Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra de store vitenskapelige tidsskriftene. En kvinne med sigdcelleanemi besteg Kilimanjaro etter banebrytende genterapi – men hvem skal betale for nye mirakelmedisiner (1)? To studier publisert i BMJ tar for seg kvalitet i kliniske studier, og hvor sjelden brukermedvirkning faktisk rapporteres (2, 3). Screening for kolorektal kreft med avføringsprøver ser ut til å være likeverdig med koloskopi (4–6). Kan polygen risikoskår bli et alternativ til PSA-testing for prostatakreft (8)? Gruppe A-streptokokkinfeksjoner øker i USA (9–11). Desinformasjon og vitenskapsfornektere blir legitimert under Trump-administrasjonen (12, 13). En amerikansk kvinne som fikk transplantert en grisenyre i fjor, har fått den fjernet igjen (14). Og KI-modellen AMIE overgår leger både i empati og diagnosepresisjon i to nye studier (15, 16). Se litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/04/podkast/redaktorens-hjorne-85-sigdcelleanemi-kreftscreening-ki-modellen-amie  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er vist at handlingen i tradisjonelle kriminalromaner har mye til felles med medisinske utredninger. Et mysterium som skal oppklares, et problem som skal løses – ved hjelp av bakgrunnsinformasjon, fysiske funn, supplerende undersøkelser og ulike hypoteser. Dette kan også oversettes til anamnese, status presens og differensialdiagnoser. Det skriver Magne Nylenna i en artikkel i Tidsskriftet. Nylenna er professor emeritus i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og også dagens gjest. For hvordan står det egentlig til med norsk kriminallitteratur – er det også her likheter med kliniske utredninger og utstrakt bruk av medisinske termer? Artikkelen «Medisin i norsk kriminallitteratur» er skrevet av Magne Nylenna. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/12/medisin-og-kunst/medisin-i-norsk-kriminallitteratur  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Trump-administrasjonen gjør omfattende endringer og kutt som får store konsekvenser for helse og vitenskap (1–8). Det er velkjent at røyking under svangerskapet er helseskadelig for fosteret – men er medikamenter som brukes til røykeslutt også skadelig (9, 10)? En ny kinesisk studie viser lovende resultater for trygg og effektiv behandling med trombolyse ved hjerneslag i bakre kretsløp helt opp til 24 timer etter iktus (11). Hvor vanlig er det med hjertestans hos langdistanseløpere, og hvordan går det med disse pasientene (12, 13)? Hvordan kan vi beskytte oss mot røvertidsskrifter (14)? Hva skjer når tilbaketrukne vitenskapelige artikler blir en del av metaanalyser innen sine felt (15)? Og et kontantfritt samfunn har en uventet helsefordel (16). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/04/podkast/redaktorens-hjorne-84-situasjonen-i-usa-hjertestans-hos-langdistanselopere-rovertidsskrifter  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

I Norge har vi 61 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Disse brukes i både forskning og administrasjon og er viktige kilder til informasjon om pasientgrupper, behandling – og ikke minst behandlingsresultater. Ett av disse registrene er Norsk hjerteinfarktregister. Her kan man hente ut informasjon om både antall tilfeller, dødelighet og livskvalitet etter utskriving fra sykehus. Så hvordan står det egentlig til med hjertehelsen i Norge? Dagens gjest er Kaare Bønaa, dr.med., spesialist i indremedisin og hjertemedisin, overlege, professor emeritus og faglig leder av Norsk hjerteinfarktregister. Han er også medforfatter på tre artikler nylig publisert i Tidsskriftet som omhandler nettopp hjerteinfarkt.  