Sigrun hadde stått på psykiatriske legemidler i 15 år. Med menneskelig hjelp og nyttige tips klarte hun til slutt å fri seg helt fra de skadelige stoffene. Dagens podkastsamtale foregår på Litteraturhuset i Oslo, som en del av Mad in Norways desemberseminar. Årets tema er trygg nedtrapping av psykiatriske medikamenter, og i denne samtalen får dere høre Sigrun Wike sin historie da hun trappet ned de medikamentene hun hadde stått på i 15 år. Sigrun kom i kontakt med psykiatrien etter farens dødsfall, som hun tok svært tungt. Der fikk hun både diagnose og tilhørende medikamenter. Hun er ikke i tvil om at det er medikamentene som gjorde henne så dårlig i alle disse årene. Takket være en fastlege som trodde på henne og som hadde kunnskap om hva medikamenter gjør, og hvordan man skal trappe trygt ned, har hun funnet seg selv igjen og fått tilbake livet. Underveis i nedtrappingen anbefalte fastlege Andreas Heck to filmer til Sigrun, som han hadde hatt stor nytte av og som han tenkte kunne være til hjelp og støtte i hennes prosess. Filmene finner du her: Dødsårsak ukjent: https://www.youtube.com/watch?v=SeO6SnfhGIg Podkastsamtale på Birgit inviterer med redaktør for filmen Anniken Hoel Medicating normal: https://medicatingnormal.com/ Podkastsamtale på Birgit inviterer med redaktør for filmen Lynn Cunningsham Alle innleggene fra dagen på Litteraturhuset blir om kort tid lagt ut på vår nettside og på vår YouTube-kanal.

Stadig flere har forstått at legemiddelindustriens og psykiatriens fortelling om årsaker til psykiske vansker ikke holder mål. Likevel er media ofte svært restriktive med å omtale funn som slår beina under den biomedisinske sykdomsmodellen. I denne episoden får du vite hvorfor. Robert Whitaker har vært gjest hos Birgit inviterer før, det var faktisk han som var aller første gjest på podkasten. Nå er han tilbake, og i dag skal vi snakke om media. Robert Whitaker er en amerikansk vitenskapsjournalist og forfatter, og har vunnet en rekke priser for sitt arbeid. Her i Norge er han mest kjent for boka Anatomy of an epidemic, som er oversatt til norsk under tittelen En psykiatrisk epidemi. I 2012 grunnla han nettstedet Mad in America, som også var tittelen på hans første bok. Nettstedet oppstod fordi Whitaker erfarte at media unnlot å trykke mye av den kritikken som kom mot den rådende forståelsen av psykisk helseproblemer, det vi kaller sykdomsmodellen eller den medisinske modell. I tillegg kom stemmene til de som hadde negative erfaringer med psykiatrien sjelden frem. Det ønsket han å gjøre noe med. Etter hvert kom flere land til, og dagens samtale gjøres i forbindelse med at de 15 landene som utgjør Mad in the World møtes i København. Robert Whitaker kommer til å fortelle oss hvordan dagens narrativ har blitt solgt til befolkningen, og at mediestrategien har vært nøye gjennomtenkt spesielt siden 1980-tallet. Hvorfor får vi ikke vite at psykofarmaka gjør folk dårligere ved lang tids bruk, og at kjemiske ubalanser aldri har blitt påvist for noen av de psykiatriske diagnosene? Hvorfor blir noe forskning tiet i hjel, mens det som tjener profesjonene og legemiddelindustrien blir massivt markedsført? Og er det håp for Norge? Det er flere kritiske stemmer i samfunnet nå, mot dagens medikaliserte psykiatri, men det har også gjort at kreftene som ønsker å opprettholde dagens paradigme mobiliserer enda kraftigere. Derfor er det så viktig at alle som ønsker endring sier ifra. Si det i vennegjengen, i familieselskap, på arbeidsplassen eller andre sosiale sammenhenger der folk møtes. Vi kan alle gjøre litt for å øke bevisstheten i samfunnet om at kunnskapsgrunnlaget som psykiatrien hviler på ikke holder mål, og at vi må endre vår forståelse. Om vi får hjelp av de større mediene vil tiden vise. Bøker: Whitaker, Robert (2019). Mad in America (Revised). Kom ut første gang i 2002. Whitaker, Robert (2014). En psykiatrisk epidemi. Abstrakt forlag. På engelsk An anatomy of an epidemic (2011) Artikkel på Mad in Norway: Whitaker, Robert (2021). BBC, Harrow og en offentlighet i stummende mørke Whitaker, Robert (2021) Beskytter antipsykotika mot tidlig død? En gjennomgang av forskningsfunn. Podkast: #1 Birgit inviterer – Robert Whitaker / Historien om dagens psykiatri og hva som er galt med den.

