Hvilke bøker blir viktige i livet? Hva kjennetegner en leseopplevelse som berører oss, og hva skjer når vi deler denne opplevelsen med et annet menneske? Psykologspesialist Eivind Normann-Eide har intervjuet en rekke fagpersoner i psykologi om hva skjønnlitteratur kan bety. De forteller om en roman som har en helt spesiell betydning for dem; som lesere, mennesker og terapeuter. Resultatet er nå ute i bokform, og i denne podcasten møtes Normann-Eide og førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen Jon Vøllestad til samtale om skjønnlitteratur og psykologi.

USA og Kina er vår tids supermakter. Rivaliseringen mellom de to fører til økt geopolitisk og militær spenning, ny teknologisk og økonomisk utvikling, samt en endret internasjonal orden. Hvordan har Kina blitt så mektig at det kan utfordre USA? Hvilke konsekvenser vil den nye supermaktsrivaliseringen føre til for NATO, Europa og Norge? Og: Kan det bli krig mellom supermaktene hvis Kina invaderer Taiwan? Professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets Høgskole har skrevet den svært innsiktsfulle boken Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. Århundre. Hør ham i samtale med Anders Magnus om denne farlige rivaliseringen av makt, og de store konsekvensene en krig mellom USA og Kina vil ha.

Skjermene er over alt. Hvor bekymret skal vi være for barn og unge? Hva sier forskningen om effektene av denne teknologien, og hvilke råd kan vi gi foreldre? Maja Lunde er en av våre største internasjonale forfattere. Hun er utdannet medieviter, og er en kunnskapsrik og engasjert stemme i debatten om skadevirkninger av den digitale oppveksten. Medieviter Magnus Hoem Iversen har også vært aktiv i dette ordskiftet som forsker og småbarnsfar. Lunde og Iversen er begge aktuelle med bøker om skjermtid for barn og unge, men med ulike blikk på risikoen og utfordringene teknologien fører med seg. De møter til samtale om det høyst aktuelle temaet om barn og skjerm, ledet av førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, Jon Vøllestad.

Lyrisk kvarter markerer utgivelsen av tidsskriftet Agoras store nummer om Georg Johannesen med en episode viet Johannesens lyrikk. Med oss denne gang har vi en av Norges fremste eksperter på Johannesens virke, Amund Børdahl. Det er ingen hemmelighet at et av de faste medlemmene av Lyrisk kvarter har uttalt seg temmelig kritisk om Johannesens lyrikk i det nevnte nummeret av Agora. Men i denne episoden skal vi ikke krangle om kvaliteten, men heller forsøke å lese og forstå et knippe utvalgte Johannesen dikt: «Jødisk partisansang» (Fra Nye dikt 1966) «Ulykken» og «Oppslag i en OBOS-blokk» (fra Ars Moriendi 1965) «Sommerfugler» (fra Ars Vivendi 1999) og «Godt regn» (fra Tu Fu 1968). Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Georg Johannesen: Gisle Hannemyr, CC BY-SA 2.5, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Georg_johannesen_gh.jpg Agora: Aschehoug Forlag – https://aschehoug.no/agora-nr-3-4-2024

Sunnfjordingen – hva er det for en type? Knapt noe folkeslag i landet har fått mer nedsettende omtale i litteraturen. «Efter lange Forberedelser kommer Ordene sigende sejgt som Taagen fra Havet», erklærte Kristian Elster d.e. i sin nidtale om sunnfjordingen i 1872. I all eldre bergenslitteratur er det sunnfjordingen som holdes frem som bergenserens absolutte motsetning. «Din søndfjording» var et like sterkt skjellsord som «din stril». Men hva er Sunnfjord i dag? Hvordan ser Vestland, Vestlandet og Bergen ut fra Sunnfjord? Går kreftene med til fortsatt kamp mellom Førde og Florø? Eller gjør ideen om Bergen som hovedstad i Vestland at man fylker seg til felles strid for Sunnfjord? Alt dette, og mer til, skal vi spørre kveldens gjester om. Magni Øvrebotten er mangeårig leder av NRK i Førde og arbeidet frem NRK Nynorsk mediesenter. I arbeidet for Førdes plass i et nasjonalt og regionalt NRK-system, har hun åpenbart måtte stå i mange ulike kamper. Bengt Solheim-Olsen er ordfører i den geografisk forunderlige Kinn kommune, men er i denne sammenheng først og fremst en representant for Florø by – det som mange bergensere tenker på som et «mini-Bergen» hvor man heier på Brann og nesten snakker bergensk. Samtaleleder er bergenser og historiker Morten Hammerborg.

