Wengrow, med påfølgende samtale med statssekretær ved Statsministerens kontor, Wegard Harsvik, professor i antropologi Thomas Hylland Eriksen og postdoktor i samfunnsøkonomi Ragnhild Camilla Schreiner. I samtalen diskuterte panelet hvordan en ny forståelse av verdenshistorien kan endre hvordan vi utformer dagens politikk og hvordan vi kan skape et fremtidig samfunn med mindre ulikhet. David Wengrow er en av vår tids fremste arkeologer og tenkere, og er professor ved London University College. Han har i samarbeid med sin avdøde kollega og sosialantropolog David Graeber skrevet boken The Dawn of Everything, hvor de presenterer store mengder av kjente og mindre kjente bevis på hvordan urgamle samfunn har organisert seg ulikt, til ulike tider. Boken har satt verdenshistorien i nytt lys. Det klassiske narrativet om at samfunnet har utviklet seg lineært, hvor menneskene startet som jeger/sanker-samfunn, oppdaget jordbruket, sentraliserte seg, og utviklet seg til ulike sett byråkratisk styrte stater, utfordres i sin helhet. Historien er ujevn og dynamisk og det fremste trekket ved oss mennesker er nettopp mangfoldet i hvordan vi organiserer oss. Dette tillater oss til å tenke nytt rundt utvikling, ulikhet og utforming av morgendagens samfunn.

Sosialpolitikken må integreres i all samfunnsmessig aktivitet, i planlegging, i miljøforming, i produksjon, i utdanning, sa statsminister Trygve Bratteli for mer enn 50 år siden. Har vi kommet dit i dag? Selv om vi vet det lønner seg å investere i folk og de fleste er enig i at det gode samfunn må lage plass til alle, har vi fremdeles uløste sosiale problemer i 2022. Fattigdom, dårlige boforhold, ulikhet, arbeidsløshet og ensomhet – for å nevne noe. På dette frokostmøtet diskuteres det norsk sosialpolitikk og sosialt arbeid. Dette arrangementet er en del av lanseringen av notatet "Nye muligheter for sosialpolitikken". Notatet tar for seg utviklingen av sosialpolitikken over tid, og ser særlig på rommet for sosialt arbeid og det offentliges evne til å skape en helhetlig sosialpolitikk. Du lytter til: - Marte Mjøs Persen, arbeids- og inkluderingsminister (Ap) - Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant (V) - Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO) - Ivar Lødemel, professor ved OsloMet - Axel Fjeldavli og Tiril Halvorsen, rådgivere i Tankesmien Agenda og forfattere av notatet Nye muligheter for sosialpolitikken

Mange unge voksne i aldersgruppen 20-24 deltar ikke i valg. De lar være å møte opp i valglokalet. Både ved stortingsvalg og lokalvalg er valgdeltakelsen blant unge voksne lavere enn befolkningen for øvrig. Hvorfor er det sånn? Og hva kan vi gjøre for å øke de unges valgdeltakelse? Notatet «Demokratiguider» er vårt første notat i serien om demokratiets utfordringer i Norge. I dette notatet presenterer vi ordningen med demokratiguider – et av Fredrikstad kommunes mest sentrale og vellykkede tiltak for å øke valgdeltakelsen ved lokalvalget i 2019 og stortingsvalget i 2021. Program: - Trygve Svensson, leder i Agenda, ønsker velkommen - Kommunikasjonsansvarlig i Tankesmien Agenda, Thea Joramo Lysne, presenterer demokratinotatet «Fredrikstadmodellen». - Stortingspresident Masud Gharahkhani innleder om demokratisk deltakelse. - Paneldiskusjon ved: Øyvin Kleven, SSB Martin Stubban, seniorrådgiver i Opinion Trond Øyvind Karterud, kommunikasjonsrådgiver i Fredrikstad kommune Maren Grøthe, stortingsrepresentant (SP) Ordstyrer: Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda

Den 25.05 arrangerte Tankesmien Agenda en Agenda-frokost om medarbeidereide bedrifter, i samarbeid med Evolutionary Institute, Democracy Collaboration og Mondragon-universitet. Hva er fordelene og ulempene med medarbeidereide bedrifter, og hvordan kan det se ut i praksis? Vi fikk besøk fra det berømte Mondragon-kooperativet i Spania. Mondragon ble stiftet i 1956 av en håndfull arbeidere, og har siden utviklet seg til å bestå av 300 institusjoner og bedrifter som driver med alt fra varehandel til landbruk. Vi fikk også høre om andre eksempler på at ansatte selv eier, blant annet om den lille byen Preston i Nord-England som har fått stor oppmerksomhet for å satse på lokalt eierskap, også kjent som Preston-modellen. I panelet kan du lytte til: Frederick Freundlich, professor Mondragon University Nagore Ipina Larranga, dean of the Faculty of Humanities and Education Sciences, Mondragon Ted Howard, President of The Democracy Collaborative Panel Jerry Lieberman, co-founder Evolution Institute Hilde Nagell, rådgiver I Tankesmien Agenda Ordstyrer: Tiril Halvorsen, rådgiver I Tankesmien Agenda

Krigen mot Ukraina legger et helt nytt press på norsk sikkerhetspolitikk. En farligere og mer usikker verden gjør at vi må stille viktige spørsmål på nytt. Hva er sentrum-venstres svar på en slik utvikling? Hvordan påvirker den nye situasjonen norsk alliansepolitikk, energipolitikk og forsvarspolitikk? Tankesmien Agenda inviterte i samarbeid med Norges offisers- og spesialistforbund partiene på sentrum-venstresiden til å gi sine analyser av situasjonen som har oppstått i kjølvannet av Russlands angrep på Ukraina, og utfordrer partiene på hvilken sikkerhetspolitikk de vil føre fremover. I panelet hører du: Snorre Valen, politisk redaktør i Nidaros Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund Åsmund Aukrust, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant fra SV Marit Arnstad, stortingsrepresentant fra Senterpartiet Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant fra Rødt Ordstyrer: Hannah Gitmark, nestleder i Tankesmien Agenda

Dagens regjering har store ambisjoner om å gå fra en lineær økonomi med bruk-og-kast til en sirkulær økonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall. Men sirkulær økonomi handler om mer enn bare resirkulering og avfallshåndtering. Det handler om hele verdikjeden. At man legger til rette for reparasjons-muligheter, forlenget levetid på produktene og klarer å skape noe nytt av brukte ressurser. Hvilke muligheter finnes og hva skal til for at vi skal kunne nå dem? Det skal paneldeltakerne på dette arrangementet drøfte. Tankesmien Agenda arrangerer i samarbeid med LO og Fremtind et frokostmøte om hvordan vi skal oppnå et samfunn som er mer sirkulært. Her vil du få en innsikt i regjeringens arbeid om å skape mer konkret handling i arbeidet med sirkulær økonomi, hvordan handelen kan bli mer sirkulær og hvordan vi kan bruke industrien og innkjøp til mer gjenbruk. Dessuten: Alle skader er sløsing med ressurser. Når vi unngår skader holder vi materialer i loop. Fremtind forsikring er blant landets største forsikringsselskap og arbeider aktivt med klimarisiko, skadeforebygging og sirkulær økonomi, og snakke om hvordan de jobber med dette viktige spørsmålet. Du møter: • Klima- og miljøminister Espen Barth Eide • Forbundsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor, Adm.dir Ivar Horneland i Virke • Rådgiver Sindre Kvil i Fellesforbundet, viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO • Leder i yrkesseksjon samferdsel og teknisk Stein Guldbrandsen i Fagforbundet, sekretær Are Tomasgard i LO, direktør for bærekraft Kristine Falkgård i Fremtind og fagleder for klima Kjetil Bjørklund fra KS • Adm. Dir Turid Grotmoll i Fremtind

Årets lønnsoppgjør sparkes snart i gang. Hva er bakteppet og utgangspunktet for årets oppgjør? Frontfagsmodellen er selve kjernen i den norske modellen, likevel er det flere som mener den slår skjevt ut for dem. Gjør den det og hva kan i så fall gjøres? Vi spurte partene i arbeidslivet. Politikerne har ingen rolle i selve lønnsoppgjøret, men politikken de fører har likevel stor betydning for den norske modellen og fordeling i samfunnet. Hva vil de gjøre når strømprisen er høy og ulikheten vokser? I panelet møter du: Roger Bjørnstad, sjeføkonom, LO Øystein Dørum, sjeføkonom, NHO Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant, SV Tuva Moflag, stortingsrepresentant, Ap Ola Elvestuen, stortingsrepresentant, Venstre Ordstyrer: Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda

Tankesmien Agenda inviterer unge politikere og debattanter til å diskutere viktige og betente politiske saker. Første tema ut handler om hvordan fremtidens velferdsstat skal se ut. Har vi råd til å opprettholde den velferdsstaten vi har i dag fremover og kan den forbedres? Hvordan kan staten hente inn flere inntekter og skal vi kutt utgifter? Hvordan bør skattesystemet legges opp for å både sikre omfordeling og inntekt? På denne Agenda-kvelden vil du få høre lederen i Unge Høyre og lederen i AUF bryne seg på hverandre. I panelet møter du: Ola Svenneby, leder i Unge Høyre Astrid Willa Eide Hoem, leder i AUF Ordstyrer: Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda

Digitalisering i skolen skjer raskt, og det tas stadig i bruk nye digitale løsninger, verktøy og apper som registrer, lagrer og bruker barns persondata. Debatten om digitaliseringen av skolen har vært en diskusjon om for eller imot nettbrett. Det er imidlertid mindre oppmerksomhet om selve teknologien og forretningsmodellene bak de løsningene som brukes i utdanningssektoren. Hva bør gjøres for å hindre at personopplysninger kommer på avveie, enten fra kommersielle aktører eller i andre sektorer? Hvordan reguleres og kontrolleres innsamling, deling og bruk av elevenes persondata? Er kontrollen god nok, og hvem har ansvaret? Tankesmien Agenda lanserer sammen med Redd Barna et notat som beskriver dagens situasjon. I notatet har forfatterne foreslått konkrete tiltak, som kan styrke det offentliges forutsetninger for å tilrettelegge for god bruk av digitale løsninger, uten at det går utover kommunalt selvstyre og metodefrihet i skolen. Vi inviterer til debatt om hva slags retningslinjer som trengs i skolen, og om hvordan utdanningsmyndighetene bør forholde seg til teknologigigantene i skolen. I panelet møter du: • Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda • Finn Myrstad, medlem i personvernkommisjonen • Simen Sommerfeldt, forfatter av Bouvet-rapporten, «Digitalisering i skolen, har vi glemt personvernet?» • Edvard Botterli Udnæs, leder i Elevorganisasjonen • Halvard Hølleland, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Det internasjonale samfunnets tilbaketrekning fra Afghanistan førte ikke bare til en rask maktovertakelse fra Taliban, men det har også bidratt til en drastisk forverring av en allerede krevende økonomisk og humanitær krise. Økonomien i landet er i ferd med å kollapse. Rapporter om vold og overgrep, og terrorangrepene mot Sjia-moskéer viser at også Taliban har utfordringer med å ivareta sikkerheten. Befolkningen i landet lever i frykt for fremtiden. Vi spør: Har Norge sviktet Afghanistan? Hvilke forpliktelser har Norge og det internasjonale samfunnet når krigen nå er over? Vi har invitert: - Cecilie Hellestveit, folkerettsekspert - Brage Larssen, oberst, Forsvaret - Kristoffer Egeberg, forfatter av boken «Fredsnasjonen Norge» Sylo Taraku fra Agenda er ordstyrer. Samina Ansari fra Afghanistankomiteen holder åpningsinnlegg.

Oppdrettsnæringen har gitt kysten nytt liv, fått folk arbeid og skapt store verdier. Har det fjernet vår kritiske sans? «Havbruksnæringen utnytter havressurser som tilhører fellesskapet (…) Det er derfor rimelig at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som skapes ved å utnytte denne ressursen». Så enkelt kan det sies. Det gjorde også det regjeringsnedsatte Havbruksutvalget, som anbefalte at vi i Norge bør innføre en grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Lønnsomheten i næringen de siste årene har vært svært høy, og i økende grad tilfalt noen få, rike eiere. En grunnrenteskatt vil kunne bidra til en rettferdig fordeling av inntektene opparbeidet på våre felles ressurser, og dessuten bidra til et mest mulig effektivt skattesystem. Likevel ble det ingen lakseskatt, og forslag fra forskere om reguleringer av oppdrettsnæringen er blitt lagt i en skuff. Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skriver i en fersk bok hele fortellingen om oppdrettslaksen, og om de utilsiktede, oppsiktsvekkende og mektige konsekvensene av den fantastiske oppfinnelsen. De spør blant annet om hva som skjer når man plasserer et nytt dyr i fjorden, og hvordan det påvirker de andre fiskene og artene, fjordene og elvene? Hva skjer med forskerne som roper varsku, med dyrevelferden, føre var-prinsippet og skattepolitikken når myndighetene ønsker vekst? I panelet: Simen Sætre og Kjetil Østli Møteleder: Hannah Gitmark

