Oljeprisen er på det høyeste siden i fjor høst. De gode tidene i oljesektoren har bidratt til en ny pikant krangel, hvor Christen Sveaas er innblandet – igjen. Oljeprisen har bikket over 90 dollar nå. Det er 12 dollar høyere enn ved inngangen av året. Som en god og oljesmurt økonomi tjener Norge gode penger på det. Det gjør også selskapene som leverer varer og tjenester til oljebransjen – oljeserviceselskapene.  Hva er årsaken til oljeprisoppgangen?  Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN. I episoden snakker vi også om en av de mer spektakulære kranglene i finansmiljøet på mange år – med unntaket av krangelen mellom Kjell Inge Røkke og Christen Sveaas om Solstad Offshore i fjor.  Denne gangen handler krangelen om Siem Offshore – og igjen er Christen Sveaas en av partene. Lytt til episoden og hør hvorfor.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Analytikerne – de som analyserer selskaper og gir anbefaling om å kjøpe eller selge – bommer på kursmål i halvparten av analysene.  DN har sett på 17.000 aksjeanbefalinger som analytikere i ulike meglerhus har gjort. De tar feil om kursmål i halvparten av tilfellene, og kun i syv prosent anbefales det salg av en aksje.  Det snakker vi om i ukens episode av podkasten Finansredaksjonen, den som lages av oss i DN.  Børskommentator Thor Christian Jensen er ikke overrasket. Han leser gjerne analysene analytikerne kommer med, men mener ingen bør ta kursmålene som settes på alvor. Selv om det skal være vanntette skott mellom analyse- og corporateavdelingene, er det en «sannhet» at få analytikere legger frem en negativ analyse med salgsanbefaling dersom meglerhuset har selskapet som kunde i forbindelse med kapitalinnhenting eller andre ting  Finansredaktør Terje Erikstad er enig, men roser likevel analytikerne for å bidra til god informasjon om selskapene.  Les også: Er analytikere verdiløse når de bommer så mye? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne ukens utgave av Finansredaksjonen får du et intervju med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. En utsatt allianse I Europa er flere redde for at alliansen med USA skal bli svakere. Midt i alt dette sitter Stoltenberg. Hør intervjuet gjort av Dagens Næringslivs politiske redaktør Frithjof Jacobsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Akkurat nå har folk med lån den høyeste renten på boliglånet sitt siden 2008. Hvor lenge blir det sånn?  Helårseffekten av de seks renteøkningene Norges Bank gjennomførte i fjor er kommet inn i privatøkonomien til folk. Sammen med selvfølgelig økningen i alle andre kostnader. Alt folk ønsker seg nå er lavere rente. Men – det kan drøye. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.  For tre måneder siden trodde mange at den amerikanske sentralbanken skulle kutte renten seks ganger i år. Nå er det flere som tror renten bare skal kuttes to ganger. Norges Bank har rentemøte torsdag med fremleggelse av Pengepolitisk rapport. Det blir neppe endringer i renten, men det blir klart om sentralbanksjef Ida Wolden Bache gjentar at renten sannsynligvis skal ned på slutten av året, eller ikke.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter valget i november kan Donald Trump lede USA igjen. Det er få som synes det er en god idé her til lands, men hvor stor betydning vil det egentlig få i Norge? I Finansredaksjonen har vi snakket mye om hvor stor innflytelse det som skjer i USA har på norsk økonomi og Oslo Børs. Men er det den amerikanske presidenten eller den amerikanske sentralbanksjefen som har mest påvirkning? Det er tema for ukens episode av podkasten som lages av oss her i DN. Donald Trumps uttalelser er i alle fall egnet til å påvirke enkeltselskaper. Tirsdag denne uken sa Trump at Facebook var en "folkefiende", noe som førte til at aksjen falt 4,5 prosent på den amerikanske børsen. Trump ble utestengt fra Facebook i to år etter angrepet på Kongressen 6.januar 2021.  Forrige uke gjorde Donald Trump rent bord på den såkalte supertirsdag og det er ingen tvil om at han blir republikansk kandidat i presidentvalget i november. Sittende president Joe Biden holdt samme uke State of the union-talen, hvor han virket mer på hugget enn tidligere. Men meningsmålingene har ikke vært helt i hans favør.  