Henrik Wergeland (1808–1845) regnes ofte og med rette som Norges fremste lyriker gjennom tidene. Han var selve inkarnasjonen av forestillingen om det romantiske geniet: et poetisk overflødighetshorn uten sidestykke i norsk litteratur. Hans store litterære produksjon inkluderer noen av de mest kjente og leste diktene i norsk litteraturhistorie. I denne episoden ser vi nærmere på tre av av dem, nærmere bestemt: «Pigen paa anatomikammeret» (1837), «Den første omfavnelse» (1838) og dødsleiediktet «Til min Gyldenlak», som ble skrevet 24. mai 1845. I episoden kommer vi også inn på hva Wergeland egentlig døde av – for det er neppe riktig som det tidligere ofte ble sagt, at han døde av lungebetennelse. Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Public domain - Riskarkivet: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wergeland_daguerreotype.jpg

I denne episoden tar vi for oss noen vår- og sommerdikt, der landskap og natur spiller en sentral rolle. Vi begynner med sensommer-stemningen i Hölderlins fabelaktige «Hälfte des Lebens» (1804) som vi leser i lys av Olav H. Hauges gjendiktning «Midtveges i livet». Deretter går vi videre til det hyppig antologiserte diktet «Mot Soleglad» (1895) som står i Garborgs Haugtussa under overskriften «Det vårar». Til slutt ser vi på finlandsvenske Edith Södergrans raffinerte «Två stranddikter» (1916) hvor settingen er sommerlig, med svaberg og hav, men der jeget er nedtrykt av sorg og følelsen av isolasjon. God fornøyelse! Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Sun hat (Original): FORTEPAN / Pétek Edit, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Double_portrait,_women,_smile,_hat,_garden,_summer_Fortepan_20394.jpg Coconut drink (Original): H. Michael Miley, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Coconut_drink_in_Esperanza,_Vieques,_Puerto_Rico.jpg

Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom unik tilgang til Taliban-ledere og mennesker i hele landet forteller hun i den aktuelle boken Tusen dager med Taliban om hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant. Ayesha Wolasmal er født i Norge av foreldre som flyktet fra Afghanistan. Siden 2019 har hun jobbet med kvinne- og barnehelse i Afghanistan. Tidligere har hun jobbet for Norges militære styrker og den norske ambassaden i Afghanistan. Få en innsideberetning fra landet som verden stort sett har glemt etter at Taliban tok over makten. Samtalen ledes av Anders Magnus.

Psykoanalytikeren og sosialfilosofen Erich Fromm (1900-1980) var en viktig offentlig stemme i det 20. århundret. I bøker som Flukten fra friheten, Det sunne samfunn og Om kjærlighet tok han opp menneskets situasjon i en urolig verden. Her stilles spørsmål om sykdomstegn i samfunnet og autoritære utviklingstrekk som fortsatt kjennes ubehagelig aktuelle. Hva kan vi lære av å lese Fromm i 2024? Aslak Hjeltnes er professor ved institutt for klinisk psykologi ved UiB, og har skrevet innledende essay til nye norske utgivelser av Fromms bøker. Han møter førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale.

I Norge spiller fedrelandssanger fremdeles en sentral rolle i feiringen av nasjonaldagen. I denne episoden ser vi nærmere på noen av de mest kjente av disse sangene: Bjørnstjerne Bjørnsons «Ja, vi elsker» (1859) og Ivar Aasens «Nordmannen» (1863). Kan vi fremdeles la vår nasjonalfølelse vekkes av disse sangene med god samvittighet? Og hvilken av dem er egentlig best? Diskusjonen av dette spørsmålet viste seg å bli ganske temperamentsfull: dette er tydeligvis ikke noe man kan forholde seg likegyldig til. Vi tar i denne episoden dessuten opp Bergens egen nasjonalsang, «Udsigter fra Ulriken» (ca. 1790) av trønderen Johan Nordahl Brun, som synges til melodien av en fransk menuett. Hva er grunnen til at denne skålsangen har vekket begeistring blant bergensere i over 200 år? Og holder den egentlig mål, dikterisk sett? Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edv…446747911).jpg Flagg: Petter Ulleland, CC0, via Wikimedia Commons

Med Hedda Hassel Mørch og Jon Vøllestad. Det kjennes som noe å være deg. På en eller annen måte gir kroppen og hjernen din opphav til en personlig opplevelse av å være et sansende, følende og reflekterende selv. Hvordan går det til? Hvor går grensen mellom det bevisste og ikke-bevisste? Og kan det hende at bevissthet er til stede i naturen i større grad enn mange tenker seg? Filosof Hedda Hassel Mørch er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, og deltar aktivt i debatten mellom dagens ledende teorier på feltet. Hun førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale.

