Kunstig intelligens er ikke til å komme bort fra – fremtiden er allerede her. Morten Goodwin er en av landets fremste eksperter på kunstig intelligens. Han kommer rett fra Kulturskolens Lederkonferanse til Skolelederforbundets podkaststudio for å dele noen tanker om hvor vi er på vei, ikke minst på utdanningsfeltet.

Debatten om mobil og skjermbruk i skolen raser, og meningene er mange, blant både lærere, ledere og foreldre. På Nydalen skole tok de grep for å finne en felles praksis og samordne mobilbruken i klassene. Løsningen de kom fram til, kalte de mobilpause. Mobilpauseordningen gjorde slik at de unngikk kategorisk påbud eller forbud mot skjerm og ivaretok medvirkningen og lærerens pedagogiske autonomi. Rektor Linn Siri Jensen forteller om ordningen og prosessen i forkant.

"Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig tema i skolen som skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg", heter det i overordnet del. Målet er klart, men ikke hvordan man skal komme dit, og her vet vi at det store forskjeller. Forskningen på effekten av skolereformer er mangelfull. Derfor har vi invitert Egil Nygaard fra HeaLS, som jobber med å undersøke effekten av innføringen av folkehelse og livsmestring, til å fortelle om prosjektet.

Mange av Skolelederforbundets medlemmer er godt kjent med Opplæringslovens kapittel 9A, som omhandler elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Nedfelt i loven er også skolens aktivitetsplikt når 9A-saker meldes inn. Disse sakene kan være langvarige og belastende for alle de involverte. Hvordan takler rektorene disse sakene? Hvilke konsekvenser har de for den enkelte, og hva er det egentlig som gjør dem så vanskelige? Kristin Belt Skutlaberg leverte nylig en doktoravhandling om slike langvarige 9A-saker sett fra rektors ståsted. Hun er ukens gjest.

Kunstig intelligens, apatiske elever, behov for ny kompetanse og polarisering – Hvordan møter vi fremtidens utfordringer i skolen? Boris Jokic er leder for Institutt for samfunnsvitenskap i Zagreb. Han ledet også arbeidet med Kroatias utdanningsreform, som i 2016 førte til store protester i gatene. Han har forsket på holdningene til blant annet elever og lærere, og han advarer om hvordan vi møter noen av disse megatrendene.

Hovedinnstillingen til Kvalitetsutviklingsutvalget er levert, og nå skal den ut på høring. Men først arrangeres det høringskonferanser over hele landet. Det betyr at Bjørn Furulund er tilbake i podkasten for å ta oss med gjennom alt som har skjedd siden sist. Blant temaene utvalget har hatt på bordet er Elevundersøkelsen, rapporteringsrutiner og kompetanseutvikling.

På ett år klatret Lyngen kommune 94 plasser på kommunebarometeret. Ifølge Kommunal Rapport er satsing på oppvekst og utdanning forklaringen. Vi har fått besøk av rektor Tone Iversen og kommunalsjef for oppvekst og kultur Anette Holst. De deler hvordan langsiktighet, tett samarbeid, tillit og lydhørhet har bidratt til å gjøre Lyngen til en kommune der folk har lyst til å komme og bosette seg etter endt utdanning.

Før jul la Skjermbrukutvalget frem to temanotater om barns skjermbruk i skolen og hjemme. Utvalget har sett nærmere på læring, men også på utvikling, psykisk helse og søvn for barna. Utvalget konkluderer blant annet at elevene leser lengre tekster dårligere på skjerm og at særlig elever med lave leseferdigheter opplever størst negative effekter av lesing på skjerm. Robert Steen har ledet utvalget, og han er ukens gjest.

Regjeringens tillitsreform er vedtatt på høyeste hold, men den forventes å vokse opp nedenfra. Men hva er det man vil at skal skje? Og hvordan skal vi komme dit hvor noe begynner å skje? Kjell Arne Røvik er en av programleder Alf Aschims store helter. Han har tatt et dypdykk i den besværlige implementering av tillitsreformen.

