Sammendrag av episoden: Hvorfor kan vi ikke bare være glade og fornøyde hele tiden? Vi prosesserer gode og vonde følelser i hjernen - i to ulike deler av det som heter pre frontal cortex. Det er omtrent som å ha 2 skap med ulike type eliksirer: Det ene skapet er full av livgivende potions merket med glede, forundring, nysgjerrighet, m.m. og i det andre skapet finner vi misunnelse, ensomhet, irritasjon, m.m. Hva skal vi med de vonde følelsene? Står du overfor en løve, så er frykt en veldig hensiktsmessig følelse. Den gir signaler til kroppen om at den må gi deg ekstra adrenalin for å skjerpe deg og komme deg raskt unna. Alle følelser er der av en grunn. Det er når vi pga. dårlige erfaringer kobler følelsene til feil situasjoner at det oppstår krøll. Følelser er omtrent som barn som drar i foreldrenes erme for å få oppmerksomhet. Det er klart vi kan overse de en stund, men så vil barnet til slutt rope. På samme måte kan vi unngå ubehagelige følelser for en stund. Eksempler på emosjonell unngåelse kan være å holde seg opptatt så man slipper å tenke og føle noe, svelge unna følelser med godteri, sulte seg for å føle på en falsk form for kontroll, misbruke alkohol eller andre rusmidler, osv. Det er mye mer bærekraftig å være i stand til å forstå følelsene og møte de underliggende behovene. Det å lære seg å prosessere følelser er ikke bare nyttig for deg selv. Det er også nyttig i møte med barn og andre som ikke har lært å regulere seg. Du kan ikke forvente at et hylgråtende barn skal roe seg uten videre. Barnet må også gjennom denne prosessen. Hvordan vi kan prosessere følelser i 5 trinn: Stopp opp. Godta at du har følelsen. Anerkjenn for deg selv at du har følelsen og gi den navn. Er det irritasjon, tristhet, nostalgi, eller kanskje noe mer uhåndgripelig som en slags uro eller oppjagethet? Om du ikke klarer finne helt riktig ord, så gi følelsen et midlertidig navn. Utforsk og observer følelsen. Hvor startet det? Hvilke tanker, fortolkninger av hendelser eller fysiske fornemmelser bidro til denne følelsen? Hva handler følelsen egentlig om? Tenk etter, men ikke døm verken deg selv eller andre! Bare observér. «Stå i det». Bli værende i følelsen i 90 sek. Kjenn etter hvor den sitter i kroppen, og hvordan det kjennes. Gir følelsen seg til uttrykk i tankekjør? Magevondt? Er du tung i hodet? Høye skuldre? Føler du behov for å holde rundt deg selv for å beskytte deg? Hva forteller følelsen deg? Hva trenger du? Regulere. Følelsene har fått mulighet til å gi deg info for å bli mer klar over behov, og du kan regulere ned styrken på følelsene. Evaluere. Spør deg selv om følelsen fortsatt har noe å si deg, eller har du gått ned denne veien mange ganger uten at det fører deg videre? F.eks. selvmedlidenhet som du har plaget deg selv med i årevis? Dersom følelsen ikke lenger er "nyttig" så kan du jobbe med tankene som skaper følelsen. En slik måte er ABC-metoden. Klinisk psykolog Chris Thurman går gjennom denne metoden på en lettfattelig måte i boken «The Lies we believe». Tips til å huske de 5 trinnene: Slå opp nøkkelordene nedenfor i appen Tegnordbok og lære deg å gjøre tegnene du ser videoklipp av - samtidig som du sier ordene. Da får du knyttet huskeregelen både til ikoner, skrevne ord, noe visuelt, auditivt og motorikk. ✋ stopp + godta + navn 🔍 utforske + tenke på 🧸 stå (i) + føle (kjenne etter) 🎚️ regulere 📊 evaluere Lær mer Mer om hvordan investere i seg selv for et mer meningsfylt liv finner du på verdiklemma.com Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her er transkript av innholdet i episoden for deg som ønsker eller trenger det. Lenker nevnt i fast outtro står nederst. __________ Transkript: Hei! Det var en følger som nevnte at hun ønsket at jeg skulle si litt mer om temaet mening, som er en av de 5 områdene jeg deler om på denne profilen (henviser her til Instagramprofilen Verdiklemma). Derfor har jeg skrevet ned noen stikkord som jeg deler noe om. Og til slutt forteller jeg hva den røde