Sogningen fremstår for mange som selve urvestlendingen. Der er fjorden dypest og fjellene høyest, og det hersker ingen tvil om at det er her vestlendingen bor. Eller er det slik? Ifølge Amund Helland (1901) minner sogningene langt mer om bergensere enn den påstått fåmælte og innfule vestlendingen. Helland erklærte sogningens sinn for like «lyst og let som hans tale og hans bevægelser». Og i motsetning til de trege sunnfjordingene var sogningen «spræk og letvindt, raptunget, livlig og ilter og til dels noget uvorren». Vi ser frem til en «raptunget», «livlig» og kan hende også «ilter» aften når vi får besøk av statsforvalter Liv Signe Navarsete og redaktør i Sogn Avis, Arve Uglum. Sammen skal vi diskutere hvem sogningen er, hva sogningene tenker om sitt nye storfylke og ikke minst om Bergen er deres elskede hovedstad eller en fiende som må nedkjempes. Samtaleleder er bergenser og historiker Morten Hammerborg.

I denne episoden tar vi for oss noen modernistiske klassikere som ofte opptrer på pensumlister ved norske skoler og høyskoler: Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» (1933), Gunvor Hofmos «Fra en annen virkelighet» (1948), Paal Brekkes «Der alle stier taper seg» (1960) og Jan Erik Volds «Trikkeskinnediktet» (1968). Bakgrunnen for episoden er vår oppgitthet over den forslitte påstanden om at diktanalyse er en meningsløs aktivitet i skolen, særlig for gutter. Vi mener dette er noe stort tull. Diktanalyse er tvert imot en svært lærerik aktivitet, som kan brukes til å diskutere alle slags spørsmål og tema. Vi håper at vår diskusjon av velkjente pensumdikt kan fungere inspirerende både for elever og lærere av alle kjønn. Og selvsagt også for våre faste lyttere. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Hardangerfjorden og hardingene inntok en særlig rolle i konstruksjonen av «det norske» gjennom siste del av 1800-tallet. Man hva betyr Hardanger for «det vestlandske»? Tenker hardingene på seg selv som vestlendinger, og i så fall i hvilken forstand? Hva betyr resten av Vestlandet for hardingene? Og hva med Hardanger selv – finnes det én harding-identitet? Dette er blant spørsmålene vi skal forfølge i det tredje møtet i serien «Jakten på vestlendingen». Til å hjelpe oss får vi besøk av Frode Grytten og Herborg Kråkevik. De trenger neppe ytterligere presentasjon i seg selv, men et ytterligere poeng denne kvelden er deres opphav i henholdsvis industribyen Odda og det utpreget rurale Jondal. Slik kan vi kanskje få grep om det mangesidige Hardanger. At samtaleleder Morten Hammerborg har feriebolig i Jondal vil neppe påvirke utfallet.

Med Anders Malkomsen og Jon Vøllestad. Vi opplever verden gjennom forventningene våre. Men hva skjer når det blir et misforhold mellom hva vi forventer oss og hva som kan innfris – av terapeuter, helsevesen, samfunnet og livet selv? Anders Malkomsen er lege og forsker, og aktuell med boken Hva er poenget – om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler. Han møter førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen Jon Vøllestad til samtale.

Temaet for denne livlige episoden av Lyrisk kvarter er nordisk samtidspoesi, og vi har i den anledning fått med oss to eminente samtidsforfattere i studio: Erlend Nødtvedt og Morten Langeland. De har fritt fått velge hvert sitt dikt som de gjerne vil diskutere med det faste panelet, som også har tatt med seg et dikt hver. Dermed har vi fått følgende interessante, lyriske bukett: Arne Ruste, representert ved diktet «Meitemark (Lumbricus terrestris)» (1999); Yahya Hassan og diktet «Barndom» fra debutsamlingen i 2013; Anne Helene Guddal med et dikt uten tittel fra samlingen Døden og andre tiggere (2016), og dessuten Askøy-poeten Vemund Soleim Ådland, som også er representert med et dikt uten tittel, fra samlingen Årsol (2019). Diktene spenner over en periode på ganske nøyaktig 20 år og diskusjonen gir oss dermed et friskt innblikk i vår nære lyrikkhistorie. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Bilde (original) - Elias Dahlen: https://aschehoug.no/Erlend-O-_Nodtvedt Bilde (original) - Rolf M. Aagaard: https://www.kolonforlag.no/authors/details/61