Regjeringen har innført en tillitsreform, men hva ligger egentlig i dette? Hvor går grensene mellom den tilliten vi viser og den kontrollen vi trenger? Hvordan defineres handlingsrommet vi har behov for? Filosof Einar Øverenget har studert forholdet mellom disse begrepene og hva de betyr for oss som driver med skoleledelse. Han er ukens gjest.

ChatGPT og generativ kunstig intelligens setter skolen på prøve. Hvordan kan vi som skoleledere møte utfordringene fra denne nye teknologien? Professor Eyvind Elstad har skrevet boken "Læreren møter ChatGPT", der han ser nærmere på positive og negative sider ved bruk av denne nye teknologien i skolen. Han er ukens gjest i Viktigste Leder.

I kapittel 10 av den nye opplæringsloven styrkes elevenes rettigheter. Samtidig pålegges de en plikt til å delta aktivt i opplæringen. Elevorganisasjonens leder Petter Andreas Lona har satt seg godt inn i loven. Hva betyr loven i praksis for elevene? Og hvordan opplever EO endringene som er gjort?

I sitt doktorgradsarbeid har Rikke Sundberg lest 15 årganger med Skolelederen, samt en rekke offentlige publikasjoner og dokumenter. Hun tar oss med på en historietime om skolelederrollens utvikling fra nittitallet til i dag, fra "den fremste blant likemenn til en den som løfter det kollektive". Hva har hun lært av dette arbeidet, og hva betyr det for fremtidens skolelederrolle?

Under kunnskapsløftet etterlyste man tydelige og kraftfulle ledere som verken føyer seg eller gir etter. Dette er en ganske annen ledertype enn det legges opp til i fagfornyelsen. Eirik J. Irgens er en av nestorene innen norsk skoleforskning. Han setter denne lederrollen i en historisk kontekst, og trekker opp en linje fra Pisa-sjokket og amerikansk management-ideologi til fremtidens skolelederrolle.

Harald Møller er rektor på Sandefjord vgs. Med over 2000 elever og nesten 400 ansatte er det Norges største. Hvordan får han medarbeiderne til å samarbeide? Hvordan organiserer han ledergruppa? Og ikke minst, hva er viktigst når du skal lede en skole med så mange elever?

Hvordan kan vi bygge et godt samarbeidsklima med foreldrene? Hva kan vi som skoleledere gjøre for å få et aktivt FAU som forstår hvor viktig de er for elevenes skolehverdag? Marius Chramer er avtroppende leder i Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). I en årrekke har han jobbet for å få lærere og foreldre til å spille på lag. Han er ukens gjest.

På Arendalsuka la vi frem vår nye forskningsrapport om norske rektorers handlingsrom. Rapporten er oppsiktsvekkende og peker blant annet på store utfordringer med toppstyring og manglende oppgave- og rammeavklaringer. Vi har fått besøk av Linda Hye og Morten Øgård fra SAKOM, som er to av forskerne som står bak rapporten. De forteller om sine bekymringer for rektorrollens fremtid. Rapporten kan lastes ned på Skolelederforbundets hjemmesider.

Vi skoleledere samler inn mye data om skolene våre, men hvordan bruker vi disse dataene? Hva er egentlig data når vi tenker på skole? Handler det bare om tall, eller finnes det andre typer data? Ukens gjest er Siv Jacobsen fra FIKS. Hun jobber mye opp mot skoleledere i kommuner og fylker, og hun vet alt om innsamling og bruk av data om skolen. Les mer i Kunnskapsbasen til FIKS: https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/

Denne uken har vi fått besøk av Jan Ketil Arnulf, som blant annet er kjent for klassikeren "Hva er ledelse?" Han stiller spørsmålet hva er ledelse, og hva er det ikke? Ved å granske historiske røtter og praktiske aspekter ved lederrollen, forsøker han så langt det lar seg gjøre å finne et skikkelig svar på dette spørsmålet.

Mellomlederen kan noen ganger bli litt usynlig i den store sammenhengen. Samtidig er mellomlederrollen svært viktig for at skolen og barnehagen skal fungere. Ukens gjest er Lise Vikan Sandvik fra NTNU. Hun har forsket mye på mellomleders rolle i skolen. I dag deler hun av sin erfaring med brobygging, forhandling og kulturutvikling.