Lønnsstatistikk og lønnsforhandlinger Petter Johannessen, som har ansvar for Naturviternes lønnsstatistikk og medlemmer i statlig sektor, deler viktige perspektiver på lønnsutviklingen blant medlemmene. Han forklarer hvordan lønnsstatistikken utarbeides årlig hver høst og betydningen av høy deltakelse for å sikre nøyaktige og relevante data for medlemmene. Med en svarprosent på 59%, reflekterer statistikken en solid grunn for å forstå lønnsveksten blant medlemmene. Christian Skjelde, Naturviternes karriererådgiver, belyser hvordan han bistår medlemmer, særlig studenter og de i jobbskift, med spørsmål om lønnsforhandling og markedsverdi. Han understreker viktigheten av å forstå hvordan man navigerer lønnssamtaler i forhandlinger. Lønnsvekst og økonomiske utfordringer Diskusjonen tar for seg hvordan lønnsveksten for naturvitere har vært sammenlignet med andre sektorer, og hva dette betyr i lys av økonomiske utfordringer som økte levekostnader og stigende renter. Petter og Christian deler innsikt i hvordan disse faktorene påvirker lønnsforhandlingene og medlemmenes økonomiske situasjon. Johannessen understreker at lønnsveksten for Naturviternes medlemmer har vært forholdsvis god, spesielt sammenlignet med generelle industrielle lønnsvekster. Han forklarer videre hvordan statistikken identifiserer "identiske personer" for å gi et mer nøyaktig bilde av lønnsutviklingen over tid. Karriereutvikling og jobbsikkerhet Christian gir verdifulle råd om karriereutvikling, hvordan håndtere jobbintervjuer, og hvordan naturvitere kan sikre seg best mulige betingelser ved jobbtilbud. Han snakker også om jobbsikkerheten i dagens marked, hvor naturviteres kompetanse blir stadig mer ettertraktet. Skjelde påpeker at det er essensielt å benytte seg av lønnsstatistikken som en veileder, men også å erkjenne at ens egen markedsverdi kan overstige generelle statistikker. Lønnsforandringer ved jobbskifte Diskusjonen illustrerer at medlemmer som skifter jobber generelt oppnår høyere lønnsvekst enn de som blir i samme stilling. Dette understreker dynamikken i arbeidsmarkedet og viktigheten av å være åpen for jobbskifte for å maksimere lønnspotensial. Betydningen av fagforeninger Både Petter og Christian poengterer viktigheten av å være medlem av en fagforening for å ivareta egne interesser, både i forhold til lønn og arbeidsforhold. De deler også hvordan Naturviterne tilbyr støtte og rådgivning gjennom hele prosessen, fra jobbsøk til lønnsforhandlinger.

Lillian Smestad: — Vil ha flere jenter med på å utvikle kunstig intelligens. Lillian Smestad har markert seg som et forbilde i data science og teknologisk innovasjon. Hun er anerkjent ikke bare for sine betydelige akademiske prestasjoner inne partikkelfysikk, men også som en inspirasjonskilde for unge jenter som ønsker å utforske teknologiens verden. Med en doktorgrad i partikkelfysikk fra Universitetet i Oslo, har Smestad dykket ned i universets mest grunnleggende elementer. Hennes lekne selvbeskrivelse som en "material girl" skjuler en dyp vitenskapelig karriere; fra mørk materie til antimaterie, har hennes forskning strukket seg over universets minste byggestener. Smestad spilte en rolle i oppdagelsen av Higgs-partikkelen, en fundamentalt viktig byggesten i vår forståelse av universet. I denne samtalen med NaturviterPodden, reflekterer Smestad over betydningen av å være en rollemodell for kvinner i teknologibransjen. "Det er både gøy, spennende og viktig," sier hun. Det å løfte frem kvinner som forbilder er ikke bare en ære, men også et ansvar som ligger henne nært. Hun mener at synlige rollemodeller skaper en trygghet og tro på at man selv kan oppnå lignende suksess. Etter en tid i akademia tok Smestad steget over til konsulentbransjen, hvor hun i 2018 begynte å arbeide med kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Hun peker på viktigheten av mangfold i teknologiutviklingen og bruker sitt engasjement for å skape en lysere fremtid for alle. Smestads overgang fra akademia til næringslivet har vært sømløs takket være hennes dype forståelse av data, modellering og statistikk, ferdigheter som er like anvendelige i forskning som i industrien. Smestad er en ivrig forkjemper for mangfold i teknologiutviklingen. Hun påpeker at teknologi uten mangfold lett kan overse eller undervurdere behovene til hele befolkningsgrupper, og gir eksempler på hvordan mangel på kjønnsdiversitet har ført til utfordringer i teknologiutviklingen.  Fra crash-testdukker designet for mannlig anatomi til algoritmer med skjev bias, illustrerer hun hvorfor mangfold er kritisk for rettferdig og inkluderende teknologi. Videre jobber hun aktivt for å unngå disse blindsonene i utviklingen av AI ved å sikre at data og modeller representerer alle grupper de er ment å tjene. Smestad oppmuntrer jenter til å forfølge en karriere innen teknologi ved å dele sin egen historie: — For åpenhjertig snakker hun om hvordan impostor-syndrom kan hindre kvinner fra å forfølge og anerkjenne egne prestasjoner. (Et psykologisk fenomen der en person uten grunn og feilaktig opplever å være en inkompetent «bedrager» i sitt fag eller miljø og er redd for å bli avslørt som det - kilde Wikipedia) Som data scientist jobber Smestad med et bredt spekter av utfordringer, fra optimering av dyrefôr til generering av syntetiske helsedata. Hun setter stor pris på mangfoldet av problemstillinger hun møter i konsulentbransjen, og trives i rollen som problemløser og innovatør. Når det gjelder fremtiden for kunstig intelligens, ser Smestad for seg et felt som vil gjennomsyre samfunnet på samme måte som elektrisitet gjør i dag. Hun håper at KI vil frigjøre tid og muligheter for mennesker til å fokusere på det som er viktig og bidra til et grønnere skifte. Som ressurser for de som ønsker å lære mer, anbefaler hun "Elements of AI" kurset og Algorithmic Justice League som en fin inngang til å forstå betydningen av mangfold i teknologi.