Artikkelen «Helserelatert livskvalitet etter hjerteinfarkt» er skrevet av Ragna Elise Støre Govatsmark, Kari Krizak Halle, Andrew Malcolm Garratt, Kaare Harald Bønaa, Veronica Bendiktsen Berge og Tove Aminda Hanssen, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/02/originalartikkel/helserelatert-livskvalitet-etter-hjerteinfarkt  Artikkelen «Datakvalitet i Norsk hjerteinfarktregister» er skrevet av Ida Almenning Kiel, Ragna Elise Støre Govatsmark, Veronica Bendiktsen Berge, Kari Krizak Halle, Stian Lydersen, Cecilie Risøe, Bjørn Haug, Jarle Jortveit, Siri Malm, Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Miriam Wiksnes, Christian Engelsen Berg-Hansen, Lars Håvard Nilsen, Espen Ellingsen Moe og Kaare Harald Bønaa, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2024/10/originalartikkel/datakvalitet-i-norsk-hjerteinfarktregister  Artikkelen «Insidens og letalitet av akutt hjerteinfarkt i Norge 2013–21» er skrevet av Kaare Harald Bønaa, Kari Krizak Halle, Ragna Elise Støre Govatsmark, Veronica Bendiktsen Berge, Ida Almenning Kiel, Gerhard Sulo og Rune Kvåle, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2024/10/originalartikkel/insidens-og-letalitet-av-akutt-hjerteinfarkt-i-norge-2013-21  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Meslinger sprer seg globalt (1, 2). Hjerter av titan har så vidt blitt tatt i bruk i påvente av donorhjerter – og så langt går det bra (3, 4). Det har kommet mye forskning i det siste på hvor mye mikroplast vi har i oss – men er forskningen god nok (5, 6)? Bør eldre pasienter med atrieflimmer og behov for antikoagulasjon få direktevirkende orale antikoagulantia hvis de har hatt en spontan hjerneblødning (7, 8)? Kan bruk av kunstige bukspyttkjertler også fungere bra for pasienter med type 2-diabetes (9)? I NEJM finner du et videointervju med to offentlige ansatte som jobber med å overvåke den pågående fugleinfluensaepidemien i USA (10). Konsekvensene av kuttene til Trump-administrasjonen rammer blant annet Sør-Afrika hardt (11). Den britiske regjeringen legger ned organet NHS England, noe som skal spare rundt en milliard pund (12). Og empati betyr ikke alltid at man bør innfri ønsker (13). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/03/podkast/redaktorens-hjorne-83-meslinger-sprer-seg-titanhjerter-fugleinfluensa-i-usa  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge ligger i europatoppen når det gjelder kokainbruk, og antallet positive kokainprøver øker. Det skriver en gruppe farmakologer i en kronikk nylig publisert i Tidsskriftet. De tar også til orde for at en lavere nasjonal rapporteringsgrense for kokain kan føre til flere positive prøver og et enklere samarbeid mellom laboratorier. Er det slik i dag at man kan få et negativt prøvesvar, til tross for at man faktisk har konsentrasjoner av kokain i kroppen? Alt dette diskuterer vi med Nelly Ring, lege i spesialisering i klinisk farmakologi ved Oslo universitetssykehus og en av forfatterne bak kronikken. Kronikken «Lavere rapporteringsgrense for påvisning av kokain» er skrevet av Nelly Ring, Marcus Stangeland, Cecilie Hasselø Thaulow, Linn Pedersen Årnes, Elisabeth Wiik Vigerust, Hege-Merete Krabseth, Linn Engeset Austdal, Elena Prunés Jensen og Vigdis Vindenes. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/03/kronikk/lavere-rapporteringsgrense-pavisning-av-kokain  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Bakteriell vaginose rammer omtrent 1/3 av alle kvinner i reproduktiv alder – hjelper det om man også behandler deres mannlige partnere (1, 2)? Har det noe å si for utfallet om man opereres før eller etter helga (3)? Er det forskjell i mortalitet hos folk som inntar mye smør versus de som heller inntar mer plantebaserte oljer (4, 5)? Gir multivitamininntak helsemessige fordeler hos pasienter med diabetes (6)? En dyrestudie publisert i Cell Metabolism antyder at forstyrrelser i mors døgnrytme kan predisponere avkommet for metabolsk stress og vektøkning senere i livet (7). Akkumulering av beta-amyloid i hjernen er et tidlig kjennetegn ved Alzheimers sykdom – men kan det også være direkte knyttet til de første kognitive endringene (8, 9)? Det foregår for tiden et større utbrudd av Guillain-Barré-sykdom i India (10). Og hvor vanlig er det egentlig at barnets biologiske far er noen andre enn den registrerte faren (11, 12)?  Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/03/podkast/redaktorens-hjorne-82-bakteriell-vaginose-epigenetikk-og-dognrytme-registrert-vs-biologisk-far  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Livmorhalskreft vil trolig være eliminert i Norge innen 2038. Det mener dagens gjest, Thea Hetland Falkenthal. Hun er ph.d., spesialist i onkologi og forsker ved Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet. Test og vaksinering mot humant papillomavirus, også kjent som HPV, utgjør en stor del av forebyggingen mot livmorhalskreft. Men hvem er det som egentlig får tilbud om denne vaksinen? Burde vi inkludere flere aldersgrupper – hvis det er slik at det vil sette ytterligere fart på elimineringen av denne krefttypen? Og er det mulig å utrydde livmorhalskreft fullstendig – også på verdensbasis? Artikkelen «Livmorhalskreft på vei mot utryddelse» er skrevet av  Thea E. Hetland Falkenthal. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 3/2025 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/02/invitert-kommentar/livmorhalskreft-pa-vei-mot-utryddelse Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Trump-administrasjonen har allerede gjort store endringer innen forskning og helse (1–3). I Nature kan vi lese om et barn som genetisk sett har spinal muskelatrofi, men som foreløpig ikke har noen symptomer, etter behandling med risdiplam under svangerskapet (4, 5). The Lancet har publisert en studie om behandling av en annen genetisk sykdom: AIPL-1-assosiert retinal dystrofi (6, 7). I JAMA og flere undertidsskrifter er det publisert plattformstudier av den alvorlige sykdommen amyotrofisk lateral sklerose (ALS) i det siste (8–12). BMJ har publisert ny forskning på sammenhengen mellom hormonell prevensjon og sannsynligheten for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag (13,14). Blir alltid intraduktalt carcinoma in situ (DCIS) til kreft, eller kan det være et alternativ å vente og se (15, 16)? Og hva er de vakreste medisinske ordene (17)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/02/podkast/redaktorens-hjorne-81-amerikanske-budsjettkutt-genterapi-hormonell-prevensjon  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan fungerer egentlig kunstig intelligente språkmodeller? Er kunstig intelligente assistenter som transkriberer under pasientkonsultasjoner noe alle fastleger burde ta i bruk? Kan kunstig intelligens besvare helsespørsmål på bedre, raskere og mer utfyllende måter enn legene selv? Og kan den til og med oppfattes som mer hjelpsom og empatisk? Alt dette ser vi nærmere på i ukens episode – hvor vi snakker med fastlege Benedicte Wardemann, anestesilege og forsker Ib jammer og lege med doktorgrad i kunstig intelligens Ishita Barua. For hva vil kunstig intelligens egentlig kunne bety for fremtidens helsevesen?  Artikkelen er «Kunstig intelligens og legers svar på helsespørsmål» er skrevet av Tiril Egset Mork, Håkon Garnes Mjøs, Harald Giskegjerde Nilsen, Sindre Kjelsrud, Alexander Selvikvåg Lundervold, Arvid Lundervold og Ib Jammer. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 2/25 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/02/kort-rapport/kunstig-intelligens-og-legers-svar-pa- helsesporsmal Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.         Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.         Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Annen lyd: Epidemic sound og NotebookLM Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne episoden ble først publisert 21.3.2024. De jobber med å obdusere mennesker som dør plutselig og uventet. De hjelper politiet med å identifisere ukjente lik og har en viktig funksjon med å dokumentere skader på både levende og døde. Hvilket fagfelt er det snakk om her? Rettsmedisin, selvfølgelig. Dette er et felt som kan ha avgjørende betydning i straffeprosesser, men som mangler egen spesialisering. Det er også preget av underbemanning og ressursknapphet, ifølge ukens gjest – Ida Kathrine Gravensteen. Hun er lege ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus. Hvordan ser egentlig en hverdag som rettsmedisiner ut? Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Slik kan du bli kvitt din sinnarynke! Få første konsultasjon gratis! Vår lege er landets mest erfarne knespesialist! Dette er eksempler på hvordan man ikke skal markedsføre helse- og omsorgstjenester. Det går tydelig frem av både helsepersonelloven og legenes egne profesjonsetiske regelverk. Allikevel skjer det.  Rådet for legeetikk behandler blant annet klager på leger. I dagens episode snakker vi med lederen av rådet, Svein Aarseth, som er spesialist i allmennmedisin og arbeidsmedisin.  