Hør hva slags økonomisk politikk Trump varsler at han vil føre, og hvordan det kan smitte over til Norge i ukens episode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringens havvind-eksamen nærmer seg. Da blir det klart om energiminister Terje Aasland klarer å omsette 23 milliarder blanke subsidiepenger fra staten til vindmøller på havet. Om en drøy uke vil det bli klart hvilke selskaper som vil være med i auksjonen om å bygge ut havvind i området Sørlige Nordsjø II. Statkraft og Equinor er to selskaper som har fått tydelige signaler fra energiminister Terje Aasland om å legge inn bud. Det ser ikke investorene i Equinor til å like noe særlig. Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss her i DN.  Equinor-aksjen har falt kraftig den siste tiden. Det største fallet kom etter selskapet kapitalmarkedsdag, hvor investorene begynte å mistenke at lavere utbytte betydde at selskapet isteden skulle bruke pengene på ulønnsomme prosjekter innen fornybar energi.  Energiminister Terje Aasland bidrar ikke til å oppklare en eventuell misforståelse. Han sa dette til DN i forrige uke: – Hvorfor eier vi en så stor andel i Equinor, og hvorfor eier vi Statkraft? Det er fordi vi ønsker at de skal bidra til den positive utviklingen og bidra til nye teknologier. Børskommentator Thor Christian Jensen reagerer slik på Aaslands uttalelse: – Aaslands uttalelser er livsfarlig for alle aksjonærer og skadelig for den norske stat.  Kommentator Bård Bjerkholt mener Aasland sprer usikkerhet om den norske eierskapspolitikken fortsatt gjelder.  – Skal de statlige selskapene nå styres etter Aaslands nye linje, der det gjelder å bidra til de prosjektene politikerne ønsker seg? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forskjellen på utviklingen i kursene på Oslo Børs og den amerikanske aksjemarkedet kan tegnes som en ordentlig diger haikjeft.  Årsaken er selvfølgelig utviklingen i KI-selskapene, særlig Nvidia i USA, og den sørgelige mangelen på KI-relaterte selskaper på Oslo Børs. Nvidias-rakettfart på den amerikanske børsen og gullstøvet det drysser over mange andre markeder, er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv. Les også: Oslo Børs kunne gjort seg med en dash KI I forrige uke la det amerikanske selskapet Nvidia, som lager prosessorene som brukes til å trene opp og drifte programmer som baserer seg enorme mengder data, som for eksempel Chat GPT, frem et fantastisk resultat. Verden rundt forsøker selskaper å klistre seg til Nvidias suksess. Det ser ut til å lykkes godt. I Norge klarte Telenor å få en rask kursoppgang på en liten investering på 100 millioner kroner i Nvidia-teknologi. Les også: Telenors KI-stunt økte markedsverdien med fem milliarder kroner Det er bred oppgang i det amerikanske, europeiske og japanske aksjemarkedet. Alt skyldes nok ikke Nvidia, men selskapet er på en måte lik selskapene som produserte hakker og spader til gullgraverne i «den ville vesten», ifølge børskommentator Thor Christian Jensen. De tjente penger, selv om ikke alle gullgraverne som kjøpte hakker og spader gjorde det samme. Bortsett fra at det Nvidia produserer er vesentlig mer avansert enn en spade, påpeker finansredaktør Terje Erikstad.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norwegian har gått fra konkurs til å levere tidenes resultat og statens redningsaksjon i Norwegian er blitt en økonomisk gullgruve. Flyselskapet Norwegian har steget som en rakett på Oslo Børs i år. Så langt er aksjen opp over 60 prosent. Det var det få – aller minst børskommentator Thor Christian Jensen – som hadde tro på da selskapet gikk konkurs i pandemien.  Hør om Norwegians fantastiske "reise" i ukens episode av Finansredaksjonen her.  Mirakelmannen (og konsernsjef) Geir Karlsen klarte å sy sammen en god restruktureringsplan og pandemien kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Staten bidro med ordinært lån og konvertibelt lån. Mange var kritiske til det, men nå kan støtten vise seg å være det smarteste denne regjeringen har gjort. Et lån med en rente på ti prosent og muligheten til å konvertere lån til aksjer med en gevinst på over 80 prosent med dagens aksjekurs, gir god betaling for risikoen det tross alt var å gi Norwegian lånet.  