Denne gangen deltok NaturviterPodden live fra Energiseminaret 2024 i Vitenparken på Ås, hvor gjesten var Arild Angelsen, professor i utviklings- og miljøøkonomi ved NMBU og Handelshøyskolen. Angelsen, oppvokst i Lofoten, forteller at tilfeldigheter ledet ham til hans nåværende karrierevei. Hans tilknytning til naturen og politisk interesse formet ham til den miljøøkonomen han er i dag. Han belyser viktigheten av å forstå biologi og økologi for å gripe de dypere sammenhenger i miljøøkonomi. Podkasten utforsker forholdet mellom natur, økonomisk vekst og fremtiden, spesielt hvordan disse komponentene interagerer i lys av energieffektivisering og fornybare løsninger. Angelsen bruker CO2-utslipp som eksempel for å forklare hvordan økonomisk vekst og miljøpåvirkning er knyttet sammen, og han fremhever betydningen av å redusere utslippskoeffisienten for å oppnå bærekraftig vekst. Han diskuterer også viktigheten av å integrere miljøkostnader i våre økonomiske beslutninger gjennom konseptet om eksternaliteter.  Angelsen berører "The Tragedy of the Commons" og hvordan denne dynamikken manifesterer seg i klimaproblematikken. Miljøavgifter og politisk engasjement er blant løsningene Angelsen anbefaler for å adressere miljøkrisen. Han argumenterer for at det å sette en pris på miljøskader og ødeleggelse av naturen er nødvendig for å skape bærekraftig endring. Avgifter på bruk av uberørt natur, som han foreslår, kunne være et effektivt verktøy for å innlemme miljøkostnader i lokale beslutninger. Gjennom samtalen reflekterer Angelsen over det overordnede bildet av dagens klima- og naturkriser og understreker behovet for en større bevissthet og helhetlig forståelse av våre miljøbeslutninger. Han avslutter med en oppfordring til å beholde idealisme, viktigheten av Kant's kategoriske imperativ, og behovet for politisk innsats som reflekterer samfunnets miljøprioriteter. Angelsen viser også til viktigheten av å finne resonansøyeblikk i naturen og hvordan disse kan bidra til et mer meningsfullt liv enn konstant forbruk og jakt på materielle goder. Han oppmuntrer til bevaring av idealisme og et ønske om en livsstil som ikke nødvendigvis er bundet av materiell vekst, men heller en balansert eksistens som harmonerer med miljøet. I et klima preget av nedbygging og miljøforringelse, understreker Angelsen betydningen av å si nei til visse former for utvikling. Dette gjenspeiler et større ansvar for å bevare naturen og ta beslutninger som ikke bare gagner den umiddelbare økonomien, men som også ivaretar naturverdier for fremtidige generasjoner. Avslutningsvis er Arild Angelsens budskap klart: håpet ligger i en felles forståelse av naturkrisens alvor og i viljen til å innføre nødvendige tiltak for å beskytte og bevare vårt miljø. 

I denne episoden av Naturviterpodden tar vi et dypdykk inn i arbeidslivets verden gjennom øynene til en ungdomsskoleelev. Møt Alexandra Pedersen, en 9. klassing ved Eineåsen ungdomsskole, som nettopp har tilbrakt noen dager hos Naturviterne som en del av sin arbeidsuke. Vi åpner samtalen med å høre Alexandras inntrykk av oppholdet hos Naturviterne. Hun deler entusiastisk at det har vært en lærerik og spennende opplevelse, hvor hun har fått et innblikk i arbeidsoppgavene til de ulike ansatte. En interessant aspekt ved Alexandras besøk hos Naturviterne er at moren hennes jobber der som advokat. Dette har gitt henne en unik mulighet til å utforske arbeidslivet og få en forståelse av hva det innebærer å jobbe i en fagforening som Naturviterne. Gjennom samtalen avslører Alexandra at hun også er opptatt av naturfag og naturvitenskap. Alexandra forteller om sitt syn på arbeidslivet generelt og hennes sammenligning mellom skolemiljøet og arbeidsplassen hos Naturviterne. Hun bemerker den åpne og vennlige atmosfæren på Naturviterne, noe som står i kontrast til hennes opplevelse av skolemiljøet. Denne refleksjonen gir et interessant innblikk i hvordan ungdom opplever forskjellen mellom skole- og arbeidsliv. Når samtalen dreier seg mot naturfag og klima, viser Alexandra sin kunnskap og engasjement for emnet. Hun diskuterer global oppvarming og betydningen av å ta vare på miljøet for fremtidige generasjoner. Selv om hun ikke identifiserer seg som en miljøaktivist, er det tydelig at hun er opptatt av problemstillingene og vil bidra til en bedre fremtid. Hun deler også forslag til hvordan Naturviterne kan nå ut til enda flere unge mennesker. Hun foreslår innovative ideer som pop-up arrangementer, skolebesøk og bruk av sosiale medier for å engasjere og informere ungdommer om naturfag og arbeidsliv. Hennes tanker og ideer gir et verdifullt perspektiv på hvordan Naturviterne kan tilpasse seg og nå ut til neste generasjon.

En samtale med tre av våre fremste eksperter på natur: Anne Sverdrup Thygeson, bevaringsbiolog og professor NMBU, Dag O. Hessen, biolog og professor UiO, og Vigdis Vandvik, planteøkolog og professor UiB. I lys av NRK-serien 'Oppsynsmannen', ser vi nå tydeligere at vi står overfor en naturkrise som aldri før. Vi skal diskutere naturtapet i landet vårt, og først og fremst søke løsninger. Det er hovedspørsmålet. Diskusjonen satte søkelys på problemet med naturtap i Norge og søket etter løsninger. Her er noen av hovedpoengene som ble diskutert: Naturkrisen: Selv om det ikke er en krise der naturen kollapser fullstendig i Norge, er det lokale kriser der verdifull natur og biotoper går tapt gradvis, forklarte Dag O. Hessen. Endringsblindhet er et problem, da mange ikke merker nedbyggingen før den blir tydelig gjennom dokumentarer og serier som "Oppsynsmannen." Forskjellen mellom industrielt skogbruk og naturskog: Anne Sverdrup Thygeson forklarte hvordan industrielt skogbruk fører til at trær ikke får bli gamle nok, og det resulterer i tap av levesteder for mange arter. Naturskog med gamle trær og død ved er viktig for å opprettholde biologisk mangfold. Politiske løsninger og naturavtalen: Vigdis Vandvik påpekte viktigheten av å endre måten samfunnet forholder seg til naturen på politisk nivå. Hun fremhevet behovet for å inkludere naturen som et fundamentalt grunnlag for samfunnsutvikling og ikke bare som et forhandlingspunkt. Diskusjonen fokuserte også på betydningen av naturavtalen og hvordan den kan bidra til å endre politikken og holdningene rundt naturbevaring. Økonomiske drivere for nedbygging: Diskusjonen om økonomiske insentiver for nedbygging av natur, som subsidiering av naturødeleggelse og kommunenes insitament til å ødelegge natur for økonomisk vinning, ble også berørt. Endring i holdninger: Anne Sverdrup Thygeson og Dag O. Hessen understreket viktigheten av å endre holdninger og fremme positiv kommunikasjon om naturen. De påpekte at det er nødvendig å vise folk hvor mye de kan tjene på å bevare naturen og hva den gir av goder, inkludert mental helse og naturopplevelser. Engasjement og folkelig deltakelse: Diskusjonen avsluttet med betoningen av at folkelig engasjement og bevisstgjøring er viktige drivere for å påvirke politiske beslutningstakere og skape endring. Ekspertene peker på viktigheten av å tenke grundig over hva vi virkelig trenger: Hva er det samfunnet virkelig trenger når det kommer til utvikling, infrastruktur og ressursbruk. Det er nødvendig å prioritere og ikke ta naturen for gitt som en uendelig ressurs. Politisk regulering og kontroll: Det er viktig å innføre reguleringer og politiske tiltak som begrenser nedbyggingen av natur. Dette krever politisk vilje og handling for å beskytte nærområdene våre og redusere inngrep i naturen. Energieffektivisering og ressursgjenvinning: En betydelig del av nedbyggingen av natur skjer på grunn av økt energiforbruk og ressursbruk. Ved å prioritere energieffektivisering, arealeffektivisering og ressursgjenvinning kan vi redusere behovet for naturressurser. Naturregnskap: Å utvikle et naturregnskap som gir en oversikt over naturtyper, tilstand og naturgoder er essensielt for å kunne ta velinformerte beslutninger om naturbevaring og ressursbruk. Prioritering av representativ natur: Det er viktig å definere hva som utgjør representativ natur på nasjonalt nivå og fokusere på å bevare og restaurere slike naturtyper. Vern må få være vern: Naturvernområder må faktisk vernes og ikke tilsidesettes for kortsiktige økonomiske gevinster. Vern av natur er nødvendig for både mennesker og fremtidige generasjoner. Mental endring og samfunnssyn: Det kreves en dyp forandring i samfunnssynet for å prioritere naturens velvære over kortsiktig økonomisk gevinst. Det er viktig å gå fra å "leve av" naturen til å "leve med" naturen. Engasjement og bevissthet: Både individer og samfunnet som helhet må engasjere seg i å beskytte naturen. Dette inkluderer å delta i politiske prosesser, stille kritiske spørsmål, og være en del av samtalen om naturbevaring. Sammenfattende oppfordrer Thygeson, Hessen og Vandvik oss til å tenke nøye over hva samfunnet virkelig trenger, implementere politiske reguleringer, fremme energieffektivisering og ressursgjenvinning, utvikle naturregnskap, prioritere representativ natur, verne naturvernområder, endre samfunnssynet og engasjere seg aktivt i naturbevaring.  Hver handling teller når det kommer til å bremse naturkrisen.