tråden har vært - altså to viktige poeng til slutt. Se om du oppdager den røde tråden før jeg er ferdig: Det føles meningsfullt å jobbe sammen med andre mot et felles mål. Det å videreføre noe til andre som betyr noe for deg, for eksempel videreføre noe som en avdød person som satte pris på - som du har til felles med den personen. Eller videreføre en viktig sak som du brenner for, og få andre til å brenne for den. Det å ha dype samtaler med andre om temaer som betyr noe for deg. Det å ha fellesskap med andre som har samme kjerneverdier. Å være en del av noe større enn deg selv. Å kjenne deg i ett med naturen. Kjenne på tilstedeværelse. Kjenne på takknemlighet. Å kjenne at du betyr noe for andre. Å kjenne på at det du gjør betyr noe for noen, f.eks. ved å hjelpe, fikse, gjøre en tjeneste, inkludere noen, undervise, dele noe, osv. Fant du den røde tråden? Det handler om 2 ting: Ta utgangspunkt i kjerneverdiene - hva som er viktig for deg, OG at du ikke er alene. At du deler det med noen andre eller at du er en del av noe større enn deg selv. Det handler ikke bare om deg. Så hvis du føler at livet kunne hatt litt mer mening så kan du prøve å se på først: Hva betyr mest for deg? Hva er viktigst for deg? Hvilke kjerneverdier er det du ønsker å leve livet ditt ut fra? OG hvordan kan du dele det med andre, hvordan sørge for å være en del av et fellesskap der disse kjerneverdiene og det du brenner for er i fokus - sånn at du kan jobbe sammen med andre mot et felles mål ut fra de kjerneverdiene. 1) Ikke stå alene, og 2) jobb ut fra kjerneverdiene. Det er 2 tips som jeg vil gi i dag for å gjøre livet litt mer meningsfullt. __________ Mer finner du her: https://verdiklemma.com/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sammendrag: Omveltninger kan bli utløsende faktor for alt fra identitetskriser til spiseforstyrrelser. Sånn som når man flytter hjemmefra for første gang, man blir forelder, samlivsbrudd, flytting, jobbytte, osv. Det er altså i livets omveltninger at vi oftest opplever at grunnmuren vår blir utfordret. Identiteten vår dyttes litt på, roller endrer seg, oppgaver, milepæler, alder, osv. Ofte er det knyttet til skam. Kanskje fordi vi sammenligner oss med andre og tenker at vi burde ha taklet en bestemt oppgave bedre eller oppnådd mer. Det å være i en overgang gjør at vi stiller spørsmålet «Hvem er jeg nå?» fordi vi er midt mellom to roller eller identiteter. Positive endringer kan også ha slik effekt. Man kaller det en liminal tilstand. Limen betyr terskel på latin. Man står på en måte i en døråpning, på selve dørterskelen. Visste du at større endringer i livet forekommer i gj.snitt så ofte som hvert 12-18 mnd? Såkalte «jordskjelv» i livet skjer 3-5 ganger i et liv. Dette fant forsker og forfatter Bruce Feiler etter hundrevis av intervjuer. Noen endringer gjør oss fortvilte, men vi glemmer over tid («the fading affect bias»). Det kommer ofte (men ikke alltid) noe positivt ut av våre utfordringer - men det tar tid å se det. Vanskelige perioder kan f.eks. stimulere innovasjon og oppfinnsomhet. Det er også noe som heter «post-traumatic growth»: Vi setter større pris på livet, får dypere relasjoner når man går gjennom noe sammen, bygger motstandsdyktighet, og leter etter en måte å bruke det som skjer med oss til å gi noe av betydning for andre. Selv om mange endringer er selvvalgte (så mye som 47%) så er de mest vanlige følelsene i overgangsfasene frykt, tristhet og skam. I overgangene Bruce Feiler studerte fant han at 90% av dem var suksessfylte. F.eks. som at en ny jobb gir deg bratt læringskurve og du vokser på det. Arnoldvvan Gennep beskriver at livets overganger består av 3 faser. Hvilke av disse tre er du best på? Fase 1: Den lange avskjeden - det å si farvel til kapittelet som har vært. Fase 2: Vi skreller av noen vaner og bygger noen nye, som passer bedre med det nye kapittelet i livet vårt. Fase 3: En ny begynnelse. I tillegg finnes det 4 typer overganger: Frivillige, ufrivillige, individuelle og kollektive. Vi kommer oss ikke gjennom livet uten omveltninger. Det som er avgjørende er hvordan vi takler vi dem. Essensiell ferdighet: Tenke nytt, revidere og oppdatere livshistorien vår. Når vi forteller historien om eget liv så lager vi ofte forklaringer for å leve bedre med det som har skjedd - der vi snur det vonde til noe som kan gi oss mening, - selv når det ikke er en høyere mening med det. La oss fortsette å se etter mening - bare uten selvbedraget. Noe av det som gjør at vi takler overganger bedre er nemlig nettopp vår evne til å aktivt søke etter mening. Grunnleggende takknemlighet og optimistisk syn på livet er også til hjelp. 3 råd som kan være til nytte: 1) Ikke bygg selvfølelsen på det du gjør, men det du er. I stedet for å bygge selvfølelse på kun prestasjon så jobb med å bygge selvfølelsen på noe mer stødig som endrer seg lite over tid, - ut fra egenskaper, verdier og signaturstyrker. Ikke strev etter å bli noe annet enn det du er. God selvfølelse begynner med selvaksept. 2) Dype relasjoner over tid er viktig for at vi skal ha det bra, men livet er for skjørt til å legge alle egg i samme kurv. Det å ha flere relasjoner er noe som gjør at vi har flere ben å stå på hvis noe skulle skje. Invester i flere relasjoner, og gjerne i ulike miljøer, og helst ikke bare på internett. Vil du utvide nettverket ditt så ikke vent.Ta initiativ!  3) Når du står overfor neste overgang: Velg å ha et vekstfokusert tankesett. Ikke alle sitroner som kommer vår vei kan gjøres om til sitronsaft, men se likevel etter muligheter og aktivt let etter hvordan du kan bruke erfaringen til noe som føles meningsfullt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Feiling er en mulighet for læring I denne episoden vil du høre litt romklang, fordi jeg satt i stua og gjorde opptaket. Jeg hadde ikke mulighet til å gjøre opptaket et annet sted denne dagen, men tenker at det viktigste er at budskapet kommer frem. Jeg skal gjøre det jeg kan for å unngå romklang i fremtiden. På forhånd takk for din forståelse. Innholdet i podkasten oppsummert: Lite håp? Når vi har overbevisninger om at våre handlinger ikke betyr noe begynner vi å stagnere. Velg å være handlingsrettet fremfor å føle på hjelpesløshet, fordi aktiv handling mater håpet. Hva betyr det i praksis at aktiv handling mater håpet? Eksempel: Fortvilet over klimakrisen? Ta grep i hverdagen. Gjør handlinger som reduserer klimaavtrykk og påvirk andre til å gjøre det samme. Aktiv handling er det eneste som kan mate håpet. Å være handlingsrettet består av 3 komponenter:  Effektivitet: Du kan gjøre noe. Optimisme: Troen på at du kan gjøre noe, og på den måten få fremtidstro. Forestillingsevne: Evne til å generere et vidt spekter av scenarioer der du kan utøve din effektivitet. Hvordan vet vi at handling mater håp? Det senteret i hjernen som fyrer hjelpesløshet kalles the dorsal raphe nucleus, det ligger på en måte rett opp nesen vår. På tiden vi var jegere og sankere var dette den delen av hjernen som fyret hvis vi ble omringet av rovdyr. Altså reell hjelpesløshet. Andre kretser i hjernen som går fra frontallappen og ned til det nevnte stedet kan skru av hjelpeløsheten. Disse kretsene lyser opp når du føler håp og har mestringsfølelse. Mestringsfølelse og håp er den naturlige prosessen for å skru av hjelpesløshet. Mer om dette kan du lese om fra forskningen til Martin Seligman og Steve Maier. De jobbet først sammen om å forske på tillært hjelpesløshet. Senere ble Steve Maier hjerneforsker og fikk i 2000 tilgang til utstyr hvor han kunne forske på den fysiske hjernen. Likte du episoden? Abonnér gjerne på denne gratis podkasten slik at du får med deg neste episode. Du kan også følge meg på Instagram-profilen Verdiklemma. Der kan følgere sende melding med spørsmål, innspill og tilbakemeldinger. På nettsidene verdiklemma.com kan du bl.a. lese mer om hva samtaleformen coaching er og ikke er. Jeg ønsker deg en fin uke. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Podkast-episoden oppsummert: Hva er motivasjonen bak din pasjon? Svaret kan avgjøre hvor meningsfullt det føles. Er den ubevisste motivasjonen å få dekket umøtte behov? Kanskje fikk du lite bekreftelser i oppveksten, kanskje du ble konstant misforstått eller oversett av en lærer? Kanskje det du presterer aldri var godt nok for foreldrene dine? Du har en stor verdi i bare å være deg - uavhengig av prestasjon. Om du ikke jobber med å gjenopprette selvfølelsen så kan du ta med deg en ubevisst motivasjon og drivkraft der alt du egentlig ønsker deg er å bli sett eller kompensere for lav selvfølelse. Hvis man jobber med selvfølelsen først, slik at man har en trygg grunnmur, så bruker man mindre av tankekapasiteten sin på å bekymre seg for hva andre synes og tenker om seg. Man får mer overskudd til å se andre. Så konsekvensen av mer selvfølelse kan altså bli at du bryr deg mer om andre og hvilke utfordringer de står overfor. Når motivasjonen er å leve ut fra et reelt ønske om å gjøre verden litt bedre, da blir man også mer troverdig. En bieffekt kan også være at man blir mer likt, selv om det ikke lenger er motivasjonen. Hvilken av disse type motivasjonene tror du vil skape den beste politikeren, den beste advokaten, den beste læreren? Blir du drevet av umøtte behov? Eller blir du drevet av kjærlighet? nysgjerrighet? ønske om å lære? ønske om å vokse som menneske? Hvordan starter vi når vi skal jobbe med selvfølelsen? Det er ikke likegyldig hva du tenker og sier om deg selv, og til deg selv. Så det å bli mer bevisst på sin indre dialog er viktig. Den viktigste relasjonen vi har er den vi har til oss selv. Det er vanskelig å få en god selvfølelse om vi stadig rakker ned på oss selv. Men hjernen vår tror heller ikke så ensidig ros. Målet er å ha en nyansert og balansert indre dialog som verken er rosenrød eller svartmalt. Vi må bruke hele fargeskrinet når vi beskriver virkeligheten. Dagens tips er å starte med å kartlegge seg selv, og da først helt uten å tenke på prestasjoner. Hvilke egenskaper har du? Hva er dine karakterstyrker? Hvilke kjerneverdier står du for? Hva er interessene dine? Hva er dine sterke og svake sider? Skriv en beskrivelse av deg selv der du er nyansert og balansert, men hvor det er skrevet med kjærlighet til deg selv. Vær din egen beste venn når du skriver denne beskrivelsen. La dette være starten på hvordan du rammer inn selvbildet ditt. Senere kan du se hvor denne beskrivelsen overlapper med reelle behov i samfunnet. Kanskje du da finner noe å brenne for som føles meningsfullt? En liten påminnelse til slutt: Det er lite sannsynlig at noe endrer seg til det bedre om du ikke endrer på noe. Det er ingen andre som har ansvar for ditt liv, men det gir deg også frihet til å ta egne valg, ut fra dine verdier og det som er viktig for deg. Takk for denne gang Abonnér på podkasten og få med deg neste episode. Jeg heter Solgunn Øvereng Matre, - coach for deg som ønsker et meningsfullt liv. Følg meg på profilen Verdiklemma på instagram eller besøk nettsidene verdiklemma.com for mer info. Jeg ønsker deg en fin uke. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Transkript av episoden: Hei! Ønsker du å være enda mer tilfreds med tilværelsen og få et mer meningsfylt liv? Jeg heter Solgunn Øvereng Matre og i denne podkasten deler jeg tanker og tips - basert i forskning - om hva som kan bidra til at vi får det bedre med både oss selv og andre, og hva som gir oss meningsfulle liv. Jeg tar utgangspunkt i noen hovedområder som man kan si oppsummerer hva forskning på lykke og mening forteller oss. La oss dykke rett inn i dagens tema: Har du en hobby eller interesse som du har glede av? Visste du at det å ha lyst til å lære mer, ønske å fordype seg og bruke sin nysgjerrighet for å utforske hobbyen si kan øke gleden du har av interessen din? La oss si at du er interessert i båter. Det å ta et seilkurs kan være en måte å fordype deg i den interessen. Eller kanskje du foretrekker å dea på båtmesser og stille spørsmål til utstillerne? Intellektuell velvære er et område man kan investere i for å få et lykkeligere liv. Det å bruke intellektet handler om mer enn å lese bøker. Det kan også handle om å fordype seg i noe, eller å fokusere på noe over lengre tid. Så nå har du den perfekte unnskyldningen for å fordype deg i hobbyen din.  Man kan også kombinere hobbyen med å oppsøke fellesskap, foreninger eller organisasjoner som driver med dette, eller gå et kurs sammen med noen. Ved å bidra til fellesskapsfølelse rundt en interesse så investerer du i enda en av de områdene som forskningen forteller oss om at påvirker vår generelle trivsel - nemlig relasjonell velvære. Så er spørsmålet: Hva gjør du med denne informasjonen? Du får ikke automatisk et bedre liv av å få slike tips. Du må faktisk gjøre noe med dem i praksis. Så hva er en bitteliten ting du kan starte med som et første steg? Ikke tenk så mye. Ta heller et initiativ til noe. Viste det seg at malekurs ikke var din greie så kan du prøve noe annet. Du trenger ikke gjøre voldsomme endringer sånn som å selge huset for å flytte ut i båt. Det holder kanskje å bare søke på nettet for å finne ut når neste båtmesse er, eller kanskje kontakte noen du kjenner for å spørre om de blir med deg på en guidet tur på et museum, - eller hva det måtte være. Ta initiativ! En liten hemmelighet til slutt: Det er lite sannsynlig at noe endrer seg til det bedre om du ikke endrer på noe. Det er ingen andre som har ansvar for ditt liv, men det gir deg også frihet til å ta egne valg og prioritere ut fra dine verdier og det som er viktig for deg. Så, Go for it! Abonnér på podkasten og få med deg neste episode! Jeg heter Solgunn Øvereng Matre, - coach for deg som ønsker et meningsfullt liv. Følg meg på profilen Verdiklemma på instagram eller besøk nettsidene verdiklemma.com for mer info. Lenker finner du i episodebeskrivelsen. Jeg ønsker deg en fin uke. __________ Les mer Hvorfor nysgjerrighet og livslang læring er viktig for oss mennesker: Why are Curiosity and Love of Learning so Important? - Happiness Academy Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mitt navn er Solgunn Øvereng Matre, og jeg er utdannet både coach og kommunikatør. Dvs. jeg har en 2-årig utdannelse i samtaleformen coaching, og en bachelor i markedskommunikasjon fra BI. Du kan lese mer om samtaleformen coaching her: https://verdiklemma.com/coaching.html Denne lydfilen er en liten smakebit på podkasten som lanseres 1. januar 2023. Refleksjonsspørsmål om det å sette seg mål: Hva med å sette oss mål som ikke gir oss avmaktsfølelse, men som er oppnåelige og dermed gir oss motivasjon og drivkraft? Hva vil du gjøre med selvtilliten du får av å oppnå det første målet? Vil du bruke den til å gjøre endringer og forbedringer, eller sette deg høyere mål? Hva med å slutte å sette oss mål ut fra selvforakt, og i stedet sette oss mål ut fra at vi er glade i oss selv og ønsker oss selv godt? Hva med å sette mål som betyr noe for andre, og ikke bare oss selv? Hva med å sette mål ut fra et ønske om å gjøre noe som føles meningsfullt? Hva med å sette mål ut fra indre verdier? (Da må vi kanskje kartlegge de først?) Håper det var til nytte og inspirasjon. Abonnér på podkasten så høres vi 1. januar! Følg meg gjerne på Instagram i mellomtiden. Profilen min heter Verdiklemma. Hilsen Solgunn. PS. Jeg vet jeg sa "eh" ca. 10 ganger i løpet av få minutter i dette opptaket, men det er litt av poenget mitt. Jeg har tro på å sette i gang med noe før det er perfekt, for det 100% perfekte finnes jo ikke og hva er egentlig da "bra nok"? Med denne podkasten ønsker jeg å "walk the talk" og vise deg at det går helt fint å legge ut noe som er langt fra perfekt. Det er ingen som lynsjer deg. De som eventuelt påpeker at jeg sier "eh" de har jo helt rett - og det er greit. Så får jeg øve meg på å si det færre ganger neste gang. (c; Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.