EØS-avtalen er 30 år i år. På EU-toppmøtet denne uka, deltok Norge sammen med Island og Liechtenstein på en markering av avtalen sammen med EUs stats- og regjeringssjefer. I etterkant av markeringen serverte statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre kake. Noen bursdagssang ble det ikke, men det kan komme nye sjanser, for Støre utelukket ikke at EØS-avtalen også vil feire 50 års jubileum. I tillegg: Denne uka signerte næringsminister Vestre og EU-kommissær med overordnet ansvar for EUs klimapolitikk, Maroš Šefčovič en avtale om industripartnerskap mellom Norge og EU. - Avtalen gjør ikke noe skade, men det gjenstår å se hva slags nytte den gjør, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Den første havvind-auksjonen i Norge er gjennomført og det var Ventyr, som belgiske Parkwind og svenske Ingka står bak, som vant i konkurranse mot Equinor. – Vi er skuffet. Vi deltok jo med et håp om å vinne og bli tildelt Sørlige Nordsjø på et prisnivå der vi kunne utviklet et godt og lønnsomt havvindprosjekt, sier pressekontakt i Equinor Magnus Frantzen Eidsvold. Fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove skorpen, kaller Ventyr en spennende og overraskende vinner. At prisen endte på over en krone overrasker ikke, og det er ikke gitt at Sørlige Nordsjø II vil være lønnsomt for Ventyr. - Slik prisene er i dag vil jeg si det er marginalt lønnsomt og kanskje til og med ikke lønnsomt. Men hvis rentene faller og det blir en bedring i verdikjedene så vil det kunne bli en hyggelig reise for Ventyr å bygge ut, sier Skorpen.

- Det er klart det har kostet penger å gå først, men eierne våre har vært tydelige på at vi skal tenke med både hodet og hjertet, sier direktør Bærekraft i Asko, Knut Aaland. Asko eier Norges største takmonterte solcelleanlegg. De produserer grønt hydrogen til eget bruk, og i 2026 skal selskapet kun ha fossilfrie lastebiler. Asko har et uttalt mål om å være en spydspiss i klimaomstillingen. -Jeg har alltid vært veldig glad i naturopplevelser og naturen. Jeg har en egen drive på at dette må vi fikse så ikke vi mister all snø og ikke kan dra ut på tur med fiskestanga. Vi må gjøre det vi kan, mener jeg, sier Aaland. Han var pådriveren bak Askos klima-engasjement og sammen med Torbjørn Johannson - fjerde generasjon i familien bak Norgesgruppen - fikk han etter hvert hele Norgesgruppen med på å vedta ambisiøse klimamål. I 2026 skal Askos lastebiler kun benytte elektrisitet, hydrogen eller biogass. Asko skal være selvforsynt med egenprodusert fornybar energi og i 2030 skal de være klimanøytrale. I denne podkast-samtalen forteller Aaland om Askos klimaarbeid, hvordan de har gått frem, har hatt rom for å feile og eiere som har sagt ja til å ta kostnadene ved å gå først.

Atomkraften er stengt ned og fornybar energi dekker mer enn 50 prosent av strømforbruket. Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevegelse for 50 år siden og har fremdeles stor folkelig støtte. - Når du skal gjennomføre en stor omstilling er det en fordel at folket er med fra starten. At Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevelse, der det var vanlige folk som protesterte mot de store, mektige energikonsernene, kan ha vært viktig for at støtten til energiomstillingen fremdeles er sterk, sier redaktør i Energi og Klima og Tyskland-ekspert, Olav A. Øvrebø. I denne podkast-episoden får du en oppdatering på hvordan det går med Tysklands energiomstilling 50 år etter den første, store demonstrasjonen mot atomkraft.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener norsk klimapolitikk lider av en tillitskrise. Han begrunner krisen med Norges manglede evne til å oppfylle vedtatte klimamål. Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes er gjest i denne podkast-episoden. Han er enig med Bjelland Eriksen i at klimapolitikken er i en tillitskrise. – Men tillitskrisen skyldes ikke utelukkende at politikere vedtar klimamål som vi ikke når. Tillitskrisen skyldes også at klimapolitikken flytter store verdier. Dette har fordelingsvirkninger som må anerkjennes og møtes med tiltak som fordeler goder og byrder bedre. Uten sterk støtte og legitimitet i befolkningen kommer klimaomstillingen til å gå seg fast, sier Bjartnes.

