Landslaget eller rusen

I episode 5 av Podcasten Ruspasient, møter jeg Anita Walstad. Anita hadde en drøm om å spille for kvinnelandslaget i fotball, men etter en kneskade som endte opp med en operasjon på sykehuset og første møtet med Morfin i sykehussenga, ble ikke livet og drømmen slik hun hadde tenkt. Vi prater om hvordan rusmisbruket hennes eskalerte bare på noen helger med fest og moro, samt forholdet man får til selve sprøyta, når man også er sprøyte avhengig, eller "nålkåthet", som noen også kaller det. Vi reflekterer over hvor hardt grep rusen får om livet, og hvordan vi styres av rare rutiner i en rus hverdag.

Videre så prater vi om en manglende og viktig oppfølging når man kommer inn i LAR systemet og man skal prøve å få orden på livet sitt igjen. Noen mener det er flott at vi rusavhengige legger på oss på kroppen igjen, dette kan fort minne om at vi er "friske", og at vi ser så "bra" ut i forhold til hvor lav vekta er når man er i aktiv rus. Men, er det egentlig så bra at vi legger på oss så mye? Og hvor er kunnskapen om kosthold og ernæring, til oss mennesker som aldri har brydd oss om hva vi putter i kroppen? Er ikke den fysiske helsen egentlig ganske viktig i forhold til om vi skal klare de psykiske utfordringene vi står ovenfor?

Du kan finne ut mer om Anita eller kontakte henne på hennes Facebook side: 

Anita Balle Walstad | Facebook