Under boklansering av romanen Det lille vi vet om mamma ble jeg bokdusjet av Helene Uri - og jeg synes det ble en interessant og givende samtale. Etter bokdusjen er det opplesning av meg og selvkomponert musikkinnslag av Ottar Nesje og Per Jacob Gisholt. Boken koster 299 kr. Porto på 50 kr. kommer i tillegg. Ved kjøp av flere bøker spanderer forlaget portoen. Boken kan bestilles ved å vippse til nr. 833294 og/eller sende e-post til pansori@pansori.no Husk å oppgi navn og mobilnr. hvis du betaler på Vipps! Boken kan også hentes etter avtale direkte hos forfatteren i Oslo eller forlaget i Tromsø. (Denne episoden er tidligere lansert, men denne gang kun med ny episodetekst)

Jeg har skrevet roman!! Her kommer podcast fra boklanseringen: Det lille vi vet om mamma. Denne episoden slippes for alle som ikke var tilstede og for alle dere som kom og vil gjenoppleve magien. Episoden er mesterlig klipt av Ottar Nesje. Først vil dere høre bokdusjen mellom forfatter Helene Uri og meg, deretter kommer opplesning ved meg og spesialkomponert musikk av Ottar Nesje og Per Jacob Gisholt. Tusen takk til dere for to og takk til Helene Uri. Tusen takk til alle som hører på og til dere som vil lese! Romanen kan bestilles ved å vippse til nr. 833294 og/eller sende mail til pansori@pansori.no Boken koster 299 kr. Porto på 50 kr. kommer i tillegg. Ved kjøp av flere bøker spanderer forlaget portoen. Husk å oppgi navn og mobilnr. hvis du betaler på Vipps! Boken kan også hentes etter avtale direkte hos forfatteren i Oslo eller forlaget i Tromsø.

Jeg har lenge ønsket meg Anne K Knausgård som gjest. Endelig sa hun ja. Etter at vi fant ut at vi har bodd på samme barnehjem, og at hun var seks år da hun kom til Norge, ble jeg veldig interessert i minnene hennes fra barnehjemmet. Selv har jeg ingen, og derfor er det så viktig for meg de få minneglimtene Anne Karin kunne fortelle. Vi har levd svært forskjellige liv, både personlig og yrkesmessig. Samtidig opplever jeg en tilhørighet, hver gang vi møtes. Selv har jeg utforsket minnene jeg ikke har, gjennom å skrive to romaner: "Si at vi har hele dagen", og nå kommer jeg med fortellingen: "Det lille vi vet om mamma". Derfor ekstra fint for meg å publisere denne samtalen, akkurat nå.

Da Yngve var et barn, førte vi to underfundige samtaler om stort og smått. Det skulle gå 23 år før vi møttes igjen. Yngve bor nå i Tromsø, i underetasjen hos sine mødre, Vår og Vigdis,. Jeg hadde allerede tatt med opptakeren for å snakke med Vår (episode: Min koreanske sjelesøster) og fant ut at jeg også ville ha en prat med Yngve i det samme bøttekott-studioet. Vi snakker om det å slutte med snus, om det og ha vokst opp med to mødre og en far. Om det å bo og studere i Tromsø, og aller mest om biologisk kjønn. En kjepphest for Yngve, det at tokjønnsmodellen er problematisk også fra et medisinsk ståsted. Jeg tenker, heldige er de som i fremtiden får møte Yngve som lege!