Allerede som psykologistudent så Anders at psykiatriske medikamenter sto i veien for å hjelpe folk med psykiske vansker. Hans interesse for medisin ledet han til videre studier. Nå hjelper Anders folk med nedtrapping og deler viktig kunnskap om de skadelige og avhengighetsskapende legemidlene. Anders Sørensen er en dansk psykolog, som også har en doktorgrad i nedtrapping av psykofarmaka. Som student interesserte han seg først og fremst for psykoterapi og hvordan man kunne hjelpe folk med følelsesmessige vansker. Men så oppdaget han medikamenter dempet følelsene på en slik måte at det kom i veien for å faktisk jobbe med dem. Krysset faggrenser Anders var også interessert i biologi, og som student hadde han et rykte på seg som «han der som var interessert i medisinen». Han begynte derfor allerede som student å arbeide terapeutisk med å hjelpe mennesker å trappe ned på medikamentene, når de selv ønsket det. Da oppdaget han raskt hvor vanskelig dette var, mye vanskeligere enn det som stod i lærebøkene. Denne interessen førte først til en 'spesiale' (hovedoppgave på studiet) og så en PhD om nedtrapping. I dag jobber Anders med å hjelpe mennesker med nedtrapping og spre kunnskap gjennom undervisning og foredrag. I Danmark holder han et to-dagers kurs om nedtrapping som en del av psykologers utdanning, noe som er ganske så unikt. Kliniske erfaringer harmonerer ikke med pasientenes For å belyse hvor viktig dette temaet er og hvor lite kunnskap som finnes der ute, vil jeg trekke frem en debatt jeg leste i Tidsskrift for norsk legeforening for et års tid siden. Psykiater, overlege og professor ved NTNU Arne Vaaler tar i et debattinnlegg opp problemet med avhengighet av antidepressiva, og skriver (blant annet) at: Seponeringssymptomer etter bruk av antidepressiver er hyppigere, mer langvarige og alvorligere enn tidligere hevdet. Av sine kollegaer blir han møtt med en diskusjon om hvordan man definerer avhengighet, noe som egentlig bare er en avsporing. Dem om det. Det jeg reagerte mest på var to psykiatere som med lang erfaring skrev at seponeringsreaksjoner var noe de sjelden så. De skriver at det undrer dem at lang klinisk erfaring harmonerer så dårlig med den forskningen på området som Vaaler trakk frem. Det som undrer meg er vel heller at to psykiatere sin lange kliniske erfaring harmonerer så dårlig med pasienters erfaringer på området. Og man kan spørre seg hva de egentlig får med seg av det som skjer innen feltet. Anders Sørensen forstod dette allerede som student, mens enkelte psykiatere synes å være blinde etter år med erfaring. Nå er det på tide at helsefeltet får opp øynene. Kommer til Oslo 1. desember kommer Anders kommer på Litteraturhuset i Oslo til Mad in Norways årlige desemberseminar. Hans foredrag bør høres av alle som jobber i helsefeltet. Trygg nedtrapping er helt klart ikke noe vi kan overlate til legene alene, men er et felles ansvar. På seminaret får dere også møte to personer med erfaring med nedtrapping, og en fastlege. Nydelig sang blir det også. Hør også samtalene: #38 – Andreas J. Heck / Hvordan virker psykiatriske medikamenter, hvordan trappe ned, og når kan de være nyttige #39 – Andreas J. Heck / Biologien og psykiske vansker #2 Birgit inviterer – Magnus Hald / Om kjemiske ubalanser, nedtrapping og medikamentfri behandling