I tillegg har Norwegian fått drahjelp av Flyr-konkursen for ett år siden, og fremover kan oppkjøpet av Widerøe bidra til enda bedre resultater.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kongsberg Gruppen tjener godt på krig - og på å bevare fred. Kongsberg Gruppens aksjekurs har steget med over hundre prosent siden Russland gikk til angrep på Ukraina. Men veksten startet ikke da. Selskapet som er langt mer enn kun en våpenleverandør, har truffet tidsånden med sine produkter de siste årene.  Les også: Verdens våpenprodusenter har stappfulle ordrebøker Selskapet har skapt nær 30 milliarder kroner i aksjonærverdier bare i år.  I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om krig og fred - og norsk våpenproduksjon. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge har historisk vært en stor sjøfartsnasjon. Er vi det lenger? Ja, heldigvis, for nå er det oppgangstider i hele bransjen. I ukens episode av Finansredaksjonen, podkasten som lages av oss her i DN, snakker vi om den voldsomme oppturen innen shipping. Siden bunnpunktet under pandemien – da nær all handel stoppet – har shippingindeksen på Oslo Børs steget med over 850 prosent.  Årsaken er at tilbudet av skip er lavt, mens etterspørselen etter frakt er høy.  En som alltid har hatt nese for konjunkturoppgangen i bransjen, er mannen, myten og legenden, John Fredriksen. Onsdag kom nyheten om at han har bestilt seks nye store tankskip (VLCC) og tatt opsjon på to til.  Hør historien om Fredriksen og de andre rederfamiliene, samt hvordan bransjen har vært preget av oppturer og nedturer i ukens episode av Finansredaksjonen.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dramatiske nyheter fra verdens største oljeselskap gir smell på Oslo Børs. Børsåret 2024 har begynt skikkelig trått. Hva har uttalelser fra Energidepartementet i Saudi-Arabia å si for Oslo Børs? Langt mer enn hva man skulle tro.  Verdens største oljeprodusent, Saudi Aramco, har fått et direktiv fra energidepartementet om å opprettholde maksimal kapasitet på 12 millioner fat råolje per dag, og dermed ikke fortsette å øke kapasiteten til 13 millioner fat per dag. Les også: Trøims riggbaby stuper Høres ikke ut som en stor nyhet, men det førte til kraftig kursfall for selskaper som Borr Drilling, Subsea 7 og andre tilsvarende selskaper verden over. Oslo Børs er en olje- og gasstung børs, som rammes lett av slike nyheter. I tillegg er gassprisene på vei ned. Det senker blant annet Equinor. Selskapet som står for mesteparten av avkastningen på børsen i fjor. Det lover ikke godt for børsåret 2024. Les også: Det ser mørkt ut for 2024 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor kjøper vi fortsatt aktive fond? DN har laget en oversikt over hvordan det har gått med aktive fond versus indeksfond. Resultatet er like nedslående som før.  Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. DN har laget en oversikt som viser at kun fire av totalt 62 norskforvaltede globale aksjefond slo avkastningen til DNBs indeksfond i fjor. Dette er en tendens som har vært i mange år. Det er svært vanskelig å finne de aktive fondene som klarer å gi høyere avkastning enn indeksen.  Til tross for at indeksfond er blitt fremmet som det beste alternativet for småsparere i mange år, viser tall fra VFF (Verdipapirfondenes forening) at kun 29 prosent av småsparernes penger går inn i et indeksfond. Tallet endrer seg veldig når man ser hva proffene gjør. De institusjonelle investorene hadde 47 prosent av pengene i indeksfond i fjor. Er det fortsatt sånn at bankene setter aktive fond fremst i hyllen, mens indeksfondene står bak?  Men – det er bra det finnes aktive fond. For hvordan kan man ellers få priset aksjemarkedet riktig? Ved aktiv aksjeplukking får gode selskaper penger, mens dårlige selskaper står tomhendt. Når alle kjøper alle selskapene i en indeks, får både gode og dårlige selskaper penger. Det er dumt.