Hva har Emily Dickinson, Olav H. Hauge og Zaffar Kunial til felles? De har alle skrevet fabelaktige dikt om revebjeller! I denne episoden ser vi nærmere på disse tre poetene og knytter tråder mellom diktene deres – og dessuten til enkelte andre forfattere, særlig Shakespeare og John Keats, men også et par norske. Kunials dikt «Foxglove Country» er fra 2022, og står for oss som noe så sjeldent som en umiddelbar klassiker. Episoden begynner imidlertid med en diskusjon av Robert Frosts berømte dikt «Stopping by Woods on a Snowy Evening» (1923). Det lovet vi nemlig i forrige episode, da vi ikke fikk tid til å presentere det som et juledikt. Finnes det forbindelseslinjer mellom Frosts snødekte vinterdikt og de blomsterbestrødde diktene til de tre andre poetene? Og er det egentlig sant at snø og søvn alltid betyr død, mens blomster alltid betyr dikt i lyrikken? Svarene får du i denne episoden av lyrisk kvarter. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Hva handler egentlig våre mest kjente julesanger om? Hvordan ble de til, og hvordan skal vi lese dem i dag? Dette er noen av spørsmålene du får svar på i Lyrisk kvarters julespesial. Av de kjente julesangene diskuterer vi «Glade jul», «Deilig er jorden» og «Mitt hjerte alltid vanker». Herfra går vi videre til W. B. Yeats’ berømte «The Magi» (1914), som handler om de tre vise menn, og som fikk et ironisk motsvar i Louise Glücks dikt med samme tittel fra 1971. Vi avslutter med noen mindre kjente juledikt fra den norske modernismen, her representert med Claes Gill, som tidligere var en stor figur i norsk litteratur, men som nå er nesten glemt. Er tiden moden for en Gill-revival? Kreditering: Musikk - @mildemane Illustrasjon (original) - Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Miscellaneous Items in High Demand, PPOC, Library of Congress, Public domain – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%22Santa_Claus%22_with_Christmas_toys_on_a_sled_drawn_by_white_turkeys_LCCN2005686533.jpg

Lurer du på hva som skjer i Midt-Østen - og hvorfor det skjer? Hør journalist og Midt-Østen ekspert Odd Karsten Tveit i samtale med Anders Magnus. Odd Karsten Tveit har nylig utgitt boka 'Palestina. Israels ran, vårt svik' på Kagge forlag. Tveit har dekket Midtøsten-kon­flikten i hele sin journalistkarriere. Han har vært NRK-korrespondent der i flere perioder og har skrevet en lang rekke prisbelønte bøker om regi­onen. Med sin store kunnskap og rike kildetilfang er han en internasjonal kapasitet på Midt-Østens moderne historie og konfliktens politiske betyd­ning og ringvirkninger. OBS! Opptaket starter litt ut i samtalen. Foto: Agnete Brun/ Kagge

Med Janne Stigen Drangsholt, Sven Egil Omdal og Morten Hammerborg. Hvor slutter Vestlandet? Lengst i sør ligger Stavanger, omgitt av en sammenhengende bybebyggelse, som nesten gjør Bergen rangen stridig som landsdelens største by. Hva tenker siddisene og de andre på Nord­ Jæren om Vestlandet og Bergen? Er de vestlendinger? Og hvorfor vil de i så fall ikke ha noe med oss i Vestland å gjøre? Janne Stigen Drangsholt er professor i engelsk ved UiS og har gjort stor suksess med sine romaner om Ingrid Winter. I den siste boken rystes hovedpersonen i sin vestlandske sjel av at mannen har begynt å si «Oschlo». Sven Egil Omdal har som pressemann satt sitt preg på stavangersk og norsk offentlighet i flere tiår. Han har også et rikt forfatterskap bak seg, og i 2020 ga han ut en bok om Stavangers historie hvor det blant annet uttrykkes en dyp skepsis mot Bergen. Jakten på vestlendingens faste samtaleleder er Morten Hammerborg, professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet.