Utfordrer kravene til kompetanse i det 21. århundrets arbeidsliv, teknologi og Industri 5.0 hva slags opplæring som trengs for å utføre arbeidet? Vil vi måtte tenke nytt didaktisk og i større grad la arbeidets art styre hva som skal læres? Førstelektor ved institutt for yrkesfaglærerutdanning på OsloMet Steinar Karstensen, førsteamanuensis Arne Roar Lier og professor Arne Ronny Sannerud ved Høyskolen for tar for seg 21st Century Skills, industri 4.0, industri 5.0, kunstig intelligens og hvordan det fører til nye måter å organisere opplæringen innenfor teknologi- og industrifag.

Om du sitter som jente nå og hører på og kjenner at du har lyst å begynne med det her så begynn, for det går helt fint og det er ekstremt gøy! Dette er oppfordringen fra Ingrid Rundgren (lærling i transport- og logistikkfaget), Maren Ullern Christoffersen (lærling i anleggsmekanikerfaget) og Emilie Stykket (lærling i vei- og anleggsfaget). De forteller om en varierende arbeidshverdag med mestring og utfordringer. Når lærlinger kommer rett fra skolen bidrar de til ny giv i firmaet med positiv påvirkning av HMS-rutiner og til arbeidsmiljøet generelt forklarer Erik Haugen som er lærlingeansvarlig hos Veflen AS. Les mer om Veflens lærlinger på https://veflen.no/tre-nye-jentelaerlinger/

Yrkesfagpodden har snakket med Elise Farstad Djupedal, stipendiat ved NTNU. Hun peker på at yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen ved etablering av 9-årig skole på 60- og 70-tallet. Da ble den yrkesorienterte framhaldsskolen og den akademisk orienterte realskolen til en felles ungdomsskole, noe som resulterte i at yrkesfagene fra framhaldsskolen ble valgfag i 1974. Grunnskoleloven som ble vedtatt i 1969 sier at grunnskolen skal bestå av allmenndannende fag og av allmennkunnskap. De yrkesretta fagene er ikke regna som allmenne. På 50-tallet trodde man ikke på utjevning gjennom høyere utdanning, da trodde man på utdanning gjennom å gi forskjellige utdanninger privilegier og prestisje, dette synet på utjevning skifter ved etableringen av ungdomsskolen. Man startet med at alle utdanninger er like mye verdt og trenger både status og lønn og arbeidsforhold og ender med en logikk der utjevning av ulikhet er at flest mulig skal ta høyere utdanning. Samtidig er det nesten tverrpolitisk enighet om å gjøre skolen mer praktisk, mer variert. Det gjenstår å se hva det fører til og hva de ulike politiske partiene legger i det, for man legger jo forskjellige ting i hva det vil si med en praktisk skole. Å skolen litt mer variert er for eksempel noe helt annet enn å satse på praktiske fag og ferdigheter på ordentlig måte i skolen. Variert kan jo også være at du har samfunnsfagundervisning utendørs eller hengende opp ned i et tre, og det er det ikke noe yrkesforberedende i, i noen særlig grad. Vi hadde en interessant prat med Elise Farstad Djupedal med utgangspunkt i hennes kronikk i Agenda Magasin: https://agendamagasin.no/debatt/da-yrkesfag-forsvant-fra-ungdomsskolen/ og du kan lese mer om hennes arbeider på NTNU sine nettsider: https://www.ntnu.no/ansatte/elise.djupedal Music: Free Rock n Roll Transition Song by Geoff Brener under CC license from freesound.org

Eva Martinsen Dyrnes fra Høgskolen i Østfold har, sammen med Dan Roger Sträng, forsket på metoder for arbeidsinkludering som kan benyttes i overgangen fra videregående opplæring til varig arbeidslivstilknytning. Lærekandidatordningen er fokus. Hele artikkelen kan lastes ned her: https://hiof.brage.unit.no/hiof-xmlui/handle/11250/2976332 Music: Free Rock n Roll Transition Song by Geoff Brener under CC license from freesound.org