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tidligere oljefondsjef Yngve Slyngstad skulle hente inn 1000 milliarder kroner til forvaltning i Akers kapitalforvaltningsselskap ICP. Nå har en rekke ansatte sluttet og fondet utsatt. DN har skrevet flere saker denne uken om at Akers satsing på kapitalforvaltning ikke akkurat har tatt av. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om Yngve Slyngstad mål fra 2021 om å hente inn 1000 milliarder kroner til et grønt fond. Les også: Nøkkelpersoner forlater Akers storsatsing på kapitalforvaltning Er satsningen på kapitalforvaltningselskapet ICP en fiasko? Ja, mener børskommentator Thor Christian Jensen. Nei, sier finansredaktør Terje Erikstad.  Hør diskusjonen og hvorfor i all verden Aker og Kjell Inge Røkke skal få investorer til å putte penger i et infrastrukturfond for grønne investeringer. Les også: Akers nye gigasatsing skal endelig investere – begynner med noterte aksjer Og hvor mange nuller er det egentlig i 1000 milliarder kroner? Det får du også svaret på.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året har startet med prognoser som viser at både norsk og internasjonal økonomi går inn for myk landing, men hva hvis det ikke skjer? I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss her i Dagens Næringsliv, skal vi dyrke pessimisten i oss.  På NHOs Årskonfranse tirsdag gjentok statsminister Jonas Gahr Støre budskapet fra nyttårstalen sin om at 2024 kommer til å bli året da økonomien blir bedre for folk og bedrifter.  Men blir det det? Geopolitiske trusler henger over oss som Voldemorts desperanter. Referansen til Harry Potter kom Støre også med onsdag. Ifølge Eurasia Groups rapport «Top risk of 2024», kan det geopolitiske året 2024 bli " the Voldemort of years». Israel/Hamas, Russland/Ukraina og USA/USA (Presidentvalget) er de største risikofaktorene.  Finansredaktør Terje Erikstad har i tillegg sin egen fempunkts over elendigheten som kan hjemsøke 2024. Krig mot, eller blokade av Taiwan Trump taper igjen, men godtar ikke tapet Nord-Korea går til krig, kanskje med kjernevåpen Klima er ute av kontroll Kunstig intelligens kan komme ut av kontroll, og det verste marerittet er utslettelse av menneskehete Ha en ellers fin dag! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konsernsjef Kristin Skogen Lund i Schibsted har ikke ligget på latsiden det siste drøye året. Investorene jubler. Skogen Lund har siden november 2022 fylt opp Schibsteds kasse med salg av eierandeler i rubrikkselskapet Adevinta, for så å bruke noe på et mislykket kjøp av eierandeler i Viaplay, men før jul kom den virkelige store nyheten. Schibsted selger ut VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende, samt svenske storaviser og en rekke lokalaviser og medier til Stiftelsen Tinius. Det betyr at det som er igjen i Schibsted i hovedsak er Finn.no i Norge og tilsvarende nettsteder i Norden.  I årets første episode av Finansredaksjonen snakker vi om Schibsteds djerve strategi. Investorene – og børskommentator Thor Christian Jensen – jublet over nyheten. Jensen har lenge ment at Schibsteds ledelse har mishandlet aksjonærene ved å holde mediene og Finn.no i samme selskap. Nå kan det bli utbyttefest i stedet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aksjer, renter, krypto, gull – alt har steget i 2023. Eller – ikke boligprisene da. Hvorfor det, og hva skjer videre? Det skal vi snakke om i årets siste episode av Finansredaksjonen.  For ett år siden forsøkte vi å se inn i spåkulen og si noe om hvordan 2023 ville bli. Det er jo en risikosport, men vi kom ikke så aller verst ut av det.  