Denne gangen tok jeg med de bærbare mikrofonene til Tromsø og samtalte med Vår Benum, psykologspesialist, poet, forlegger og kunstner. I podcasten snakker vi om at vi som adopterte fra Sør Korea har klart oss bra i livet - men at vi samtidig bærer på en usynlig sårbarhet Livene før vi kom til Norge eksisterer også i oss, som minner, traumer og fortellinger. Vår kaller seg adopsjonsaktivist - hun har funnet deler av sin koreanske familie via DNA-test og engasjerer seg i koreanskadoptertes rettigheter til å få vite sannheten om sin fortelling. Vår ble født i Seoul i Korea i 1963. Moren var koreansk, faren amerikansk soldat.. Vår har gitt ut en diktbok og en sangbiografi på Pansori forlag og i podkasten får dere en smakebit fra en av de sterke tekstene. Kolbien Falkeid, som var konsulent for Vår skriver: «Den vakre, men litt såre tonen jeg finner i diktene til Vår Benums diktsamling «Om bare én vennlig tanke» synes jeg går som en rød tråd i nyere østasiatisk poesi oversatt til norsk. Denne anelsen av tristhet eller melankoli kler diktene usedvanlig godt, og jeg vil varmt anbefale Benums bok til norske lesere. Hun er poet.» Kolbein Falkeid Sjekk ut hjemmesiden og bestill: :-) https://www.pansori.no/

Berit Hedemann er født 1949 i Trysil, hun er journalist, forfatter – og nå også nyslått dramatiker. Hun jobbet i NRK Radio fra 1973 til 2015, og er særlig kjent for sitt pionerarbeid med å etablere radiodokumentaren i Norge på 90-tallet. Hun har også vunnet flere internasjonale priser for sine dokumentarer og radioteater, ved å bruke radioformatet til å formidle store temaer gjennom vanlige menneskers historier. Hun holder foredrag i dramaturgi, historiefortelling og bildeskapende språk for journalister og forfattere i inn- og utland. I 2014 skrev hun sin første skjønnlitterære roman for voksne, All min forakt. En kjærlighetshistorie. I 2018 ga hun ut romanen Bjørnejegerskens bekjennelser. Berit ble jeg kjent med da vi debuterte i 2014. Vi snakker om dilemmaer knyttet til virkelighetslitteratur - fiksjon og om det å fortelle viktige historier om menneskers liv.

Jeg inviterte min svoger Ottar over for et måltid og ikke minst for å se på lyd og mikrofoninnstillingene til Kveldsmatpodden, og siden vi var så godt i gang ble det til en samtale om familie, vår bakgrunn, likheter/ulikheter i oppvekst og ungdomstid i innlandsmiljøer, oppbrudd og de mange tilfeldighetene som har formet veien fram til et liv som musiker og seinere folkehøgskolerektor.

Jeg har hørt navnet Bård Nylund i mange sammenhenger, hvor han har arbeidet for skeives rettigheter. Han har skrevet boka HOMO sammen med Anette Trettebergstuen; «for deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo». Vi har fulgt hverandre på Facebook og i fjor var Bård tilstede under terrorangrepet 25 juni. Jeg inviterte Bård- og her kommer episoden: En ganske åpenhjertig samtale om det å leve skeivt, være en offentlig person og om det å kjenne sterk tilhørighet og en anelse ensomhet, i det skeive fellesskapet.

Psykolog Margrethe Segel Halvorsen lever et mangfoldig liv. På Facebook har hun lagt ut bilder og poster fra ekspedisjoner, fra isødet og fra avansert kajakkpadling med mye mer. Det fascinerer meg - evnen og kompetansen til å utfolde seg og overleve i naturen. Og da moren til Margrethe døde, skrev hun om hvordan hun la ut på en reise for å sørge og for og minnes sin mor. Margrethe er psykolog og arbeider nå med klienter som strever med spiseforstyrrelser, Mot slutten av samtalen spør jeg henne om hva hun drømmer om, og Margrethe svarer, - hun vil ut å gå.

Min favorittgjest i kveldsmatpodcasten, Synne Sun Løes, er igjen på besøk. I begynnelsen av podcasten snakker vi om at Kveldsmatpodden skal være et sted hvor vi samtaler helt likt, uansett om det er mikrofoner er på, eller ikke.. Og slik er det, vi ler, tøyser, og snakker om viktige temaer, som barndom, rasisme, utenforskap, koreansk hevnkunst og om tellekanter i psykiatrien. Siden siste besøk har Synne gitt ut to nye bøker. Sinnapsykologen, en roman hvor Synne tar for seg tilstandene i psykisk helsevern. Og Essaysamlingen: Ingen kan spytte på et smilende ansikt, hvor temaet adopsjon blir belyst og berørt. Begge temaene engasjerer meg dypt og personlig. Det er kanskje derfor jeg liker så godt å ha Synne på besøk, vi har så mange likhetspunkter, litteratur, Freud, adopsjon, humor og hevnlyst.

Denne gang har jeg besøk av forfatter og journalist Ingvild Hedemann Rishøi. Ingvild debuterte i 2007 med novellesamlingen «La stå». I 2014 kom novellesamlingen «Vinternoveller», som hun fikk Brageprisen for. Og i 2021 kom Stargate, en julefortelling. Vi snakker om skriving, om det å fantasere, dagdrømme, og om skriving som et håndtverk. Vi funderer over hva som skjer når man ikke får til å skrive og hvor befriende det kan være når det løsner. Vi snakker også om hvordan Ingvild berører og engasjerer med sine tekster om skam, fattigdom, kjærlighet og om det å være i relasjoner med pårørende som sliter med rus. Hvor vanskelig det kan være å gå, og hvor sårt det er når den som sliter lyver seg selv bort flokken, for hva skjer når ingenting av det man sier, er sannferdig.

I denne episoden har jeg besøk av oversetter og forfatter Hilde Rød-Larsen. Vi snakker om kunsten å oversette romaner fra et språk til et annet, og om romanen Diamantkvelder. Romanen handler om sårbarhet, sorg og lengsel. Om det å være syk og om ønsket om å bli sett av en fagperson, en voksen, en man skulle kunne ha tillit til. Romanen fått gode anmeldelser. På slutten av samtalen vår snakker vi også om det å varsle, om kompleksiteten i #metoo relasjoner og om hva det vil si å være et offer. Hilde sier selv at hun har vært kritisk til #metoo, og hvordan det skrive fortellingen har gitt henne innsikter, som gjør det nødvendig for henne å fortelle. En langsom samtale, dvelende og utforskende.

EN ENSLIG SKO, finnes det noe mer ubrukelig enn det? Tanken har jeg tenkt de gangene jeg har sett en joggesko eller en sandal som har blitt forlatt i veikanten.  I denne samtalen med Kristin Solberg - snakker vi blant annet om etterlatte sko. Kristin Solberg er en prisvinnende krigsjournalist, forfatter og tidligere Midtøsten-korrespondent for blant annet NRK. Vi snakker om utstillingen Livsspor der Kristin stilte ut gjenstander fra ruiner i krigsområder hun har dekket: En bamse med utskutte øyne, en dukke med avrevet arm og ofte - en enslig sko. Vi samtaler om formidling av krigens grusomheter - og om at det som berører er mulige fortellinger i personlige gjenstander og  portretter av menneskeliv, som i boken Den andre - hvor Kristin prøver og forstå hva som gjør at en norsk kvinne slutter seg til IS.

Kristin Botnmark har mangslungne erfaringer om det å bli en familie. Da Kristin og mannen ønsket seg barn nummer to, gikk ikke dette av seg selv, søkte de om å adoptere en gutt fra Russland, Aleksej. i siste liten ble det avbrutt på grunn av storpolitikk. Senere oppdager Kristin at hennes eldste datter - prøver å finne Aleksej. Familien legger ut på en reise, noe som ble til boken Hva skjedde med Aleksej. Kristin og mannen hennes adopterer to barn til fra Sør Korea. Vi snakker om skjebner, om datteren som var frisk da de adopterte henne fra Sør Korea, og som opplevde å bli alvorlig syk, fordi det ikke fantes tilstrekkelig kompetanse på det å behandle feilernæring, noe som gjør at datteren i dag er autist - og sorgen over å være mor til et barn som kunne levd så annerledes. Og vi snakker om hvordan det er å være adoptivforeldre nå, Kristin sier i samtalen at hun får høy puls av å kjenne på hvor motsetningsfylt det er å være midt i debatten om adopsjon og samtidig ha adoptert. 