Opptak fra lunsjseminaret Valget er bare starten – hvordan bygge en struktur for gjennomføring av «kjønnsfrie utdanningsvalg», arrangert av Kompetansesenter for yrkesfag ved OsloMet. Halvparten av norske ungdommer velger i dag et yrkesfaglig studieprogram i videregående skole. De velger imidlertid veldig ofte program i tråd med tradisjonelle forestillinger om kjønn. Det er et uttalt politisk mål å få til bedre kjønnsbalanse når det gjelder unge menneskers valg av utdanning og yrke. Men hva må gjøres for å få det til? I artikkelen Friere yrkesvalg i det yrkesfaglige feltet (https://forskningogforandring.dk/index.php/fof/article/view/3673/8197) undersøker Nina Amble, Ellen Møller og Inger Vagle om tiltakskjedemodellen for jenter i tekniske yrker er overførbar også til yrker der gutter er i mindretall. De spør hvordan organisasjoner kan bruke denne kunnskapen for å bidra til friere yrkesvalg. De undersøker gutters og jenters erfaringer som kjønnsminoritet i fag- og yrkesopplæring, og ser dette i sammenheng med samfunnsmessige hindringer og muligheter. Lunsjseminaret tok utgangspunkt i artikkelen til Amble, Møller og Vagle. Program: • Velkommen, ved Finn Aarsæther, prodekan for utdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Anna Hagen Tønder, instituttleder ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning • Innledning ved Nina Amble, professor, OsloMet og Ellen Møller, avdelingsleder, Etterstad videregående skole • Innlegg ved Kristine Wendt, bas/elektriker/BIM-tekniker, Caverion • Kommentarer ved: • Sindre Lysø, statssekretær, Kunnskapsdepartementet • Claus Jervell, Fellesforbundet, leder for Mannsutvalget • Svein Harald Larsen, leder av Faglig råd elektro og datateknologi • Monica Derbakk, leder av utviklingavdelingen, El&IT-forbundet • Trond Lien, divisjonsdirektør Utdanningsetaten, Oslo kommune • Olav Horne, seksjonsleder fagopplæring, Viken fylkeskommune • Samtale om veien videre m/ kommentatorene og Inger Vagle, professor, OsloMet. Samtalen ledes av Hedvig Skonhoft Johannesen, førsteamanuensis, OsloMet Music: Free Rock n Roll Transition Song by Geoff Brener under CC license from freesound.org

Ambisjonsnivået er skrudd til og læreplanene er mer omfattende og mer komplekse, så selv om det kanskje er færre og mer helhetlige mål så er det også større krav. Mens man tidligere bygde dukkestuer på tømrerfag i videregående skolers verksted, må man nå bygge mikrohus fordi det er så mange materialer og teknikker som elevene skal mestre i læreplanenes kompetansemål i vg2. Samtidig handler ikke kompleksiteten i læreplanene bare antall kompetansemål, men om hvor mye man klarer å dytte inn i ett kompetansemål. Så selv om kompetansemålene kanskje har blitt færre har de også blitt mer krevende. I tillegg til kompetansemål i læreplanene er temaer som yrkesrelevant opplæring, forskjeller mellom ulike utdanningsprogram, yrkesfaglig fordypning og vurdering temaer dosent Jorunn Dahlback, førsteamanuensis Hedvig Skonhoft Johannesen, professor Inger Vagle og postdoktor Nina Aakernes tar for seg i evaluering av fagfornyelsen sin delrapport to. Lenke til rapporten: https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/819

Forskerne Rønnhaug H. Lyckander og Asgeir Skålholdt fra NIFU har undersøkt hva som kjennetegner lærernes arbeid med implementering av fagfornyelsen, og i Yrkesfagpodden snakker de om sine funn. Spørreundersøkelsen er en del av evaluering fagfornyelsen yrkesfag og presentert i delrapport 2. Hele rapporten finnes her: https://www.udir.no/contentassets/d3a30a2399be4b52b9d3702c2e04f1f9/nifu_2023_evaff_yrkesfag_delrapport_2_2023.pdf I tillegg finnes en prosjektside hos NIFU hvor resultater presenteres og forskernes kontaktinformasjon finnes: https://www.nifu.no/prosjekter/evaluering-av-fagfornyelsen-yrkesfag/