Tankesmien Agenda og Senter for Utvikling og Miljø (SUM) inviterer til boklansering og paneldiskusjon om boka «Do Gooders at the End of Aid. Scandinavian Humanitarianism in the 21st Century». Boka argumenterer for at Norges og Skandinavias rykte og identitet om «å være god» i sitt internasjonale engasjementet har blitt en nyttig ressurs (en «merkevare») som kan brukes til å gi utenrikspolitikk og ideer legitimitet, samtidig som vi oppnår kommersielle, diplomatiske eller sikkerhetsinteresser. Norsk utviklingspolitikk preges også av et interessant paradoks: Nordmenn ønsker å bidra til global utvikling, samtidig som veldig få har kunnskap eller interesse om hvordan, hvorfor og for hvilke resultater bistandsbudsjettet brukes. Vi inviterer til boklansering og paneldiskusjon om bokas påstander og problemstillinger, inkludert temaer som globale fellesgoder og tilgang til covid-19-vaksiner. Panelet består av: – Bjørg Sandkjær, statssekretær (Sp) – Antoine de Bengy Puyvallée, doktorgradsstipendiat SUM, UiO – Kari Helene Partapuoli, generalsekretær, Plan Norge – Catharina Bu, internasjonal rådgiver, Tankesmien Agenda Ordstyrer: Nikolai Hegertun, seniorrådgiver, Norad

I et demokrati skal alle ha lik mulighet til å påvirke ved at alle kan bruke sin stemme ved valg. Men er vi demokratiske nok? Hélène Landemore, professor i statsvitenskap ved Yale University, mener vi bør tenke annerledes og nytt om folkestyre. Landemore er aktuell med boken «Open Democracy» der hun diskuterer hvordan våre representative demokratier kan reformeres med nye og mer direkte former for politisk innflytelse, som bruk av lotteri, borgerforsamlinger og folkeavstemminger. Opptaket er fra Agendas aulaforedrag 21. oktober 2021 i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Vi samlet ungdomspartilederne for å diskutere distriktspolitikk, ulikhet og rettferdig grønt skifte. Hvordan skal de løse klimakrisen, ulikhetskrisen og samle by og land? I panelet: • Astrid Willa Eide Hoem, AUF • Balder Alvær Olafsen, Sosialistisk Ungdom • Teodor Bruu, Grønn Ungdom • Torleik Svelle, Senterungdommen • Alberte Bekkhus, Rød Ungdom • Andreas Simon Brännström, FpU • Ola Svenneby, Unge Høyre • Sondre Hansmark, Unge Venstre • Edel-Marie Haukland, KrFU Vårt Land kommentator Emil André Erstad ledet debatten.

I samarbeid med Res Publica lanserte vi Roman Krznarics bok «Hvordan tenke langsiktig». OM BOKEN Vi lever i en tid der det som skjer her og nå dominerer fullstendig, drevet frem av nyheter hele døgnet hele uken, den siste twitter-meldingen og kjøp nå-knappen. Når en slik desperat kortsiktighet er utgangspunktet for kriser i samtiden – fra klimaendring til global pandemi – vokser behovet for langsiktig tenking. Men hva er det? Har det noensinne fungert? Og kan vi i det hele tatt klare det? I "Hvordan tenke langsiktig" fordyper den ledende samfunnsfilosofen Roman Krznaric seg i historien og i menneskesinnet for å vise at vi at menneskeheten alltid har hatt en iboende evne til å planlegge for kommende slekter. Vi har gjennomføre tiltak som vil gi ringvirkninger i mange tiår, århundrer eller til og med årtusener fremover, fra pyramidene til det offentlige helsevesenet. Krznaric presenterer i boken inspirerende eksempler på «tidsrebeller», mennesker som gir oss en ny tilnærming til demokrati, kultur og økonomi slik at vi alle får mulighet til å bli gode forfedre og kan skape en bedre fremtid. Boken er oversatt av Rune R. Moen. Filosof og forfatter Roman Krznaric deltok fra studio i London, på scenen i Oslo stilte biolog Dag O. Hessen og Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda.