Jesus i hverdagen
Ungdomstro sin helt egne Miriam fikk en utfordrende oppgave på cellegruppen sin som gikk ut på å skrive en oversikt over de ulike delene av livet. Det kan f. eks. være på jobb, i skoletimen, i kirken, i friminuttene, i butikken, foran datamaskinen, når man spiser middag, i dusjen osv. Når man så har laget seg denne listen over alle sider ved livet, skal man spørre seg selv om hvor bevisst man er på Jesus i de ulike situasjonene.
En slik liste kan være til hjelp for en selv når man ønsker å avdekke områder i livet man ikke er bevisst på Jesus. Nå er det selvfølgelig et spørsmål om det egentlig er nødvendig å gå systematisk til verks for å finne ut hvor man tenker minst Jesus, det virker jo i grunn litt negativt. Men hvis man gjør denne øvelsen sammen med noen gode kristne venner, kan man kanskje bli inspirert av å høre hvordan andre inviterer med seg Jesus inn i de forskjellige aktivitene.
Noen er f. eks. veldig bevisst på Jesus når de er på handletur. "Er dette et riktig kjøp, Jesus? Eller hadde dette vært bedre?"
Andre er veldig bevisst på Jesus når de surfer på internett. "Skal jeg legge igjen en kommentar her, Jesus? Hva skal jeg evt. skrive? Skal jeg installere World Travelers IQ -applicationen på facebookprofilen min?"
Noen er ekstra bevisst på Jesus når de er sammen med ikke-kristne venner. "Hvordan kan jeg være en god venn for denne kompisen min, Jesus? Hvor mye skal jeg si om troen min? Kjære Jesus, gi meg mot og styrke til å følge deg nå!"
Men samtidig som slike lister kan være inspirerende, kan de fort bare bli en ny måte å føle seg mer- eller mindreverdig på. Hvis man f. eks. føler at man ikke tar Jesus med seg noen andre steder enn i kirken, kan det føre til avmaktsfølelse og mindreverdighetskomplekser når man plutselig tror at alle andre har et så mye mer levende kristenliv enn en selv. Det er jo ikke bra.
Aktiviteter med en lav Jesusfaktor hos oss i Ungdomstro er blant annet innebandy, dansing, fotballkamper, butikken, språkkurs, dataspill og logiske puslespill.
Det er jo en tanke som ofte nok slår oss, at vi er ikke gode nok kristne, vi må bli flinkere på å ta Jesus med oss inn i livene våre, vi må bli flinkere til å be osv. osv. Og helt uriktig er det vel heller ikke, at det hadde vært positivt å ta med seg Jesus mer inn i de forskjellige delene av livet vår, og det hadde vel vært positivt å bruke mer tid til å be? For all del. Jesus er bra, og jo mer Jesus, jo bedre.
Men hvordan skal man f. eks. ta med seg Jesus når man sitter og forsøker å lære seg italiensk? Det er en aktivitet som krever full konsentrasjon, og man kan ikke tenke så mye på Jesus samtidig. Eller hvordan skal man ta med seg Jesus på dans? Alle piruettene som skal utføres krever jo fullt fokus. Eller hva med dataspill? Det krever mye oppmerksomhet, og lar seg ikke lett kombinere med annet en korte meldinger som "Ja da, jeg kommer snart," eller "et øyeblikk bare" (i det minste hvis man spiller noe som foregår i real time).
Undertegnede tror Jesus selv ville vært opptatt av det han holdt på med til enhvert tid. Når Jesus var på shopping, brydde han seg om å shoppe på en best mulig måte. Når Jesus surfet på internett, brydde han seg om å kommentere og oppføre seg så klokt som mulig. Når Jesus var med vennene sine, brydde han seg om dem, deres situasjon og om hvordan han best kunne være en god venn. Når Jesus lærte seg italiensk, fokuserte han på italiensk. Når Jesus danset vanskelige dansemoves, konsentrerte han seg om de forskjellige spirrevippene, og når han spilte dataspill prøvde han å gjøre det så godt som mulig.
Hvorfor må vi kristne da liksom bry oss om JESUS i de samme situasjonene?
Fint å tenke på Jesus, snakke om Jesus og snakke med Jesus, veldig smart å ta seg tid til Jesus, det er faktisk essensielt for troen å ta seg tid til Jesus. Jesus selv brukte mye tid med sin far i himmelen. Men føl deg for all del ikke som en dårlig Jesusetterfølger selv om du ikke har Jesus fullstendig på hjernen resten av dagen også.
Podcast med litt av innslaget finner du som mp3 her.