Slik jobbet vi med OppsynsmannenMøt Astrid Engen, manusforfatter i NRK Astrid Engen, som har hatt en nøkkelrolle i å lage NRK-serien Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen, deler sine refleksjoner om seriens innflytelse på seerne og naturvernet i Norge. Serien, som har skapt stor oppmerksomhet, har vekket engasjement og satt fokus på nedbygging av natur her i landet. Engen forteller at responsen på serien har vært overveldende. Hun og resten av teamet bak serien har mottatt mange tilbakemeldinger fra seere, inkludert naboer, bekjente og personer de bare kjenner gjennom sosiale medier. Responsen har vært positiv, og folk har blitt engasjert i naturvernet på en måte de ikke hadde forventet. En av de mest minneverdige øyeblikkene for Engen var da hun leste en artikkel om en ung gutt som gikk ut for å demonstrere mot naturinngrep etter å ha blitt inspirert av serien. Dette viste tydelig at serien hadde oppnådd målet om å øke bevisstheten og engasjementet for naturvern. Engen, som har en bakgrunn innen journalistikk og statsvitenskap, deler også hvordan hun ble manusforfatter. Hun er svært opptatt av historiefortelling og har brukt mye tid på å studere dramaturgi for å mestre kunsten å formidle historier på en engasjerende måte. Hun tror at det å organisere og forenkle komplekse temaer har vært nyttig i arbeidet med å lage serien. Serien "Oppsynsmann" tar opp alvorlige temaer knyttet til naturinngrep i Norge. Engen og teamet ønsket å vise hvor lett det er å ta natur for gitt og hvor lite oppmerksomhet det har fått tidligere. De har besøkt steder hvor naturen har blitt ødelagt. Gjennom serien ønsker de å få folk til å forstå viktigheten av å ta vare på norsk natur. Selv om serien har fått mye positiv oppmerksomhet, har den også møtt noen kritikere. Noen næringsaktører har følt seg støtt av seriens fokus på naturinngrep og hevder at den burde ha vært mer balansert. Engen forklarer at målet med serien var å vekke engasjement og få folk til å bry seg om naturen, og at det alltid vil være ulike synspunkter. Engen avslutter med å dele at målet for serien er at folk ikke lenger skal være likegyldige til naturinngrep og at de skal begynne å engasjere seg for å beskytte den norske naturen. Hun tror man fint kan bli mer oppmerksomme på kommuneplaner og beslutninger som påvirker naturen rundt dem. Serien "Oppsynsmann" har uten tvil bidratt til å sette fokus på nedbygging av natur i Norge, og Astrid Engen og hennes team har klart å bruke kraften i historiefortelling for å skape engasjement og bevissthet om den pågående naturkrisen i landet.

Urban Ocean: Regenerativ havdyrking for en renere Oslofjord Urban Ocean er et initiativ som har som mål å bidra til å gjenopprette Oslofjorden til sin naturlige tilstand ved å praktisere regenerativ havdyrking i urbane sjøområder. I denne episode av Naturviterpodden møter du August Borge Harbo, sivilingeniør i havbruk og sjømat og gründer av Urban Ocean, i samtale om deres spennende arbeid. Oslofjorden er kjent for å være i en miljøkatastrofe med høye nivåer av forurensning og næringsstoffer som påvirker vannkvaliteten og marint liv negativt. Urban Ocean ønsker å bidra til å løse dette problemet ved å bruke regenerativ havdyrking som en naturlig renseløsning. NaturviterPodden besøkte Urban Oceans prosjektsted i Oslo havn, der vi fikk en nærmere titt på hvordan prosjektet fungerer. August Borge Harbo viste blåskjell som ble dyrket i strømper som var festet til bryggene. Blåskjell er filtrerende dyr som tar opp partikler og næringsstoffer fra vannet, og Urban Ocean utnytter deres evne til å rense vannet som en miljøtjeneste. Prosjektet har som mål å bidra til å forbedre vannkvaliteten i Oslofjorden ved å redusere nivåene av næringsstoffer gjennom blåskjellens filtreringsevne. Blåskjellene henges opp i vertikale strukturer som gir plassbesparelse og effektivitet. Urban Ocean ønsker å skape bevissthet om Oslofjordens tilstand og hvordan regenerativ havbruk kan være en del av løsningen. De har også utviklet kits for privatpersoner som ønsker å dyrke sine egne blåskjell og bidra til renere vann. Regenerativt havdyrking, som Urban Ocean praktiserer, handler om å gi mer tilbake til miljøet enn det man tar ut. Blåskjellene filtrerer vannet, tar opp næringsstoffer, og hjelper med å forbedre vannkvaliteten. Dette konseptet søker å adressere miljøproblemer på en bærekraftig måte. Urban Ocean står overfor utfordringer knyttet til lovverk og reguleringer, da deres tilnærming til regenerativt havdyrking er relativt ny i Norge og faller inn i en juridisk gråsone. De jobber med å løse disse utfordringene for å kunne utvide prosjektet i større skala. På spørsmål om fremtiden ser August Borge Harbo for seg at Urban Ocean kan bidra til å gjenopprette naturlige livsgrunnlag i Oslofjorden ved å dyrke blåskjell i alle brygger. Dette vil føre til renere vann, mer marint liv og en generelt forbedret tilstand i fjorden. Urban Ocean er aktiv på sosiale medier, spesielt på Instagram under navnet @urbanoceannorge, der de deler oppdateringer om sitt arbeid og innsatsen for en renere Oslofjord. Prosjektet har mottatt positiv respons fra publikum, og selv om det fortsatt er utfordringer å takle, er Urban Ocean fast bestemt på å være en del av løsningen for å gjenopprette Oslofjorden til sin naturlige tilstand og gjøre den til et bedre sted for både mennesker og natur.