Dette er en nyinnspilling av den første episoden vi lagde om dette temaet. Grunnen til at vi spilte den inn på nytt er fordi lyden ble dårlig. Og så har vi også lært litt nytt siden første opptak, så hør gjerne igjen! Som lovet i forrige episode skulle jeg og mannen min, fastlege og spesialist i allmennmedisin, Andreas Heck ta en prat om biologi og psykiske vansker. Altså, hvordan henger kropp, hode og sinn sammen. Vi er en helhet, og vi må forstå oss selv som en helhet. Andreas og jeg har podkasten Birgit inviterer Husdoktoren sammen der vi snakker mye om dette, og dere må gjerne høre vår podkastserie på ti episoder for å fordype dere. Andreas har i alle år vært opptatt av å forstå mennesket som helhet og hvordan de forskjellige delene av oss påvirker hverandre. Det er mye man kan sette seg inn i om dette temaet, både bøker og podkast. Her er noen forslag til nærmere fordypning, alle blir omtalt i dagens episode. Referanser: Ole Petter Hjelle: Sterk hjerne i aktiv kropp. 2019. Kagge forlag Ane Brandtzæg Næss, Anna Luise Kirkengen: Hvordan krenkede barn blir syke voksne. 2021. Universitetsforlaget Bessel van der Kolk: The body keeps the score. 2015. Gabor Maté: Myten om det normale. 2023. Flux forlag Torkil Færø: Pulskuren. 2023. Cappelen Damm Marit Kolby: Hva og når skal vi spise. 2022. Frisk forlag Podkaster: Birgit inviterer Husdoktoren Wolfgang Wee: Jan Raa | Jord, Helse, Tarmfloraen, Overvekt, Kreft, Landbruk, Immunforsvaret, Betaglukaner Rangan Chatterjee: #396 A Brand New Way to Understand and Treat Mental Health Problems with Dr Chris Palmer

I denne episoden har jeg fått hjelp av mannen min, fastlege og spesialist i allmennmedisin, Andreas Heck. Andreas og jeg har podkasten Birgit inviterer Husdoktoren sammen, men nå har jeg invitert han til Birgit inviterer for å snakke spesifikt om psykiatriske medikamenter, deres virkning nedtrapping og når det kan være nyttig å bruke dem. Den siste tiden har det vært mye debatt om psykiatriske medikamenter, spesielt etter Norsk psykiatrisk forenings kronikk om pilleskam i Aftenposten. Jeg har lenge tenkt at jeg burde ha en episode om dette temaet, fordi mange mennesker tar kontakt med meg for å få råd om hvordan de kan få hjelp med nedtrapping. Etter NPFs usannheter i kronikken innså jeg at behovet for å få kunnskap ut i befolkningen er viktigere enn noen gang. Det er ingen skam å ta medikamenter. Det som er en skam er at folk ikke får sann informasjon om hvordan de virker, bivirkninger og langtidseffekter. Bare med riktig kunnskap kan vi ta gode valg for oss selv. I dagens episode går vi gjennom de store gruppene psykofarmaka; antipsykotika, antidepressiva, stemningsstabiliserende, stimulantene, benzodiazepinene og vi er så vidt innom Ketamin og psykedelika. Bare å forstå hvordan de fungerer kan være til hjelp når man ønsker å trappe ned. Vi snakker også om prinsipper for nedtrapping, og når det kan være nyttig med disse medikamentene. Ressurser som nevnes underveis i samtalen: Joanna Moncrieff. (2020). A Straight Talking Introduction to Psychiatric Drugs. The truth about how they work and how to come off them. Joanna Moncrieff. (2011). Psykiatriske legemidler. En kritisk introduksjon. ‘Psychology Is’ Podcast: Psykiatrien er vitskapleg tom, med Dr. David Cohen Film: Dødsårsak ukjent av Anniken Hoel Anniken Hoel er gjest på Birgit inviterer Birgit inviterer Husdoktoren #4 Søvn Peter Breggin har skrevet mange bøker bl.a. Psychiatric Drug Withdrawal (2012) Sami Timimi på Birgit inviterer om ADHD Selvhjelpsressurser: Inner Compass Initiative

Hei og velkommen tilbake til podkasten Birgit inviterer. Nå er det lenge siden jeg har lagt ut en episode, men i løpet av høsten skal dere få høre flere samtaler med meg og mine gjester. Først ut er Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen. I tradisjon tro var jeg på Amaliedagene på Litteraturhuset i Oslo og spilte inn en episode på scenen som del av arrangementet. I år utforsket vi det fenomenet som medisinen kaller psykoser, og da kunne jeg ikke tenke meg en bedre person å snakke med enn Jan-Magne. Jan-Magne er tømrer, ingeniør, foredragsholder og driver eget foretak. På grunn av store utfordringer i livet og flere «psykoseepisoder» har han jobbet mye med seg selv og egen bedringsprosess. Han har også opplevd de negative konsekvensene ved tvangspsykiatri og medisinering. Disse opplevelsene gjorde at han interesserte seg i psykisk helsefeltet som helhet og stiftet brukerorganisasjonen Hvite Ørn. Jan-Magne har vært styreleder der siden 2008 og har hele tiden vært opptatt av at vi må ta hensyn til hele mennesket – også det sjelelige. Jan-Magne har sammen med de andre brukerorganisasjonene vært en pådriver for å opprette medikamentfrie tilbud i Norge. For å forstå fenomenet psykose, så må vi snakke med noen som har opplevd det. Jan-Magne skriver på sin hjemmeside: Teori gjør at man vet og erfaring gjør at vi forstår. Han har selv både opplevd psykose, og har erfaring med å jobbe seg gjennom det. Som Jan Magne sier selv, «I snart 30 år har jeg lagt et puslespill om tilstanden psykose. Jeg vil forsøke å vise disse puslebitene og legge dem der de hører hjemme.» Lytt og lær! Les Jan-Magnes innlegg på Dagens medisin:

Hei, og velkommen tilbake til del to av min samtale med Lucy Johnstone. I forrige episode tok vi for oss de psykiatriske diagnosene og i denne episoden skal vi gå videre, nemlig snakke om hvordan vi kan jobbe hvis vi legger diagnosene bort. Sammen med en rekke kollegaer og folk med erfaring fra psykiatrien begynte Lucy i 2012 å utforske hvordan man kunne lage et helhetlig rammeverk for å forstå menneskers livsproblemer, som et alternativ til de psykiatriske diagnosene. Etter flere års utforsking og med en solid kunnskapsbase kom de frem til det som kalles the Power Threat Meaning Framework (PTMF), nå oversatt til Makt, trussel, mening-rammeverket. Det er ikke ment som en metode, men er en måte å tenke på om menneskers vansker som man kan benytte seg av i klinisk praksis eller i eget liv. Dette arbeidet er nå oversatt til norsk i regi av Erfaringskompetanse og vil om kort tid ligge ute på deres hjemmesider. I denne episoden forklarer Lucy hva Makt, trussel, mening-rammeverket er og hvorfor det er viktig å spre denne måten å tenke på. Lenker Den britiske psykologforeningen: Power Threat Meaning Framework (PTMF) Lucy Johnstone: A straight talking introduction to the Power Threath Meaning Framework – an alternative to psychiatric diagnosis Ethan Watters: Crazy like us - the globalization of the Western mind (utdrag: The Americanization of mental illness) Vegard Høgli: The Power Threat Meaning Framework - istedenfor dagens diagnoser (foredrag på Amaliedagene 2021)

Velkommen tilbake til Birgit inviterer. Det er en stund siden jeg har lagt ut en ny episode, jeg har bestemt meg for å trappe ned på podkastproduksjonen dette året. Men det vil komme en episode i ny og ne fremover, og i dag har jeg gleden av å endelig få ut samtalen jeg hadde med Lucy Johnstone før jul. Hun var da i Norge på Mad in Norways desemberseminar og la frem The Power Threat Meaning Framework, eller Makt, trussel, mening-rammeverket som det er oversatt til på norsk. Lucy Johnstone er en britisk psykolog som har skrevet flere bøker, blant annet A straight talking introduction to psychiatric diagnosis og A straight talking introduction to The Power Threath Meaning Framework – an alternative to psychiatric diagnosis, og det er disse to bøkene som er utgangspunktet for to episoder som jeg har laget med Lucy. Vi starter med å snakke om de psykiatriske diagnosene. Jeg har vært på søken etter noen som kan snakke grundig om dette på podkasten, og da jeg leste boken til Lucy, skjønte jeg at jeg hadde funnet riktig person. Lucy har inngående kunnskap om diagnosene og er i tillegg klok, reflektert og med lang erfaring. Jeg er utrolig glad for at jeg har fått anledning til å ha denne samtalen med henne og kunne gi den til alle dere lyttere. Lucys bøker A straight talking introduction to psychiatric diagnosis 2. utg. Medforfatter: Mary Boyle A straight talking introduction to the Power Threath Meaning Framework – an alternative to psychiatric diagnosis

