Seksuell utnyttelse og overgrep mot mindreårige er et voksende samfunnsproblem. Digitale arenaer gjør det lettere for overgripere å komme i kontakt med og groome potensielle ofre, med mindre risiko for å bli tatt. Tross internasjonalt samarbeid, sliter man med å finne effektive forebyggingstiltak. Men kan kunstig intelligens bli et effektivt våpen i kampen mot seksuelle overgrep? Ved hjelp av KI kan teknologi identifisere mening i tekst og si noe om sinnsstemninger og egenskaper hos den som skriver teksten. Politihøgskolen ønsker derfor å utvikle et verktøy, som automatisk kan patruljere det åpne internettet med formål å avsløre og forhindre forsøk på seksuell utnyttelse av mindreårige.  I Datatilsynets sandkasse får de sparring på hvordan de kan forske på og eventuelt utvikle en slik bot uten å komme i konflikt med lov eller etikk. SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse. I serien prøver programleder Arild Opheim å bli klok på kunstig intelligens, ved å grave i problemstillingene det jobbes med i sandkassa. I denne episoden har han fått Politihøgskolens Inger Marie Sunde og Jens Erik Paulsen i studio, sammen med juridisk seniorrådgiver Jan-Henrik Nielsen fra Datatilsynet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oppstartselskapet Mobai ønsker å gi personvernvennlig ansiktsgjenkjenning et ansikt. Og i sandkassa får de utforsket om deres form for ansiktsgjenkjenning faktisk ikke er å regne som biometri (i juridisk forstand). Det er ikke hemmelig at både norske og europeiske datatilsynsmyndigheter mener ansiktsgjenkjenning – og særlig ansiktsgjenkjenning i kombinasjon med kunstig intelligent analyse – er et krevende og utfordrende tema med høg risiko. Men det kan være forskjell på ansiktsgjenkjenning og det å kjenne igjen et ansikt.  Dersom det viser seg at Mobai har kommet opp med en teknologisk løsning som "tar det beste" fra ansiktsgjenkjenning som metode, uten å dra med seg risikoen, er dette personvernvennlig innovasjon med et stort og spennende potensial. Og det får du høre om i denne utgaven av SandKasten. SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens. I serien prøver programleder Arild Opheim å bli klok på kunstig intelligens, ved å grave i problemstillingene det jobbes med i sandkassa. I denne episoden har han fått Mobais CEO Brage Strand i studio, sammen med juridisk seniorrådgiver Berit Bye Rinnan fra Datatilsynet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De siste årene har stadig flere arrangementer for barn blitt filmet og lagt ut på internett, og denne utviklingen skjøt fart under koronapandemien. I Datatilsynet opplever vi nå en normalisering av fenomenet. Slik praksis har store fordeler og er til glede for mange. Samtidig har foresatte, trenere og andre kontaktpersoner ytret bekymringer for at stadig flere idrettsarrangementer for barn filmes eller avbildes og legges ut på internett. Som voksne har vi et ansvar for å sikre at idretten er en trygg arena hvor barn kan utfolde seg sportslig. Ivaretar vi barns rett til personvern hvis også fritidsaktiviteter filmes og gjøres tilgjengelig for allmennheten? Under Arendalsuka 2023 inviterte Datatilsynet til debatt om temaet strømming av barne- og ungdomsidrett. Panelet besto av Leif Welhaven, journalist i VG, Pål Kristen Rønnevik, leder av NIF digital, Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk redaktørforening, Omar Samay Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo kommune og Line Coll, direktør i Datatilsynet. Ordstyrer for debatten var Sara E. Grønvold, som til daglig er spesialrådgiver i Redd Barna. Dette er et opptak fra arrangementet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er forholdet mellom teknologi og politikk, og hvordan kan politikken hjelpe oss gjennom digitaliseringen av samfunnet uten altfor reven pels? Vi tar diskusjonen i siste episode av denne podkastserien.  Gjester i episoden er Elisabet Haugsbø, president i Tekna, Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Høyre og Veronica Jarnskjold Buer, avdelingsleder for teknologi, analyse og sikkerhet i Datatilsynet. Programleder er Kari Laumann. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Personvern bør være digitaliserings-ABC. Men hvem styrer egentlig den digitale utviklingen i norsk skole – er det politikerne, staten, kommunen – eller kanskje de store teknologiselskapene? Intet mindre enn vår viktigste ressurs – våre barn – står på spill i en episode som diskuterer skole og personvernpolitikk.  Gjester i episoden er "IT-pappa" Christer Aas, teknologidirektør i Bouvet, Simen Sommerfelt, statssekretær i kunnskapsdepartementet Sindre Lysø (AP), og Datatilsynets direktør og sjef for seksjon for offentlige tjenester, Line Coll og Camilla Nervik. Programleder er Kari Laumann. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Etterretning i åpne kilder kan hjelpe med å oppdage aktiviteter og sammenhenger som ikke kan oppdages med det blotte øyet, sier FFI-forsker. Lovforslag om å gi PST adgang til å drive overvåking i åpne kilder på internett er bakteppet for en ny episode om personvern og politikk i justissektoren. Programleder Kari Laumann har invitert pensjonert riksadvokat og medlem av Personvernkommisjonen Tor-Aksel Busch, FFI-forsker Eskil Grendahl Sivertsen og juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Nielsen for å snakke om utfordringer og dilemmaer knyttet til personvern i justissektoren. Også PST kommer til orde i episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er en digital forbruker og hvilke utfordringer står de overfor i 2023? Episode 3 i vår serie om personvern og politikk utforsker forbrukerens ferd i det store og komplekse digitale universet, og spør om politikken kan avlaste og hjelpe oss i forbrukerrollen på nett. Hvordan kan vi egentlig styre forbrukervernet og personvernet i riktig retning? Gjester i episoden er fagdirektør i Forbrukerrådet og medlem av Personvernkommisjonen, Finn Myrstad, stortingsrepresentant for Venstre, Grunde Almeland, og sjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet, Tobias Judin.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den tyske attenhundretalls-politikeren Otto von Bismarck skal en gang ha sagt at den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, vil aldri mer få en god natts søvn. En ny podkastserie fra Datatilsynet tar likevel sjansen på å utforske forholdet mellom politikk og personvern nærmere. Episode 2 handler om en sektor som angår oss alle: Vet politikerne våre hvilke utfordringer bruk av data og deling av data på tvers i offentlig sektor har? Og har Stortinget egentlig kontroll på digitaliseringen av norsk forvaltning? Gjester i episoden er juridisk fagdirektør i Nav og medlem av Personvernkommisjonen, Haakon Hertzberg, og juridisk fagdirektør i Datatilsynet, Susanne Lie. Kari Laumann er programleder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den tyske attenhundretalls-politikeren Otto von Bismarck skal en gang ha sagt at den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, vil aldri mer få en god natts søvn. En ny podkastserie fra Datatilsynet tar likevel sjansen på å utforske forholdet mellom politikk og personvern nærmere. Anledningen? Personvernkommisjonen trekker frem at digitaliseringen skjer på bekostning av personvernet, og etterlyser en nasjonal personvernpolitikk. I denne første episoden av en ny podkastserie spør programleder Kari Laumann ekspolitiker og kommisjonsmedlem Trine Skei Grande, kommentator og forfatter Lena Lindgren og Datatilsynets direktør Line Coll om hvordan en nasjonal personvernpolitikk kan bidra til å møte utfordringene vi står overfor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen steder vil du helst ikke være stamgjest. For eksempel på sykehusakutten. Nå vil Helse Bergen bruke kunstig intelligens til å peke ut hvem som har økt risiko for rask retur til sykesengen. Og i Datatilsynets sandkasse har de fått utforsket om det er mulig å få til med personvernet i behold. SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens. I serien prøver programleder Arild Opheim å bli klok på kunstig intelligens, ved å grave i problemstillingene det jobbes med i sandkassa. I denne episoden møter han seksjonsleder Pål Ove Vadset og data scientist Erlend Hodneland, i tillegg til Datatilsynets teknolog og fagdirektør Kristine Stenbro. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Store plattformselskaper som Facebook og Google møter mye kritikk og en rekke omfattende reguleringer er foreslått i Norge og EU. I opptak fra dette arrangementet diskuteres rollen disse teknologien spiller i vår hverdag, samt ny politikk og reguleringer på feltet. I podkasten får du høre et innlegg fra Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, en samtale om EUs rolle i reguleringen av teknologiplattformene med Alexandra Geese, medlem i Europaparlamentet fra de Grønne, og en debatt med næringsminister Jan Christian Vestre, Venstre-leder Guri Melby, Sondre Ronander, kommunikasjonssjef i Google og Tobias Judin i Datatilsynet.I tillegg deltar Mali Hole Skogen fra IKT Norge. Moderator er Espen Egil Hansen. Sendingen er produsert av Arendalsuka. Podkasten er et opptak fra sendingen.. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Algoritmene kan gi undervisning tilpasset hvert enkelt barn. De kan predikere og forhindre hjertesvikt, og de kan hjelpe med å få sykemeldte fortere tilbake i jobb. Kunstig intelligens er på full fart inn i offentlig sektor. Hvordan sørger vi for at teknologien bidrar til en mer rettferdig og mindre diskriminerende offentlig sektor – heller enn det motsatte? Hvem skal holde algoritmene i øra, og hvordan skal det gjøres? Under Arendalsuka 2022 inviterte Datatilsynet sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet til en konstruktiv samtale om hvordan vi kan rigge samfunnet for en mest mulig rettferdig offentlig sektor som evner å bevare folkets tillit. Dette er et opptak fra arrangementet. Panelet besto av likestillings- og diskrimineringsombud, Bjørn Erik Thon, leder for Datatilsynets regulatoriske sandkasse, Kari Laumann, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune, Robert Steen, og politisk rådgiver i Amnesty, Ingrid Westgaard Stolpestad. Data scientist i NAV, Robindra Prabhu, holdt et innledende innlegg, og arrangementet ble ledet av Arild Opheim. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Sandstorm eller bare en bris? Hva er greia med sandkasser?» Det var tittelen på en panelsamtale under den store personvernkonferansen CPDP i mai, der både den norske og den britiske sandkassa var representert, i tillegg til et norsk sandkasseprosjekt og en EU-politiker som har vært sentral i utformingen av AI Act. Europaparlamentets Dragos Tudorache kunne ikke understreke nok viktigheten av sandkassenes innsats med å oversette vide, juridiske regelverksformuleringer til konkrete, forståelige standarder: «Datasettene må være fri for skjevheter, sier loven. Men hva betyr det i praksis for utvikleren? Hvordan skal han oversette lovkravet til spesifikasjoner for produktet sitt? Hvis vi ikke har standarder som er skrevet på en måte som gir mening for ingeniører og utviklere, og kan oversettes til det de faktisk gjør, så står de fast.» «Når man utarbeider standarder, må man være så nær som mulig de som arbeider med denne teknologien. Det må gjøres nedenfra og opp. At EU-kommisjonens folk skal sitte på et kontor og skrive spesifikasjoner er ikke svaret. [...] Det kommer til å ligge ganske mye ansvar på sandkassene.» SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens. Denne gangen går vi utenriks for en bonusepisode, der du får høre panelsamtalen fra CPDP 2022 i sin helhet. Takk til Privacy Salon for lydopptak fra arrangementet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Føderert læring er maskinlæringens vidunderbarn. I hvert fall sett med personvernbriller. For metoden skal gjøre det mulig å lære av hverandres datasett uten å måtte avsløre personopplysningene som befinner seg i datasettene. Forventningene er store når teorien skal prøves ut i praksis, og det ønsker det ferske oppstartsfirmaet Finterai å gjøre. De vil bruke føderert læring i den særdeles utfordrende kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Og på veien dit blir prosjektet vendt på og veiledet i sandkassa. SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens. I serien prøver programleder Arild Opheim å bli klok på kunstig intelligens, ved å grave i problemstillingene det jobbes med i sandkassa. I denne episoden møter han Alexander Skage i oppstartsfirmaet Finterai i tillegg til Datatilsynets Magnus Mülbradt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Demokrati er dagsaktuelt. Dessverre. Men kampen for demokrati handler ikke bare om storpolitikk og krig. Den handler også om hverdagslige vaner vi har – eller uvaner. Den handler om noe så knusktørt som arkivering. Når vi mennesker har en lei tendens til å slurve med arkivering, kan vi overlate til roboter å sikre demokratiet for oss? Eller spretter det opp andre demokratiske problemer, om vi løser det første med automatisert arkivering? Dette er spørsmål som står sentralt i sandkasseprosjektet med Simplifai, som utvikler DAM, en digital arkiveringsmedarbeider.  SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens. I serien prøver programleder Arild Opheim å bli klok på kunstig intelligens ved å grave i problemstillingene det jobbes med i sandkassa. I denne episoden møter han Daniel Kohn og Tommy Nilsen fra Simplifai i tillegg til Datatilsynets Kaja Furuseth Breivik. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva slags konsekvenser har det for deg om data som samles inn i en tjeneste brukes til noe helt annet? Når og på hvilken måte kan du miste kontroll over dataene dine? Og hva når omfanget av informasjonsinnhentingen når et punkt der man får følelsen av at enhver meningsytring, samtale og bruk av tjeneste blir overvåket? I tidligere episoder har vi snakket vi om et tema vi kaller «privatisering av myndighetsovervåking», altså hvordan myndighetene samler inn eller kjøper data fra private selskaper for å drive f.eks. etterretning eller etterforsking. Det er i denne sammenheng vi tar opp nye problemstillinger og dilemmaer, med spesielt fokus på konsekvenser av slik overvåking – som formålsutglidning og nedkjølingseffekt – og vår mulighet for personlig eller demokratisk kontroll med innsamlingen av disse opplysningene.  Gjester i episoden er Elisabeth Haugsbø, Visepresident i Tekna og Head of Data i C4IR Ocean, Bjørn Aslak Juliussen, stipendiat ved institutt for informatikk ved Universitet i Tromsø, og Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsrådgiver i Politiets IKT-tjenester og fagprofil i Utsyn. Seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen er med fra Datatilsynet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

PST vil innhente data fra åpne kilder og lagre dem i opptil 15 år. Kapittelet om "tilrettelagt innhenting" i den nye etteretningstjenesteloven ligger på vent. Episoden tar opp et tema vi kaller «privatisering av myndighetsovervåking», altså hvordan myndighetene samler inn eller kjøper data fra private selskaper for å drive f.eks. etterretning og etterforsking. Akkurat hva foreslås det å samle inn, og hvordan kan man skille relevant og irrelevant informasjon? Skal man gjøre målrettede søk eller lete i store datamengder etter noe mistenkelig? Hvordan utfordrer teknologien tidligere begrensninger og hva med dataens tilbakevirkende kraft? Gjester i episoden er Elisabeth Haugsbø, Visepresident i Tekna og Head of Data i C4IR Ocean, Bjørn Aslak Juliussen, stipendiat ved institutt for informatikk ved Universitet i Tromsø, og Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsrådgiver i Politiets IKT-tjenester og fagprofil i Utsyn. Juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen er med fra Datatilsynet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tradisjonelt har politiet og de hemmelige tjenestene vært avhengig av egen kapasitet og egne ressurser for å faktisk få inn opplysninger til bruk i etterretning og etterforskning. Det er ikke lenger nødvendigvis tilfellet. Det kan virke som at det som faktisk begrenser myndighetenes tilgang til disse data, er en vilje til å ikke innhente data fra private aktører. Er det en fair beskrivelse? Et spørsmål vi kan stille oss er hvordan utviklingen av overvåkingstiltak har blitt slik de er i dag. Er det kontroll- og overvåkingsbehovene som mobiliserer teknologien eller er det omvendt? Og hva er det som egentlig skiller dagens myndighetsovervåking fra tidligere etteretnings- og etterforskningsmetoder?  Gjester i episoden er Elisabeth Haugsbø, Visepresident i Tekna og Head of Data i C4IR Ocean, Bjørn Aslak Juliussen, stipendiat ved institutt for informatikk ved Universitet i Tromsø, og Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsrådgiver i Politiets IKT-tjenester og fagprofil i Utsyn. Juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen er med fra Datatilsynet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sikkerhetsargumentet for å rettferdiggjøre anti terror-arbeid og forsvar mot cybertrusler er vel kjent. Men vi ser også at enkelte europeiske myndigheter tar både teknikken og historiefortellingen i bruk for å innskjerpe samfunnsmoralen og myndighetenes lojalitetskrav. Det sier politisk rådgiver i Amnesty Norge, Gerald Folkvord, som gjester den fjerde episoden i Datatilsynets podkastserie. Med et spesielt fokus på Europa, ser vi sammen på noen trender og tendenser som gjelder statlig overvåking og press på personvernet. Vi hører eksempler fra land som Danmark, Storbritannia, Frankrike, Nederland, Polen og Ungarn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det finnes et hav av offentlige registre, og du står oppført i dem. Hva slags overvåkingspotensiale ligger i disse registerdataene? Lisa Reutter, PHD-kandidat ved NTNU og ekspert på datadrevet offentlig forvaltning, gjester den tredje episoden i Datatilsynets podkastserie. Vi har enormt mange statlige registre som samler inn data om norske borgere, blant annet med formål om å samle kunnskap, produsere statistikk og drive forskning. Hver for seg inneholder registrene personopplysninger i varierende omfang. Men det finnes også én felles identifikator for alle registrene: Fødselsnummer. Dette gir store muligheter for koblinger med andre registre og data, og et stort potensiale for innsikt i borgernes liv. Hva vet borgerne om alle registrene de er oppført i og hvordan data fra de brukes? Og hva slags overvåkingspotensiale ligger i registerdataene?  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.