En av mine tidligere studenter, Kristian Ophaug, feilringte meg før jul, og slik kom jeg på at jeg nylig hadde lest en kronikk om det å være ufrivillig barnløs som mann. I denne episoden snakker vi om Kristian sine erfaringer, savn, sorg, men også glede over å få sin lille flokk. Vi snakker om hvordan man kan støtte mannen og for den saks skyld, partner, som ikke er biologisk mor, gjennom behandlingen. Kristian deler også at han og kona - mistet en sønn, bare en uke etter fødselen, og om hvordan den sorgen fikk Kristian til å ville bli familieterapeut. Følg han gjerne på Instagram: @menn_og_barnloeshet

Denne gang har jeg besøk av min nærmeste nabo. Vi snakker om hvordan det gikk da vi skulle samarbeide om å lage en zenhage i min parsell, sekstiårs-gaven fra venner og familie. Det endte nesten med vennskapsbrudd. Vi snakker også om uavklart sorg, hvordan LeoLinda måtte ha en pause fra moren sin - og som erfarte at moren i prosessen med avstand,  fikk slag. Et uavklart farvel, samtidig som det ble en forsoning til å leve godt med. Og vi snakker om at LeoLinda har blitt gestaltterapeut og vil ta i mot klienter - med et særlig fokus på ikke-binære, trans- og andre identitets-former, som bryter med heteronormen.

Og hvordan gi stemme til en som ikke kan snakke? I denne podcasten snakker jeg med professor Fanny Ambjörnsson - ved Stockholm universitet. For noen år siden døde hennes lillesøster Nadia, og da skrev Fanny en biografi om henne. I samtalen snakker vi om foreldrenes sorg da Nadia ble født og om livet til Nadia og hennes assistenter, om det Nadia ga og lærte de som levde nær henne.. Fanny er også sosialantropolog og har skrevet blant annet en bok om rengjøring i hverdagslivet, om praksiser og betydning - noe vi også samtaler om, innledningsvis. (PS: denne episoden høres best med øretelefoner) :-) 

I denne episoden har Anne besøk av Gro Ween, som er professor i sosialantropologi og fagansvarlig for utstillingen Kontroll - Forsøk på å temme verden i Historisk museum. Historien om den menneskelige sivilisasjon fortelles ofte som en gradvis og uunngåelig utvikling med stadig økende kontroll over dyr og natur. Men hvilke andre fortellinger finnes om menneskers relasjoner til sine omgivelser? I samtalen snakker de om sosialantropologi som fag, om randsoner og om det å bli spist av en krokodille og overleve. Og om nødvendigheten av artsmangfold.

I fjor vant Brynjulf Jung Tjønn P2-lytternes romanpris 2021 for boka Kvar dag skal vi vere så modige… I år har han ligget på topplista og fått fantastiske anmeldelser for Kvit, norsk mann. «Obligatorisk», «rørt til tårer» en dypt eksistensialistisk og sårbar gransking av røtter og identitet.» «Det er en stund siden jeg har lest noe så brutalt sårbart og poetisk granskende som dette.» Brynjulf kom på kveldsmat og vi snakket om oppvekst på bygda, om det å kjenne seg annerledes, lete etter forbilder som ligner, om drapet på Arve Beheim Karlsen - og om det å skrive litterært - som en form for sorgarbeid.

BONUS;: Som start på 60års-feiringen - samtalte Alf van der Hagen med meg - om det å bli 60.  Som vanlig har vi ikke forberedt oss, det er en uformell samtale,  Det umiddelbare er gull verdt- Resten av festen var sprakende og privat.