I dag er min fantastiske yogalærer Meric Ekren tilbake på podkasten. Hun har lært – og ikke minst inspirert – meg mye de siste årene om hvordan jeg selv bør leve for å ha et godt liv med god helse. Jeg har alltid vært interessert i å utforske og forstå mennesker, og våre ulike måter å være forskjellige på. På en av Meric sine workshoper lærte jeg om doshaene (the doshas), som er våre unike sinns- og kroppstyper. Hvis man kjenner seg selv, kan man også bedre forstå hva man trenger å gjøre for å holde seg i balanse og forebygge sykdom. Doshaene kommer fra Ayurveda, som er en indisk tradisjonell medisin, og antatt å være det eldste helhetlige helsesystemet som praktiseres i dag. Ayurvedisk medisin er opptatt av hele menneskets tilværelse, både fysisk, mentalt, emosjonelt og åndelig. Hør på samtalen og la deg inspirere, både til å bli bedre kjent med deg selv, og hva som kan være riktige valg for akkurat deg i ditt liv. Ta gjerne en quiz for å finne din unike dosha: https://chopra.com/dosha-quiz. Hele familien hos oss har vært gjennom den – og resultatene var ganske så gjenkjennbare! Målet er imidlertid ikke å sette seg selv i bås, men heller å finne ut hva du trenger for å oppnå balanse. Meric Ekren sin hjemmeside: https://www.ashtangayogahamar.com Dette er den siste podkastsamtalen på Birgit inviterer for i år. Birgit inviterer Husdoktoren kommer med to episoder til før jul. Så da vil jeg benytte anledningen til å ønske god adventstid og etter hvert god jul og godt nyttår.

I dag har jeg den glede å snakke med filosof Sebastian Rehnman. Sebastian er professor i filosofi, filosofisk praktiker og eksistensiell veileder. Han har mye å lære oss om å ha gode samtaler. Filosofiske praktikere er filosofer som har spesialisert seg på å samtale med ikke-filosofer, altså oss folk flest. Gjennom dialog ønsker de å støtte den andre til å forstå seg selv, og fordype sin forståelse av et godt liv. I dagens samtale skal Sebastian fortelle hvordan en slik samtale kan foregå. Å løse utfordringer gjennom samtaler er naturlig for oss mennesker, og noe man har vært opptatt av siden antikkens dager. Å hjelpe folk med problemer som et medisinsk anliggende, er slik sett noe ganske nytt og en grov forenkling av livet, som har vært lite fruktbar. Sebastian sier at vi må utvide helsebegrepet til å gjelde hele livet, og dermed slippe til et mangfold av profesjoner og måter å møte mennesker på. Han legger vekt på at for å ha slike samtaler må man være sensitiv, og ha mot til å ta imot den andre og dens fortelling. Det krever trening i samtalekunsten, altså dialogen. Man samtaler ikke ut fra en teknikk eller metode, eller kartlegger hva som er galt med den andre. I stedet vil en filosofisk praktiker tilstrebe likeverd i samtalen, der man forsøker å hjelpe folk til å komme frem til sine egne svar. Jeg håper denne samtalen kan være til inspirasjon slik at vi alle kan bli bedre samtalepartnere, enten det er som profesjonelle eller som gode venner. Ta kontakt med Sebastian om du ønsker en samtale eller informasjon om kurs: E-post sebastian.rehnman@uis.no Sebastians hjemmeside https://www.dialogikos.com Se også: Norsk selskap for filosofisk praksis https://www.nsfp.no

I dag har jeg den glede å snakke med filosof Sebastian Rehnman. Sebastian er professor i filosofi, filosofisk praktiker og eksistensiell veileder. Han har mye å lære oss om å ha gode samtaler. Filosofiske praktikere er filosofer som har spesialisert seg på å samtale med ikke-filosofer, altså oss folk flest. Gjennom dialog ønsker de å støtte den andre til å forstå seg selv, og fordype sin forståelse av et godt liv. I dagens samtale skal Sebastian fortelle hvordan en slik samtale kan foregå. Å løse utfordringer gjennom samtaler er naturlig for oss mennesker, og noe man har vært opptatt av siden antikkens dager. Å hjelpe folk med problemer som et medisinsk anliggende, er slik sett noe ganske nytt og en grov forenkling av livet, som har vært lite fruktbar. Sebastian sier at vi må utvide helsebegrepet til å gjelde hele livet, og dermed slippe til et mangfold av profesjoner og måter å møte mennesker på. Han legger vekt på at for å ha slike samtaler må man være sensitiv, og ha mot til å ta imot den andre og dens fortelling. Det krever trening i samtalekunsten, altså dialogen. Man samtaler ikke ut fra en teknikk eller metode, eller kartlegger hva som er galt med den andre. I stedet vil en filosofisk praktiker tilstrebe likeverd i samtalen, der man forsøker å hjelpe folk til å komme frem til sine egne svar. Jeg håper denne samtalen kan være til inspirasjon slik at vi alle kan bli bedre samtalepartnere, enten det er som profesjonelle eller som gode venner. Ta kontakt med Sebastian om du ønsker en samtale eller informasjon om kurs: E-post sebastian.rehnman@uis.no Sebastians hjemmeside https://www.dialogikos.com Se også: Norsk selskap for filosofisk praksis https://www.nsfp.no

I dag har jeg besøk på kontoret mitt her på Hamar. Ragnfrid Kogstad har tatt turen fra Lillehammer, hvor hun er professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Innlandet. Ragnfrid er sosiolog og har doktorgrad fra Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, med avhandlingen Fortellinger fra andre posisjoner – Med brukererfaring fra psykisk helsefeltet og en gyldig stemme i politikk og kunnskapsdannelse. Ragnfrid har skrevet flere bøker, gått grundig til verks i forståelsen av psykiatri og psykisk helsefeltet og gjennom mange år tatt til orde for en endring. Hennes nyeste bok Etikk og menneskerettigheter i psykisk helsevern er et dyptpløyende bidrag til å forstå hvorfor vi trenger en snuoperasjon og må basere tjenestene på et kunnskapsgrunnlag som tar utgangspunkt i menneskerettigheter, humanisme, kontekst og relasjoner. Dagens samtale tar for seg alle deler av boken, og vi ser på hvorfor spesielt diagnosene og den medikamentelle behandlingen er problematisk. Ragnfrid skal forklare oss tvangsproblematikken, og vi tenker høyt rundt alternativer. Biblioteksøk: Bøker av Ragnfrid Kogstad som forfatter/medforfatter Bokomtale: Imperiet må falle av Odd Volden

I dagens podkastepisode har jeg den glede å gi dere en lang samtale med Henric Johansson om De 7 gode vanene. Henric er kunstnerisk samtaleterapeut og coach. Han er ansatt i Stangehjelpa, men har hele verden som arbeidsfelt. I 2007 kom Henric for første gang over Stephen Coveys bok The 7 Habits of Highly Effective People. Siden den gang har han forelest, implementert og delt vanene med kommuner, bedrifter og enkeltpersoner. Du kan lese mer om Henric på hans hjemmeside https://www.henricjohansson.one.

Velkommen til høstens første Birgit inviterer. Som i fjor, spilles også i år sesongens første episode inn på Amaliedagene på Litteraturhuset i Oslo. Denne gangen har vi invitert Katrine Ekerholt som er leder av Oslohjelpa Nordstrand. Katrine er psykolog og spesialist innen klinisk barne- og ungdomspsykologi. Hun har jobbet både i PPT, barnevern og BUP før hun begynte i Bydel Nordstrand. Oslohjelpa Nordstrand åpnet høsten 2019 og var da et tilbud for gravide og barnehagebarn. I mars 2021 utvidet de til barneskolen, og i mai 2022 til ungdomsskolen. Vi venter i spenning på når de voksne også skal få det her tilbudet.

Yoga har blitt svært populært som noe vi gjør for å ta vare på helsa vår. Noen offentlige psykisk helsetjenester har yoga som en del av tilbudet, mens mange andre anbefaler yoga til dem de har kontakt med. For mange betyr yoga pust, avspenning og ulike kroppslige øvelser og stillinger som man skal igjennom. Men det mange ikke vet, er at yoga er en flere tusen år gammel vitenskap som søker å bringe mennesket i harmoni. Yoga har et kunnskapsgrunnlag som strekker seg mye lengre og dypere enn det meste av den moderne vestlige medisinen, inkludert psykiatrien.

I dagens episode er jeg i Trondheim for å snakke med Heidi Hjelmeland, som er professor i psykologi ved NTNU. Heidi har i 30 år forsket på selvmord og selvmordsforebygging, og har omfattende kunnskap om temaet. I år kom hun ut med boken Selvmordsforebygging. For å kunne forebygge selvmord må vi forstå hva suicidalitet handler om. Etter et kvart århundre med nasjonale handlingsplaner for selvmordsforebygging har ikke selvmordsraten gått ned. I boka utfordres det rådende «sannhetsregimet», der kun kvantitativ forskning aksepteres, og suicidalitet hovedsakelig forstås innenfor rammen av individuell psykopatologi. Her trenger vi et paradigmeskifte. Boka ble en øyeåpner for meg på dette svært komplekse feltet, der det er mange flere motstridende meninger enn jeg ante.

olk får det bedre, og hvordan fagfolk på best mulig måte kan bistå med det. Han var den første som gjorde en doktorgradsstudie i det vi omtaler som deliberate practice, eller bevisst målrettet trening. Altså, hvordan skal terapeuter forbedre seg, og hva er det de beste egentlig gjør? Det er rett og slett noe annet enn det de fleste av oss lærer på studiet.

Maja Thune er skaperen av konseptet Kjærlighet som medisin, der fagfolk, erfarere og kunstnere møtes for å dele sine erfaringer og unike historier om veien gjennom psykiske utfordringer. Kjærlighet som medisin har blitt en folkebevegelse i Norge, som har bidratt til å styrke et nytt sett med verdier innen psykisk helse, basert på medfølelse, aksept, omsorg og tilstedeværelse. Maja Thune er skaperen av konseptet Kjærlighet som medisin, der fagfolk, erfarere og kunstnere møtes for å dele sine erfaringer og unike historier om veien gjennom psykiske utfordringer. Kjærlighet som medisin har blitt en folkebevegelse i Norge, som har bidratt til å styrke et nytt sett med verdier innen psykisk helse, basert på medfølelse, aksept, omsorg og tilstedeværelse.

Alle som arbeider i helsetjenestene, har plikt til å melde fra til tilsynsmyndighetene om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Helsepersonell skal med andre ord være pasientenes vokter overfor sin egen arbeidsplass. Det var denne rollen Målfrid Frahm Jensen til de grader fikk kjenne på da hun varslet om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass Stavanger universitetssjukehus i 2014. Dette satte uante krefter i sving, noe Målfrid beskriver i sin bok Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten. I boken har hun fått med seg fem andre fagpersoner som skriver om temaet varslingsplikt, innsynsrett, arbeidsmiljø- og kultur, ytringsfrihet og manglende varslervern. I podkasten snakker vi også om den fryktkulturen som råder i helsetjenestene, og hvorfor det har blitt slik.

Raymond Tollefsen har mange års erfaring bak seg som rusavhengig. Både han selv og alle rundt ham hadde gitt opp, da en nyansatt erfaringskonsulent fra kommunen banket på den kommunale boligdøren hans i 2010. Dette ble det første møtet med Jan Schøyen og skulle bli starten på et eventyr som Raymond overhodet ikke hadde forutsett. Sammen lagde de behandlingskonseptet Veien ut, som kombinerer 12-trinnsbehandling med naturopplevelser. I samtalen i dag får vi hele historien, og jeg lover at lytterne blir målbundet fra start til slutt.