Om bærekraftig julefeiring: En samtale med Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft på SIFO ved Oslo Met Julen er en tid for glede, fellesskap og feiring, men det er også en tid for økt forbruk. I denne samtalen med Ingun Grimstad Klepp, en ekspert på bærekraftig julefeiring, ble ulike aspekter av hvordan vi kan gjøre julen mer miljøvennlig og bærekraftig diskutert. Her deler vi noen av hovedpunktene fra denne inspirerende samtalen. Tradisjon og forbruk i juletiden Julen er kjent for å være en høytid preget av tradisjon, feiring og gaver. Det er imidlertid også en tid hvor forbruket øker dramatisk. Ingun Grimstad Klepp poengterer at julen ikke bare handler om kalenderdatoen, men også om følelser og tradisjoner. Det er en tid hvor vi kjøper mer, og ofte annerledes ting, enn vi gjør i løpet av resten av året. Julen er kjent for å være en tid hvor vi unner oss ekstra, både når det gjelder mat, gaver og dekorasjoner. Men dette økte forbruket gir også rom for refleksjon og diskusjon rundt bærekraft. Asketisk forberedelse før jul Tradisjonelt har julen inkludert en periode med nøysomhet og forberedelser før selve feiringen. Dette inkluderer alt fra å vaske og bake til å forberede seg på ulike måter. For Ingun Grimstad Klepp har dette aspektet av julefeiringen stor betydning. Det handler om å skape en kontrast mellom hverdag og fest, og å verdsette det ekstra i juletiden. Julebadet og tradisjonens Vekt En annen interessant tradisjon som diskuteres er julebadet. Dette er en gammel skikk som har historisk betydning og også praktiseres delvis den dag i dag. Klepp har forsket på renslighetshistorie og bemerker at julebadet er spennende fordi det har endret seg over tid. En gang i tiden var det kanskje den eneste gangen i året folk badet :)  Klær og bærekraft Klepp har også mye erfaring med bærekraft innen klesindustrien. Hun påpeker at det ikke finnes klær som er 100% bærekraftige, og at all produksjon har en miljøpåvirkning. Hun oppfordrer til å kjøpe færre nye klær og heller ta vare på det man allerede har. Reparasjon og vedlikehold av klær er en bærekraftig tilnærming som kan redusere behovet for nyproduksjon. Mat og sløsing Julen er også en tid for deilige måltider og søtsaker. Klepp nevner viktigheten av å unngå sløsing med mat, da det er en betydelig ressursbruk knyttet til matproduksjon. Hun oppfordrer folk til å kjøpe mat med omhu og ikke kaste unødig. Julens dekorasjoner og pynt Julepynt og dekorasjoner har nådd nye høyder i mange hjem, med en overflod av utelys og annen dekorasjon. Klepp påpeker at det er mulig å pynte med gjenstander som tas frem hvert år, i stedet for å kjøpe nye ting som blinker og lyser. Dette kan bidra til å redusere det totale forbruket og miljøbelastningen. Solidaritet og bærekraft i juletiden I en tid med økonomisk uro og uroligheter i verden, er det viktig å tenke på solidaritet og fordeling av ressurser. Klepp understreker viktigheten av å dele ressursene mer rettferdig, både nasjonalt og globalt, samtidig som vi tar vare på miljøet. Julen skal være en tid for glede, fellesskap og om mulig bærekraftig litt mer feiring. Så hvordan vi kan gjøre julen mer miljøvennlig ved å vurdere våre forbruksvaner og verdsette tradisjonens vekt kan være av det gode. Med et bevisst fokus på bærekraft kan vi fortsette å nyte julen samtidig som vi tar vare på planeten vår.

Naturviternes studentstyre: — Dette brenner vi for!  I denne episoden av NaturviterPodden møter du Naturviternes studentstyre ved Vår Theresa Skrudland Hetland, Solveig Storfjell, Thea Storholt, Silje Eliassen og Christine Riis-Pedersen.  I samtalen får du innsikt om hva det innebærer å være naturvitenskapelig student, engasjert i studentpolitikk og lidenskapelig opptatt av natur, klima og miljø. Studentene diskuterer sin deltakelse på Naturviternes landsmøte 2023 og de viktige spørsmålene om hvordan unge mennesker kan gjøre en forskjell i samfunnet, både som studenter og som fremtidige naturvitere.  Å delta på Naturviternes landsmøte  Samtalen begynner med studentenes refleksjoner etter å ha deltatt på Naturviternes landsmøte. De gir uttrykk for sin takknemlighet over å bli invitert og for å bli tatt seriøst av organisasjonen. De understreker viktigheten av at studenter blir hørt og at deres meninger blir verdsatt i organisasjonens beslutningsprosesser.  Samfunnspolitisk plattform  Studentene snakker om Naturviternes samfunnspolitiske plattform, som innebærer at organisasjonen tar standpunkt i politiske spørsmål som påvirker naturvitere og miljøet. Dette inkluderer spørsmål om arealendringer, det grønne skiftet og andre miljøspørsmål. De forklarer hvordan Naturviternes medlemmer kan ha ulike meninger om disse spørsmålene, men at det er viktig å ha en felles plattform som representerer organisasjonen som helhet. Studentenes rolle i Naturviterne  Samtalen går deretter inn på studentenes rolle i Naturviternes studentstyre og hvordan de fungerer som et bindeledd mellom studentene og organisasjonen. De deler noen av sine hjertesaker, inkludert studentboliger, helse, studiekvalitet, naturvitenskapskompetanse, arbeidsliv og kollektivtilbud. Studentene forklarer hvordan de arbeider for å fremme disse sakene og jobber for å forbedre studentenes livskvalitet.  Økonomiske utfordringer for studenter  En viktig diskusjon i samtalen dreier seg om de økonomiske utfordringene studentene står overfor. Studentene deler sine erfaringer med å måtte jobbe deltidsjobber ved siden av studiene for å få livet til å gå i hop. De diskuterer hvordan deltidsarbeid kan påvirke studieprogresjonen og livskvaliteten til studenter, og hvordan økonomiske bekymringer kan påvirke studenters psykiske helse.  Mental helse og klimaengasjement  Studentene tar opp viktigheten av å adressere spørsmål knyttet til mental helse blant studenter. De forklarer at tilgjengeligheten og ventetiden for psykologhjelp kan være utfordrende, og hvordan dette kan påvirke studenters trivsel. Samtalen går videre til å diskutere klimaendringer og studenters engasjement i miljøspørsmål. Studentene uttrykker bekymring for klimaendringene og understreker viktigheten av å handle nå.  Arrangementer og initiativer  Avslutningsvis deler studentene kommende arrangementer og initiativer de jobber med, inkludert en karrieredag på NMBU der de inviterer bedrifter for å hjelpe studenter med å bygge nettverk. De fremhever også viktigheten av å være synlige på universitetene og oppfordrer studenter til å gi tilbakemeldinger og forslag til studentstyret.

