Takk
Ungdomstrovenner!
Onsdag for tre uker siden hadde jeg min siste skoledag på Knarvik Vidaregåande Skule. Helgen derpå flyttet jeg hjem til mor og far etter fire år i tre forskjellige leiligheter. Onsdag for to uker siden tok jeg fagbrev i produksjonselektronikk. På tirsdagen den uken var jeg på avslutningsfest for avgangselevene, og tok farvel med klassekameratene og lærerne mine en siste gang. På fredagen hadde jeg min siste arbeidsdag i Roxar, hvor jeg har vært lærling de siste fire årene.
Farvel til Sjur, som jeg har bodd med hele denne tiden,
Farvel til klassekamerater,
Farvel til lærere,
Farvel til kolleger;
Farvel til venner.
Livet tar et nytt steg.
Forrige uke ble jeg banket opp og sendt hjem fra opptaksprøvene til flygeskolen, så nå er planen å tilbringe et års førstegangstjeneste i 2. bataljon på Skjold. Men før det, skal jeg ta noen ukers ferie i de forente statene med min mor og far (vi skal blant annet besøke et stort vulkansk område som er i stand til å kaste glovarm stein på halve Nordamerika hvis det først bestemmer seg, nemlig Yellowstone National Park).
Dermed ser det altså ut til at jeg også må ta et, iallefall delvis, farvel med Ungdomstro. Ungdomstro har vært med å forme meg utrolig mye de siste fire årene, og jeg har blitt kjempeglad i dere; dere gamle som trofast lider dere igjennom moderne rockemusikk hver eneste uke, bare for å følge med på et knippe unge egg spekulere løst og fast om verden, livet, tull og tøys, kjærligheten, samfunn, bibel og Jesus. Dere ungdommer som kjenner igjen stemmene våre når vi treffer dere et annet sted. Dere blogglesere som har lyst på flere podcastklipp. Dere som skryter av Ungdomstro til vennene deres, som viser seg å vite hvem vi er. Alle dere som lar dere engasjere av diskusjonene våre, alle dere som snakker i munnen på radioapparatet. Dere som husker oss i bønnene. Dere som heier på oss, dere Ungdomstrovenner.
Takk.
---------
Jeg begynte i Ungdomstro sent på høsten 2003 (kan det stemme, Inge?). Jeg gikk i 10. klasse, og hadde nettopp bestemt meg for å følge Jesus. Min store helt, Kenneth Flem, ville gjerne at jeg skulle begynne i ungdomsprogrammet til Radio Tabernaklet, som den gangen het "Radio Version." Inge Sunde var nettopp blitt sjef, og husker nok begynnelsen bedre enn meg. Jeg var nok rimelig stille og inaktiv. Inge var på den tiden, som nå, tekniker, og jeg skulle læres opp.
Etterhvert meldte vel frimodigheten seg, og jeg tok litt mer initiativ. Radio Version -gjengen, som den gangen bestod av Inge, Bjarne og Joel, ble mine første skikkelige venner i Tabernaklet, og jeg begynte i cellegruppen deres, ledet av Trond Vikebø. Omtrent det første som skjedde etter at jeg ble vant til cellegruppen, var at Trond plutselig ble ungdomspastor, og nå begynner vi vel å nærme oss sommeren 2004. Jeg begynte å bli litt varm i radiorollen, men var først og fremst tekniker.
Et år senere, ca sommeren 2005, hadde jeg for alvor begynt å involvere meg i selve sendingene. Det var fremdeles Inge som ledet programmet, men vi hadde fått en god kjemi som gjorde at jeg også kunne sette dagsorden. Vi skiftet høsten 2005 navn til Ungdomstro.
For meg er det et tydelig skille mellom Ungdomstro og Radio Version. Radio Version var det "gamle" programmet vi arvet. Ungdomstro var noe vi skapte på egen hånd. Utover det var det nok ikke store forskjellen (kanskje litt mindre Hillsong i Ungdomstro).
Vi fikk høsten 2005 en større utskiftning av medarbeidere. Blant flere andre, begynte vår trofaste Chris Helland og Andreas Jørgensen på denne tiden. Og det var veldig viktig for Ungdomstro, siden Inge reiste avgårde til Kirkenes i januar 2006, og ble borte et helt år. Jeg fikk nå det formelle ansvaret for ungdomsprogrammet. På denne tiden hadde vi akkurat begynt med fullstendige "temasendinger," hvor nesten alt i en sending dreide seg om én ting. Vi forstod det slik at dette ble godt mottat blant lytterne, men uten at vi følte oss sikker på at det var særlig mange av dem.