(Hvis det ser ut til at undertegnede har vippet litt frem og tilbake i denne saken, er det forsåvidt riktig observert)
En slik liste kan være til hjelp for en selv når man ønsker å avdekke områder i livet man ikke er bevisst på Jesus. Nå er det selvfølgelig et spørsmål om det egentlig er nødvendig å gå systematisk til verks for å finne ut hvor man tenker minst Jesus, det virker jo i grunn litt negativt. Men hvis man gjør denne øvelsen sammen med noen gode kristne venner, kan man kanskje bli inspirert av å høre hvordan andre inviterer med seg Jesus inn i de forskjellige aktivitene.
Noen er f. eks. veldig bevisst på Jesus når de er på handletur. "Er dette et riktig kjøp, Jesus? Eller hadde dette vært bedre?"
Andre er veldig bevisst på Jesus når de surfer på internett. "Skal jeg legge igjen en kommentar her, Jesus? Hva skal jeg evt. skrive? Skal jeg installere World Travelers IQ -applicationen på facebookprofilen min?"
Noen er ekstra bevisst på Jesus når de er sammen med ikke-kristne venner. "Hvordan kan jeg være en god venn for denne kompisen min, Jesus? Hvor mye skal jeg si om troen min? Kjære Jesus, gi meg mot og styrke til å følge deg nå!"
Men samtidig som slike lister kan være inspirerende, kan de fort bare bli en ny måte å føle seg mer- eller mindreverdig på. Hvis man f. eks. føler at man ikke tar Jesus med seg noen andre steder enn i kirken, kan det føre til avmaktsfølelse og mindreverdighetskomplekser når man plutselig tror at alle andre har et så mye mer levende kristenliv enn en selv. Det er jo ikke bra.
Aktiviteter med en lav Jesusfaktor hos oss i Ungdomstro er blant annet innebandy, dansing, fotballkamper, butikken, språkkurs, dataspill og logiske puslespill.
Det er jo en tanke som ofte nok slår oss, at vi er ikke gode nok kristne, vi må bli flinkere på å ta Jesus med oss inn i livene våre, vi må bli flinkere til å be osv. osv. Og helt uriktig er det vel heller ikke, at det hadde vært positivt å ta med seg Jesus mer inn i de forskjellige delene av livet vår, og det hadde vel vært positivt å bruke mer tid til å be? For all del. Jesus er bra, og jo mer Jesus, jo bedre.
Men hvordan skal man f. eks. ta med seg Jesus når man sitter og forsøker å lære seg italiensk? Det er en aktivitet som krever full konsentrasjon, og man kan ikke tenke så mye på Jesus samtidig. Eller hvordan skal man ta med seg Jesus på dans? Alle piruettene som skal utføres krever jo fullt fokus. Eller hva med dataspill? Det krever mye oppmerksomhet, og lar seg ikke lett kombinere med annet en korte meldinger som "Ja da, jeg kommer snart," eller "et øyeblikk bare" (i det minste hvis man spiller noe som foregår i real time).
Undertegnede tror Jesus selv ville vært opptatt av det han holdt på med til enhvert tid. Når Jesus var på shopping, brydde han seg om å shoppe på en best mulig måte. Når Jesus surfet på internett, brydde han seg om å kommentere og oppføre seg så klokt som mulig. Når Jesus var med vennene sine, brydde han seg om dem, deres situasjon og om hvordan han best kunne være en god venn. Når Jesus lærte seg italiensk, fokuserte han på italiensk. Når Jesus danset vanskelige dansemoves, konsentrerte han seg om de forskjellige spirrevippene, og når han spilte dataspill prøvde han å gjøre det så godt som mulig.
Hvorfor må vi kristne da liksom bry oss om JESUS i de samme situasjonene?
Fint å tenke på Jesus, snakke om Jesus og snakke med Jesus, veldig smart å ta seg tid til Jesus, det er faktisk essensielt for troen å ta seg tid til Jesus. Jesus selv brukte mye tid med sin far i himmelen. Men føl deg for all del ikke som en dårlig Jesusetterfølger selv om du ikke har Jesus fullstendig på hjernen resten av dagen også.
Podcast med litt av innslaget finner du som mp3 her.
(Hvis det ser ut til at undertegnede har vippet litt frem og tilbake i denne saken, er det forsåvidt riktig observert)
Podkasten Ungdomstroblogg er innebygd på denne siden fra en åpen RSS feed. Alle filer, beskrivelser, illustrasjoner og andre metadata fra RSS-feeden tilhører podcasteieren og er ikke tilknyttet eller validert av Podplay.