Før sommeren kom første delrapport fra evaluering av fagfornyelsen yrkesfag med tittelen bagrunn, prosess og implementering på VG1 som er utført i samarbeid mellom NIFU, FAFO og OsloMet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Denne episoden går gjennom kapittelet «Programfaglæreres yrkesdidaktiske arbeid med implementering av fagfornyelsen i VG1», Forskerne bak kapittelet som er gjenster i podcasten er dosent Jorunn Dahlback, førsteamanuensis Hedvig Skonhoft Johannesen, professor Inger Vagle, postdoktor Nina Aakernes. Hele rapporten kan du laste ned her: https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/771

I innlegg i Dagsavisen og Frifagbevegelse advarerChris Gøran Holstand fra Skolenes Landsforbund om at stykkprisfinansiering truer med utradering av yrkesfagtilbudene over hele landet. Hva mener han med det og hva er alternativet? Yrkesfagpodden snakket med Chris Gøran Holstad om dette. Les innlegget i Fri fagbevegelse: https://frifagbevegelse.no/debatt/yrkesfaglarere-sies-opp-og-tilbud-legges-ned-nar-klasser-ikke-fylles-med-elever-6.490.873359.d3f8f37bfb

Bærekraft har fått en sentral posisjon i læreplanene, og også i fag- og yrkesopplæringen. Denne episoden av Yrkesfagpodden har vi satt sammen et panel med førsteamanuensis Kaia Mobråten, førsteamanuensis Kate Louise Milosavljevic, førsteamanuensis Roger Bakken og førstelektor Trine-Lise Offergaard. - Skolen som helhet må enes om at bærekraft er noe de ønsker å drive med og satse på, sånn at lærerne har en felles forståelse om hva bærekraft er og at alle underviser i det verdisynet, slår Kaia fast. - Yrkesfaglæreren har en svært sentral rolle i å bidra til bærekraft og transformasjon, og yrkesfaglæreren må brukes i den sammenheng og det er viktig å utvikle elever til å gå inn i yrker som er fremtidsretta og kan bidra til å gjøre samfunnet mer bærekraftig, opplyser Roger. Det vi er opptatt av er at bærekraft må være en forståelsesramme rundt yrkesutøvelsen sånn at alt ved yrket forståes innenfor rammen av bærekrafttenkning, mener Trine-Lise. - Det som skjer i Europa viser oss hvor lite resiliens det er i det økologiske og økonomiske systemet som vi har. Krig i en del av verden fører til en hvetekrise som vil ramme en stor del av verden. Nå ser vi at alt er knyttet sammen på en måte som vi kanskje ikke har vært veldig klar over de siste tiårene, forklarer Kate.

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Thom Jambak får mange meldinger om at lærere ikke får ressurser til å følge opp elever i Yrkesfaglig fordypning (YFF) og peker på at dette er brudd på intensjonen i opplæringsloven og intensjonen i faget YFF. Linda Henriksen er yrkesfaglærer på Bjertnes videregående skole i Viken, og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Hun forteller hvordan de organiserer, og lykkes, med YFF. Yrkesfagenes akilleshæl: https://klassekampen.no/utgave/2022-01-20/yrkesfagenes-akilleshael Faget yrkesfaglig fordypning fungerer ikke etter hensikten: https://www.utdanningsnytt.no/thom-jambak-yrkesfag-yrkesfaglig-fordypning/faget-yrkesfaglig-fordypning-fungerer-ikke-etter-hensikten-1/310006 Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF): https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/felles-for-fagopplaringen/yrkesfagleg-fordjuping/yrkesfaglig-fordypning-for-de-yrkesfaglige-utdanningsprogrammene-yff/

Kan karakter i orden og oppførsel begrunnes med dagens elev- og læringssyn? Eller krever arbeid med sosial kompetanse og elevmedvirkning alternative tiltak? Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby og Kjersti Tharaldsen har undersøkt erfaringer lærere ved 6 videregående skoler har med å fjerne karakter i orden og oppførsel. Hos Yrkesfagpodden forteller forskerne hvordan lærere i stedet har jobbet med sosial kompetanse, elevmedvirkning og relasjonsfremmende dialog. Artikkelen kan lastes ned her DOI https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-02-05 eller https://www.idunn.no/npt/2021/02/orden_og_atferd_i_videregaaende_skole_er_karakterer_hensi