Derfor var det en fantastisk opplevelse da jeg sommeren 2006 faktisk ble gjenkjent på stemmen i Oslo (av alle steder)! Jeg var på leir med Ungdom mot EU, og pratet om religion og sånn med en artig skrue som senere skulle bli leder av UmEU, Tore-Syvert Haga. Da var det noen andre der som satt passivt og lyttet, slik man gjerne gjør sene nattestimer når man ikke har nok tiltak til å si noe selv. Og en av dem (som selvsagt også var fra Bergen) spurte plutselig: "Har jeg hørt deg på radio?"
Maken til vitamininnsprøytning skal man lete lenge etter. Den var god å ha i tiden som skulle komme.
Da Chris reiste i marinen januar 2007, skulle Ungdomstro gå inn i sin tøffeste tid. For av svært ulike årsaker hadde også de tre andre medarbeiderne vi hadde tilgang på i 2006, sluttet. Dermed var det kun jeg og den hjemvendte Inge som produserte Ungdomstro i over et halvt år. Lav motivasjon førte til dårlige forberedelser, og dårlige forberedelser førte til at det ikke ble noen temasendinger. Heldivis hadde Chris permisjon en gang innimellom.
Så du verden, for en lettelse det var når Miriam begynte høsten 2007. Ikke bare fikk vi en ekstra medarbeider, vi fikk til og med en klar, tydelig og kjempeskarp jentestemme. Det hadde vært jenter med i ungdomsprogrammet tidligere, men det var før min tid, før Radio Version. Nå kom det nye perspektiver og fantastiske innspill på løpende bånd! Min kjære bestemor, som jeg vet hører på Ungdomstro når hun har anledning, forelsket seg umiddelbart; allerede etter første program fikk jeg en begeistret telefon.
Det var også på den tiden Ungdomstro tok noen store steg videre. Blant annet begynte vi systematisk å gå igjennom Jakobs brev en gang tidlig på sommeren. Vi tok vers for vers og avsnitt for avsnitt, og 24. september 2007 var vi klar til å oppsummere kapittel 3. Det skulle bli til tidenes første bloggpost på Ungdomstroblogg.
Vi hadde da skrevet slike lignende, korte oversikter over hva temaet hadde vært på vår facebookgruppe noen uker allerede, men var blitt lei av at de gamle nyhetene ble slettet når vi laget en ny (det var i alle fall slik vi valgte å gjøre det). Slik oppstod Ungdomstro som noe mer permanent enn bare et radioprogram som flyr forbi halvannen time i uken. I Januar 2008 begynte vi også å publisere noen klipp her på bloggen som podcast i påvente av at Pinseradioen/Radio Tabernaklet skal få webradio.
Chris ble ferdig i militæret, og Kris-André, vår lille rampegutt, begynte i november 2007, og denne gjengen på fem (meg, Inge, Chris, Miriam og Kris-André) var det som laget Ungdomstro det siste halve året. Det har vært en fantastisk tid og en fantastisk gjeng. Tusen takk, for godt humør og trofasthet, pågangsmot, innspill, ærlighet og ydmykhet. Takk for alt dere har lært meg, ikke minst som venner og medmennesker. Tusen takk for gode år.
Så til dere i radiogjengen: Uansett hvor dere ønsker å leve i fremtiden, så ta med dere de erfaringene dere fikk her i Ungdomstro. Uansett hvordan dere ønsker å tjene Herren i fremtiden, så ta med dere ærligheten, søskenkjærligheten og visdommen dere har vist her i Ungdomstro. Og uansett hvilken vei livet tar, vit at dere alltid, alltid har en plass i hjertet mitt.
Ta godt vare på Maria og Bård. Be foran hvert program. Deleger ansvar på forhånd. Fokuser på Jesus. Være trofast mot tjenesten, og støtt den som leder den. Vær ærlig og ydmyk i alt dere foretar dere. Vær ivrige og uredde. Sett pris på oppfinnsomhet og fantasi. Ha det gøy, og oppmuntre hverandre, alltid.
