Vår dagligdagse forståelse av en utopi, er gjerne noe uoppnåelig og lite troverdig. Men utopier kan også være å tegne et bilde av sin egen framtid, det andre stedet man vil skape. Det gjør utopien til en spenning mellom det som er, og det man forestiller seg, og utopien kan hjelpe til å gjøre det som trengs for å komme seg dit man vil. Reidun har vært med på et utopiverksted i Eggedal i Sigdal kommune og har hørt mer om utopier og hva slike verksted konkret kan bidra til i utvikling av et lokalsamfunn. Der har hun snakket med Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi ved Nord universitet, og med Hanne Lykkja, som jobber med stedsutvikling og besøksforvaltning i Viken kommune.

Hvordan ser et bærekraftig distriktsnorge ut i framtiden, og vil det være resultat av pålegg fra nasjonale myndigheter, eller kan distriktene ta styringen selv? Debattspaltene er fulle av de politiske prosessene, avveiningene og interessemotsetningene som preger utviklingene mot en grønnere fremtid i byene, mens man kan få inntrykk av at distriktene først og fremst kjennetegnes av motstand mot vindkraft, lakseskatt og nasjonal styring. Men hva er egentlig bærekraft i distriktene, og hva slags avveininger og interessemotsetninger må man tenke på der? Vi har tatt utgangspunkt i en enkelt distriktskommune, nemlig Sogndal i Vestland fylke, og fått høre litt om hvordan kommunen tenker om sin bærekraftige framtid. I denne episoden snakker vi med Torkjel Solbraa (samfunnsutvikler i Sogndal kommune og primus motor bak klimascenariene for Sogndal og Luster), Line Bjelde (daglig leder i Sogn Næring) og Kyrre Groven (seniorforsker ved Vestlandsforsking).

I denne episoden snakker vi om lønn. For hva er det egentlig? Og hva forklarer forskjellene vi har i lønn i dag, enten innenfor en arbeidsplass eller mellom arbeidsplasser? I lønnsdiskursen i Norge er det et mål om "lik lønn for likt arbeid". I denne episoden tar vi det et skritt lenger, og snakker om et lønnssystem hvor man tjener det samme uavhengig av hvilket arbeid man utfører. Reidun Gjengedal snakker med filosof Einar Duenger Bøhn ved Universitetet i Agder som har skrevet litt om temaet, og Hugo Malm fra Holma Folkehøgskole i Sverige, hvor de praktiserer lik lønn for alle ansatte ved skolen, uavhengig av type stilling.

Ideen om å supplere eller bytte ut de konvensjonelle målene på økonomisk suksess med indikatorer på livskvalitet - en "wellbeing economy" - vinner terreng internasjonalt, og nå også i de nordiske landene. I denne episoden snakker vi med Michael Birkjær fra det danske Institutt for lykkeforskning om hvordan man kan måle og operasjonalisere livskvalitet, og med Vigdis Holm fra nettverket Sunne kommuner om hvordan dette kan være interessant for norske kommuner. Vi hører også fra Doreen Grove, som har en dobbel funksjon som leder for Wellbeing Economy Alliance i Skottland og dessuten leder for den skotske regjeringens engasjement i det internasjonale Open Government Partnership. Hun snakker om hvordan regjeringen i Skottland arbeider med trivselsøkonomi og med å demokratisere økonomi og beslutningsprosesser. Du kan høre mer om trivselsøkonomi i episode #15, og om hvordan dette henger sammen med lokal utvikling i episode #30.

Også i en sirkulær økonomi vil vi ha behov for nye ting, og for bedrifter som produserer disse tingene. Men disse må gjennom en enorm omstilling og nytenking. Hvor får de råvarer fra framover? Hvordan må de tenke om produktdesgin, livsløp og livet etter at produktet ikke lenger kan brukes? Hva gjør det med samarbeidsformer, nye tjenester og nytenking? Og kan man i det hele tatt tjene penger på en sirkulær økonomi? I samarbeid med Rethinking economics arrangerte vi to samtaler under årets Kåkånomics i oktober 2022, som tok for seg sirkulær økonomi. I episode nr. 33 snakket vi om sirkulærøkonomi som geopolitisk våpen. Mens i denne episoden snakker vi om produksjonssiden og bedrifters rolle. Kjerstin leder samtalen med Josef Nyström Baksaas fra Houdini, Helene Øyangen Lindberg fra SINTEF og Cathrine Barth fra Natural State.