Sigrid Bratlie, vinneren av Naturviterprisen 2023, er en av de akademikere som gjør en betydelig innsats for å forenkle og popularisere komplekse biologiske begreper og ideer. I denne samtalen møter du den inspirerende molekylærbiologen fortelle om sitt arbeid med å fremme vitenskapelig forståelse og bevissthet. Her er et sammendrag av samtalen i NaturviterPodden:  Forenkling uten å ofre integritetenI sitt formidlingsarbeid har Bratlie en klar filosofi: å forenkle komplekse biologiske konsepter uten å ofre faglig integritet. Hun bruker metaforer og unngår faglige detaljer for å gjøre biologi mer tilgjengelig for et bredt publikum.  Balansen mellom fagperson og formidlerBratlie understreker at hun alltid er en molekylærbiolog i bunn og grunn. Hun ser viktigheten av å opprettholde sitt faglige fundament i en tid der mange "fagfluensere" prøver å uttale seg om ulike fagområder på sosiale medier. Hvordan hun ble molekylærbiologBratlie deler sin personlige reise til molekylærbiologiens verden. Hun beskriver hvordan et besøk på en høgskolen i Ås, hvor hun så DNA-analyser for første gang, tente gnisten som ledet henne til molekylærbiologi. Genteknologi og bioteknologiBratlie forklarer betydningen av genteknologi og bioteknologi i dagens samfunn. Hun påpeker at disse verktøyene har enorme potensialer, spesielt innen medisin og matproduksjon, og de kan spille en nøkkelrolle i å løse fremtidens utfordringer. CRISPR CRISPR er en av de mest kjente metodene innen genteknologi, og Bratlie diskuterer hvordan den blir mottatt og hvilke muligheter den gir. Hun understreker at det er viktig å skille mellom teknologien og hvordan den blir brukt. Etikk og genteknologiBratlie diskuterer også de etiske aspektene ved genteknologi og viktigheten av en grundig samfunnsdebatt om bruken av disse teknologiene. Hun peker på behovet for å vurdere hva som er viktig og hvordan genteknologi kan brukes til å løse store samfunnsproblemer. Fotosyntese og matproduksjonEn av Bratlies lidenskaper er fotosyntesen og dens rolle i matproduksjon. Hun forklarer hvordan genteknologi kan brukes til å optimalisere fotosyntesen og bidra til å produsere mer mat på mindre areal, noe som er kritisk i en tid med klimaendringer og befolkningsvekst. Realfag i skolenBratlie oppfordrer til en renessanse for realfagundervisningen i skolen, spesielt med tanke på å gjøre fagene mer interessante og relevante for elevene. Hun understreker viktigheten av å lære om vitenskap i en større samfunnsmessig sammenheng. Rekruttering til realfageneBratlie bekymrer seg for rekrutteringen til realfagene og peker på behovet for å skape interesse og kunnskap blant unge mennesker. Hun mener at realfagene er nøkkelen til å løse noen av de mest presserende utfordringene i verden i dag.

Årets jaktsesong på rype har vist en gledelig oppgang i nord og begredelig nedgang i sør, forteller Jo Inge Breisjøberget som er utmarkssjef jakt og fiske i Statskog. I denne samtalen får du høre mer om årets jaktsesong. Vi stiller også spørsmålene: Hvorfor driver vi med jakt, hvordan utvikler jakta seg her i landet og hva skal til for å få jakta ennå mer bærekraftig? Sammendrag av podkasten Norges jakt- og fiskeforvaltning er et komplekst og følelsesladet felt som berører mange nordmenn. I  denne samtalen med Jo Inge Breisjøberget, som arbeider med jakt og fiske i Statskog, ble flere viktige aspekter av dette feltet belyst. Statskog, som representerer den største enkelteiendommen i Norge, med ansvar for omtrent en femtedel av landets totale landareal, spiller en betydelig rolle i denne sammenhengen. Følelser og lidenskap for jakt En grunnleggende forståelse av hvorfor så mange nordmenn engasjerer seg i jakt og fiske er at det er en aktivitet som vekker sterke følelser. Jakt og fiske gir en mulighet til å utføre lystbetonte aktiviteter som skaper dype følelsesmessige bånd til naturen og dens ressurser. For mange jegere og fiskere er nysgjerrigheten en drivkraft, og de ønsker å lære mer om sine interesser.  Jakt på lirype i Norge Jo Inge Breisjøberget har gjennomført sin doktorgrad om forvaltningen av lirype i Norge. Han beskriver årets jaktsesong for lirype som delt, med en gledelig oppgang i nord og en mer skuffende situasjon i sør. Årsaken til denne forskjellen ligger i klimatiske og geografiske forhold, med varierende tilgang på smågnagere som påvirker rypenes situasjon. For å ivareta bærekraften i bestanden valgte Statskog å stenge rypejakten på sine områder i Sør-Norge da det var få ryper tilgjengelige, og for å unngå unødig belastning på bestanden. Holdningsendringer blant jegerne Breisjøberget merker en positiv endring i holdningene blant jegere når det gjelder forvaltning og bærekraft. Tidligere tiltak som var upopulære blant jegere, som å stenge jaktområder, møtes nå med større forståelse og aksept. Dette tyder på en voksende bevissthet blant jegere om behovet for ansvarlig forvaltning og ivaretakelse av bestandene. Jakt og fiske i det norske samfunn Diskusjonen går videre til hvorfor jakt og fiske fortsatt er relevante i det moderne norske samfunnet i 2023. Breisjøberget argumenterer for at jakt og fiske har dype røtter i den norske kulturen og historien. Disse aktivitetene har historisk sett vært avgjørende for å skaffe mat og proteiner til folket. Selv om samfunnet har utviklet seg, mener han at mennesker fortsatt har en naturlig plass i naturen og bør være en del av dens kretsløp. Han understreker imidlertid viktigheten av bærekraftig forvaltning og aksepten i samfunnet for at disse tradisjonelle aktivitetene skal kunne fortsette. En nordisk modell for jakt og fiske Breisjøberget påpeker viktigheten av den nordiske modellen for jakt og fiske, som er preget av tilgjengelighet for alle samfunnslag og en bred aksept i befolkningen. Dette skiller seg fra andre land, som Frankrike, der jakt ofte blir en eliteaktivitet. Den norske tilnærmingen, der alle har muligheten til å delta uavhengig av økonomisk status, anses som en nøkkel til suksess for jakt og fiske i Norge. Bærekraftig høsting og dyrevelferd Samtalen dreier seg deretter mot spørsmålet om hvorvidt jakten oppfyller kravene i Naturmangfoldloven, spesielt med tanke på bærekraftig høsting og dyrevelferd. Breisjøberget forklarer at nøkkelen ligger i dokumentasjon og kunnskap om bestandene som jaktes på. For å oppnå bærekraftig høsting, er det nødvendig å fastsette mål og overvåke bestandene ved hjelp av vitenskapelige metoder. Dyrevelferd er også et viktig aspekt, og det arbeides med å minimere lidelse og sørge for ansvarlig jaktpraksis. Rekruttering og framtidige utfordringer Breisjøberget påpeker at rekruttering til jakt, spesielt storviltjakt, vil være en utfordring i fremtiden. Eldre jegere utgjør en stor del av jegerpopulasjonen, og det er behov for å tiltrekke yngre generasjoner til aktivitetene. Rekrutteringsarbeidet er en nødvendighet for å sikre bærekraften i jakt og fiske i årene som kommer. Rammevilkår og aksept i samfunnet Endringene i samfunnet, med urbanisering og endrede næringsmønstre, påvirker også rammevilkårene for jakt og fiske. Aksepten i samfunnet, spesielt blant de som bor i byer og tettsteder uten førstehåndskunnskap om jakt, spiller en avgjørende rolle. Breisjøberget understreker viktigheten av å opprettholde aksepten for jakt i hele befolkningen.