Hvilke regelbrudd er egentlig de mest vanlige? Og hvilke konsekvenser får det dersom man bryter reglene for markedsføring av legetjenester?  Kronikken «Brudd på etiske regler for markedsføring av legetjenester» er skrevet av Svein Aarseth, Tina Shagufta Kornmo, Jan Henrik Opsahl, Tilde Broch Østborg og Siri Hagen Brelin. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/02/kronikk/brudd-pa-etiske-regler-markedsforing-av-legetjenester  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media        Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Donald Trump er nå USAs president igjen, og har allerede satt i gang en rekke tiltak som vil få ringvirkninger i tiden som kommer (1–9). En nylig publisert artikkel i The Lancet Oncology viser at forekomsten av kolorektal kreft øker hos unge (10, 11). I en nylig publisert artikkel i JAMA har man sammenlignet utfallet av to ulike typer operasjoner for endetarmskreft (12). Hvor nyttig er det egentlig å gjennomføre genetiske analyser av tumorvevet ved prostatakreft for å vurdere risiko (13, 14)? Er det bedre å gi cytostatika både før og etter operasjon, eller kun etter, men kombinert med strålebehandling, ved spiserørskreft (15, 16)? Og har du noen gang lurt på hvordan det er å være lege på Grønland (17)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/01/podkast/redaktorens-hjorne-80-trump-er-tilbake-kreft-legelivet-pa-gronland  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Delirium er en rask nedsettelse av hjernens funksjon, med endring i oppmerksomhet og bevissthet. Pasienter med delirium kan oppleve hallusinasjoner og vrangforestillinger – og tilstanden utløses av akutt sykdom eller skade. Delirium er vanlig – særlig blant eldre pasienter, men er forbundet med dårlig prognose. Derfor er det viktig med forebygging, rask diagnostisering og behandling. I ukens episode av Stetoskopet snakker vi med Mathias Nikolai Petersen Hella, som er spesialist i geriatri ved Stavanger universitetssykehus. Han er også en av forfatterne bak en artikkel nylig publisert i Tidsskriftet om temaet.  Artikkelen «Delirium hos eldre i og utenfor sykehus» er skrevet av Mathias Nikolai Petersen Hella, Sigurd Evensen, Eli Rudi, Hilde Margrethe Norum, Hilde Wøien, Torgeir Bruun Wyller og Bjørn Erik Neerland. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 1/2025 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/12/klinisk-oversikt/delirium-hos-eldre-i-og-utenfor-sykehus  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media       Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Verden er dårlig forberedt på neste pandemi, og i mars 2025 er det på tide å lande en ny global pandemiavtale (1). Annals of Internal Medicine har oppsummert fjorårets viktigste saker (2). ICMJE advarer mot røvertidsskrifter (3–5). Hvor lang tid tar det før mennesker med demens må på sykehjem, og hva er gjennomsnittlig levetid etter diagnosetidspunktet (6, 7)? Hippocampus er et av de første områdene som rammes ved Alzheimers sykdom. Betyr det at folk med jobber som krever god romlig hukommelse er bedre beskyttet mot sykdommen enn andre (8)? Ut på tur, aldri sur, sies det – men er det sant (9)? Er det forskjell på utfall ved operasjon med bare dekompresjon og operasjon med dekompresjon og samtidig fusjon ved behandling av degenerativ spondylolistese (10, 11)? Hvilken betydning har de eldste individene i flokken, og hva skjer når de forsvinner (12)? Se hele litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/01/podkast/redaktorens-hjorne-79-pandemiberedskap-romlig-hukommelse-og-alzheimers-sykdom-degenerativ  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media        Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Julen – en høytid spekket av forventninger, tradisjon, mat, lys og masse følelser. For mange feires den gjerne med familie og de nærmeste. Mens for andre tilbringes den på andre måter. Noen må jo holde hjulene i gang på landets sykehus. Og det er nettopp noen av disse juleheltene vi møter i dagens episode. Nærmere bestemt en lege, en sykehusprest, to sykehusklovner – og et studentkor. For hvordan er det egentlig å skulle feire jul på vakt?  