Naturens ressursgrunnlag er som kjent ikke uendelig. Tilgangen til kritiske mineraler vi trenger til framtidens produksjon og utvikling, er begrenset. Og allerede i dag står kampen om hvem som har denne tilgangen. Forekomsten av kritiske mineraler er konsentrert i noen områder, men andre allerede har sikret seg kontroll over mye av tilbudet. I denne epiosden snakker vi om sirkulær økonomi som geopolitisk våpen. Det er en av to samtaler om sirkulær økonomi vi arrangerte sammen med Rethinking economics (RE) på økonomifestivalen Kåkånomics i oktober 2022. I denne episoden hører vi Anna Nordahl Carlsen, leder av RE i samtale med Karl Kristensen fra Bergfald Miljørådgivere og Ekaterina Chertkovskaya fra Lund Universitet.

Sett at du er lokalpolitiker eller kommuneansatt og har en plan for å senke biltrafikken i byen din - hvordan får du folk flest med på laget? Eller du har skjønt at ett eller annet må gjøres med boligsituasjonen, men du vet ikke helt hva. Hvordan griper du saken an? Eller du jobber med å automatisere saksbehandlingsprosesser. Hvordan kan du forsikre deg om at den automatiske saksbehandlingen blir rettferdig? I denne bonusepisoden snakker vi med Nadia Alter fra organisasjonen Edgeryders, som har spesialisert seg på å finne løsninger i nettopp denne typen situasjoner. Edgeryders' spesielle metode består av medvirkningsprosesser der etnografi kombineres med nettverksanalyse for å identifisere konkrete løsninger på komplekse sosiale og politiske problemer. Edgeryders står også bak The Sci-Fi Economics Lab, som vi hørte om i episode 31.

Hvordan påvirker religion måten vi tenker om økonomisk politikk på i dag? Og hva sier bibelen om ulike økonomiske spørsmål? Økonomi som vitenskap kan gi inntrykk av å være naturgitt, men økonomifaget har helt fra begynnelsen av vært påvirket av religion og moralfilosofi. I dag kan historiske skillelinjer mellom protestanter og katolikker fremdeles spores i EU sin økonomiske politikk. Samtidig er bibelen full av økonomi: Tenk bare på mosebøkenes utførlige regler om jubelår, hvor all gjeld skulle slettes, alle slaver frigis, og eiendom omfordeles. Bibelens tanker om fenomen som gjeld og fattigdom gir fortsatt gjenklang i dag, for eksempel i veldedighet eller folkebevegelser for sletting av gjeld. Episoden er spilt in live fra Kåkånomics, den årlige økonomifestivalen i Stavanger, med Reidun Gjengedal som programleder. Gjester i samtalen var Erik Sporon Fiedler, postdoktor i religionshistorie ved Det danske akademi i Roma, og Joar Haga, kirkehistoriker og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger.

Det sies (stadig oftere, virker det som) at det er lettere å forestille seg verdens undergang enn slutten på kapitalismen. Hvorfor er det slik? I denne samtalen vender vi oss mot en sjanger som nettopp er kjent for forestillinger om fremtiden. For hvordan kan vi skape en bedre verden hvis vi ikke kan forestille oss denne verdenen? Science fiction-litteratur er ofte fylt av fabuleringer om teknologi, men hva slags økonomiske modeller bygger disse forestillingene på? Og hvordan kan vi bruke science fiction som et tankelaboratorium for å utforske andre, og helst bedre, økonomiske system? Finnes det fortsatt rom for å forestille oss økonomiske, sosiale og økologiske utopier gjennom science fiction, eller er vår forestillingsevne blitt fanget av teknologisk determinisme og dystopier? Denne episoden er et opptak av en paneldebatt fra Kåkånomicsfestivalen i Stavanger 26.-29. oktober 2022. Paneldeltakerne er Karl Kristian S. Bambini, stipendiat ved Høgskolen i Østfold hvor han forsker på norske økodystopier, Berit Ellingsen, SFF-forfatter og vitenskapsjournalist, og Alberto Cottica, økonom og initiativtaker til The Sci-Fi Economics Lab. Moderator er Kjerstin Gjengedal. Samtalen foregår på engelsk. Arrangementet er et samarbeid med Kåkånomics.

I denne episoden hører vi om hvordan lokalsamfunn i Storbritannia tenker nytt om lokal utvikling. En økonomisk modell for lokalsamfunnsutvikling implementeres flere steder, med et mål om utvikling til det beste for befolkningen, lokalmiljøet og naturen. Vi har snakket med Centre for Local Economic Strategies (CLES), en tenketank som jobber både teoretisk og praktisk i arbeidet for bedre lokalsamfunn, eller Community wealth building. I episoden hører vi også om Fife i Skottland. De har laget en ny økonomisk strategi for lokalsamfunnet, basert blant annet på arbeidet til CLES og til den skotske regjeringens arbeid med en nasjonal økonomi for økt livskvalitet. Det kaller de for Wellbeing economics, og er noe vi snakket om i episode #15 av podkasten.