Slik kan Naturviternes karriereveiledning hjelpe deg! I denne episoden av NaturviterPodden deler Christian Skjelde, karriererådgiver i Naturviterne, sin innsikt om hvordan karriereveiledning kan være nyttig for medlemmene når de skal navigere i sine karrierer. Hva er karriere egentlig?Naturviternes karriererådgiver forteller at karriere kan være så enkelt som valgene man tar angående utdanning, yrke og livet som helhet. Dette betyr at alle har sin egen karriere, og den formes av både bevisste og ubevisste valg. Dette perspektivet viser at karriereveiledning ikke bare handler om å finne drømmejobben, men også om å forstå seg selv og veien man har gått. Dette minner oss om at karriereveiledning ikke er begrenset til én fase i livet, men kan være relevant på alle stadier. Det handler om å gradvis bli mer bevisst på karrieremålene sine når han kom i gang med arbeidslivet. Jobbsøknad og CVEn stor del av karriereveiledningen involverer å hjelpe medlemmene med å forbedre søknader og CV-er. Christian påpeker noen vanlige feil som folk gjør i søknadsskrivingen, inkludert å være for generell, ikke tydelig å presentere motivasjonen og fokusere for mye på hva de vil få ut av jobben i stedet for hva de kan bidra med til arbeidsgiveren. Han gir praktiske råd for å forbedre disse dokumentene, inkludert å være konkret og bruke ordet "motivasjon" i teksten. Forberedelse til jobbintervjuKarriereveiledning inkluderer også forberedelse til jobbintervjuer. Christian deler viktigheten av å trene på vanlige spørsmål som "Fortell litt om deg selv" og "Hvorfor skal vi ansette deg?" Han hjelper medlemmene med å svare på spørsmålene grundig og tydelig, og gir dem selvtillit til å gjøre det bra under intervjuet. Individuell tilnærmingChristian understreker at karriereveiledning er en individuell prosess som tar hensyn til hver persons unike behov og mål. Han hjelper medlemmene med å sette opp en plan og gir veiledning som er skreddersydd for deres situasjon. Livsfaser og karriereKarriereveiledning er relevant for Naturviternes medlemmer uavhengig av livsfase. Christian mottar henvendelser fra både studenter, yrkesaktive og seniorer. For studenter handler det ofte om å finne sin første fulltidsstilling, mens yrkesaktive kan ha behov for hjelp med å bytte jobb, bytte bransje eller utvikle seg videre på sin nåværende arbeidsplass. Selv seniorer som nærmer seg pensjonsalder kan dra nytte av karriereveiledning for å forberede seg på omstillinger og holde seg i arbeidslivet lenger. KompetansekartleggingEn viktig del av karriereveiledningen er kompetansekartlegging. Christian hjelper medlemmene med å identifisere og evaluere sine ferdigheter, erfaringer og kompetanser. Dette er nyttig for å avdekke hva de er gode på, hva de trenger å utvikle, og hvilke muligheter som kan være tilgjengelige for dem i fremtiden. Veiledning for jobbsøking og nettverksbyggingChristian gir også råd om jobbsøking og nettverksbygging. Han oppmuntrer medlemmene til å være aktive på LinkedIn og delta i relevante nettverksarrangementer. Han forklarer også at det å kontakte tidligere kolleger og bekjente kan være en effektiv måte å finne jobbmuligheter på. Avsluttende tankerI podkasten gir Christian Skjelde verdifull innsikt i hvordan karriereveiledning kan være til nytte for medlemmene i Naturviterne. Han viser at karriere er en individuell og livslang prosess som krever selvrefleksjon, kompetansekartlegging og målrettet handling. Gjennom karriereveiledning kan medlemmene få den støtten de trenger for å oppnå suksess i sine karrierer, uansett hvor de befinner seg på veien.

Hvorfor bør unge naturvitere organisere seg? Denne samtalen mellom Morten Wedege, forbundsleder, og Christine Riis-Pedersen, studentleder, gir innsikt i hvorfor unge naturvitere bør vurdere å organisere seg og bli medlem i en fagforening som Naturviterne. Det handler om å forstå rettighetene sine, få støtte i overgangen fra studier til arbeidsliv, og å delta i samfunnspolitikk for å fremme bærekraftige verdier. Medlemskapet gir også økonomiske fordeler som kan hjelpe studenter i deres daglige liv. Organisering i en fagforening som Naturviterne handler ikke bare om å få støtte, men også om å være en del av et fellesskap som deler verdier og arbeider for en bedre fremtid. Hva er en fagforening? Morten Wedege begynte med å påpeke at mange unge mennesker ikke er klar over hva en fagforening er eller hva den kan tilby. Han beskrev fagforeningen som et slags "kinderegg," som tilbyr et faglig fellesskap, et sosialt fellesskap og trygghet i både arbeids- og studielivet. Det er en form for forsikringsselskap for de som er i jobb eller under studiet.  Erfaring fra studentlivet Morten delte sin egen erfaring som student og sa at han ikke visste hva en fagforening var på den tiden. Han følte seg usikker og savnet veiledning om rettighetene sine. Dette var spesielt tydelig da han gikk fra studier til arbeidslivet og innså at det var mye han burde ha visst. Han fikk verdifulle tips som bare en fagforening kunne ha gitt ham. Christines perspektiv som studentleder Christine Riis-Pedersen, som er studentleder, snakket om hvorfor hun engasjerte seg i fagforeningen. Hun sa at det føltes naturlig å bli en del av et engasjert fellesskap, spesielt etter å ha sett hvordan andre engasjerte seg. Naturviterne tilbød også et verdigrunnlag som hun delte, noe som var viktig for henne. Hva betyr fagforeningen for unge studenter? De diskuterte viktigheten av å være oppmerksom på rettighetene i arbeidslivet som student. Christine forklarte at mange studenter kanskje ikke er fokusert på rettighetene sine når de først begynner, men det er derfor det er viktig å ha en fagforening som kan beskytte og veilede dem. Morten påpekte at fagforeningen kan hjelpe med spørsmål om arbeidsvilkår, som for eksempel hva som skjer hvis arbeidsvakter blir avlyst på kort varsel. Forberedelse på overgangen fra studier til arbeidsliv De snakket om hvordan fagforeningen kan forberede studenter på overgangen fra studier til arbeidslivet gjennom god rådgivning. Morten nevnte at fagforeningen kan hjelpe studenter med å forberede seg til jobbintervjuer, skrive CV-er og søknader. Han understreket at dette også kan være nyttig for studenter, da de ofte mangler erfaring med å forhandle lønn og vilkår når de søker sin første jobb. Organisering og samfunnspolitikk Samtalen dreide seg også om viktigheten av å organisere seg og drive samfunnspolitikk. Morten påpekte at fagforeninger spiller en viktig rolle i å skape balanse og rettferdighet i samfunnet. De diskuterte også betydningen av å støtte grønn næringsutvikling og bærekraftige løsninger.  Medlemsfordeler Christine snakket om de økonomiske fordelene med medlemskap i Naturviterne, inkludert tilgang til Naturviternes legat, forsikringsordninger, rabattavtaler og støtte for studenter som ønsker å delta i feltarbeid eller utvekslingsprogrammer. Stillingsannonser og KarriererådgivningNaturviterne tar aktivt del i å formidle relevante stillingsannonser og karrieremuligheter til sine medlemmer. Dette inkluderer publisering av stillinger på nettsider og sosiale medier som Instagram. Ved å holde studentene oppdatert om arbeidsmuligheter, hjelper Naturviterne dem med å bygge sin karriere allerede mens de studerer. Videre tilbyr de også karriererådgivning for å hjelpe unge nyutdannede med å forberede seg til jobbsøknader og intervjuer, noe som øker sjansene for å sikre drømmejobben. Kontakt med lokale tillitsvalgte En annen viktig ressurs Naturviterne gir sine medlemmer er kontakt med lokale tillitsvalgte. Disse tillitsvalgte er erfarne representanter som kan veilede og støtte medlemmer i spørsmål knyttet til arbeidslivet, inkludert forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår. Dette gir medlemmene verdifull innsikt og hjelper dem med å forstå hva som er rettferdig og realistisk når de går inn i arbeidslivet. Fordeler ved å organisere seg som studentMorten og Christine mener at de fleste studenter nok er klar over eksistensen av fagforeninger på sitt studiested. Imidlertid oppfordrer de studenter til å forstå at fagforeninger som Naturviterne tilbyr mer enn bare sosiale arrangementer. De gir også faglig støtte, karriererådgivning og muligheten til å påvirke arbeidsvilkår og lønn når man kommer ut i arbeidslivet. Faglig og sosial StøtteNaturviterne arrangerer et bredt spekter av aktiviteter for studenter og yrkesaktive. Dette inkluderer arrangementer som kombinerer faglige foredrag med politiske debatter, og gir medlemmene muligheten til å delta i meningsfulle diskusjoner om aktuelle temaer. Et viktig fokus for Naturviterne er også å støtte medlemmenes mentale helse. Dette gjøres gjennom sosiale arrangementer som gir studenter en mulighet til å slappe av, ha det gøy og samtidig bygge et fellesskap. Avsluttende tanker Som en avslutning på samtalen fremhever Morten og Christine betydningen av Naturviterne som en fagforening som strekker seg utover studietiden. Medlemskapet som student er bare begynnelsen av et støttende og berikende samarbeid som kan forme hele karrieren. Naturviterne gir unge mennesker muligheten til å vokse faglig, utvikle seg som individer og dra nytte av et sterkt fellesskap som vil støtte dem gjennom hele arbeidslivet. I en tid hvor overgangen fra studier til arbeidslivet kan virke skremmende, er Naturviterne en pålitelig partner som kan gi unge studenter og nyutdannede den nødvendige støtten og veiledningen de trenger for å lykkes i sine karrierer. Å organisere seg som student og bli medlem av Naturviterne er en investering i fremtiden og en måte å sikre at man er godt rustet for utfordringene som kommer på vei mot en givende og suksessrik karriere. 

Beate Engelschiøn, pensjonsekspert i Statens pensjonskasse (SPK), gir i denne episoden verdifulle råd og tips rundt pensjon. Regelverket rundt pensjon har gjennomgått store endringer, spesielt med pensjonsreformen i 2011. Dette har medført forskjellige regler for ulike aldersgrupper, noe som kan gjøre landskapet krevende å få oversikt på. Men hvorfor finner mange pensjon så utfordrende? Beate Engelschiøn peker på to hovedårsaker. For det første kan det for mange føles som om pensjon ligger langt frem i tid, noe som gjør det utfordrende å relatere til emnet i det daglige. For det andre har regelverket rundt pensjon blitt komplekst, og mange føler seg overveldet av all informasjonen. En interessant forskjell Beate peker på, er at i offentlig sektor, blir de ansatte "tatt godt vare på av systemet". De trenger ikke å ta mange aktive valg, og har ikke like mye frihet til å bestemme hvordan pengene skal forvaltes. I privat sektor derimot, har arbeidstakeren mer ansvar for å velge hvordan pengene skal investeres, noe som gir dem mer kontroll, men også mer risiko. Hovedmodellen for pensjon i Norge kan sees som en "tredeling" bestående av folketrygden, tjenestepensjonen og private pensjonssparingsordninger. Folketrygden er grunnpensjonen som alle nordmenn har rett til, mens tjenestepensjonen er noe arbeidsgiver sparer for deg. For å forstå og dra nytte av pensjonsordningen fullt ut, bør man få en fullstendig oversikt over sin egen situasjon. Beate anbefaler at man stiller spørsmål om pensjonsordning i jobbintervjuer for å sikre at man har den beste mulige avtalen. I sum er pensjon et komplekst emne, men ved å tilegne seg kunnskap og stille de riktige spørsmålene, kan man navigere i dette landskapet med større selvtillit og forståelse. Å tenke på pensjon kan virke fjernt for en som akkurat har fullført studiene, men det er nettopp i begynnelsen av karrieren det kan være lurt å legge en god grunnmur for fremtidig økonomisk trygghet. Beate Engelschiøn deler sine råd om hva du bør sette søkelys på. 1. Få oversikt over pensjonsordningen:Først og fremst bør man skaffe seg oversikt over hvilken pensjonsordning man har. Er du i det nedre sjiktet hvor arbeidsgiver kun sparer 2% for deg? Da kan det være lurt å vurdere egen sparing, spesielt hvis man ønsker en tidlig pensjonering. 2. Offentlig sektor har gode ordninger:For de som jobber i offentlig sektor, er man i stor grad ivaretatt gjennom den offentlige pensjonsordningen. Likevel, å forvente å gå av med en "fet" pensjon ved tidlig pensjonering kan være en utopi. 3. Betal ned gjeld:Engelschiøn anbefaler å prioritere nedbetaling av boliglån fremfor annen sparing, spesielt for de i 20-30-årsalderen som ofte har begrenset sparekapasitet. 4. Vurder Individuell Pensjonssparerordning (IPS):Selv om IPS har skatteinsentiver, bør unge være forsiktige. Pengene er bundet til man er 62 år og skal fordeles til man er 80. Derfor kan det være lurt å vurdere denne spareformen først når man nærmer seg 40-årsalderen. 5. Gjør bruk av pensjonskalkulatorer:Når man er godt etablert i karrieren, i 40-årsalderen, kan det være nyttig å sjekke pensjonskalkulatorer for å forstå hvor man ligger an i pensjonssparingen. 6. Husk lønnens betydning:Pensjon er en del av lønnen. Ved å forhandle om høyere lønn vil man også øke pensjonsinnskuddene. 7. Begynn med arbeidsgiver:Hvis du er usikker på hvor du skal starte, spør arbeidsgiver om hvilken pensjonsordning du har. Så, mens pensjon kan virke som et fjernt konsept for en nyutdannet naturviter, er det viktig å huske at tidlige valg kan ha betydelige effekter på fremtidig økonomisk sikkerhet. Ta kontroll over din økonomiske fremtid ved å være proaktiv i dag.