Medvirkende i denne episoden er medisinstudent og kormedlem Lisa Dreessen, sykehusprest Ole Andreas Holen, barnelege Mari Oppebøen og sykehusklovner og skuespillere Marie Stork og Julie Solberg. Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nå er det jul igjen, og Are Brean deler både gammel og ny juleforskning i ukens episode av Redaktørens hjørne. Først ut er en norsk prisvinnende klassiker om vampyrer og hvitløk (1, 2) og en oppfølger (3). Hvilke leger kjøper mest kaffe (4), og hvor lenge overlever en konfekteske på et sykehus (5)? Hva kan Darwin Awards fortelle oss om kjønnsforskjeller innen idiotisk oppførsel (6)? En artikkel fra 2011 viste at ortopedene slett ikke var dummere enn andre spesialiteter slik ryktene skal ha det til, snarere tvert imot (7). I 2018 ble det publisert en randomisert kontrollstudie av hvorvidt fallskjerm faktisk hjalp mot alvorlige skader og død når man hopper fra et fly, der halvparten av deltakerne fikk fallskjerm i sekken og den andre halvparten hoppet uten (8). Så til enda nyere forskning: kan man verifisere mandelen i grøten histopatologisk (9)? Stemmer det at man faktisk blir varmere når man drikker «en lille én at varme sig på» (10)? Kan MR-maskiner brukes til å steke juleand (11)? Kan nisser bli mer utholdende hvis de tilsetter chili i de danske julepannekakene sine (12, 13)? I Sverige har de studert hva slags passord legene velger (14). Vær forsiktig med julelakrisen (15). Og hvis du prøver å unngå alle de etiske komplikasjonene som kan komme med å få gaver fra pasientene dine, kan du bruke kunnskapen fra denne franske artikkelen for å legge en strategi (16). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2024/12/podkast/redaktorens-hjorne-78-julespesial-2024  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

En mann i 60-årene ble akutt innlagt på grunn av dyspné, brystsmerter og synkope. Det medisinske teamet konstaterte raskt at pasienten befant seg i en sjokktilstand. Hva kan årsaken til dette ha vært? I ukens episode snakker vi med Tine Tveit Strømmen, som er lege i spesialisering i hjertesykdommer ved Akershus universitetssykehus. Hun er også en av forfatterne bak en nylig publisert artikkel om denne kasuistikken. Artikkelen «En mann i 60-årene med akutt dyspné, brystsmerter og synkope» er skrevet av Tine Tveit Strømmen, Karen Regine Finnsdotter Rye, Frida Linnea Hveem Hansson, Dan Levi Hykkerud, Janne Elin Mykland Hilde, Ellen Elisabeth Brodin. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 14/24 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/11/noe-laere-av/en-mann-i-60-arene-med-akutt-dyspne-brystsmerter-og-synkope  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. 1. desember var verdens aidsdag, og flere skrev om hva som er oppnådd på feltet – og hva slags trusler som finnes i horisonten (1–3). Den kinesiske urtemedisinen FYTF-919 brukes blant annet for å behandle hjerneblødninger – men funker den (4, 5)? I hvor stor grad påvirker alvorlig sykdom under graviditet sannsynligheten for at man får flere barn i fremtiden (6, 7)? Er systematiske oversiktsartikler som sjanger truet (8)? Fettcellene «husker» overvekt (9, 10). Kan hemmeligheten til hvorfor noen blir 100 år gamle ligge i stamcellene deres (11)? Hvordan står det til med amerikanske leger (12)? Og visste du at oljeindustrien er involvert i medisinsk forskning (13)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2024/12/podkast/redaktorens-hjorne-77-verdens-aidsdag-fettcellene-husker-legers-arbeidsliv-i-usa Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tørr munn og verkende hodepine. Svett, irritabel og fylt av angst fra gårsdagens eskapader. Høres det kjent ut? Vi har invitert farmasøytene Trond Methi og Espen Skarstein Kolberg til å ta oss med på en faglig gjennomgang av fyllesyke som fenomen. For hva skjer egentlig i kroppen når man er fyllesyk? Og finnes det egentlig en kur? Artikkelen «Fyllesyke» er skrevet av Trond Methi og Espen Skarstein Kolberg. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 12/2024 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/10/kronikk/fyllesyke Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.