Vi sa: «Rentetoppen nås tidlig i 2023, inflasjonen faller, arbeidsledigheten går litt opp og boligmarkedet faller – og aksjemarkedet vil være som en eneste lang berg-og-dal-bane» Rentetoppen var ikke nådd, så der tok vi feil – og selv om aksjemarkedet for mange bød på både opp- og nedturer, endte det med en solid oppgang i USA, og med en mer beskjeden oppgang på Oslo Børs. Hør hele oppsummeringen og hva vi tror om 2024 i podepisoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges Banks overraskende renteøkning fikk god effekt på kronekursen. Men vil det vare? Året 2023 har bydd på mange ting, men noe av det det har vært mest av, er forklaringer på hvorfor renten må settes opp. Forrige uke kom svaret fra Norges Bank. Den settes opp fordi kronekursen er for svak. Effekten av den overraskende renteøkningen fra Norges Bank har vært at kronekursen styrket seg. Det får finansredaktør Terje Erikstad til å takke sentralbanksjef Ida Wolden Bache for å ha satt opp renten, mens jeg lurer på om renteøkningen var nødvendig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krangelen om restruktureringen av rederiet Solstad Offshore er ikke bare spekket med finansiell akrobatikk, men også av to kamphaner av ypperste sort. Tirsdag ble nettsiden Solstadskandalen.no opprettet av Kistefos og hovedeier Christen Sveaas, for å samle så mange aksjonærer som mulig i forkant i kampen mot Aker og hovedeier Kjell Inge Røkke.  Hør om den elleville krangelen og hva som kan skje videre i ukens episode av Finansredaksjonen. Krangelen handler – enkelt forklart – om restruktureringen av gjeldstyngede Solstad Offshore. Bare noen dager etter at Sveaas kjøpte seg opp i supplyrederiet, kom nyheten om at det etableres et datterselskap hvor 34 skip pluss Aker-skipet Norman Maksimus legges inn. I tillegg går Aker inn med 2.25 milliarder kroner og blir dermed en stor eier i rederiet. De andre aksjonærene – inkludert Sveaas – blir i stor grad vannet ut.  Dette finner ikke Sveaas seg i. Han kaller transaksjonen for grisete og går til erstatningssøksmål mot Solstad og Aker.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gullprisene er historisk høye. Bitcoin-kursen har skutt fart igjen. Hvorfor skjer dette nå? Gullprisen har steget med 100 prosent de siste fem årene. Bitcoin- kursen har steget med 1555 prosent i samme periode. I femårs-perioden har det gått mye opp og ned ( mer for bitcoin enn gull), men nå er det rakettfart på begge investeringsobjektene.  Hvorfor det? Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hør episoden her. Det er flere årsaker til at gullprisene stiger, blant annet at geopolitisk uro fører investorene til «safe havens». Dollarsvekkelsen og rentenedgang bidrar også til økt gullpris. Hør hvorfor i episoden.  Bitcoin-kursens nye himmelfart har ikke like mange forklaringer. Finansredaktør Terje Erikstad sier at kursene stiger fordi det er flere krypto-optimister enn det er pessimister. Slik fungerer bevegelsene i et rent spekulasjonsobjekt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eller – er rentetoppen nådd? Den nærmer seg i alle fall med stormskritt.  Nå er det jubel i alle leire av rente- og aksjemarkedene. I USA har november vært den beste børsmåneden på tre år. Årsak: verdens viktigste rente – den tiårige statsrenten – er på vei ned fra rekordhøye nivåer.  For å si det med børskommentator Thor Christian Jensens ord: Lavere renter gir alt annet like, høyere aksjekurser, både fordi rentepapirer som alternativ investering blir mindre attraktive, og at lavere renter betyr høyere nåverdi på selskapenes kontantstrømmer. Dette er altså spesielt potent for vekstaksjer, der det vesentligste av inntjeningen og kontantstrømmen ligger langt frem i tid. Hør om renteutsiktene og nyttårsrakettene (ikke de som skytes opp nyttårsaften) i ukens episode av Finansredaksjonen Men – selv om den gjennomsnittlige børsavkastningen er på et høyt nivå, er det fortsatt i stor grad tech-selskapene, de som kalles the Magnificent Seven, som står for det meste av oppgangen.  I Norge har ikke børsoppgangen vært like sterk, men ser man på september, oktober og november til sammen er det ikke så galt. Det er oljeprisfallet som får skylden for lavere avkastning, og i motsetning til USA hvor det er syv selskaper som drar oppgangen, er det ett på Oslo Børs, the one and only Equinor. Når oljeprisen faller, drar Equinor med seg børsen nedover.  I episoden snakker vi også om at det er på tide å investere i årets taperaksjer. Investorenes trang til å pynte på portefølje-avkastningen før nyttår, gjør at selskaper med negativ avkastning plutselig kan få rakettfart mot jul.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.