Hvordan opplever yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen læringsmiljøet på videregående skole og hvilken betydning det egentlig for elevenes motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring? Evi Schmid har gjennomført en kvalitativ studie som undersøker hvordan yrkesfagelever på tre videregående skoler med en høy andel minoritetselever og med lave inntakskrav opplever læringsmiljøet på skolen, og hvilken betydning denne opplevelsen har for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring. Hele artikkelen kan du lese her: https://www.idunn.no/file/pdf/67319384/alle_sammen_stoetter_hverandre_og_hjelper_hverandre_hvis_vi.pdf Mer om studien kan du lese her:https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/ny-frafallsstudie-overraskende-funn

Hvor ofte skal vi vurdere? Hvordan legge til rette for vurdering med umotiverte elever? Kan vi leve med ulik vurdering, ulik vurderingspraksis og ulike vurderingskriterier? Dette er noen av problemstillingene professor Grete Haaland fikk på webinar om vurdering 20. april. Vi inviterte derfor Haaland til Yrkesfagpodden for å tenke høyt rundt disse, og andre, spørsmål vi ikke rakk å drøfte under webinaret. Webinaret finnes på Youtube: https://youtu.be/LpUZqeuyNH0

Har vi metodefrihet etter fagfornyelsen? Hvordan gjør vi opplæringen relevant for elevene? Hvordan skal en rekke gjennom hele læreplanen?Kan fokus på tverrfaglige temaer gå på bekostning av alt det andre elevene skal lære? Dette er noen av spørsmålene vi ikke rakk å besvare på live-eventet om de tverrfaglige temaene i yrkesfag den 17. mars. I denne episoden vil vi forsøke å svare på de spørsmålene vi ikke rakk da. Hele live-eventet kan du se her: https://www.youtube.com/watch?v=_tCKYHsC1s4&t=32s

16 Yrkesfag på corona-stengte skoler by Kompetansesenter for yrkesfag

Nina Aakernes fulgte 6 lærlinger gjennom to års læretid i mediegrafikerfaget og så at lærlingene vekslet mellom å være nybegynner og læremestere. Til Yrkesfagpodden forteller Aakernes at lærlingene i noen tilfeller har vært de personene i bedriften med mest oppdatert programvarekompetanse, og da lærer de andre i bedriften av lærlingen. Det er et spenningsfelt mellom det å være nybegynner, novise og å oppleve at de har veldig mye å lære av de eldre i bedriften mens de andre ganger er de som lærer opp sin læremester på det nyeste i programvarefronten.

Hvorfor det er så lite vekt på den yrkesfaglige kunnskapen som omgir oss hver dag gjennom skolen og utdanningssystemet? Dette er utgangspunktet for førsteamanuensis Hedvig Skonhoft Johannesen ved OsloMet sin artikkel «Miskjennelse av yrkesfaglig kulturell kapital i skolen», publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift. Til Yrkesfagpodden forklarer Johannesen: - Hvordan Bourdieus teori om kulturell kan brukes for å forstå hvordan yrkesfaglig kunnskap nedvurderes i samfunnet. - At mye av den utdanningsforskningen som foregår i dag ikke forstår hva yrkesfagelever holder på med. - Hvordan læreprosessen og å utøve håndlag skaper identitet. - At mange yrkesfaglærere og yrkesfagelever ikke føler seg sett og verdsatt. - Hvorfor det er vi kan komme til anerkjennelse av yrkesfag ved å kjenne igjen miskjennelsen, og sette ord på den.

Karl Gunnar Kristiansen og Inga Bilstad Brøyn fra Utdanningsdirektoratet forklarer hvordan sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere var i 2018. Her forklarer de også hvordan utdanningsdirektoratet vil stimulere og hjelpe fylkene for å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv.

Visste du at du kan ta all fire opplæringsårene i bedrift om du vil ta fag- eller svennebrev? Eller at du kan ta fagbrev på jobb? Det finnes flere veier til fag- og svennebrev enn 2+2-modellen, og Elin Bakke som er karriererådgiver på veiledningssenteret for Romerike i Akershus fylkeskommune forklarer hvilke muligheter du har om du ønsker fag- eller svennebrev.