Torstein
Onsdag for tre uker siden hadde jeg min siste skoledag på Knarvik Vidaregåande Skule. Helgen derpå flyttet jeg hjem til mor og far etter fire år i tre forskjellige leiligheter. Onsdag for to uker siden tok jeg fagbrev i produksjonselektronikk. På tirsdagen den uken var jeg på avslutningsfest for avgangselevene, og tok farvel med klassekameratene og lærerne mine en siste gang. På fredagen hadde jeg min siste arbeidsdag i Roxar, hvor jeg har vært lærling de siste fire årene.
Farvel til Sjur, som jeg har bodd med hele denne tiden,
Farvel til klassekamerater,
Farvel til lærere,
Farvel til kolleger;
Farvel til venner.
Livet tar et nytt steg.
Forrige uke ble jeg banket opp og sendt hjem fra opptaksprøvene til flygeskolen, så nå er planen å tilbringe et års førstegangstjeneste i 2. bataljon på Skjold. Men før det, skal jeg ta noen ukers ferie i de forente statene med min mor og far (vi skal blant annet besøke et stort vulkansk område som er i stand til å kaste glovarm stein på halve Nordamerika hvis det først bestemmer seg, nemlig Yellowstone National Park).
Dermed ser det altså ut til at jeg også må ta et, iallefall delvis, farvel med Ungdomstro. Ungdomstro har vært med å forme meg utrolig mye de siste fire årene, og jeg har blitt kjempeglad i dere; dere gamle som trofast lider dere igjennom moderne rockemusikk hver eneste uke, bare for å følge med på et knippe unge egg spekulere løst og fast om verden, livet, tull og tøys, kjærligheten, samfunn, bibel og Jesus. Dere ungdommer som kjenner igjen stemmene våre når vi treffer dere et annet sted. Dere blogglesere som har lyst på flere podcastklipp. Dere som skryter av Ungdomstro til vennene deres, som viser seg å vite hvem vi er. Alle dere som lar dere engasjere av diskusjonene våre, alle dere som snakker i munnen på radioapparatet. Dere som husker oss i bønnene. Dere som heier på oss, dere Ungdomstrovenner.
Takk.
---------
Jeg begynte i Ungdomstro sent på høsten 2003 (kan det stemme, Inge?). Jeg gikk i 10. klasse, og hadde nettopp bestemt meg for å følge Jesus. Min store helt, Kenneth Flem, ville gjerne at jeg skulle begynne i ungdomsprogrammet til Radio Tabernaklet, som den gangen het "Radio Version." Inge Sunde var nettopp blitt sjef, og husker nok begynnelsen bedre enn meg. Jeg var nok rimelig stille og inaktiv. Inge var på den tiden, som nå, tekniker, og jeg skulle læres opp.
Etterhvert meldte vel frimodigheten seg, og jeg tok litt mer initiativ. Radio Version -gjengen, som den gangen bestod av Inge, Bjarne og Joel, ble mine første skikkelige venner i Tabernaklet, og jeg begynte i cellegruppen deres, ledet av Trond Vikebø. Omtrent det første som skjedde etter at jeg ble vant til cellegruppen, var at Trond plutselig ble ungdomspastor, og nå begynner vi vel å nærme oss sommeren 2004. Jeg begynte å bli litt varm i radiorollen, men var først og fremst tekniker.
Et år senere, ca sommeren 2005, hadde jeg for alvor begynt å involvere meg i selve sendingene. Det var fremdeles Inge som ledet programmet, men vi hadde fått en god kjemi som gjorde at jeg også kunne sette dagsorden. Vi skiftet høsten 2005 navn til Ungdomstro.
For meg er det et tydelig skille mellom Ungdomstro og Radio Version. Radio Version var det "gamle" programmet vi arvet. Ungdomstro var noe vi skapte på egen hånd. Utover det var det nok ikke store forskjellen (kanskje litt mindre Hillsong i Ungdomstro).
Vi fikk høsten 2005 en større utskiftning av medarbeidere. Blant flere andre, begynte vår trofaste Chris Helland og Andreas Jørgensen på denne tiden. Og det var veldig viktig for Ungdomstro, siden Inge reiste avgårde til Kirkenes i januar 2006, og ble borte et helt år. Jeg fikk nå det formelle ansvaret for ungdomsprogrammet. På denne tiden hadde vi akkurat begynt med fullstendige "temasendinger," hvor nesten alt i en sending dreide seg om én ting. Vi forstod det slik at dette ble godt mottat blant lytterne, men uten at vi følte oss sikker på at det var særlig mange av dem.
Derfor var det en fantastisk opplevelse da jeg sommeren 2006 faktisk ble gjenkjent på stemmen i Oslo (av alle steder)! Jeg var på leir med Ungdom mot EU, og pratet om religion og sånn med en artig skrue som senere skulle bli leder av UmEU, Tore-Syvert Haga. Da var det noen andre der som satt passivt og lyttet, slik man gjerne gjør sene nattestimer når man ikke har nok tiltak til å si noe selv. Og en av dem (som selvsagt også var fra Bergen) spurte plutselig: "Har jeg hørt deg på radio?"
Maken til vitamininnsprøytning skal man lete lenge etter. Den var god å ha i tiden som skulle komme.
Da Chris reiste i marinen januar 2007, skulle Ungdomstro gå inn i sin tøffeste tid. For av svært ulike årsaker hadde også de tre andre medarbeiderne vi hadde tilgang på i 2006, sluttet. Dermed var det kun jeg og den hjemvendte Inge som produserte Ungdomstro i over et halvt år. Lav motivasjon førte til dårlige forberedelser, og dårlige forberedelser førte til at det ikke ble noen temasendinger. Heldivis hadde Chris permisjon en gang innimellom.
Så du verden, for en lettelse det var når Miriam begynte høsten 2007. Ikke bare fikk vi en ekstra medarbeider, vi fikk til og med en klar, tydelig og kjempeskarp jentestemme. Det hadde vært jenter med i ungdomsprogrammet tidligere, men det var før min tid, før Radio Version. Nå kom det nye perspektiver og fantastiske innspill på løpende bånd! Min kjære bestemor, som jeg vet hører på Ungdomstro når hun har anledning, forelsket seg umiddelbart; allerede etter første program fikk jeg en begeistret telefon.
Det var også på den tiden Ungdomstro tok noen store steg videre. Blant annet begynte vi systematisk å gå igjennom Jakobs brev en gang tidlig på sommeren. Vi tok vers for vers og avsnitt for avsnitt, og 24. september 2007 var vi klar til å oppsummere kapittel 3. Det skulle bli til tidenes første bloggpost på Ungdomstroblogg.
Vi hadde da skrevet slike lignende, korte oversikter over hva temaet hadde vært på vår facebookgruppe noen uker allerede, men var blitt lei av at de gamle nyhetene ble slettet når vi laget en ny (det var i alle fall slik vi valgte å gjøre det). Slik oppstod Ungdomstro som noe mer permanent enn bare et radioprogram som flyr forbi halvannen time i uken. I Januar 2008 begynte vi også å publisere noen klipp her på bloggen som podcast i påvente av at Pinseradioen/Radio Tabernaklet skal få webradio.
Chris ble ferdig i militæret, og Kris-André, vår lille rampegutt, begynte i november 2007, og denne gjengen på fem (meg, Inge, Chris, Miriam og Kris-André) var det som laget Ungdomstro det siste halve året. Det har vært en fantastisk tid og en fantastisk gjeng. Tusen takk, for godt humør og trofasthet, pågangsmot, innspill, ærlighet og ydmykhet. Takk for alt dere har lært meg, ikke minst som venner og medmennesker. Tusen takk for gode år.
Så til dere i radiogjengen: Uansett hvor dere ønsker å leve i fremtiden, så ta med dere de erfaringene dere fikk her i Ungdomstro. Uansett hvordan dere ønsker å tjene Herren i fremtiden, så ta med dere ærligheten, søskenkjærligheten og visdommen dere har vist her i Ungdomstro. Og uansett hvilken vei livet tar, vit at dere alltid, alltid har en plass i hjertet mitt.
Ta godt vare på Maria og Bård. Be foran hvert program. Deleger ansvar på forhånd. Fokuser på Jesus. Være trofast mot tjenesten, og støtt den som leder den. Vær ærlig og ydmyk i alt dere foretar dere. Vær ivrige og uredde. Sett pris på oppfinnsomhet og fantasi. Ha det gøy, og oppmuntre hverandre, alltid.
Torstein
Podkasten Ungdomstroblogg er innebygd på denne siden fra en åpen RSS feed. Alle filer, beskrivelser, illustrasjoner og andre metadata fra RSS-feeden tilhører podcasteieren og er ikke tilknyttet eller validert av Podplay.