— Bærekraftig matproduksjon må bli lønnsom! — Bioøkonomer og naturvitere må jobbe for å endre økonomien så det blir lønnsomt å produsere mat på en god måte for oss selv og fremtidige generasjoner. I dag er det lønnsom å produsere på en måte som ødelegger for kommende generasjoner og vår helse, sier Ola Hedstein i denne podkasten. Hedstein var med å starte Rethink Food i 2021. Vi snakker med ham om hva som skal til for å få til bærekraftige matsystemer. Og det store spørsmålet er hvordan produsere mer mat, på mindre areal,  i et mer krevende klima, til en voksende befolkning. Utdrag fra samtalen: Kjernen i problemstillingen er behovet for å øke matproduksjonen uten å forbruke mer naturressurser: — Vi kan ikke bruke mer natur og ressurser enn det vi gjør i dag, uttaler Hedstein. Han poengterer at vi må finne måter å høste mer fra eksisterende jordbruksareal, eller utforske alternativer som ikke avhenger av land. Hovedløsningen Hedstein ser for seg, er et skift fra en fossil økonomi til en bioøkonomi, hvor fornybare biologiske ressurser, som planter, dyr, fisk og mikroorganismer, vil spille en hovedrolle. Dette skiftet er essensielt, fordi fortsatt bruk av fossile energikilder vil føre til økte CO2-utslipp som overgår hva planter og mikroorganismer kan absorbere, noe som forverrer klimaproblemene. Når det kommer til norsk matproduksjon, understreker Hedstein viktigheten av maksimal utnyttelse av dyrket jordbruksareal. Han mener at alle land må tilpasse sin produksjonskapasitet for å maksimere ressursutnyttelsen, der er Norge intet unntak. Teknologi vil også spille en nøkkelrolle. Hedstein forventer en økning i produksjonen av mat i bioreaktorer, fermenteringsprosesser og via led-lys. Nye og alternative proteinkilder vil konkurrere med tradisjonelle animalske produkter. Dette vil få betydning for hvordan tradisjonelt landbruk bør videreutvikles. På spørsmål om hvordan norsk landbruk vil se ut om 20 år, forutser Hedstein at det vi vil produsere mer mat, han tror vi har vesentig flere beitedyr, vi øker produksjonen, vi erstatter matproduksjon som går ned andre steder i verden, men med færre og større gårder. Forbrukernes kostvaner er også i endring, men de går sakte. Hedstein tror at en mer plantebasert diett vil øke i fremtiden, men han forventer at folk fortsatt vil konsumere animalske produkter, samt nye matprodukter som blir utviklet. Som en refleksjon snakker Hedstein om viktigheten av informerte forbrukervalg.  — Det å opplyse befolkningen om hva som er bra å spise, er en krevende jobb, men den vil være helt vesentlig for både landbruket, industrien og dagligvarekjeder å lykkes med dette," sier han. Med de utfordringene og mulighetene som ligger foran, er det klart at norsk matproduksjon står ved en skjebnesvanger korsvei. Norges landbruk er kjent for sin høye kvalitet og bærekraftige praksis, men hvor bør innsatsen konsentreres for å videreutvikle denne standarden i det norske matsystemet? — Det er veldig enkelt å si noe om, og jeg har lyst til å si mye i tilknytning til det, men hvis du skal redusere klimaavtrykket, hvis du skal redusere bruken av plantevernmidler eller gift som det er, hvis du skal redusere bruken av kunstgjødsel som innsatsfaktor og styrke jordhelse og sånne ting, hvis du skal gjøre de tingene som virkelig betyr noen ting, så er det i primærleddet du skal rette fokus. Hedstein peker på den økonomiske dimensjonen:  — I det norske matsystemet omsetter vi i dagligvarer, storkjøkken, storhusholdning, for over 300 milliarder kroner. Ganske så mye penger. Men når disse merkevareeierne og markedsplasseierne, altså butikker og restauranter, lover oss forbrukere at de skal sørge for at klimaavtrykket på maten som de selger går ned, skal være økologisk, skal bruke lite plantevernmidler og alt dette, så gjør de mye gjennom sin markedsføring. Men det de burde gjøre er å sørge for at en vesentlig større andel av de 300 milliardene kroner blir investert i å gjøre primærproduksjonen bedre. — For det er på primærproduksjonen du gjør den store forskjellen. Det du gjør i industri, i transport og i butikker, det har marginal betydning i forhold til avtrykket for matproduksjon. Han avsluttet med en sterk oppfordring til beslutningstakerne: — Så de som sitter med makta, bør investere mer kapital til en bedre matproduksjon på primærledet og sørge for at det blir lønnsomt å gjøre de grepene. Det handler ikke om bondens inntekter, det handler om hvor vi investerer kapitalen våres.

Vi snakker med UiB professor Vigdis Vandvik som har vært med å skrive Naturpanelets globale rapport om fremmede arter. Denne ble vedtatt i Bonn mandag 4. september hvor representanter fra tilsluttede land og rapportforfatterne var samlet for Naturpanelets 10. plenumsmøte. Hva handler rapporten om, og hvordan kan denne kunnskapen gi grunnlag for handling?

Kim Holmén blir regnet som en av de mest erfarne forskerne her i landet på klimakunnskap. Han jobber som klimaforsker og fagansvarlig ved Norsk Polarinstitutt. Her forteller han om sitt perspektiv på værutviklingen det siste året og denne sommeren spesielt. Hør hans refleksjoner om hvordan klimaforskning blir brukt til å sette spørsmålstegn ved godt etablert kunnskap.

Hvordan kan vi sikre bærekraftig omstilling som er både effektiv og rettferdig? — Eller: Hvordan få med seg en skeptisk befolkning? Disse spørsmålene var noen av mange som ble diskutert under Arendalsuka 2023. Naturviterpodden inviterte Hege Hofstad, som har forsket på dette i lang tid, til en samtale for å belyse tematikken. 

I denne podkasten snakker vi med Carlo Aall, som er klimaforsker ved Vestlandsforsking. Han mener at både klimaforskere, politikere og media må erkjenne at det kan bli for enkelt å legge skylden på klimaendringer alene hver gang det oppstår en naturkatastrofe. Klimaendringer og samfunnsendringer må sees mer i sammenheng — og tiltakene for å redusere klimagassutslipp må også kobles på for å redusere klimarisiko. 

I denne podkasten snakker vi med Kari Østerud, direktør ved Senter for seniorpolitikk, og Ingvild Irgens-Jensen, advokat Naturviterne. Tema er seniorpolitikk på arbeidsplassen. I arbeidslivet defineres alle over 55 år som en senior. Det store spørsmålet er hvorfor det er viktig å snakke om eldre arbeidstakere i arbeidslivet.