For fem år siden ble Ursula von der Leyen valg til president for EU-kommisjonen. Denne uka annonserte hun at hun stiller til gjenvalg. Sikkerhet og forsvar for demokratier kommer til å stå høyere på agendaen. Samtidig må Ursula von der Leyen vise at Europa kan gå fra å vedta ambisiøs klimapolitikk til å gjennomføre det grønne skiftet uten at landbruket legges ned, industrien flagger ut og vanlige folk sitter igjen med en regning de ikke kan betale. I denne podkast-episoden snakker Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask om: Net Zero Industry Act og EUs forsøk på å styrke den europeiske industriens konkurransekraft EUs ambisiøse mål for CO2-lagring Dugnad for små modulære reaktorer Hvor langt Norge er kommet i å inkludere EUs klima- og energipolitikk i norsk politikk Og til slutt....litt om trøfler

I ett og et halvt år har noen av Norges fremste eksperter utredet på hvilken måte kommuner, selskap og Norge som storsamfunn er utsatt for naturrisiko og hvordan risikoen kan håndteres. Arbeidet har vært ledet av Aksel Mjøs, instituttleder og førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH). Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen og leder for Senter for bærekraftig arealbruk deltok i utvalget. Naturrisikoutvalget la frem utredningen «I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge», 12. februar – kort tid etter at landbruksminister Geir Pollestad (Sp) var ute i VG og annonserte at vi burde bygge ned mer natur. Denne uka er Mjøs og Vandvik gjester i Energi og Klimas podkast.

– Arbeiderpartiet og Høyre er nøkkelpartier. De har et ansvar i å ikke sette hverandre sjakk matt når vi diskuterer olje- og gasspolitikk, sier direktør i Cicero, Kristin Halvorsen. I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn med 90-95 prosent lavere utslipp enn i 1990. – Vi er bakpå. Jeg tror ikke alle helt har skjønt hva slags omstilling vi skal gjennom og hva det betyr å gjennomføre Parisavtalen i Norge, sier Halvorsen. Hun var med i Klimautvalget 2050 - et ekspertutvalg som utredet hvilke veivalg Norge står overfor på veien til lavutslippssamfunnet. – Vi har egentlig bare tiden og veien frem til 2050. En vesentlig del av omstillingen vi skal gjennom er politisk lederskap. Og politisk lederskap er å gå foran – men man må gå passe langt foran for å få folk med seg. I denne podkasten snakker Kristin Halvorsen om: Hvorfor leteaktiviteten på sokkelen må trappes ned Behovet for mer vindkraft på land samtidig som naturen ikke bygges ned Hvorfor Ola Borten Moes omstillingshistorie er feil Kjøttkonsum og klimakutt i jordbruket Behovet for politisk lederskap

Bonden får dårligere betalt samtidig som prisen på innsatsvarer som energi, drivstoff og gjødsel har økt. Sinte bønder har parkert traktorene i hjertet av Brussel i protest. Med slagord som «Dette er ikke det Europe vi ønsker» og «Vår død - deres sult» har bønder tatt til gatene i Brussel. Med sinte rop og fyrverkeri markerer de sin misnøye mot at alt har blitt dyrere, samtidig som de får mindre betalt for produktene sine og billige varer fra Ukraina strømmer inn i EU fra øst. Selv om ikke alle utfordringene som landbrukssektoren nå står i skyldes EUs klimapolitikk, pekes den på som en del av problemet. - Det er en illusjon å tro at du kan gjennomføre en stor klimaomstilling uten at det koster. Men så er spørsmålet hvordan byrdene fordeles, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

På 90-tallet «tapte» natrium-ion-batterier konkurransen mot litium-ion-batterier, som i dag finnes i omtrent alle elbiler i verden. Men tretti år senere er interessen for natrium-ion-batterier tilbake. - Det som er litt overraskende akkurat for øyeblikket er at man begynner å se natrium-ion-batterier i biler, sier Sigmund S. Kielland, forretningsutvikler ved Institutt for energiteknikk (IFE). Grunnen til at han er overrasket, er at natrium-ion-batterier har lavere energitetthet enn litium-ion-batterier. Men fordelen med natrium-ion-batterier er at de kan produseres rimeligere og uten kobber, nikkel og kobolt. Svenske Altris tror natrium-ion-batterier vil komme mer og mer. - Natrium-ion-batterier kommer ikke til å konkurrere ut men snarere komplettere litium-ion-batterier. Vi tror det vil være et marked for natrium-ion-batterier særlig innen energilagring fordi tilgangen på litium ikke vil holde tritt med etterspørselen, sier Björn Mårlid, CEO i Altris.

Statkraft og Eviny vil investere milliarder i kraftproduksjon. Særlig planene om ny vindkraft er avhengig av lokal aksept. - Som næring må vi gå for de mindre konfliktfylte prosjektene. Den raskeste og minst konfliktfylte måten for Norge å få mer kraft inn i markedet er å videreutvikle eksisterende anlegg, sier konsernsjef i Eviny, Ragnhild Janbu Fresvik. Nylig kjøpte Eviny vindkraftparkene Guleslettene og Tellenes fra investeringsselskapet BlackRock. Statkraft skal investere mellom 44 og 67 milliarder kroner i Norge. 10 - 12 milliarder av disse planlegger Statkraft å investere i eksisterende og nye vindparker. - Norge har spesielt gode vindressurser. Det er et attraktivt marked å investere i, sier Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektør i Statkraft med ansvar for Norden. Men lokalisering av nye vindturbiner er avhengig av mer enn vindressurser og lønnsomhet. - Lokal aksept er noe av det viktigste vi må lykkes med for å klare å realisere gode prosjekter i Norge, sier Vartdal. Hør Ragnhild Janbu Fresvik og Birgitte Ringstad Vartdal snakke om: Investeringsplaner i eksisterende og ny kraftproduksjon Lokal aksept for vindkraft Lønnsomhet i havvind Vannkraftens verdi Hvordan få til et raskere grønt energiskifte

- Jeg begynte med klimastudier i 1990 og dette er kanskje første året jeg virkelig har vært bekymret og forbauset over hvor raskt temperaturen har steget, sier klimaforsker ved Geofysisk institutt ved UiB og Bjerknessenteret, Helge Drange. Samtlige dager i 2023 var mer enn én grad varmere enn førindustriell tid. 2023 er det varmeste året som noen gang er målt. Og det med god margin. Klimaforskere kan ennå ikke gi et fullgodt svar på alle faktorene som bidro – og hvor mye de bidro. Men global oppvarming, renere luft, mindre havis, og El Niño bidro, og kanskje bidro også et undersjøisk vulkanutbrudd i 2022 til at 2023 ble rekordvarmt. Men selv om 2023 vil gå inn i historiebøkene som et veldig varmt år, kan det være at 2024 blir varmere. - Og om fem år vil vi kanskje se tilbake på 2023 som et vanlig år, sier Drange.

Norge og Tyskland har en ambisjon om å etablere en norsk-tysk hydrogenverdikjede der hydrogen produseres i Norge, transporteres i rør til Tyskland og erstatter fossil energibruk i tysk industri. En fersk studie fra Gassco viser at det vil være mye billigere å transportere hydrogen i eksisterende gassrør enn å legge nye hydrogenrør. Men vil det fungere? Eller vil hydrogenet lage sprekker i stålrørene? - Av og til føler jeg meg som en litt kjip festbrems som må rekke opp hånda og si at vi må være sikker på at disse materialene faktisk tåler å bli eksponert for hydrogen, sier Vigdis Olden, seniorforsker ved Sintef Industri. - Den største risikoen er at transport av hydrogen i eksisterende gassrør ikke blir kommersielt attraktivt, sier Hans Kristian Danielsen, direktør for forretningsutvikling i Energy Systems, DNV.

I 2024 er det valg i Portugal, Slovakia, Belgia, Litauen, Kroatia, Østerrike og Romania i tillegg til at det er valg til Europaparlamentet. – I en rekke valg vil vi dermed se om krefter som ønsker å bremse det grønne skiftet vinner frem, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

– Hvis det er viktig for myndighetene å få på plass en norsk-tysk verdikjede for hydrogen innen 2030, er det ganske travelt, sier prosjektleder i Shell, Eirin Sandberg. Norge og Tyskland har en felles intensjon om å få på plass storskala leveranser av hydrogen fra Norge til Tyskland innen 2030. Skal det bli en realitet, er det mange brikker som må på plass – blant annet må det være aktører som er interessert i å produsere hydrogen i Norge for det tyske markedet. Shell er interessert, men enn så lenge er det nok av barrierer som kan sette en stopper for planene, forklarer Sandberg i denne podkast-episoden: Det er usikkert om det er tilstrekkelig etterspørsel etter og betalingsvilje for blått hydrogen i Tyskland. Det er usikkert om hydrogen fra Norge til Tyskland kan transporteres via eksisterende gassrørledninger eller om det er bedre å etablere nye rørforbindelser. Det er usikkert om det vil bli produsert nok hydrogen i Norge til at det kan forsvare investeringene i infrastruktur. I tillegg vil produksjonsanlegg for blått hydrogen i Norge trenge tilgang på areal, gass, strøm, ferskvann og kapasitet til å lagre betydelige mengder CO2. – Vårt prosjekt – hvis det realiseres – innebærer at vi vil produsere opp mot 450 000 tonn blått hydrogen i året i 2030. Det innebærer at vi vil ha behov for å lagre 3,5 millioner tonn CO2 per år, sier Sandberg.

- Beslutningen fra Dubai er ganske ambisiøs retorisk, men inneholder i liten grad krav til land og gir ingen krystallklar marsjordre, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning. Hør Steffen Kallbekken oppsummere hva som kom ut av klimatoppmøtet COP28 i denne samtalen med podkast-vert Kirsten Å. Øystese

- Det holder ikke å snakke om «utvikling, ikke avvikling». Vi trenger en skikkelig diskusjon om norsk oljepolitikk i klimaomstillings tid, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anne Karin Sæther. På overtid av klimatoppmøtet COP28 i Dubai er det spørsmålet om hvilke formuleringer som skal stå igjen i sluttdokumentet om fossil energi som splitter verden. At fossil energi, ikke bare kull, men også olje og gass, eksplisitt diskuteres på klimatoppmøtet, er ganske nytt. Og denne oppmerksomheten som fossil energi får, øker også presset mot Norge. - Vi har lenge kunne hatt to forskjellige fortellinger gående. En fortelling om Norge som et ledende klimaland. Og samtidig fortellingen om Norge som et oljeland. Det å kjøre to sånne fortellinger samtidig, blir vanskeligere og vanskeligere, sier Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastifelse og forfatter av bøkene «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen» og «Må vi slutte med olje?» Tidligere i høst anbefalte Klimautvalget 2050 at Norge bør slutte å lete etter ny olje og gass i områder som ikke er nær eksisterende infrastruktur. Forslaget ble kjapt avvist av Jonas Gahr Støre. Reaksjonen er kanskje først og fremst et eksempel på hvor lite rom det er for å diskutere oljepolitikk og fremtidig aktivitet på norsk sokkel. - Litt av problemet med den norske debatten er at det fort blir en verdikrig. Enden er du mot olje eller så er du for olje. Og så dyrker man de steile frontene. Vi, som klimastiftelse, må også ta inn over oss og spørre hvordan vi får til en skikkelig diskusjon om norsk oljepolitikk uten å gå i skyttergravene, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. Hør hele podkastpraten om Norges oljeparadoks og de politiske olje- og klimaspørsmålene vi bør gi mer plass til. Hør også hvilke politikere Lars-Henrik og Anne Karin gjerne kunne tenkt seg å høre i en samtale om norsk oljepolitikk i løpet av 2024.

Skal Norge nå klimamålene for 2030 og 2050 må kommunene gjøre sin del av jobben. - Kommunene har en rolle å spille i nesten halvparten av de 85 tiltakene vi har identifisert at kan bidra til å halvere Norges utslipp innen 2030, sier Kirvil Stoltenberg, prosjektleder i Miljødirektoratet. Mange kommuner gjør en viktig innsats, men de færreste bruker hele handlingsrommet. - Både økonomi, kapasitet, kompetanse, vilje og interessekonflikter er barrierer som gjør at kommuner ikke utnytter hele handlingsrommet eller prioriterer klimatiltak fullt ut, ifølge Stoltenberg. Lofoten ønsker å vise vei Disse barrierene er også noe kommune i Lofoten – Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan – støter på. Likevel har Lofoten prioritert klima- og miljøarbeidet opp. - Vi har satt mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2040. Det er ti år før den nasjonale målsettingen, hvilket sier alt om at vi skal gå foran, sier Ingrid Slungaard Myklebust, klima- og miljørådgiver i Lofotrådet. I denne podkast-episoden kan du høre hvilke klimatiltak Miljødirektoratet peker på som relevante for alle kommuner og om hvordan Lofoten jobber for å bli et lavutslippssamfunn i 2040.

- Den store spenningen på årets klimatoppmøte er om landene klarer å innrømme at vi ligger dårlig an. Og hva de gjør med det, sier forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken. 70 000 mennesker er ventet til klimatoppmøtet COP28 i Dubai som starter 30. november. I år er første året for Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, der det gjøres en grundig gjennomgang av hvordan verden ligger an på vei mot målene og forpliktelsene under Parisavtalen. - Dette er en innebygd mekanisme i Parisavtalen. Hvert femte år skal alle land melde inn et nytt nasjonalt bidrag, og hvert femte år skal det også gjøres en global gjennomgang av hvordan verden ligger an. Denne globale gjennomgangen skal presenteres to år før landene skal melde inn et nytt forsterket nasjonalt bidrag, sier Kallbekken. Det er ikke overraskende at den første globale gjennomgangen viser at verden ikke er i rute til å nå målene i Parisavtalen. Spenningen er knyttet til hvordan Den globale gjennomgangen følges opp. - Det jeg er spent på er om klimatoppmøtet våger å sende landene en hjemmelekse og tydelige signaler om behovet for mer ambisiøse utslippskutt og større fart i omstillingen, sier Kallbekken.

Innen 2030 skal minst halvparten av Equinors investeringene plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Installert fornybarkapasitet skal opp fra 0,6 til 12-16 GW. - Det er en krevende ambisjon å nå. Med kostnadsvekst og rammevilkår som ikke står i forhold til kostnadene, blir det ikke lettere. Men vår ambisjon ligger fast, sier konserndirektør Kommunikasjon i Equinor, Jannik Lindbæk. I 2018 skiftet Statoil navn til Equinor. Navneskiftet ble blant annet begrunnet med at det var en naturlig del av selskapets strategi om å gå fra å være et konsentrert olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap. I 2022 var 0.4 prosent av selskapets energiproduksjon fornybar – slik den også var i 2018. I 2030 kan fornybarandelen utgjøre 7-12 prosent – hvis selskapet når fornybarmålene og olje- og gassproduksjonen er på samme nivå som i dag. - I 2025 skal 30 prosent av årligere investeringer plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Andelen skal passere femti prosent i 2030, sier Lindbæk. Mesteparten av veksten innen fornybar energi skal skje innen havvind. - Akkurat nå står industrien i sin kanskje første krise når det gjelder å få til gode prosjekter som er lønnsomme. Men vi er vant til at olje og gass er en syklisk industri og vi ser at i et ett til to-tre-års perspektiv regner vi med at disse tingene vil være håndterbare, sier han.