Bevaring av villrein: Om villreinforvaltning i Norge
Gjest i studio Anders Mossing, fagkonsulent ved Norsk Villreinsenter Sør, på Skinnarbu.
Villreinen har en spesiell plass i norsk naturhistorie. Som et av de første dyrene som vandret inn i landet etter at breisen trakk seg tilbake, har villreinen ikke bare vært en viktig matkilde for de første bosetterne, men også en viktig del av Norges økosystem gjennom tusenvis av år. Anders forklarer sin fascinasjon for villreinen med dens historiske betydning og hvordan arten har overlevd i et barskt miljø, ofte i utilgjengelige områder dypt inne i fjellene. Jakta på villrein er i gang 20. august
— Dette er en høytid for mange jegere, forteller Anders. Villreinjakten er ikke bare en tradisjon, men en viktig del av bestandsreguleringen. — Hoveddelen av reguleringen gjøres gjennom jakt, forklarer han, og understreker hvordan jakten, i mangel av naturlige rovdyr, er essensiell for å opprettholde en balansert bestand. Ferske tellinger og bestandsutvikling:
Gjennom året gjennomføres flere viktige tellinger av villreinbestanden. En av de mest kritiske er kalvetellingen som gjøres midt på sommeren. I år viser tallene en relativt normal tilvekst, med unntak av noen områder hvor vinteren har vært ekstra tøff. Historisk sett har villreinbestandene i Norge svingt kraftig, og Anders bemerker at det er først i moderne tid at vi har hatt ambisjoner om en mer stabil forvaltning. Villreinforvaltning – en kompleks prosess:
Forvaltning av villrein handler om mye mer enn bare jakt. Anders beskriver det som en todelt prosess: bestandsforvaltning og arealforvaltning. Bestandsforvaltningen setter søkelys på å overvåke bestandens størrelse og sammensetning, mens arealforvaltningen er langt mer kompleks, da den involverer mange ulike samfunnsinteresser og behov som må balanseres. — Det handler om å ta store og vanskelige avgjørelser, sier Anders. Kvalitetsnormen for villrein:
En av de nyere verktøyene i forvaltningen er kvalitetsnormen for villrein, innført i 2020. Normen fungerer som en form for "EU-kontroll" for villreinområdene, der tilstanden i ulike områder blir vurdert som dårlig, middels eller god. Dessverre viser de nyeste resultatene at 12 av Norges 24 villreinområder er i dårlig tilstand, noe som utløser behovet for omfattende tiltaksplaner. Tiltak og inngrep – Et nødvendig onde?
Anders deler innsikt i hvordan menneskelige inngrep, som bygging av vannkraftmagasiner og økt ferdsel, har skapt store utfordringer for villreinens leveområder. Han nevner også hvordan ulike tiltak som ferdselsforbud og stenging av stier har blitt innført for å beskytte de mest sårbare områdene. Selv om disse tiltakene kan oppleves som inngripende, er de nødvendige for å sikre villreinens overlevelse.
Villrein som paraplyart og klimaindikator:
Villreinen beskrives som en "paraplyart" – en art som, når den blir ivaretatt, også beskytter mange andre arter i samme økosystem. Anders forklarer hvordan villreinen også fungerer som en klimaindikator. Med de pågående klimaendringene, spesielt hyppigere værskifter som fører til isdannelser, blir vinterbeiteforholdene for villreinen stadig vanskeligere. Dette gir oss et tidlig varsel om bredere økologiske problemer som kan komme. Kulturbærer og historisk symbol:
Villreinen har ikke bare en økologisk betydning, men er også en viktig del av Norges kulturelle arv. — Villreinen er en kulturbærer, sier Anders. — Den har vært avgjørende for bosetningen i Norge etter siste istid, og den fortsetter å være viktig for mange, spesielt i bygdene som ligger tett på villreinens leveområder. Han understreker også Norges internasjonale ansvar for å beskytte denne unike arten, som i stor grad er utbredt kun i Norge. Les mer om "villreinvettreglene" – enkle råd for hvordan man kan ferdes i naturen med hensyn til villreinen.