Nettbutikken Snuslageret.no kan bli skvist ut av landet om politikerne får viljen sin. Det kan i verste fall ha en helseskadelig effekt på befolkningen, frykter Markus Lindblad, sjef for selskapet. På podcasten 'Ness', forteller Lindblad at mange bruker snus som et alternativ til andre nikotinholdige produkter, og at noen takker snusen for at de greide å slutte å røyke. Derfor stiller han seg kritisk til forslagene om å forby alt nettsalg av røyk og snus. Til tross for at det finnes politikere i alle de norske partiene som støtter nettbutikkenes rett til å eksistere, erfarer Lindblad at de blir motarbeidet av andre politikere som tjener interessene til det han kaller "helsemafiaen" i Folkehelseinstituttet og Folkehelsedirektoratet. De liker nemlig ikke nettleverandører som selger snus til 50-60 kroner boksen, ifølge ham- – Nå ser vi dessuten at Arbeiderpartiet og helsemafiaen har inngått en uhellig allianse med næringslivsorganisasjonen Virke, som representerer en rekke butikker som ikke liker at vi kan levere billigere og ferskere snus til kundene ved å utfordre deres store profittmarginer. Lindblad avviser argumentene fra motstanderne om at det er lettere for unge å få tak i snus om de kan handle på nett. – De yngste bruker ikke netthandel, de bruker dagligvare. Vi aldersverfiserer nemlig alle kundene våre. Og de som handler med oss er de som ikke har noe imot å vente på at snusen kommer i posten. De unge vil gjerne ha snusen sin umiddelbart, og da må de handle i butikk, sier han. Lindblad reager og på de strenge reglene de nå er pålagt av politikerne som gjør at de ikke får kommunisere med kunder eller gå ut med forskning. – Vi hadde masse lesere på våre egne nettsider. Dialogen var bra, og kundene våre ville gjerne hjelpe oss og dele sine historier med politikerne. Men vi måtte stenge ned sidene våre. Og det var etter at politikerne tiet oss at de kom med forslaget om å forby salg av snus på nett. Snusselgeren forteller at produktene deres ofte brukes som et alternativ til røyking, og at snusen på denne måten kan ha en positiv helseeffekt. – Husk at bare én prosent av unge jenter i Norge røyker. Men nå ser vi at røykingen går opp, forteller Lindblad, som så kobler utviklingen til myndighetene og medienes fokus på hvor ille det er med snus, mens ingen bryr seg om røyking lenger. – Så i stedet for en nullvisjon på nikotin, burde vi heller satt oss et mål om i minimere helseskadene i befolkningen mest mulig? spør Ole Asbjørn Ness. – Ja, riktig. Vi får kanskje ikke støtte fra Folkehelseinstituttet, men snakker du med de individuelle forskerne, så vil de fortelle om de positive helseeffektene av å ta riskreduserende niktonprodukter, svarer Lindblad. Han legger til at røyking forkortet livet til annenhver røyker, samtidig som ingen dør av snusing. Lindblad forteller at han selv har hørt fra mange som sier de har droppet røyking, fordi de har kunnet bruke snus som et alternativ. – Jeg erfarer og at forskerne blir tiet. Så snart de nærmer seg sannheten, blir de nektet å forske, de får ikke delta på seminarer, og de utsettes for et press som påvirker måten de jobber på, sier Lindblad. Avslutningsvis i podcasten kommer snusselgeren med en oppfordring til sine 300.000 norske kunder om å kontakte politikerne i partiene de stemmer på, dersom de har en historie å fortelle om hvordan snus kan ha positive effekter på samfunnet og enkeltpersoner, også helsemessig.

Øystein Sjølie er gjest i niende episode av podcasten Ness. Han er forfatter av «Oljeboka», som ser på hvordan norsk olje og gass verden til et bedre sted. Høyskolelektoren tar den forhatte norske oljenæringen i forsvar, blant annet ved å påpeke hvordan næringen hindrer sult og fattigdom globalt. Sjølie mener at forsøkene på å redusere norske utslipp vil gå ut over velstanden ikke bare for oss, men også resten av verden. For 50 år siden var frykten at vi skulle gå tom for olje. Det ble spådd katastrofe fra 2010 på grunn av energimangel hos bøndene. Men i dag er debatten snudd på hodet, og vi spår dommedag på grunn av for mye olje, erfarer Sjølie. – I verste fall øker temperaturen med rundt tre grader, og det vet vi at vi kan håndtere, sier Ole Asbjørn Ness. Sjølie sier seg enig, og forteller at han ble nysgjerrig på klimaproblemet da han ikke kunne forstå hvorfor noen få graders varming skal selges som en eksistensiell krise for menneskeheten. Forfatteren beskriver boken sin som en 350 sider lang optimistisk argumentasjon for hvorfor det er en dårlig idé å avvikle norsk oljevirksomhet, og kan enkelt oppsummeres med at klimamålene verden har satt seg ikke kommer til nås. Skal de nås, må man løse de på en helt annen måte enn man gjør i dag. Uansett er vi avhengig av norske olje- og gassressurser.

Energiprisene på vind, sol og kjernekraft er tema i åttende episode av podcasten Ness. Vi snakker med Jonas Kristiansen Nøland, som er førsteamanuensis i energiomforming ved NTNU og har doktorgrad i teknisk fysikk fra Uppsala Universitet. Han har markert seg som en forkjemper av kjernekraft i den norske samfunnsdebatten de siste årene. Nøland mener vi skylder det til fremtidige generasjoner å begynne utviklingen av kjernekraft så snart som mulig. Ness og Nøland ser i denne podcasten på estimat for fremtidige energikostnader. Forskeren reagerer på prognosene som viser at flytende havvind skal bli billigere, og at kjernekraft skal fortsette å være like dyrt. I 2023 fikk han og en kollega offentlig kritikk av NTNU-rektor Anne Borg, etter at forskerne omtalte en rapport om kjernekraft som et «bestillingsverk». – De skulle legge kjernekraft dødt, men endte i stedet med å legge flytende havvind dødt, uttalte Nøland på en podcast hvor han diskuterte rapporten med Wolfgang Wee. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

Ole Gjems-Onstad er en norsk jurist som er professor emeritus i skatte- og avgiftsrett ved Institutt for rettsvitenskap og styring på Handelshøyskolen BI samt ved Universitetet i Oslo, Queensland University of Technology og Universitetet i Stavanger. I denne podcasten forteller han om problemer med formuesskatten, omfanget av offentlig sektor i Norge, og hvordan begrepet "nullskatteytere" blir brukt til å fortelle en uærlig historie om norske verdiskapere. Gjems-Onstad mener ytelsene i Norge er for lukrative, og at velferdsstaten vår ikke er bærekraftig. Han er bekymret over at norske politikere ikke tar skatteflukt på alvor, og reagerer på at Norge ikke har noen store norske selskaper knyttet til industrier utenom naturressurser. Skal vi klare å legge om kursen og rydde opp i økonomien, må vi først greie å kommunisere den riktige politikken til velgerne. Juristen mener det kan være utfordrende fordi velgerne foretrekker løfter om mer gratis ting, mens det er vanskelig å selge politikk som krever mer innsats og arbeid fra befolkningen.

Tonje Gjevjon er gjest i sjette episode av podcasten Ness. Hun er samfunnsdebattant, lesbisk og kritisk til utviklinger de siste årene i LHBT+-bevegelsen. Hva er en transkvinne? Hvor mange kjønn finnes? Hvordan skal politikere forholde seg til LHBT+-bevegelsen? Det er blant spørsmålane som blir tatt opp i denne samtalen.

Martin Thaulow (39) er gjest i femte episode av podcasten Ness. Han er utdannet lektor og har en mastergrad i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO). Tidligere i år ble han intervjuet av TV 2 om at han i fjor skrev to masteroppgaver for studenter mot betaling. Han har også gått ut og kritisert antallet «bullshitgrader» som nordmenn i dag utdanner seg til. Saken vakte stort engasjement i aviser og sosiale medier. I podcasten kommer Thaulow med tips til foreldre som vil ha smarte barn. Han forteller om hvordan han lager og selger masteroppgaver til andre, hva han tenker om skjermtid for barn, og mer.

– Avskaff det degenererte kongehuset, skaff dere lærere som kan noe, et forsvar som kan forsvare dere, og en valgordning som ikke gir dere bare kjedelige, broiler politikere, og få dere litt humor, sier Sanna Sarromaa, Norges mest kjente finne. Hun er journalist i Minerva, som er i rivende utvikling, men Sarromaa er også lektor i historie. og har en doktorgrad i sosiologi. Nå gjester hun iNyheters podkast Ness. Der blir hun utfordret til å legge til rette for en finlandifisering av Norge. Sanna Sarromaa er ikke vanskelig å be.

Hva skjer blant muslimer i Norge? Hvordan går utviklingen? Det har Olav Elgvin forsket på. Samfunnsforskeren forteller i tredje episode av podcasten Ness at det pågår en tydelig utvikling blant muslimer i Norge. Elgvin erfarer at forskningen hans peker mot at muslimene ser ut til å tilpasse seg det norske storsamfunnet, selv om mange av de fortsatt er konservative, spesielt i forbindelse med homofili og likestilling. Pride kan det bli litt mye av, og muslimene ønsker gjerne at barna deres skal bli leger og advokater, men ikke homofile. Samtidig finnes det en bekymring blant muslimer for at barna skal skli ut av kulturen og miljøet de er oppvokst med, og at sekulariseringen av Norge skal påvirke dem i for stor grad. Elgvin er utdannet i filosofi og statsvitenskap, med mastergrad i filosofi fra Lunds universitet og mastergrad i freds- og konfliktstudier fra Universitetet i Oslo. Han fokuserer spesielt på temaer knyttet til innvandring, integrering og islam. Han er også fast spaltist i den venstreorienterte avisen Klassekampen.

Dag Olav Hessen er gjest i andre episode av podcasten Ness. Han er biolog og professor ved Universitetet i Oslo. Hessen er aktuell med en ny bok om den norske forfatteren, fjellklatreren og filosofen Peter Wessel Zapffe (1899–1990) og hans idéer om blant annet antinatalisme og å finne mening i livet. – Zapffe mente at mennesket mangler mening, og at vi derfor forsøker å fylle livene våre med "brød og sirkus". Men dette mener han er en lavverdig måte å leve på, og at når vi først er født, bør vi finne noe høyverdig å vie tiden til, sier Hessen. Fjellklatreren var inspirert av Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, men særlig var det biologen Jakob Johann von Uexkülls naturforståelse som la grunnlaget for Zapffes egen biologiske eller biosofiske metode.

– Over 70 millioner amerikanere stemmer på Trump, men når du leser norske medier, får du inntrykk av at de er gale alle sammen, sier Kristian Tonning Riise. Han er tidligere leder for Unge Høyre, er nå samfunnskontakt hos Philip Morris International, og har amerikansk statsborgerskap i tillegg til norsk. I podkasten Ness forteller han hvordan norske medier konsekvent kun gir den venstrevridde, «liberale» versjonen av amerikanske nyheter. Han er forundret over at norske kommentatorer synes å tro at de kan påvirke det amerikanske valget.