Minst 80 prosent av verdenshandelen fraktes med skip hele eller deler av veien, og skipsfarten står for nærmere 3 prosent av globale klimagassutslipp. Men de siste ti årene har utslippsfrie seilskip begynt å dukke opp igjen på verdenshavene, og nye seilskipsrederier er blitt etablert. I denne episoden besøker vi Nederland som er et sentrum for den moderne seilfraktindustrien. Vi snakker med Marije Guillaumond fra sjokoladeprodusenten Chocolate Makers om hvorfor de har valgt å importere kakaoen sin med seilskip. Vi snakker også med Jorne Langelaan, daglig leder i rederiet EcoClipper, om hvordan seilfrakt står seg sammenlignet med kontainerskip, og om planene hans for å bygge en flåte av moderne seilfrakteskip. Og til slutt snakker vi med Nikolai Wystrychowski fra det tyske sykkelnettverket Schokofahrt, om seil- og sykkelfraktens bidrag til nytenkning omkring transport.

De siste tiårene har det skjedd store endringer i eierskapsstrukturen i jordbruket, både i Europa og verden forøvrig. Jordbruksland er utsatt for spekulasjon og landgrabbing, og eierskapet blir stadig mer konsentrert på færre hender. Samtidig fører intensive driftsformer til store natur- og miljøproblemer. Selv om Norge med sitt begrensede jordbruksareal har vært unntatt de største konsekvensene, så er den generelle trenden med stadig færre bønder som driver stadig større bruk, med stadig mindre samsvar mellom ressursgrunnlag og produksjon, synlig her også. I mange land finnes det derfor store medlemsorganisasjoner som engasjerer seg for et annerledes jordbruk og større demokratisk kontroll over jordbruksarealene. I denne episoden har vi besøkt Land van ons, et nederlandsk medlemskooperativ som kjøper opp jordbruksland for å gjøre det tilgjengelig for bønder som ønsker å drive naturvennlig jordbruk. Vi snakker også med Mari Gjengedal fra Gjengevoll mangesysleri, om forvaltning av jordbruksarealer og å være en outsider i jordbruket. Og vi snakker med Morten Ingvaldsen og Heiner Hansen fra Fokhol gård, om hvordan valget av stiftelse som eierform legger til rette for en annen type jordbruk.

I 1976 lanserte arbeiderne ved britiske Lucas aerospace en omfattende plan for hvordan bedriften kunne gå fra å i stor grad levere flydeler til forsvaret, til å lage mer samfunnsnyttige produkter. Dette skjedde som et svar på ledelsens planer om nedbemanning. Den komplette planen, med forslag til 150 ulike produkter som kunne produseres, går under navnet Lucas-planen. I denne episoden hører vi Reidun Gjengedal snakke med forsker og aktivist Hilary Wainwright, som har skrevet bok om planen. I England finnes også den nye gruppen The New Lucas Plan, hvor vi har snakket vi Dave King. Mens fra Norge har Håkon Edøy Hanssen fra Rødt vist interesse for planen, og snakker om planen fra et norsk perspektiv.

En morgen i 2019 våknet innbyggerne i den lille skotske byen Langholm til nyheten om at Langholm-heiene, det store naturområdet rundt byen, skulle selges. Nyheten var et sjokk: Ville en ny eier kle området med vindmøller eller granplantasjer? Ville befolkningen miste tilgangen til området? I en fart satte byen sammen en plan for å kjøpe området selv og gjøre det til felleseie. Planen var å restaurere de utarmede økosystemene og lage et naturreservat for å ta vare på området for ettertiden. Naturreservatet er en del av en større plan for å skape arbeidsplasser og utvikling i Langholm. Det begynner å gå opp for stadig flere at natur og arbeidsplasser ikke behøver å være motsetninger. Organisasjonen Rewilding Britain har kartlagt 33 rewilding-prosjekter i England og funnet at antall fulltids arbeidsplasser har økt med over femti prosent etter at prosjektene startet. De finner også at de nye arbeidsplassene er mer mangfoldige og bidrar til flere typer inntekter til lokalsamfunnet, enn det som var tilfelle før prosjektene startet. I denne episoden snakker vi med Jenny Barlow og Angela Williams fra the Tarras Valley Nature Reserve, og med Margaret Pool som er styreleder i Langholm Initiative, om prosessen bak oppkjøpet av området og om planene framover. Vi snakker også med Richard Bunting, talsperson for Rewilding Britain, om hvordan økosystemrestaurering bidrar til lokal utvikling. Musikk i denne episoden: The Back o' Tarras ( & It's oor muir noo) av Iain Bell.

Samtidig som folk flest strømmer til aksjefondene, har eierskapsstrukturen i aksjemarkedene endret seg fundamentalt etter finanskrisen i 2008. Passiv investering har eksplodert, og det har drevet veksten til de store amerikanske investeringsfondene som Blackrock og Vanguard. Hva betyr det at disse investorene nå kontrollerer store aksjeposter i alle deler av økonomien og får stadig større politisk makt? I denne episoden snakker vi med Adrienne Buller fra den britiske progressive tankesmien Common Wealth. Hun undersøker hvordan den nye såkalte "asset manager capitalism" fungerer, og mener det er på tide å stille spørsmålet om hva slags hensikt aksjeeierskap egentlig skal tjene.

I denne episoden hører vi den andre av to panelsamtaler fra lanseringsarrangementet for boken "Økonomisk tenkning . Bidrag til mangfold i økonomifaget" (den første samtalen finner du i episode 23). Boken er skrevet av forfattere med tilknytning til organisasjonen Rethinking Economics Norge, og lanseringen var et samarbeid mellom RE og podkasten Alternativ økonomi. Nyklassisk økonomi, som dominerer økonomiutdanningen, er opptatt av likevektstilstander i økonomien. Men virkelighetens økonomi er snarere preget av forandring. Evolusjonær økonomi, som ofte knyttes til den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, beskriver hvordan innovasjon driver utviklingen i økonomien. I denne episoden snakker vi med Erik Reinert (som har skrevet bokens kapittel om evolusjonær økonomi), Taran Thune (professor i innovasjonsstudier ved Universitetet i Oslo) og Ellen Stenslie (stipendiat ved NMBU, som studerer bærekraftig og sosialt entreprenørskap) om innovasjonens plass i økonomifaget, og ikke minst i omstillingen til et bærekraftig samfunn.

Et kjennetegn ved økonomifaget i dag, er at det av mange kan oppleves som nokså ensrettet. Det er én teoretisk retning har fått dominere hvordan vi tenker om økonomi, og hvordan økonomifaget reflekterer samfunnet. En konsekvens av det, er at det rommet for diskutere alternative løsninger til et økonomisk problem, blir lite. Og mange gode, eller mindre gode, forslag kommer aldri på bordet. Organisasjonen Rethinking Economics Norge jobber for et større mangfold i den økonomiske tenkningen og har nylig gitt ut boken Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget. Boken ble lansert på Kulturhuset i Oslo 10.2.22 som et samarbeid mellom Rethinking Economics (RE) og Alternativ økonomi. I denne episoden hører vi den første av to panelsamtaler fra arrangementet. Her snakker leder i RE Marie Storli med Margunn Bjørnholt (feministisk økonomi), Tone Smith (økologisk økonomi og medredaktør) og Arild Vatn (institusjonell økonomi) om deres bidrag til boken, og teorienes bidrag til økonomifaget.

Reklame i byrommet er mange steder sett på som en kjærkommen ekstrainntekt for byer som trenger penger til finansierng av ulike gode formål, f.eks. kollektivtransport. Men flere steder kjempes det også mot den samme reklamen, med ulike begrunnelser. Motstandere viser blant annet bekymring for virkningen all reklamen har på fysisk og mental helse, miljø, klima, nærmiljøet og på den lokale økonomien. I denne episoden snakker vi med det britiske nettverket Adfree cities om problemer med reklame og hva de ønsker å oppnå i britiske byer, vi hører om reklameforbudet i den franske byen Grenoble, og om hvordan Bergen har klart å unngå reklame på bussholdeplasser i motsetning til flere andre norske byer.

Økonomifaget spiller en betydelig rolle for organiseringen av dagens samfunn. Økonomien behandles ofte som en objektiv sannhet, mens økonomiske analyser blir sett på som nøytrale. Økonomiske sammenhenger omtales som om de var fysiske lover. Men hva gjør alt dette med muligheten for å tenke alternativt, det å kunne se for seg andre løsninger enn de bestående? Hvorfor er det så vanskelig å tenke nytt, utvikle andre ideer og legge til side noen av premissene som ligger til grunn for dagens økonomiske organsiering? Denne episoden er en live podkast spilt inn under økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger. Vi inviterte til en panelsamtale mellom seriegründer Anders Waage Nilsen, leder i Rethinking Economics Marie Storli, og professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo Bård Harstad. Episoden er laget i samarbeid med Kåkånomics.

Stadig flere undersøkelser og medieoverskrifter tyder på at mange, og spesielt ungdom, er bekymret for klimaendringene og for fremtiden. Bekymring kan være vel og bra hvis den fører til handling, men hva om den bare fører til apati og hjelpeløshet? Hvordan kan vi beholde troen på at det nytter å gjøre noe? Kan vi gjøre opprør mot fremtidsfrykten? Under årets Kåkånomics i Stavanger fikk vi anledning til å invitere til paneldebatt for å diskutere dette spørsmålet. I panelet satt Anine Dedekam Moldskred fra Restarters Norway, doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Christian Haugestad, og Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender. Nå kan du høre debatten her! I samarbeid med Kåkånomics.